Mannen truer med brudd rett før termin

[Lillababy]

Enig med deg i at ein far ikkje har rett til å vera med på fødsel og at det handler om mor og barn. Far er først og fremst som støtte for mor.visd ein far psyken mor ned under fødsel bør han sjølvsagt ikkje vera tilstede. Men om dei blir "venner" igjen - som eg trur er lurt akkurat på dette tidspunktet, då vil det jo truleg vera godt og naturlig å ha han der 😊

[Anonym bruker]

Enig med deg i at ein far ikkje har rett til å vera med på fødsel og at det handler om mor og barn. Far er først og fremst som støtte for mor.visd ein far psyken mor ned under fødsel bør han sjølvsagt ikkje vera tilstede. Men om dei blir "venner" igjen - som eg trur er lurt akkurat på dette tidspunktet, då vil det jo truleg vera godt og naturlig å ha han der 😊

Vil gjerne være venner igjen, vet bare ikke om jeg klarer legge det bak meg denne gang. Alt han sa i går surrer i hodet mitt om og om igjen og jeg blir mer og mer sint. Han kommer aldri til å si unnskyld. Han har truet før, kanskje 1 år siden. Er nok ekstra skuffet fordi jeg trodde vi var over den dritte . Har sagt før hvor mye det sårer.

Nå velger han å ødelegge alt 2 uker før fødsel. Akkurat som jeg ikke har hatt d drit nok dette svangerskapet. Han har nok sitt syn på ting og mener han har rett i alt han sier. Er helt rådvill. Hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

[Lillababy]

Huff. Du må snakka med han om kor lei deg du er. Og snakka med nokon andre som er glad i deg.

[Anonym bruker]

Vil gjerne være venner igjen, vet bare ikke om jeg klarer legge det bak meg denne gang. Alt han sa i går surrer i hodet mitt om og om igjen og jeg blir mer og mer sint. Han kommer aldri til å si unnskyld. Han har truet før, kanskje 1 år siden. Er nok ekstra skuffet fordi jeg trodde vi var over den dritte . Har sagt før hvor mye det sårer.

Nå velger han å ødelegge alt 2 uker før fødsel. Akkurat som jeg ikke har hatt d drit nok dette svangerskapet. Han har nok sitt syn på ting og mener han har rett i alt han sier. Er helt rådvill. Hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

 

Jeg har svart deg tidligere, Hi.

 

I morgen forteller du ham at du mandag morgen kommer til å bestille time til familievernkontoret for dere to, og at du i tillegg ringer helsestasjonen og melder dere på foreldrekurs.

 

Si at du har fått nok av denne kranglingen deres og at enten så greier dere å lære dere å kommunisere ordentlig med hverandre, eller så har dere ingen fremtid sammen.

 

Mandag informerer du ham når timen(e) er.

 

Vil han ikke være med, sier du til ham "neivel, det er ditt valg. Da får vi snakke om hvordan vi skal fordele ting og hvordan vi skal ordne samvær, for da har vi ingen fremtid sammen. Enten er det parterapi og foreldrekurs, eller så blir det mekling og separasjon".

 

Du må rett og slett bare sette helt tydelige og klare grenser for ham, HI.

Det er tøft, og mannen kommer kanskje til å nekte. Men hva skjer om han nekter å være med i terapi? Du må svelge kameler igjen og igjen, dere fortsetter i samme mønster som før, har krisesituasjoner innimellom, og så svelger dere noen flere kameler før dere halter dere videre i et usunt forhold som heller ikke vil være bra for barna.

Fokuser overfor mannen at dere er to i forholdet og at slik det er nå så kommuniserer dere ikke godt sammen, at dere begge må lære det for å finne tilbake til hverandre.

 

Du er ikke rådvill, du har egentlig ikke lyst eller ork til å ta tak i problemet.

 

Men du trenger ikke gjøre så mye, bare informer mannen om at du vil bestille time til parterapi og foreldrekurs. Vil han ikke være med må han regne med at det blir mekling istedenfor og at familien går i oppløsning, for du vil ikke lenger leve med slike episoder som i går.

 

Igjen - mandag ringer du fvk og helsestasjonen for å bestille timer!

