Hvor ofte er mannen deres hjemme?

[Anonym bruker]

Skulle faktisk tro vi var sammen med samme mann.

Min samboer er akkurat lik som din. Var ikke sånn før, dette var han begynt med for ca 1 år siden og jeg er begynt å bli såpass lei at jeg lurer på om jeg bare skal kaste han ut.

 

Vi skal flytte og han har ikke hjelpt meg en eneste gang i hele flytteprossessen, hva skal man egentlig med en mann som aldri er til stede, hverken i hverdagen eller når man trenger de som mest... Var ikke sånn jeg hadde sett for meg livet vårt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 46597...49d

Uff føler med deg. Kanskje vi er det? Tror han lever et dobbeltliv noen ganger.. Vil bare være en familie.. Vil bare at vi skal stå sammen om dette livet..

 

 

Anonymous poster hash: ecbaa...271

[Anonym bruker]

Den eneste jeg ønsker er å være en familie. Vil at barna skal ha en fin oppvekst. En fin barndom med to foreldre som er sammen og drar steder. At når vi har vært på hyttetur at vi kan komme hjem sammen. Pakke ut sammen. Ikke bare at jeg blir stående alene å pakke ut for han må dra til familien for han har tross alt ikke sett de på 4 dager.. Tusen takk for all forståelse.. Han sender meg mange meldinger siden jeg bare dro men vet ikke om det er vits å svare engang?

 

Anonymous poster hash: ecbaa...271

Vet han hvor dere er og hvorfor du reiste da? Om du bare har reist uten et ord er du jo ondskapsfull, da blir han jo redd for dere og sint på deg for at du lar han sitte der og engste seg, er det det du vil oppnå?

 

Send en melding til han, skriv at du plutselig fikk veldig nok av å føle deg så ensom og alene i ekteskapet, så nedprioritert og lite verdt i hans øyne at du bare måtte vekk litt. Skriv også at du kommer til å bestille time på familievernkontoret i morgen, for dette kan ikke fortsette og dere er nødt til å ha hjelp.

 

Det nytter ikke for deg heller å leve med en drøm og illusjon om et perfekt ekteskap med en mann som er helt annerledes enn den mannen du faktisk giftet deg med. Du valgte denne mannen og må ta han med gode og dårlige sider. Men han valgte deg også, og må tilpasse seg deg og dine behov akkurat som du må fire på dine krav for at han skal kunne leve greit i ekteskapet med deg. Det hele handler om å finne en felles vei, hvor begge må gi og begge må ta, finne kompromiss og tilpasse seg. Et godt ekteskap kommer ikke gratis, dere må begge jobbe for å få det til

 

Nå høres det ut som du bare lar han styre skuta også tilpasser du deg, men han må også tilpasse seg. Dere må finne en gyllen middelvei som begge kan trives med

 

Anonymous poster hash: 3b921...d7c

[Anonym bruker]

Han er hjemme sammen med meg og barna. Er her han bor, og her han er hjemme.

 

Anonymous poster hash: 23022...32f

[Anonym bruker]

Vet han hvor dere er og hvorfor du reiste da? Om du bare har reist uten et ord er du jo ondskapsfull, da blir han jo redd for dere og sint på deg for at du lar han sitte der og engste seg, er det det du vil oppnå?

 

Send en melding til han, skriv at du plutselig fikk veldig nok av å føle deg så ensom og alene i ekteskapet, så nedprioritert og lite verdt i hans øyne at du bare måtte vekk litt. Skriv også at du kommer til å bestille time på familievernkontoret i morgen, for dette kan ikke fortsette og dere er nødt til å ha hjelp.

 

Det nytter ikke for deg heller å leve med en drøm og illusjon om et perfekt ekteskap med en mann som er helt annerledes enn den mannen du faktisk giftet deg med. Du valgte denne mannen og må ta han med gode og dårlige sider. Men han valgte deg også, og må tilpasse seg deg og dine behov akkurat som du må fire på dine krav for at han skal kunne leve greit i ekteskapet med deg. Det hele handler om å finne en felles vei, hvor begge må gi og begge må ta, finne kompromiss og tilpasse seg. Et godt ekteskap kommer ikke gratis, dere må begge jobbe for å få det til

 

Nå høres det ut som du bare lar han styre skuta også tilpasser du deg, men han må også tilpasse seg. Dere må finne en gyllen middelvei som begge kan trives med

 

