Mannen truer med brudd rett før termin

[Anonym bruker]

Egg og blir sjokkert av svara du får! Du er høygravid og treng omsorg! Har mykje erfaring med småbarn, graviditet og oppussing og me er ikkje alltid like blide mot kvarandre heller når me er slitne. Men me seier unnskyld etterpå. Ingen skal gå rundt å eiga følelsen av å Vera liten og ubrukelig. Du er kjempeflink! Han er heldig som får driva med oppussing medan du gjer alt det andre!

 

Kva med å dela seg? Ikkje enkelt å gå oppikvarandre med ulike arbeidsoppgaver. Kan du og ungane bu hos familie ei veke medan han jobber intensivt for å bli klar med alt til fødselen?

 

Masse klemmer og omtanke frå meg!❤

Takk, huff nå gråter jeg mer😉 Var så godt å få en slik melding. Viktig for meg at han syns jeg er flink, og utrolig vondt at han syns det motsatte. Jeg og barnet bodde hos mamma da han bygget her hjemme. Nå er det småting igjen. Lister, henge opp ting, noe fliselegging. jeg har kommet meg litt til hektene igjen den siste tiden, men har slitt med ekstrem kvalme uke 7-32. Jeg har hatt mye ansvar den tiden jeg ikke var totalt sengeliggende. Jeg kjenner det har tatt på kroppen veldig og trenger anerkjennelse på at det jeg gjør er viktig. Når jeg får beskjed om at jeg mislykkes i så mye gjør det vondt. Hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

[Anonym bruker]

Men herregud da.

Du har jo ryggrad som en kokt spaghetti? Hvis fireåringen bestemmer over deg uten at du klarer å si nei, så forundrer det meg ikke at mannen kjører over deg også.

 

Men det betyr ikke at han har RETT til det! Og han er en pikk hvis han driver og psyker deg ut bare fordi han vet han kan!

Jeg mener ikke at 4 åringen knekker meg? Jeg bøyer ikke av. Barnet er i mine øyne normal. Mannen streber etter at barnet skal være perfekt. Alltid sitte fint, aldri snakke i munnen på noen, være en god taper alltid. Sånn er ikke livet. Han synes feks det er en skam at barnet ikke sykler på 2 hjul enda. Det kommer når det kommer? Men kan godt være andre er helt enige med han. Jeg tenker barn er barn og ting kommer etterhvert. Barnet drar strikken lenger med meg, det er helt sant. Det er fordi han er strengere. Jeg klarer ikke starte å kjefte være en helt annen en det som er naturlig for meg. Viktigste er forutsigbarhet og være konsekvent? Vet ikke hvorfor hun er mye mer lydig rundt han. Hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

[Gjest Antarctica]

Jeg mener ikke at 4 åringen knekker meg? Jeg bøyer ikke av. Barnet er i mine øyne normal. Mannen streber etter at barnet skal være perfekt. Alltid sitte fint, aldri snakke i munnen på noen, være en god taper alltid. Sånn er ikke livet. Han synes feks det er en skam at barnet ikke sykler på 2 hjul enda. Det kommer når det kommer? Men kan godt være andre er helt enige med han. Jeg tenker barn er barn og ting kommer etterhvert. Barnet drar strikken lenger med meg, det er helt sant. Det er fordi han er strengere. Jeg klarer ikke starte å kjefte være en helt annen en det som er naturlig for meg. Viktigste er forutsigbarhet og være konsekvent? Vet ikke hvorfor hun er mye mer lydig rundt han. Hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

Fordi hun kjenner ham dårligere og er redd, kanskje.

Eller fordi han gir henne samme følelse av utilstrekkelighet som han gir deg, og dere begge strever etter å please ham. Ikke vet jeg, men det forholdet er usunt for deg.

