Er jeg en fæl mor? 😓

[Anonym bruker]

Barn legges ikke inn på intensivavdeling for gøy. Tenk om noe skjer og ingen av dere er der? Kan pappaen bo der hvis du ikke vil?

 

Anonymous poster hash: 5cc4f...8cf

[Anonym bruker]

Kjære deg... Først, Gratulerer som mamma til en liten kjemper!

 

Å føde prematurt er skikkelig skummelt..og ingenting blir som man hadde tenkt.

 

Jeg tilbrakte de første ukene i intensivavdeling med sønnen vår. Og det var tøft...så jeg forstår at du vegrer deg.

 

Allikevel vel jeg anbefale at du er der. De små barna har så behov for mammaen sin. Og du trenger å tilbringe tid med babyen din for å utvikle morsfølelse.

 

Det kan være vanskeligere å knytte seg til et barn du ikke uten videre kan løfte og kose med. Og som antakelig har vansker med å ta til seg næring. Mye ledninger og apparater som piper konstant.

 

Å ikke få lov til å være alene med ungen er også tøft...

 

De som fordømmer tankene dine vet ikke hvor tøft starten med prematur er for foreldre. Og for deg blir det mange uker på sykehuset.

 

Lykke Lykke til. Livet som tobarnsmor fikk en annerledes start for deg. Men jeg lover deg, det blir så mye bedre!

 

Anonymous poster hash: cf2b7...3cf

[Anonym bruker]

Nei du er ingen fæl mor, men jeg synes at en av foreldrene bør være der.

 

Hadde du reist fra et barn på 1 år??

 

Anonymous poster hash: 6f90d...009

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal stole på din egen indre stemme.

Anonymous poster hash: 3825f...aa2

[Anonym bruker]

 

Jeg synes du skal stole på din egen indre stemme.

 

Anonymous poster hash: 3825f...aa2

 

Jeg syns hun skal høre på fagfolk som vet hvor viktig en god start er for en prematur baby. Det er enorme forskjeller på hvor godt de klarer seg og nærhet og hudkontakt med mor er noe av det mest virkningsfulle en kan gjøre for dem. HI sin reaksjon er helt normal, men den er ikke nødvendigvis riktig. 

 

Anonymous poster hash: 4dd69...721

[Nyttårs barn]

Kjære HI.

Dette er ingen enkel situasjon og du er selvsagt ikke en dårlig mor.

Men babyen din trenger all hjelp den kan få akkurat nå og du bør være der.

Tror du sliter litt med sjokk og det traumatiske ved å føde prematurt kanskje er du redd for å knytte deg til babyen også.

Men forutsatt at ditt andre barn har andre som er i stand til å yte omsorg, far eller besteforeldre, så må du være hos babyen din nå.

Gratulerer som tobarnsmor!

[Anonym bruker]

Hei hi.

Gratulerer som 2 barns mor:)

På sykehuset her er det et krav om at alle babyer og barn som er innlagt ikke skal være alene. Mor/far/annen voksen person må være med og bo på sykehuset. Som kommunalt ansatt har jeg flere ganger blitt leid inn til å sitte på sykehuset for å avlaste foreldre som har flere barn og har et sykt barn som skal være lenge på sykehuset. Barnevernet blir koblet inn om barnet blir overlatt til sykehuset og foreldrene bare reiser. Altså, her hadde du ikke fått lov å pendle. Er det mulig at du og mannen din kan lage en slags turnusordning slik at dere deler på å være hjemme og på sykehuset? Har dere andre i nettverket som kan hjelpe til?

 

Anonymous poster hash: e3858...a63

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du selvsagt skal være med babyen! Den trenger deg mest nå, det er et nytt lite menneske som skal lære tilknytning og alt og det bør selvsagt skje med mor. Det er ditt barn, og jeg får helt vondt av dere! Selv ville jeg vært klistret til babyen min, spesielt når den er så sårbar og ny.

 

Anonymous poster hash: fd5cd...628

[Anonym bruker]

Selv ville jeg vært klistret til babyen min, spesielt når den er så sårbar og ny.

 

Anonymous poster hash: fd5cd...628

Det vet du faktisk ikke, folk reagerer svært ulikt på å få så premature barn. HI skal ikke ha dårlig samvittighet for følelsene sine, det som teller er hva hun gjør.