 

Anonymous poster hash: 3cb56...875

[Anonym bruker]

Jeg tror nok ganske sikkert det bare er tomme trusler han kommer med. Jeg har sagt det flere ganger til min mann, men han vet jeg ikke mener det. Er bare noe som glipper ut i kampens hete. Der og da mener jeg jo det, for jeg er så sint... Men jeg kommer jo ikke til å forlate ham. Og det vet han også.

 

Det er teit å si sånt, det vet jeg. Men jeg er håpløs på å være rasjonell når vi krangler som verst. Heldigvis har det blitt mindre og mindre krangel med årene

 

Du kan snakke rolig med ham en gang dere ikke krangler. Si at du føler deg redd og usikker når han sier slike ting. Spør rett ut om det er noe du trenger å bekymre deg over, eller om det bare er noe han sier.

 

Det at du stadig går i forsvar er jo ikke så rart når han stadig går til angrep med små stikk. Neste gang han gjør det, prøv å legg deg langflat. Det tar som regel brodden av det, pluss at det kan åpne øynene hans for hvordan han snakker til deg. Svar f.eks: Ja, jeg er så dårlig til å rydde og holde orden. Jeg gjør jo aldri noe bra nok. Burde sikkert skjerpe meg, men jeg er bare håpløs.

 

Anonymous poster hash: 33b2a...ce8

[Lillababy]

Eg er enig med mykje som de over skriv, men meiner at det er feil tidspunkt.

[Anonym bruker]

Er vondt når han mener han er den som har rett i alt. Han har gjort at 4 åringen vår ikke er ufordragelig (det er hun når hun har vært for mye med meg mener han), hun spiser finere, har lært seg å tape... Alt dette på 2 dager alene med han. Han merker stor forskjell og det gjorde foreldrene hans også sa han. De hadde fått hakeslepp hvor ufordragelig hun var og hvor fin hun var etter tid med han. Jeg synes ikke hun er det, hun er helt normal. Jeg forstår ingenting. Han får meg til å føle meg totalt mislykket og supergøy at han og foreldrene sitter og diskuterer dette. Kom frem så mye i går. Huset er så og si fritt for rot, jeg prøver så godt jeg kan å rydde! Av og til ligger noe rundt, er det ikke slik i alle hjem? Han føler han må kjøpe inn bokser og organisere alt. Han gjør ALT ifølge han. Rart at jeg er så sliten da... Når han gjør alt. Har ikke kommet meg ned enda... Orker ikke møte han. Vil bare sove dagen gjennom. 4 åringen sendt vekk til svigers. Bør jeg prate mer med han nå, overse? Dra vekk?

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

Inntrykket jeg får av deg er at du er lat, sutrete, rotete, likegyldig og litt dum. Ut i fra slik du beskriver deg selv her tar jeg mannen din sitt parti. 

 

Anonymous poster hash: 7fd90...11d

[Anonym bruker]

Eg er enig med mykje som de over skriv, men meiner at det er feil tidspunkt.

 

Feil tidspunkt for å søke hjelp til å greie å kommunisere?

 

Er det noe tidspunkt de virkelig trenger hjelp utenfra så er det jo nå når de står ovenfor fødsel av barn nr. to og masse ekstra belastninger i forholdet pga. det. Da er ikke tidspunktet å vente å søke hjelp, da må man handle så fort som mulig om forholdet skal reddes.

 

Anonymous poster hash: 3cb56...875

[Lillababy]

Nei- riktig tid å søka hjelp, feil tid å trua med mekling og brudd om han seier nei.

[3 i april]

 

Jeg har svart deg tidligere, Hi.

 

I morgen forteller du ham at du mandag morgen kommer til å bestille time til familievernkontoret for dere to, og at du i tillegg ringer helsestasjonen og melder dere på foreldrekurs.

 

Si at du har fått nok av denne kranglingen deres og at enten så greier dere å lære dere å kommunisere ordentlig med hverandre, eller så har dere ingen fremtid sammen.

 

Mandag informerer du ham når timen(e) er.

 

Vil han ikke være med, sier du til ham "neivel, det er ditt valg. Da får vi snakke om hvordan vi skal fordele ting og hvordan vi skal ordne samvær, for da har vi ingen fremtid sammen. Enten er det parterapi og foreldrekurs, eller så blir det mekling og separasjon".

 

Du må rett og slett bare sette helt tydelige og klare grenser for ham, HI.

