Ny kjæreste. Han vil ha barn, ikke jeg.

[Anonym bruker]

Holdningene dine er jo totalt overflatiske og umodne. Altså - kroppen blir stygg og feit?

 

Før du vet ordet av det er den stygg og gammel også (selv for de barnløse), så hvis du vil bli et vakkert lik bør du dø ung...

Så du mener at å få barn er uproblematisk og ikke krever noe ekstra? At ett barn til eller fra bare sklir enkelt inn i tralten og medfører ikke at man får mer å gjøre?

Kjekt for deg da! 👍🏻

 

Og ja, kroppen blir stygg og feit av å være gravid. Det er jo bare sånn det er. Man trenger jo ikke pynte på sannheten. Man tåler jo å være sånn men om vi fikk velge å få egne barn uten å bli stor, hadde vi valgt det.

Gammel og skrukkete blir vi også, ingen som pynter på sannheten der heller. Men hadde vi kunnet velge hadde vi vel ikke valgt det heller. Vi gjør jo bare det beste ut av det.

Forstår ikke at mine holdninger er så dårlig bare fordi jeg påpeker fakta. Det betyr jo ikke at det har flere sider ved seg, men å gå gravid og få barn krever motivasjon og energi. Det virker ikke som HI har den motivasjonen, så jeg skrev st jeg forstår henne og pekte på alle grunnene til at jeg forstår henne.

 

 

Anonymous poster hash: c3932...a34

[Anonym bruker]

Du burde snakke med noen du stoler på, vis dem dette innlegget. Høres ut som om du er deprimert, du og barna fortjener hjelp.

 

 

Anonymous poster hash: ef560...fc1

Hehehe, takk for omtanken. Tenk at noen mener noe annet enn deg og besudler den O'så store og hellige Morsrollen. Som tåler alt og krever ingenting. Hvis barns lykkelige latter er livsnerven og kilden til oppofrelse og evig takknemlighet.

 

Må være slitsomt å opprettholde en livsløgn så plettfritt som noen av dere her inne forsøker på.

 

Anonymous poster hash: c3932...a34

[Anonym bruker]

Så du mener at å få barn er uproblematisk og ikke krever noe ekstra? At ett barn til eller fra bare sklir enkelt inn i tralten og medfører ikke at man får mer å gjøre?

Kjekt for deg da! 👍🏻

 

Og ja, kroppen blir stygg og feit av å være gravid. Det er jo bare sånn det er. Man trenger jo ikke pynte på sannheten. Man tåler jo å være sånn men om vi fikk velge å få egne barn uten å bli stor, hadde vi valgt det.

Gammel og skrukkete blir vi også, ingen som pynter på sannheten der heller. Men hadde vi kunnet velge hadde vi vel ikke valgt det heller. Vi gjør jo bare det beste ut av det.

Forstår ikke at mine holdninger er så dårlig bare fordi jeg påpeker fakta. Det betyr jo ikke at det har flere sider ved seg, men å gå gravid og få barn krever motivasjon og energi. Det virker ikke som HI har den motivasjonen, så jeg skrev st jeg forstår henne og pekte på alle grunnene til at jeg forstår henne.

 

 

Anonymous poster hash: c3932...a34

Det som er trist, er jo at du ikke evner å se deg selv utenfra. Du forveksler skakkjørte morsfølelser med å være ærlig? Dette er jo ikke tilfelle.

Det er mange mennesker som ønsket at de aldri fikk barn, som aldri fikk det bra etter fødsel, for det å være mamma var for tungt og vanskelig. Men dette er langt fra normen, så sitt ikke der å si at du tør å være ærlig på vegne av oss alle, for det er ikke sånn verden er. Du er en av de som ikke takler det, og det er fint at du er ærlig om din situasjon, men ikke legg dette på andre...

 

Anonymous poster hash: 5dcd5...e2c

[*Miss Marple*]

Hva mener du med det?! Bare fordi jeg ikke idylliserer og roser morsrollen oppi skyene men sier det som det er, så bør jeg ikke ha flere barn? Det ER den mest ressurskrevende oppgaven man har her i livet, særlig om man bryr seg mye om barna sine. Og når man, som HI sier, er ikke helt motivert burde man ikke. Anonymous poster hash: c3932...a34

Du sier det ikke som det er, men som du opplever det. Det er jo helt greit, men ikke tro at du sitter på fasiten for oss alle.