 

Anonymous poster hash: 4dd69...721

[Anonym bruker]

Kjære deg.

Gratulerer med baby. Jeg fødte i uke 27 for 20 år siden. Den gang fikk vi ikke anledning til å bo på sykehuset. Jeg og pappaen vekslet på å være til stede. Vi delte døgnet mellom oss. Jeg pumpet, og etterhvert ammet. Sønnen min tilbrakte 4 mnd på sykehuset og vi hadde også 30 min kjøretid. Hjemme hadde vi en to åring. Jeg slet voldsomt med dårlig samvittighet for eldstemann. Strakk ikke til på noen måter, var i en ekstrem sårbar situasjon.

 

En dag møtte jeg en sykepleier som spurte hvordan jeg hadde det. Hun ble en god samtalepartner for meg I flere mnd.

 

Ikke en gang kjente jeg på at jeg var en dårlig mor for min nyfødte. Jeg gjorde så godt jeg kunne. I dag er han en kjekk ungdom. Han er den av mine tre barn jeg har et tettest fortrolig forhold med.

 

Snakk med noen på sykehuset du føler tillit til. Du er ingen fæl mor uansett hvordan dere løser denne vanskelige tiden. Jeg vet så inderlig hvor sårbar og fortvilet du må føler deg.

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: ba297...496

[Anonym bruker]

Hadde du latt det andre barnet være alene på sykehuset 17 timer i døgnet?

Anonymous poster hash: 3d823...7ec

[Anonym bruker]

TIL DERE SOM SIER AT DERE HADDE BODD PÅ SYKEHUSET OG ALDRI KUNNE LATT BARNET VÆRE PÅ SYKEHUSET ALENE

 

Har dere vært igjennom en lik situasjon selv ?

 

 

 

Anonymous poster hash: 706fc...492

[Anonym bruker]

Har vært i samme situasjon selv, og tror du er veldig redd og fryktelig sliten. Det er en stor påkjenning både fysisk og psykisk nå. Hva med å ta en natt hjemme for å hente deg inn, mens mannen er på sykehuset? Så er du tilbake igjen med nye krefter. Lykke til!

Anonymous poster hash: 01bad...185

[Anonym bruker]

TIL DERE SOM SIER AT DERE HADDE BODD PÅ SYKEHUSET OG ALDRI KUNNE LATT BARNET VÆRE PÅ SYKEHUSET ALENE

 

Har dere vært igjennom en lik situasjon selv ?

 

 

 

Anonymous poster hash: 706fc...492

Nå har ikke jeg svart tidligere. Men de som ikke har vært i en slik situasjon besvarer ut ifra de forutsetningene de har og hvordan de ser for seg at de ville gjort det. Det er mulig de i virkeligheten hadde reagert annerledes. Det kan man jo ikke vite.

 

Anonymous poster hash: f7c37...bff

[Anonym bruker]

Du bør være på sykehuset sammen med babyen. Skjønner du tenker på barnet du har hjemme, men akkurat nå er det den minste som trenger deg mest. En annen gang kan det være eldste som trenger deg mest.

En venninne har vært i samme situasjon som deg. Hun bodde på sykehuset sammen med babyen. Hun tok en natt hjemme innimellom når babyen var stabil nok for å få litt pause.

 

Anonymous poster hash: 4f05c...fb2

[Anonym bruker]

Jeg fødte nr tre med en livstruende tilstand, han måtte legges i respirator, opereres og passes på hele tiden. Det var aldri noe spørsmål om jeg ville være på sykehuset eller ikke, selvfølgelig ville jeg det. Vi bor 20 min unna, hadde to små til hjemme, men de hadde det bra hos pappaen sin, og var ofte på besøk. Vi bodde der i 5 uker.

 

Synes det høres underlig ut at du tenker sånn, eller evt bytter med pappaen innimellom. Dere bør høre på helsepersonellet, tenk om noe skjer, som flere andre sier her.

 

Anonymous poster hash: 13553...b38

[Anonym bruker]

TIL DERE SOM SIER AT DERE HADDE BODD PÅ SYKEHUSET OG ALDRI KUNNE LATT BARNET VÆRE PÅ SYKEHUSET ALENE

 

Har dere vært igjennom en lik situasjon selv ?