Det er tøft, og mannen kommer kanskje til å nekte. Men hva skjer om han nekter å være med i terapi? Du må svelge kameler igjen og igjen, dere fortsetter i samme mønster som før, har krisesituasjoner innimellom, og så svelger dere noen flere kameler før dere halter dere videre i et usunt forhold som heller ikke vil være bra for barna.

Fokuser overfor mannen at dere er to i forholdet og at slik det er nå så kommuniserer dere ikke godt sammen, at dere begge må lære det for å finne tilbake til hverandre.

 

Du er ikke rådvill, du har egentlig ikke lyst eller ork til å ta tak i problemet.

 

Men du trenger ikke gjøre så mye, bare informer mannen om at du vil bestille time til parterapi og foreldrekurs. Vil han ikke være med må han regne med at det blir mekling istedenfor og at familien går i oppløsning, for du vil ikke lenger leve med slike episoder som i går.

 

Igjen - mandag ringer du fvk og helsestasjonen for å bestille timer!

 

Anonymous poster hash: 3cb56...875

Fullstendig enig I dette svaret😊 du må sette grenser for mannen din. Vil du virkelig være ulykkelig,gråte hele natten å gå på tå resten av livet pga at en idiot av en mann truer deg med brudd over fille ting ? Hadde heller ikke funnet meg I og bli samenlignet med konene til kompisene hans,men tror kanskje jeg hadde spurt kona om hvordan de klarte å holde det så ryddig,mulig svaret vil overse deg (alle rydder når de feks får besøk 😉).

 

Du blir aaaaaaaaaldri lykkelig med denne mannen om du ikke setter grenser som han respekterer,da er det faktisk bedre med brudd.

[Luksusdyret]

Nei- riktig tid å søka hjelp, feil tid å trua med mekling og brudd om han seier nei.

 

 

så det er greit at HI får høre at hun er håpløs taper, og at mannen vil gå fra henne, 2 uker før termin, men ikke greit hvis hun gjennomfører mannens trussel og flytter for å unngå psykisk terror i forkant av fødselen? Man MÅ ikke krype for mannen sin i 2016. HI er mer verdt enn det.

[Anonym bruker]

så det er greit at HI får høre at hun er håpløs taper, og at mannen vil gå fra henne, 2 uker før termin, men ikke greit hvis hun gjennomfører mannens trussel og flytter for å unngå psykisk terror i forkant av fødselen? Man MÅ ikke krype for mannen sin i 2016. HI er mer verdt enn det.

Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Mannen prøver å være snill, snakke normalt med meg. Jeg klarer bare svare han kort. Jeg har skaffet barnevakt i dag, for jeg klikker av å ikke få tung ut. Men er redd det bare gjør ting verre med å snakke med han. Jeg vet ikke om jeg makter å føde alene uten han. Har sett sånn frem til fødsel nr 2. Satset på vaginal fødsel denne gang og har gledet meg til å oppleve det med han. Jeg er ekstremt kvalm igjen!!! Fa**!! Jeg har hatt det så greit, kan psykisk stress utløse kvalmen igjen. Hvis han sier han fortsatt mener han er usikker på oss vil jeg jo bare ha det jævlig helt til fødsel. Det vil mest sannsynlig bli slutt. Hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

[Anonym bruker]

Føler sånn med deg. Sitter litt i samme båt selv, bortsett fra at jeg ikke er gravid, men har to barn.. fikk selv høre i går at jeg gir for lite kos, for lite sex, er for rotete, er for streng med barna, tjener for lite penger, bidrar for lite med husvask osv osv.. håper du klarer å finne ut av det rette å gjøre for deg, for det klarer iallefall ikke jeg🙁

 

Stor klem sendes din vei!❤

 

Anonymous poster hash: cb336...f9f

[Anonym bruker]

Jeg merker jeg ikke har selvtillit nok, eller stoler på meg selv nok til å konfrontere. Jeg stoler ikke på at jeg har rett og han har feil. Han er så overbevisende og jeg klarer bare ikke tenke. Jeg vil bare reise vekk, orker ikke mer. Jeg må være stokk dum.

