Har visst ikke takket helt det å bli mor

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne.

Jeg syns for det meste det er et jag og mas å være mamma.jeg syns alt handler om at barnet ikke skal gråte og skynde meg hit og skynde meg dit innen h*nå er lei og setter i å hyle. H*n liker ikke vogn, liker ikke bil, liker ikke bæremeis. Vil bare rase rundt og om jeg ikke konstant løper bak ender det med trynings og stygge fall. Jeg rekker så vidt ta meg en kopp kaffe mens h*n er våken. Føler at jeg må løpe på do, pappan prøver å hjelpe til, men da hyler ungen bare der og.

Jeg vet det er jobb å ha barn og alt det over her er sikkert normalt og alt det der, men jeg bare føler at jeg har mistet livskvaliteten min totalt. Og partnern min er så lei av at jeg er sur og stressa at han stikker vel snart. JEG er lei av den jeg har blitt etter jeg har blitt mamma. Hele dagen er underholde, synge og klovner i baksetet hvis vi skal noe sted for ellers er det full grining, samtidig som jeg gjerne skulle sett litt av verden mens jeg forsøker å styrte en kaffe jeg har blanda 50/50 med kokt og kaldt vann for å rekke å få den i meg. Grining på stellebordet ved bleieskift, grining hvis pappan tar h*n. Løpe inn på matbutikken og græbbe det jeg evt husker på i farta. Alt er bare STRESS!!! Er jeg på cafe med venniner venter jeg bare på at grining og sutringa skal begynne så jeg får ikke med meg hva de snakker om og klarer ikke hvertfall ikke gi noe vettuge svar. Ungen min er ikke en sånn som sitter en halvtime og ser på en lekeplass i vogna for å si det sånn, det skal skje noe hele tiden. Jeg har sklidd fra så mange venner fordi jeg klarer ikke ha energi eller kapasitet til forholdet. Jeg pleide å være flink til å følge opp og ta vare på vennene mine, det siste året føler jeg at jeg har blitt verdens største ego som bare bryr meg om meg om mitt, men det er jo ikke tilfelle, jeg bare blir ut matta innen kvelden kommer og jeg kan være en venn.

Blir i hvertfall ikke flere barn her. Og skjønner godt om mannen min går, jeg er bare en sur og utslitt versjon av hvem jeg pleide å være.

Jeg elsker barnet mitt, vi har fine stunder, men at det skulle være så her krevende var jeg ikke forberedt på. Er jeg bare ikke flink til mammarollen? Takk for at du leste. Jeg vet ikke hva jeg ønsker å oppnå egentlig.

 

Anonymous poster hash: 36120...baf

[skinnfilla]

Pust og senk skuldrene!

Knall og fall følger med, du trenger ikke underholde hele tida.

Og ikke minst, det går over!

Det er slitsom periode, men når de runder året , er de igrunn ganske artige😊

La barnet tumle rundt og utforske, blir alltid noen blåmerker , men det hører med utviklingen.

 

Her er det full fart med ei på 8,5 mnd.

Krabbing,reiser seg og styrer på.

Favoritt for tida er å krabbe oppi og utav hundesenga og skyve rundt på et lite bord😅

På rommet hennes er det "barnesikkert" og der inntar jeg min kaffi , mens hun tuster rundt.

[Anonym bruker]

Sånn har alle mødre det, de første årene Spesielt som førstegangsmor!

 

Min er nå 6 år, og det er en HELT annen verden. De første 2-3 årene er det tøffeste, så blir det en lek i sammenligning til babystadiet

Anonymous poster hash: a24a2...d0e

[Anonym bruker]

Senk skuldrene litt! Litt grining er ikke farlig - du trenger ikke underholde hele tiden. La faren ta han, det gjør ikke noe at han gråter, og protesterer litt. Gå ut en tur, så slipper du å høre det.

 

Dropp cafe, det er bare tull, inviter heller med deg venninne er i parken og la den lille løpe litt. Som hun over skriver, litt knall og fall er ikke farlig.

 

Jeg pleier å la en av venninne mine løpe litt etter poden, i mens jeg tar meg en kaffe, så bytter vi litt på.

 

Anonymous poster hash: f931a...3f4

[CatGarden]

Det er også OK å la barnet gråte.

Om du ikke reagerer på utbryddene så skjønner h*n at det ikke nytter etter hvert.

[anonomous]

Stresser du stresser ungen. Da blir det iallefall skriking.

 

La nå ungen bare skrike når pappa tar han. Han må lære at det er flere som kan være der. La pappa være med baby mens du treffer venninner/gå på butikken osv.

 

Det er like viktig å ta vare på seg selv oppi det hele.