 

 

 

Anonymous poster hash: 706fc...492

De som ikke har vært i samme situasjon klarer kanskje bedre å rasjonelt se hva som er best i situasjonen? Et nyfødt og prematurt barn trenger masse kroppskontakt hvis det går, og hvis noe skjer er det fryktelig hvis ingen av foreldrene er der. Dersom mor ikke vil være tilstede bør far være der. Mulig hun har nok med sine egne følelser og sin egen psykiske helse akkurat nå, men den lille nyfødte fortjener at én av foreldrene stiller opp.

 

Anonymous poster hash: 5cc4f...8cf

[Anonym bruker]

Hi her...

Har vært veldig vanskelig for meg og lese igjennom alle innleggene.

De fleste av dere mener jeg må/bør bo der... Men har dere selv vært i denne situasjonen?

Vet dere hvordan det er? Tror det er umulig å sette seg inn i denne situasjonen om man ikke har vært der selv.

 

Å gå fra 3 åringen min, nei det hadde ikke jeg gjort, han hadde vært redd om ikke jeg var der. Synes det blir en dårlig sammenligning. Denne babyen trenger meg masse når hun kommer hjem, det vet jeg og gleder meg masse til å være mammaen hennes, men på sykehuset føler jeg meg ikke som en mamma.

 

Og jeg hadde aldri dratt der i fra om hun hadde vært dårlig, legene er veldig fornøyd med hun, og hun er veldig stabil, om det endrer seg vil jeg jo selvsagt være der 24 timer i døgnet!

Legene der vet at jeg fortiden bor hjemme, og tror vel de hadde sagt jeg ikke kunne det om de mente det ikke var forsvarlig.

 

Dette er en forferdelig vanskelig situasjon, og håper vi gjør det som er best for oss alle i familien❤

Og gleder meg enormt til vi får lillesøster hjem og kan være en familie ilag

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: a83b7...412

[Anonym bruker]

TIL DERE SOM SIER AT DERE HADDE BODD PÅ SYKEHUSET OG ALDRI KUNNE LATT BARNET VÆRE PÅ SYKEHUSET ALENE

 

Har dere vært igjennom en lik situasjon selv ?

 

 

 

Anonymous poster hash: 706fc...492

Ja. 10 uker. Hadde seks timers permisjon i uka. De brukte jeg blant annet på å kjøpe klær til meg selv, og andre praktiske ting da sykehuset ligger 3 tiners kjøring fra hjemmet.

Var veldig glad når familien kom på besøk. Husker jeg synes det var veldig vondt at deres liv liksom bare gikk videre med jobb og barnehage mens jeg var der, men det var samtidig en selvfølge.

 

 

Anonymous poster hash: e8ae3...f23

[Anonym bruker]

Hi her...

Har vært veldig vanskelig for meg og lese igjennom alle innleggene.

De fleste av dere mener jeg må/bør bo der... Men har dere selv vært i denne situasjonen?

Vet dere hvordan det er? Tror det er umulig å sette seg inn i denne situasjonen om man ikke har vært der selv.

 

Å gå fra 3 åringen min, nei det hadde ikke jeg gjort, han hadde vært redd om ikke jeg var der. Synes det blir en dårlig sammenligning. Denne babyen trenger meg masse når hun kommer hjem, det vet jeg og gleder meg masse til å være mammaen hennes, men på sykehuset føler jeg meg ikke som en mamma.

 

Og jeg hadde aldri dratt der i fra om hun hadde vært dårlig, legene er veldig fornøyd med hun, og hun er veldig stabil, om det endrer seg vil jeg jo selvsagt være der 24 timer i døgnet!

Legene der vet at jeg fortiden bor hjemme, og tror vel de hadde sagt jeg ikke kunne det om de mente det ikke var forsvarlig.

 

Dette er en forferdelig vanskelig situasjon, og håper vi gjør det som er best for oss alle i familien❤

Og gleder meg enormt til vi får lillesøster hjem og kan være en familie ilag

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: a83b7...412

Du har fått med deg at flere av de som har svart faktisk HAR vært i en tilsvarende situasjon?

Hva hadde du gjort om du hadde en 1-åring og en 3-åring, og den minste måtte på sykehuset over tid? Nektet å være med pga at 3-åringen blir redd?