 

Det er nok ikke alle som er like motivert når de oppdager at de er gravid, men de fleste blir det jo iløpet av svangerskapet og blir en flott mor uansett.

 

En gravid kropp er ikke tykk og fæl. Det kan være tungt og kan sette sine spor, men det gjør livet også. Hva i all verden er det du vil ta deg til som ikke kan gjøres før ungene er 7-8 år? Og de fleste frske barn gir vel mer energi enn de tar?

 

Så beklager, jeg skjønner ikke holdningen din til det å ha barn, og jeg er slett ikke enig i grunnene du gir.

 

Til hi, så er jeg enig med dem som sier at du må være ærlig med kjæresten din, så får det være hans valg videre.

[Gjest Antarctica]

Så du mener at å få barn er uproblematisk og ikke krever noe ekstra? At ett barn til eller fra bare sklir enkelt inn i tralten og medfører ikke at man får mer å gjøre?

Kjekt for deg da! 👍🏻

 

Anonymous poster hash: c3932...a34

"Så du mener at"- retorikken tok faktisk en helt ny höjdare i dag! Vi gratulerer, prisen for årets økseskaft går til deg!

[Nyttårs barn]

Jeg ville ikke ha fått et barn til. Barn er utrolig energikrevende og man får ikke tid til sine egne ting eller seg selv på 7-8 år etter fødsel. I tillegg blir kroppen stygg og feit og det er tungt å gå gravid. Å være mamma er en skikkelig utakknemlig jobb. Man gjør sitt aller beste for de man elsker og får vel ikke særlig mye igjen for det.

 

Jeg elsker mine barn men ser realistisk på det. Vil ikke ha flere enn de to jeg har.

 

Anonymous poster hash: c3932...a34

Du er ærlig det skal du ha

[Anonym bruker]

Det kunne vært meg som skrev hovedinnlegget for kun ett par år siden. Identisk situasjon, samme alder på barnet, bare at jeg og kjæresten hadde ikke vært sammen i fullt så mange år. Jeg elsket å være kjærester, datteren min er stor og selvstendig og livet vårt var i grunn perfekt. Han ønsket ikke barn heller.. Men plutselig en dag så utrykte han ønske om det... Jeg gikk hundre runder med meg selv. Jeg gikk med på det til slutt og nå sitter jeg her høygravid ;-) han har vært FANTASTISK gjennom hele svangerskapet, og jeg vet han han blir en fin far. Jeg hadde nok mistet han hadde jeg ikke snudd.. Glad jeg snudde, for meg og datteren min har aldri hatt det så godt som vi har fått det etter han kom inn i livet vårt. Hvordan dette går på sikt aner jeg jo ikke, men PR i dag er jeg veldig fornøyd med det valget jeg tok. Jeg ønsker deg masse lykke til, vær 100% sikker før du tar en avgjørelse :-)

 

Anonymous poster hash: 500dc...dfe

[Nyttårs barn]

HI, du må være ærlig med kjæresten din.

Du bør aldri i verden få et barn om du ikke er motivert. Samtidig er du nok også preget av dine dårlige erfaringer, det vil jo bli noe annet å få et barn med en ansvarsfull far tilstede.

[Anonym bruker]

"Så du mener at"- retorikken tok faktisk en helt ny höjdare i dag! Vi gratulerer, prisen for årets økseskaft går til deg!

Så godt at gamlemor får gitt ut noen priser i dag da gitt! Ikke vanskelig å stige i gradene her inne, skjønner jeg.

 

Anonymous poster hash: c3932...a34

[Anonym bruker]

Det som er trist, er jo at du ikke evner å se deg selv utenfra. Du forveksler skakkjørte morsfølelser med å være ærlig? Dette er jo ikke tilfelle.

Det er mange mennesker som ønsket at de aldri fikk barn, som aldri fikk det bra etter fødsel, for det å være mamma var for tungt og vanskelig. Men dette er langt fra normen, så sitt ikke der å si at du tør å være ærlig på vegne av oss alle, for det er ikke sånn verden er. Du er en av de som ikke takler det, og det er fint at du er ærlig om din situasjon, men ikke legg dette på andre...

 

Anonymous poster hash: 5dcd5...e2c

Du ser mer tristhet enn øyet ditt kan fange. Jeg har ikke ett eneste sted skrevet at det ikke er verdt det, å være mor. Jeg har heller ikke skrevet at jeg ikke takler å være mor. Jeg har faktisk påpekt det motsatte.