 

Selvfølgelig, det er kjempemye jobb og stress når pappaen er på jobb og dere hjemme, men du må la han ta over når han kommer hjem, del på stresset. Kan besteforeldre avlaste litt innimellom? Noen timer her og der?

[Anonym bruker]

Og, skaff deg en god termokopp som holder på varmen, og ikke søler dersom den blir veltet! Da rekker du slurker der du kan! Pust med magen, det blir bedre!!!!

 

Anonymous poster hash: b0cdd...7dc

[Anonym bruker]

Kjære hi, jeg føler med deg💗 Noen unger er mer krevende enn andre, og man kan få sjokk over hvor stress det kan være til tider. Jeg fikk et barn som fikk kolikk, og med et herpet underliv var det en grusom start på mammatilværelsen. Jeg ble så utmattet og stresset på en gang at jeg slet med søvnen i lange tider. Jeg hørte babyen gråte konstant, også når han ikke gråt. Jeg ammet, bar, ammet, gråt, bar, ammet, bar, gråt... Og babyen gråt eller kavet.

 

Mine råd:

1. La far ta barnet en stund, og stikk ut av huset! Ta en tur på butikken alene, handle det du ønsker i ro og mak, ta en kaffe med en venninne, løp en tur; alt etter hva du måtte ønske. Far takler en grinete unge en liten time eller så.

 

2. Lag handleliste og handle en gang i uken slik at du har det du trenger til enhver tid.

 

3. Dropp kafe, og inviter heller venninner hjem til deg. Lettere å være avslappet hjemme, og dere kan dele på å bære ungen/underholde sammen. Litt rot er det ingen som kreperer av, så ikke føl at du må vaske ned huset!

 

3. Kjøp en bæresele (ergobaby reddet oss!), og ha barnet på deg når du gjør husarbeid, går deg en tur etc. Vår med kolikk sovnet ofte i bæreselen, takk Gud at vi fikk det rådet!!

 

4. Spør familie om å avlaste dere! Enten med husarbeid eller med å passe barnet. Selv 30 min alenetid kan gjøre underverker.

 

5. Det blir bedre!! Nå er barnet vårt 3 år, og meget harmonisk. Vi drikker kaffen mens den ennå er varm, sover natten gjennom og smiler mer enn noengang❤️

 

Du er flink!!!! Stor klem til deg hi🌺🙌

 

Anonymous poster hash: b7940...06a

[Anonym bruker]

Takk. Det hjelper å høre at det blir bedre, bare syns det er så fælt at jeg tenker " herregud så deilig det skal bli om noen år". Kanskje jeg ikke er noe god på småbarn delen. Prøver å nyte og alt det der, men f#en til tempo og styr. Følger man ikke med i et sekund har h#n tryna ut verandaer eller falt eller ja.. vet ikke hvorfor jeg er så redd for gråt (?). Men ja, jeg styrer veldig, og skjønner ikke helt hvordan jeg skal komme ut av denne stress-sirkelen. Jobb er jo en lek i forhold til å være hjemme i helgen. Barnet er 14 mnd. Får så dårlig samvittighet av at jeg ikke bare EEEELSKER hvert sekund og alt det der.

Jeg har begynt på antidepressiva så det er jo bedre, men jeg er fortsatt så ulik meg selv i forhold til før jeg fikk barn. Om jeg først roer meg om noen år mister jeg mannen min før den tid. Han er drittlei bjwffing og diffuse svar fordi jeg stresser eller underholder ungen. Føler at om jeg ikke gir ungen kontakt er jeg redd h#n skal føle seg avvist og alt det der. Så jeg er utslitt av å prate, synge, underholde, leke.. jeg har virkelig rota det til for meg selv.

Moren min er alkoholiker og kan ikke ha barnet, moren til samboer er kreftsyk. Bestefaren er ikke spesielt hjelpsom så det er liksom bare oss da.

 

Anonymous poster hash: 36120...baf

[Anonym bruker]

Kjære hi, jeg føler med deg💗 Noen unger er mer krevende enn andre, og man kan få sjokk over hvor stress det kan være til tider. Jeg fikk et barn som fikk kolikk, og med et herpet underliv var det en grusom start på mammatilværelsen. Jeg ble så utmattet og stresset på en gang at jeg slet med søvnen i lange tider. Jeg hørte babyen gråte konstant, også når han ikke gråt. Jeg ammet, bar, ammet, gråt, bar, ammet, bar, gråt... Og babyen gråt eller kavet.

 

Mine råd:

1. La far ta barnet en stund, og stikk ut av huset! Ta en tur på butikken alene, handle det du ønsker i ro og mak, ta en kaffe med en venninne, løp en tur; alt etter hva du måtte ønske. Far takler en grinete unge en liten time eller så.