Får i hvert fall håpe at minsten aldri får vite at du ikke var der for henne, når hun behøvde deg mest.

 

 

Anonymous poster hash: 20f82...fed

[Anonym bruker]

Du har fått med deg at flere av de som har svart faktisk HAR vært i en tilsvarende situasjon?

Hva hadde du gjort om du hadde en 1-åring og en 3-åring, og den minste måtte på sykehuset over tid? Nektet å være med pga at 3-åringen blir redd?

Får i hvert fall håpe at minsten aldri får vite at du ikke var der for henne, når hun behøvde deg mest. Anonymous poster hash: 20f82...fed

Det jeg mente med det var å gå fra 3 åringen på sykehuset om han var syk, ikke hjemme..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a83b7...412

[Anonym bruker]

Det jeg mente med det var å gå fra 3 åringen på sykehuset om han var syk, ikke hjemme..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a83b7...412

Men hvorfor vil du da reise fra babyen? Kan du noe som helst om tilknytning?

 

 

Anonymous poster hash: 20f82...fed

[Anonym bruker]

Hi her...

Har vært veldig vanskelig for meg og lese igjennom alle innleggene.

De fleste av dere mener jeg må/bør bo der... Men har dere selv vært i denne situasjonen?

Vet dere hvordan det er? Tror det er umulig å sette seg inn i denne situasjonen om man ikke har vært der selv.

 

Å gå fra 3 åringen min, nei det hadde ikke jeg gjort, han hadde vært redd om ikke jeg var der. Synes det blir en dårlig sammenligning. Denne babyen trenger meg masse når hun kommer hjem, det vet jeg og gleder meg masse til å være mammaen hennes, men på sykehuset føler jeg meg ikke som en mamma.

 

Og jeg hadde aldri dratt der i fra om hun hadde vært dårlig, legene er veldig fornøyd med hun, og hun er veldig stabil, om det endrer seg vil jeg jo selvsagt være der 24 timer i døgnet!

Legene der vet at jeg fortiden bor hjemme, og tror vel de hadde sagt jeg ikke kunne det om de mente det ikke var forsvarlig.

 

Dette er en forferdelig vanskelig situasjon, og håper vi gjør det som er best for oss alle i familien❤

Og gleder meg enormt til vi får lillesøster hjem og kan være en familie ilag

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: a83b7...412

Flere av oss har jo erfaring med premature barn, jeg har hatt to. Du sier jo også at sykehuset mener du bør bo der, samtidig som legene ikke mener det? Jeg forstår godt hva du mener med å ikke føle deg som mamma på sykehuset, men du ER det likevel. Jeg kjente også at at sykehuspersonalet "kunne" babyen min så mye bedre enn meg. Løsningen var likevel ikke å ikke være der. Det som hjalp meg var å ta over stell så fort jeg kunne og ikke minst ha på barnet våre klær når hun begynte med det. Jeg mener at 7-8 timer hver dag er for lite. Kan du evt. dra hjem på ettermiddagen og tilbake til babyen på kvelden? 

 

Anonymous poster hash: 4dd69...721

[Anonym bruker]

Kjære Hi

 

Til det siste du skriv om 3åringen: babyen blir og redd, men klarer ikkje visa det på samme måte som 3åringen. Av dei 2 er den minste den mest sårbare. Premature barn er i risiko også emosjonelt. Dette er ein av dei go gane i livet til babyen at den treng mora si som mest.

 

Anonymous poster hash: 19ef2...ec4

[Anonym bruker]

Du har fått med deg at flere av de som har svart faktisk HAR vært i en tilsvarende situasjon?

Hva hadde du gjort om du hadde en 1-åring og en 3-åring, og den minste måtte på sykehuset over tid? Nektet å være med pga at 3-åringen blir redd?

Får i hvert fall håpe at minsten aldri får vite at du ikke var der for henne, når hun behøvde deg mest.

 

 

Anonymous poster hash: 20f82...fed

Jeg skjønner også at du reagerer på at dette ikke ble som tenkt, men det hjelper ikke å stikke hodet i sanden og ikke forholde deg 100% til det før det er som du hadde tenkt. Premature er ofte mye jobb når de kommer hjem også, det vil ikke bli som å ta en terminbaby hjem tre dager etter fødsel. 

 

Anonymous poster hash: 4dd69...721