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

[Anonym bruker]

Føler sånn med deg. Sitter litt i samme båt selv, bortsett fra at jeg ikke er gravid, men har to barn.. fikk selv høre i går at jeg gir for lite kos, for lite sex, er for rotete, er for streng med barna, tjener for lite penger, bidrar for lite med husvask osv osv.. håper du klarer å finne ut av det rette å gjøre for deg, for det klarer iallefall ikke jeg🙁

 

Stor klem sendes din vei!❤

 

Anonymous poster hash: cb336...f9f

❤️ Jeg er sikker på det ikke er fortjent. Klem til deg også. Hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

[*Miss Marple*]

Jeg merker jeg ikke har selvtillit nok, eller stoler på meg selv nok til å konfrontere. Jeg stoler ikke på at jeg har rett og han har feil. Han er så overbevisende og jeg klarer bare ikke tenke. Jeg vil bare reise vekk, orker ikke mer. Jeg må være stokk dum.

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

Du er ikke dum! Du er fullstendig nedkjørt og han som skulle tatt vare på deg er grunnen til at du er utslitt.

 

Om du ikke klarer å konfrontere han muntlig, hva med å skrive ned tankene dine? Fortelle hvordan han får deg til å føle når han kjefter og truer. Fortell hva du mener om at han diskuterer deg med sine foreldre. Fortell han at han dreper følelsene dine med oppførselen og kravene sine og at du vurderer å ta han på ordet når det gjelder å bryte. Da får du sagt alt du vil uten å bli avbrutt eller begynner å gråte (det har ihvertfall jeg lett for om jeg føler meg urettferdig behandlet)

 

En annen ting er det at han liker å ha alt på strekk. Hvem har innbilt han at det kun er hans vilje som gjelder? Om du trives i ditt hjem med litt mer rot (jeg før virkelig ikke inntrykk av at du heller lar alt flyte) så får han ta ansvar for å ha det opp til sin standard. Det er virkelig ikke din jobb, så lenge det er alminnelig rot som det blir med barn i hus det er snakk om.

 

Jeg har også en mann som blir stresset av rot og som kan kritisere at jeg ikke har samme standard. Men det er ikke mitt problem. Jeg vasker og rydder når jeg ser behovet, så får han gjøre det oftere om det er det som gjør han fornøyd.

[Anonym bruker]

Jeg merker jeg ikke har selvtillit nok, eller stoler på meg selv nok til å konfrontere. Jeg stoler ikke på at jeg har rett og han har feil. Han er så overbevisende og jeg klarer bare ikke tenke. Jeg vil bare reise vekk, orker ikke mer. Jeg må være stokk dum.

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

 

Jeg gjentar meg selv, men vær så snill, HI, ring familievernkontoret i morgen!

 

Fokuser på at dere som par nå ikke fungerer, ikke fokuser på rett og feil. Om han ikke vil være med på fvk så gå alene. Slik du er blitt hakket på og psyket ned og manipulert er det naturlig at du er usikker på deg selv.

 

Kan godt være dere greier å reparere forholdet og få det veldig fint sammen igjen - men dere får det ikke om du ikke tar tak i dette og står opp for deg selv.

 

Gjør som Mrs.Marple sier - skriv ting ned og gi det til ham i dag, så informerer du ham etterpå at du i morgen ringer familievernkontoret og bestiller en time der slik at dere kan lære dere å kommunisere på en bedre måte.

 

Anonymous poster hash: 3cb56...875

[Gjest Antarctica]

Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Mannen prøver å være snill, snakke normalt med meg. Jeg klarer bare svare han kort. Jeg har skaffet barnevakt i dag, for jeg klikker av å ikke få tung ut. Men er redd det bare gjør ting verre med å snakke med han. Jeg vet ikke om jeg makter å føde alene uten han. Har sett sånn frem til fødsel nr 2. Satset på vaginal fødsel denne gang og har gledet meg til å oppleve det med han. Jeg er ekstremt kvalm igjen!!! Fa**!! Jeg har hatt det så greit, kan psykisk stress utløse kvalmen igjen. Hvis han sier han fortsatt mener han er usikker på oss vil jeg jo bare ha det jævlig helt til fødsel. Det vil mest sannsynlig bli slutt. Hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

Du høres totalt knekt og utbrent ut.

Søk hjelp!

 

Å gå rett i konflikt nå vil ikke gjøre livet ditt bedre. De som råder deg til det har ikke den fornødne erfaring til å deg, du må snakke med noen som har peiling.

 

Seriøst, søk hjelp. Snakk med legen din eller hvem som helst. Du må ga en time-out, om så mannen skal ta permisjon NÅ for å passe barnet. Oppussing får håndverkere gjøre, dette kan ødelegge helsa di på lang sikt. Og det er det aldri verd!