 

2. Lag handleliste og handle en gang i uken slik at du har det du trenger til enhver tid.

 

3. Dropp kafe, og inviter heller venninner hjem til deg. Lettere å være avslappet hjemme, og dere kan dele på å bære ungen/underholde sammen. Litt rot er det ingen som kreperer av, så ikke føl at du må vaske ned huset!

 

3. Kjøp en bæresele (ergobaby reddet oss!), og ha barnet på deg når du gjør husarbeid, går deg en tur etc. Vår med kolikk sovnet ofte i bæreselen, takk Gud at vi fikk det rådet!!

 

4. Spør familie om å avlaste dere! Enten med husarbeid eller med å passe barnet. Selv 30 min alenetid kan gjøre underverker.

 

5. Det blir bedre!! Nå er barnet vårt 3 år, og meget harmonisk. Vi drikker kaffen mens den ennå er varm, sover natten gjennom og smiler mer enn noengang❤️

 

Du er flink!!!! Stor klem til deg hi🌺🙌

 

Anonymous poster hash: b7940...06a

Så snill du er, takk

Gleder meg til 3 års alderen, trass og alt som måtte følge med. Hvis det skal forsette i dette tempo skjønner jeg hvorfor folk sier at swish der gikk det 10 år av livet.

Får ta til meg noen av rådene dine.

Høres veldig godt ut med varm kaffe og gode netter, under dere det. Takk for fine ord.

 

 

Anonymous poster hash: 36120...baf

[Anonym bruker]

Reis bort en uke med venninnene dine . Og kos deg så godt du kan

 

For øvrig kjenner jeg meg igjen i mye du skriver. Det ble veldig annerledes med nr to

Anonymous poster hash: b4ebf...c93

[Anonym bruker]

Takk. Det hjelper å høre at det blir bedre, bare syns det er så fælt at jeg tenker " herregud så deilig det skal bli om noen år". Kanskje jeg ikke er noe god på småbarn delen. Prøver å nyte og alt det der, men f#en til tempo og styr. Følger man ikke med i et sekund har h#n tryna ut verandaer eller falt eller ja.. vet ikke hvorfor jeg er så redd for gråt (?). Men ja, jeg styrer veldig, og skjønner ikke helt hvordan jeg skal komme ut av denne stress-sirkelen. Jobb er jo en lek i forhold til å være hjemme i helgen. Barnet er 14 mnd. Får så dårlig samvittighet av at jeg ikke bare EEEELSKER hvert sekund og alt det der.

Jeg har begynt på antidepressiva så det er jo bedre, men jeg er fortsatt så ulik meg selv i forhold til før jeg fikk barn. Om jeg først roer meg om noen år mister jeg mannen min før den tid. Han er drittlei bjwffing og diffuse svar fordi jeg stresser eller underholder ungen. Føler at om jeg ikke gir ungen kontakt er jeg redd h#n skal føle seg avvist og alt det der. Så jeg er utslitt av å prate, synge, underholde, leke.. jeg har virkelig rota det til for meg selv.

Moren min er alkoholiker og kan ikke ha barnet, moren til samboer er kreftsyk. Bestefaren er ikke spesielt hjelpsom så det er liksom bare oss da.

 

Anonymous poster hash: 36120...baf

Barnet er 14 mnd ja, da blir bæresele litt unødvendig i det daglige ja.

 

Forstår godt at du blir sliten, for nå skal alt utforskes! Min var sånn at han tømte skap, rev opp bøker, snublet, slo seg, gråt osv. Det beste du kan gjøre er å la ham være steder der det er plass til å bevege seg. Vær mye ute. Har dere hage? Går han i barnehage?

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b7940...06a

[Anonym bruker]

Har ett ord til deg: barnehage,barnehage, tralala...( gull verd)

 

Anonymous poster hash: d2f63...e37

[Mammatassar]

Og at barnet skriker til far... Beste medisin er også beste medisin for deg: luft deg, stikk på tur, la far og mini kose seg alene noen dager.

 

Og, det blir mye bedre m nr to. ;-) :-)

[Anonym bruker]

 

Reis bort en uke med venninnene dine . Og kos deg så godt du kan

 

For øvrig kjenner jeg meg igjen i mye du skriver. Det ble veldig annerledes med nr to

 

Anonymous poster hash: b4ebf...c93

En uke? Og jeg som får dårlig samvittighet av å vurdere å reise bort en helg alene..

Ja, kanskje jeg skal reise bort..!

Wow, du turte å få en til.. du er tøff.

 

 

Anonymous poster hash: 36120...baf

[Ditalen]

Barnehage! Nå i august!!