Men, jeg mener at det er en krevende rolle å besette og at mange idylliserer det mer enn det som er bra. Flere mødre føler at de ikke kan føle noe annet enn lykke fordi de har barn fordi presset om morslykken er for stort. Og her inne bekreftes det særlig. Spesielt når jeg påpeker at å ha barn er energikrevende, så sier noen at jeg har dårlige holdninger. Dét er ganske latterlig.

 

Jeg forstår selvfølgelig at noen opplever morsrollen som veldig givende og ikke strevsom men det er heller ikke normen, så tror ikke du heller skal påberope deg å snakke for så mange andre.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c3932...a34

[Anonym bruker]

Oj, her var det vekket noen reaksjoner😊

 

Jeg har gått utallige runder og heller kanskje mot å prøve, er LIVREDD for å få svangerskaps/fødselsdepresjon på ny. Det var som å bli torturert i ett år.

 

Jeg tenker ikke bare på oss to, jeg tenker også i lys av nåtidens verdensbilde om jeg har lyst til å sette et barn til verden på de premissene som er i dag. Ikke bare tenke at en baby er søt, ferier er koselige, deilige små lubne barnehender osv. Dette er et enormt livsvarig ansvar som plikter oss å sette oss selv til side og fullt og helt gi av oss selv i mange mange år.

Jeg heller glorifiserer det ikke, for det er et slit. Det er våkne netter, og det er oppfølging og enormt ansvar.

Jeg vet ikke om jeg vil dette.

Kall meg egoistisk, men er ikke å sette barn til verden ganske egoistisk?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0ade4...6ca

[Anonym bruker]

Hvordan kan du tenke tanken på at det er greit at din kjære ikke skal få oppleve det å få barn, når du har det selv?

Det er så ego, at du umulig kan være særlig glad i han.

Jeg hadde dumpa deg forterecenn svint.

 

Anonymous poster hash: db7d3...150

Barn er et enormt ansvar. I minst 18 år. Man setter ikke et barn til verden man ikke ønsker selv for å la andre oppleve gleden av å bli forelder.

Det er ingens plikt å la andre oppleve å bli foreldre, DET er en egoistisk tankegang.

 

Man er to om å bli foreldre, begge må ønske det.

 

Anonymous poster hash: d3f67...146

[Anonym bruker]

HAHA her er det fantastiske DIB i ett nøtteskall, hadde det være HI som ville ha ett barn til men mannen ville ikke så hadde svarene vært: da får han sørge for prevensjon, Han  får sterilisere seg, han må huske at sex kan føre til barn og den beste han vill bli glad i dem etter fødselen når barnet er der!

 

menns i denne tråden der hi ikke vill ha barn så er rådene du må jo snakke med han, få han til og forstå og så sporer debatten halt av bare for en anonym skriver at hun syns morsrollen er tøff!

 

Hi enten må du tenke på og la mannen gå eller så får du sette deg selv i hanns situasjon og tenke på hva du frarøver han.

Anonymous poster hash: cffcd...9b2

[Anonym bruker]

Så godt at gamlemor får gitt ut noen priser i dag da gitt! Ikke vanskelig å stige i gradene her inne, skjønner jeg. Anonymous poster hash: c3932...a34

Gamlemor?Hva vet du om alderen hennes?Skikkelig saklig du!

 

Anonymous poster hash: 077e4...b45

[Anonym bruker]

Kjære Hi, det høres ut som at du frykter at fortiden skal gjenta seg, og at det overskygger et eventuelt ønske om flere barn.

Jeg kan godt forstå hvor du kommer fra. Jeg har en sønn på 6 år, og jeg var alene med ham. Det var beinhardt, spesielt siden barnet hadde store søvnvansker og ikke sov natten igjennom før han var 4 år. Jeg var livredd for å få et barn igjen, ikke fordi jeg ikke ønsket flere barn, men jeg kunne ikke holde ut tanken på å gjennomgå en så tøff småbarnstid igjen. 

 

Til slutt innså jeg at jeg ikke kunne la fortiden hemme meg så kraftig, og nå er jeg gravid igjen med min samboer gjennom 5 år. 

 

Denne gangen er du ikke alene, du har en stabil kjæreste. Det vil bli en helt annen opplevelse

Lykke til!