Anonymous poster hash: 3b921...d7c

Jeg har vært veldig tydelig på at hvis dette fortsetter så klarer jeg ikke mer. Har vært ekstremt deprimert i 2 dager og har gråtet masse foran han. Satt fra kl 02 på natten til kl 07 å forsøkte å snakke med han hele kvelden. Fikk ikke sove og var kanskje litt for nedbrutt. Han kalte seg etterpå en god lytter siden han i løpet av de timene ikke sa et eneste ord. Dagen etter var det babyshower og han skulle ta barna men jeg tok de med meg og han dro til familien sin. Forsøkte igjen å snakke med han men det endte med at han sovnet og lå å snorket. Idag spurte han hvor jeg skulle og jeg sa jeg drar nå. Når jeg har barna 100% hver eneste dag så at jeg igjen har de en dag burde ikke være den største bekymringen hans. De vet jo ikke annet.. og de er jo alltid med meg. Han har feks aldri med de til familie sin eller gjør ting med de så jeg kan få fri..

 

 

Anonymous poster hash: ecbaa...271

[Anonym bruker]

Jeg må bare tøffe meg opp. Tenker kanskje ikke sende noen melding idag. Han er jo vant til å få tak i meg og at jeg svarer med engang han hører fra seg. Tenker det kanskje er greit å sende melding i morgen? Han skriver i meldingene at jeg ikke kan holde på sånn her. Han spør hva slags spill jeg prøver på. Hva har han gjort for at jeg oppfører meg sånn. Vi har barn sammen og så lenge de er med meg så må jeg svare. Han fortstår ikke hva jeg tenker med. Han støtter meg hvis jeg vil skilles også støtter han meg ikke. Hva om han hadde tatt barna og dratt. Jeg kan ikke oppføre meg sånn siden vi har delt økonomi frem til nå.

 

Anonymous poster hash: ecbaa...271

 

Hvis han ikke forstår hvorfor du holder på sånn, så fortell han hvorfor da. Han kommer nok aldri til å forandre seg. Kan hende han kommer til å si det, men det kommer ikke til å vare lenge. Hadde bare skrevet at du er aldri hjemme, og jeg er alltid hjemme alene og tar av meg alt med barn og hus. Og det har jeg gått lei av for lenge siden. Så da kan jeg like gjerne leve alene med barna. Du er jo aldri til stede likevel. Og sånn vil jeg ikke ha det lengre. Fått nok. Så nå vil jeg skilles! 

 

Anonymous poster hash: a71ea...e60

[Anonym bruker]

Han vet at det er det jeg føler og han kommer selv med forslag om at han kan dra til familie 2 ganger i uken. Levere annenhver dag. Bli flinkere å hjelpe til. Også kommer hverdag. Han snorker når han skal levere. Så jeg bare står opp. Etter på blir jeg irritert og han som voksen mann spør hvorfor jeg ikke vekket han? Også kommer uka og han begynner med besøk 2 dager også 1 dag til også 1 dag til også sier han når jeg gir beskjed om at vi hadde en avtale om 2 dager i uken, at det kan han ikke huske at han gikk med på. Når vi ikke krangler eller jeg bare gjør alt så hjelper han meg ikke med å rydde. Jeg tar alt og kanskje han går da å hviler litt eller setter seg på do. Spør om han vil jeg skal gjøre alt da får jeg tilbake at han må få lov å gå på toalettet. Jeg er vel bare redd for å ta skilsmisse steget. Vil føle jeg har forsøkt alt men er absolutt ikke lykkelig.. Barna og jeg er sammen hver dag mens han kommer når det passer..

 

Anonymous poster hash: ecbaa...271

[Anonym bruker]

Han vet at det er det jeg føler og han kommer selv med forslag om at han kan dra til familie 2 ganger i uken. Levere annenhver dag. Bli flinkere å hjelpe til. Også kommer hverdag. Han snorker når han skal levere. Så jeg bare står opp. Etter på blir jeg irritert og han som voksen mann spør hvorfor jeg ikke vekket han? Også kommer uka og han begynner med besøk 2 dager også 1 dag til også 1 dag til også sier han når jeg gir beskjed om at vi hadde en avtale om 2 dager i uken, at det kan han ikke huske at han gikk med på. Når vi ikke krangler eller jeg bare gjør alt så hjelper han meg ikke med å rydde. Jeg tar alt og kanskje han går da å hviler litt eller setter seg på do. Spør om han vil jeg skal gjøre alt da får jeg tilbake at han må få lov å gå på toalettet. Jeg er vel bare redd for å ta skilsmisse steget. Vil føle jeg har forsøkt alt men er absolutt ikke lykkelig.. Barna og jeg er sammen hver dag mens han kommer når det passer..