[Anonym bruker]

Har ett ord til deg: barnehage,barnehage, tralala...( gull verd)

 

Anonymous poster hash: d2f63...e37

Haha. Er igang med innkjøring nå. Tror aldri jeg har løpt så fort fra et sted da de sa " sånn, nå sover h#n, da kan du gå så ringer vi når h#n er våken ". Elsker det allerede!

 

Anonymous poster hash: 36120...baf

[Anonym bruker]

Barnet er 14 mnd ja, da blir bæresele litt unødvendig i det daglige ja.

 

Forstår godt at du blir sliten, for nå skal alt utforskes! Min var sånn at han tømte skap, rev opp bøker, snublet, slo seg, gråt osv. Det beste du kan gjøre er å la ham være steder der det er plass til å bevege seg. Vær mye ute. Har dere hage? Går han i barnehage?

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b7940...06a

Ikke hage, men gressplen i nærheten. Her er det også full fres og full utforsking. Begynt innkjøring i barnehage denne uka. Elsker den allerede.

 

Anonymous poster hash: 36120...baf

[Anonym bruker]

Og at barnet skriker til far... Beste medisin er også beste medisin for deg: luft deg, stikk på tur, la far og mini kose seg alene noen dager.

 

Og, det blir mye bedre m nr to. ;-) :-)

Nummer to ja, tror du er gal jeg, med mindre vi snakker om en gullfisk eller evt en katt 😉😂😂 noen dager alene,det har ikke falt meg inn å vurdere en gang. Det er på tide

 

Anonymous poster hash: 36120...baf

[Anonym bruker]

Vi fikk det ikke bedre da nr to kom. Tvert imot. Og nå har vi tre. Helt absurd.

 

Anonymous poster hash: b9cd8...806

[Anonym bruker]

Ikke hage, men gressplen i nærheten. Her er det også full fres og full utforsking. Begynt innkjøring i barnehage denne uka. Elsker den allerede.

 

Anonymous poster hash: 36120...baf

Om det er noen trøst kan jeg fortelle at jeg har hatt det akkurat som du beskriver HI, helt likt. Men jeg var så uheldig å få barn i november 2014, og fikk ikke barnehageplass før nå i august. Måtte altså være hjemme i ulønnet permisjon i nesten ett år etter den vanlige permisjonen.

 

Jeg anbefaler at du bruker den lille egentida du har, særlig nå som barnet begynner i barnehagen, til yoga og/eller meditiasjon, et bad, sånne avstressende aktiviteter.

 

Kan også anbefale deg boka a mind of your own av Kelly Brogan som handler on kvinner og depresjon, særlig kvinner i fertil alder, og hva man kan gjøre for å få bukt med problemet uten antidepressiva. Du får kjøpt den fra cdon.no til 150kr

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0085d...06a

[Anonym bruker]

Om det er noen trøst kan jeg fortelle at jeg har hatt det akkurat som du beskriver HI, helt likt. Men jeg var så uheldig å få barn i november 2014, og fikk ikke barnehageplass før nå i august. Måtte altså være hjemme i ulønnet permisjon i nesten ett år etter den vanlige permisjonen.

 

Jeg anbefaler at du bruker den lille egentida du har, særlig nå som barnet begynner i barnehagen, til yoga og/eller meditiasjon, et bad, sånne avstressende aktiviteter.

 

Kan også anbefale deg boka a mind of your own av Kelly Brogan som handler on kvinner og depresjon, særlig kvinner i fertil alder, og hva man kan gjøre for å få bukt med problemet uten antidepressiva. Du får kjøpt den fra cdon.no til 150kr

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0085d...06a

Burde legge til at det har blitt mye bedre for meg nå de siste månedene. Det blir bedre, tro meg!

 

Anonymous poster hash: 0085d...06a

[Anonym bruker]

Jeg har en sånn villstyring jeg også. Fikk en rolig en først og trodde jeg var verdens beste mamma som hadde så grei unge, så fikk jeg beste Lotta fra bråkmakergata, Emil og Pippi kombinert. Det er noe helt annet. Bare bit tenna sammen, og gi han til far selv om han gråter.

 

Anonymous poster hash: b3e8b...bce

[Anonym bruker]

Vi fikk det ikke bedre da nr to kom. Tvert imot. Og nå har vi tre. Helt absurd.

 

Anonymous poster hash: b9cd8...806

All respekt til deg som ikke tipper. Jeg klarer meg jo tydeligvis ikke med en engang.

 

 

Anonymous poster hash: 36120...baf

[Gjest Antarctica]

1 til 2 år er den mest krevende alderen. Det endrer seg!