Anonymous poster hash: f2d40...9e4

[Anonym bruker]

Hi, jeg synes du skal være helt ærlig med ham, fortelle hva du er redd for pga. tidligere erfaring.

 

Men jeg synes også at hvis hans barneønske er høyt og du ikke vil, at du da skal gi slipp på ham. Ville du ønsket livet ditt uten dattren din? Det er det du ev. ber ham om - at han skal leve uten hans barn.

 

Om han likevel ønsker å bli i forholdet med deg, så er det jo flott. Det er jo de det går bra for også. Men vær da oppmerksom på at han uansett kan komme til å forlate deg fordi ønsket om eget barn blir større og han føler han begynner å få dårlig tid.

 

 

Uansett hva dere kommer frem til - lykke til!

Anonymous poster hash: 89307...7c3

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke ha fått et barn til. Barn er utrolig energikrevende og man får ikke tid til sine egne ting eller seg selv på 7-8 år etter fødsel. I tillegg blir kroppen stygg og feit og det er tungt å gå gravid. Å være mamma er en skikkelig utakknemlig jobb. Man gjør sitt aller beste for de man elsker og får vel ikke særlig mye igjen for det.

 

Jeg elsker mine barn men ser realistisk på det. Vil ikke ha flere enn de to jeg har.

 

Anonymous poster hash: c3932...a34

 

Så ufattelig trist at du føler du ikke får noe igjen for å ha barn, at du ikke føler kjærligheten de garantert gir deg.

 

Bare husk at akkurat det ligger hos deg, ikke hos dine barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 89307...7c3

[Anonym bruker]

Hahaha! Her får man jammen passet sitt påskrevet. Ja, jeg er sikkert kjip for at jeg ikke digger å være feit under graviditeten, nattevåk, skynde seg hjem hver dag med slitne barn, lage middag til (gjerne utakknemlige) barn, mase om at de skal rydde etter seg, ikke krangle, ikke rope mamma ti tusen ganger, alltid ha noen utenfor døra når jeg er på do osv osv.

Jeg elsker barna mine over alt på jord, gjør alt jeg kan for å glede dem, være med dem, gjøre dem sterke og kloke, støtte dem og gi de det de trenger, men det koster jo mye mer enn de har evne til å gi tilbake! Og ikke skal de det så klart, så da må mødre finne seg sånne små detaljer som skal være givende for å holde ut tilværelsen; en myk liten hånd, et smil tilbake, tilfredsheten over en mett, sovende bylt osv osv.

Men alt i alt: det er altoppslukende og energikrevende og sett realistisk på det så burde man finne andre ting som er givende også. Og det er vanskelig om man har små barn, så det tar en 7-8 år før man kan gjøre det. (Med mindre man syns håndarbeid er det mest givende her i verden..)Anonymous poster hash: c3932...a34

Jeg er enig med deg. Det er nesten så jeg fraråder folk å få barn.

 

Anonymous poster hash: 10bba...701

[Anonym bruker]

En gravid kropp er ikke feit.. Stakkars deg, jeg synes oppriktig synd på deg. De holdningene du har er bare nitriste.Anonymous poster hash: 06159...68b

Jo, en gravid kropp kan være bælfeit, hvordan i helvete kan du påstå noe annet.

 

Anonymous poster hash: 10bba...701

[Anonym bruker]

Tror du vil miste ham dersom du ikke gir han muligheten til å bli far. Han kan elske deg og velge å ikke forlate deg, men det vil alltid ligge i bakhodet hans og murre. Han kommer til å se på kvinner rundt seg og undre på on hun eller hun kunne være noen for ham. Han kommer ikke til å få fred inni seg og det kan ende opp med brudd på sikt uansett. Heldigvis for han så kan menn få barn langt oppi årene.

 

Jeg ville gitt han et barn jeg hi. Du vet om dine utfordringer angående depresjon, og det finnes hjelp for det. Du kan snakke med legen om det på forhpnd og legge en plan for det. Når barnet er født må du selvsagt ta deg av det, men la gjerne far få permisjonen da? Og la ham være innstilt på å være far 100%

 

Anonymous poster hash: 2ce70...cd0

[Anonym bruker]

Jo, en gravid kropp kan være bælfeit, hvordan i helvete kan du påstå noe annet.