 

Anonymous poster hash: ecbaa...271

[soleia]

Synes du har funne deg i alt for mykje, alt for lenge.  Kan ikkje heilt sjå at denne mannen skal klare å endre seg til å vere ein akseptabel familiefar, men det er gjerne verd å forsøkje dersom du er innstillt på å fortsette dette ekteskapet.  Då må det iallefall profesjonell hjelp til.  Meldingane han sender deg legg jo all skuld over på deg, og det ser ikkje ut til at han tek noko som helst slags sjølvkritikk. 

Mannen her er heime kvar ettermiddag/kveld, sjølv om han trenar halvannan time eit par gangar i veka, og dreg på kino kanskje ein gong i månaden. Det hadde ikkje gjort noko om han var ute litt fleire kveldar.  Vi delar på henting og levering, og samarbeidar om husarbeid. Hadde ikkje funne meg i noko anna.  - og sex er ikkje noko ein gjev, men noko ein nyt i saman.

 

Det er ikkje slik at barn har det best når foreldra held saman uansett.  Nokre forhold er så dårlege at barna får det betre når foreldra skil seg.  Om det er slik hjå dykk kan ikkje eg svare på, men dei får iallefall heilt feil bilete på korleis ein familie skal fungere.  Denne familien manglar uansett familiefaren.

[Anonym bruker]

Vet om noen som ble irritert på foreldra sine fordi de holdt ilag til de ble voksne for barna sin skyld. De ville heller ha lykkelige foreldre enn foreldre som bodde ilag bare pga barna.

Så det er ikke alltid det beste å bo ilag for barna sin skyld. 

Det er et stort steg å ta å gå ut av et forhold. Har selv gjort det. Trur jeg brukte 2 år på å greie å ta steget. Hadde 2 barn ilag, og gikk og håpet og håpet at ting skulle bli bedre. 

Gresset er ikke alltid grønnere på andre siden, men med meg var det mye grønnere. Og det trur jeg det er for deg også. 

 

Anonymous poster hash: a71ea...e60

[Anonym bruker]

Han vet at det er det jeg føler og han kommer selv med forslag om at han kan dra til familie 2 ganger i uken. Levere annenhver dag. Bli flinkere å hjelpe til. Også kommer hverdag. Han snorker når han skal levere. Så jeg bare står opp. Etter på blir jeg irritert og han som voksen mann spør hvorfor jeg ikke vekket han? Også kommer uka og han begynner med besøk 2 dager også 1 dag til også 1 dag til også sier han når jeg gir beskjed om at vi hadde en avtale om 2 dager i uken, at det kan han ikke huske at han gikk med på. Når vi ikke krangler eller jeg bare gjør alt så hjelper han meg ikke med å rydde. Jeg tar alt og kanskje han går da å hviler litt eller setter seg på do. Spør om han vil jeg skal gjøre alt da får jeg tilbake at han må få lov å gå på toalettet. Jeg er vel bare redd for å ta skilsmisse steget. Vil føle jeg har forsøkt alt men er absolutt ikke lykkelig.. Barna og jeg er sammen hver dag mens han kommer når det passer..

 

Anonymous poster hash: ecbaa...271

 

Du har forsøkt lenge nok, Hi.

 

Og hver eneste gang han får en sjanse til så driter han i den og lar være å forholde seg til avtalen dere har gjort.

Jeg går ut fra at han ikke er lite intelligent - ergo velger han å ikke forholde seg til avtaler fordi han ikke vil forholde seg til dem.

 

Som jeg har skrevet før - han har dermed heller ingen respekt for deg. Og han viser deg heller ingen omsorg når han overlater alt til deg, tar deg for gitt og ikke stiller opp for deg når du enda en gang er høygravid.

 

Denne mannen har du ikke bruk for.

 

Du har forsøkt så mange ganger at jeg hadde ikke orket lenger.

Han har også tydeligvis pumpet deg full av påstander som bygger deg ned, får deg til å tvile på at det du selv vet er riktig. Han har rett og slett psyket deg ned. Fordi det er behagelig for ham å få deg så kuet at du finner deg i hva som helst.

 

Mandag - bestill en time til familievernkontoret. Be om en hastetime fordi du er høygravid. Og så informerer du mannen om at timen er da og da. Møter han ikke og denne gangen mener alvor med å endre seg og ta ansvar, så blir det meklinger istedenfor parterapi. Om han ikke vil møte til parterapi, gå selv, for du trenger støtte nå.

 

Du vil få det bedre uten denne egoisten som ikke er en del av familien din. Han velger selv å stå utenfor deg og barna. Han velger deg/dere bort. Da kan du like gjerne leve ditt eget liv og heller ha det godt.

 

Gi ham beskjed i morgen om at du mandag bestiller time til familievernkontoret og at du forventer at han møter når dere får time.

Vil han ikke - skillsmisse.

 

Anonymous poster hash: cf2dc...ff8