 

Anonymous poster hash: 10bba...701

 

Var ikke meg du kommenterte dette til.

 

Om en gravid kropp er "bælfei" så var den som regel ganske så overvektig før dama ble gravid, eller at hun ga fullstendig f... i kosthold og bevegelse under svangerskapet og derfor gikk opp altfor mye.

 

Det er ikke graviditeten sin feil at dama tar feil valg før og under graviditeten.

 

Noen få kan oppleve å legge på seg mye til tross for normalvekt i utgangspunktet og sunt kosthold og nok aktivitet. Disse få (for de er få!) har gjerne større hormonubalanser.

 

Men å hevde at en gravidkropp er bælfeit og bli så provosert når andre påpeker at dine bastante påstander ikke stemmer + at du må banne stygt for å understreke det du mener.... det sier mer om deg og ditt forhold til kropp enn det sier om sannheten rundt graviditet.

 

Anonymous poster hash: 89307...7c3

[Anonym bruker]

Var ikke meg du kommenterte dette til. Om en gravid kropp er "bælfei" så var den som regel ganske så overvektig før dama ble gravid, eller at hun ga fullstendig f... i kosthold og bevegelse under svangerskapet og derfor gikk opp altfor mye. Det er ikke graviditeten sin feil at dama tar feil valg før og under graviditeten. Noen få kan oppleve å legge på seg mye til tross for normalvekt i utgangspunktet og sunt kosthold og nok aktivitet. Disse få (for de er få!) har gjerne større hormonubalanser. Men å hevde at en gravidkropp er bælfeit og bli så provosert når andre påpeker at dine bastante påstander ikke stemmer + at du må banne stygt for å understreke det du mener.... det sier mer om deg og ditt forhold til kropp enn det sier om sannheten rundt graviditet. Anonymous poster hash: 89307...7c3

Det forteller om mitt syn på damer som bruker graviditeten til å tankeløst fråtse i ni måneder, for senere å si at en gravid ikke kan kalles for feit. Og det forteller om mitt syn på dumme folk, jeg blir både matt og irritert over hvor mange idioter det finnes.

 

Anonymous poster hash: 10bba...701

[Anonym bruker]

Det forteller om mitt syn på damer som bruker graviditeten til å tankeløst fråtse i ni måneder, for senere å si at en gravid ikke kan kalles for feit. Og det forteller om mitt syn på dumme folk, jeg blir både matt og irritert over hvor mange idioter det finnes.

 

Anonymous poster hash: 10bba...701

Men da er man jo ikke feit pga graviditeten, men fordi man ikke kan begrense seg.

 

Ellers høres jo du ut som en glede å omgås😂

 

 

Anonymous poster hash: 1e92f...dda

[Anonym bruker]

Det forteller om mitt syn på damer som bruker graviditeten til å tankeløst fråtse i ni måneder, for senere å si at en gravid ikke kan kalles for feit. Og det forteller om mitt syn på dumme folk, jeg blir både matt og irritert over hvor mange idioter det finnes.

 

Anonymous poster hash: 10bba...701

 

Det var absolutt ikke det du skriver her du skrev i sted.... da skrev du: "Jo, en gravid kropp kan være bælfeit, hvordan i helvete kan du påstå noe annet." Om du mente noe annet - som f.eks. det du skrev her, da burde du skrevet det med det samme.

 

Hva har forresten dette med HIs dilemma å gjøre?

 

Kan du ikke starte en tråd hvor du får ut din frustrasjon over "bælfeite" gravide og andre som ikke tar ansvar for egen helse? Det er nemlig lite relevant for His problemstilling.

 

Og en annen ting - det kan hende du blir tatt mer seriøst om du slutter å banne og bruker et bedre språk som bedre uttrykker hva du faktisk mener.

 

 

Anonymous poster hash: 89307...7c3

[Anonym bruker]

Noenlunde samme situasjon som deg. Har et barn på 11 år og "ny" samboer ville plutselig etter 8 år ha egne barn. Han har i alle år sagt han ikke ønsker egne barn og at han var fornøyd med at det bare var oss tre. Og det var helt i orden for meg.

 

Plutselig for 1 år siden endret han mening. Jeg vurderte lenge om jeg skulle gå fra han eller få barn med han. Veide for og imot og endte med at jeg endret mening. Er nå 3 mnd på vei med vårt felles barn 😊😊

 

Anonymous poster hash: e559d...a24