[Anonym bruker]

Det er ganske slitsomt å forholde seg til noen som går i forsvar hver gang noen nevner noe som ikke er positivt. Kanskje du skal se litt på egne reaksjonsmåter også? At han du har valgt å leve sammen sier at du er rotete, så er det antageligvis ikke for å ta rotta på deg, men fordi han ønsker en endring. Så går du i forsvar, eller muligens til motangrep, og så er den negative spiralen i gang. Prøv om du, neste gang han ber deg rydde opp i noe av rotet ditt (du sier jo at du roter), kan klare å ikke bli steil og stri og ta igjen, men heller innrømme at dette rotet skal du ta, men at du ikke vet om du får gjort alt ferdig i dag el.

 

At han truer med brudd handler vel om at han er lei han også, og ikke ser noen ende på ting. Støtter de som foreslår hjelp til å kommunisere bedre. I tillegg, om dere bor i et oppussingsprosjekt, så bør dere bli enige om å sette et klokkeslett på kvelden der pensler og skrujern legges bort, og fritid starter, f. eks kl 20. Da er det tid for å være sammen, hvile, lese, jogge, hva som helst som gir litt påfyll og som gjør at dere ikke sliter dere fullstendig ut før prosjektet er ferdig.

Dette støtter jeg fullt ut.

For meg virker hi like umoden som mannen. Dere har kommet i en negativ spiral der du tar alt i verste mening og han sier ting i frustrasjon. Dere trenger kanskje noen utenfra for å få en ny start.

 

 

Anonymous poster hash: 32b59...940

[Anonym bruker]

Dette støtter jeg fullt ut.

For meg virker hi like umoden som mannen. Dere har kommet i en negativ spiral der du tar alt i verste mening og han sier ting i frustrasjon. Dere trenger kanskje noen utenfra for å få en ny start.

 

 

Anonymous poster hash: 32b59...940

Tar til meg dette.hi

 

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

[Anonym bruker]

 

Tingen med at jeg går i forsvar er fordi det er noe "hele" tiden. Jeg føler ikke selv jeg roter spesielt. Jeg fokuserer hver dag på å være med systematisk nettop pga jeg vet han trives bedre med ryddighet og system. Dette er ikke bare bare når det å være systematisk ikke faller naturlig. Huset vårt har ingen roteskuffer, klærene ligger brettet fint. Skoene skeier litt av av og til med at de ikke ligger snorbeint og er sparket under skapet Osv. Men han lar sine sko stå midt i gangen ofte, flere par! Men han gjør aldri feil. Det er jeg! Jeg begynner å tenke jeg aldri kommer til å nå opp til den standarden han vil ha. Jeg er så sliten, fysisk og mentalt. Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

[Anonym bruker]

En del av svarene du får er helt uforståelige, HI.

 

Jeg synes det grenser til psykisk vold det mannen din driver med. Trusler om samlivsbrudd noen uker før termin, nedvurdering av deg som mor og som menneske - dette hører ikke hjemme i et sunt forhold.

 

Det er ikke du som trenger å forandre deg. Det er mannen som må endre oppførsel. Om han noensinne kommer til å gjøre det, er kanskje tvilsomt. Jeg håper det - for DIN del❤️

 

 

 

Anonymous poster hash: d035a...29a

[Anonym bruker]

Vel, er det noen som skal endre seg i forholdet deres, er det han. Ikke du. Det virker som at han vil ha en nikkedukke. En som løper etter han og rydder.

 

Anonymous poster hash: cbbc4...bdc

[Anonym bruker]

Er vondt når han mener han er den som har rett i alt. Han har gjort at 4 åringen vår ikke er ufordragelig (det er hun når hun har vært for mye med meg mener han), hun spiser finere, har lært seg å tape... Alt dette på 2 dager alene med han. Han merker stor forskjell og det gjorde foreldrene hans også sa han. De hadde fått hakeslepp hvor ufordragelig hun var og hvor fin hun var etter tid med han. Jeg synes ikke hun er det, hun er helt normal. Jeg forstår ingenting. Han får meg til å føle meg totalt mislykket og supergøy at han og foreldrene sitter og diskuterer dette. Kom frem så mye i går. Huset er så og si fritt for rot, jeg prøver så godt jeg kan å rydde! Av og til ligger noe rundt, er det ikke slik i alle hjem? Han føler han må kjøpe inn bokser og organisere alt. Han gjør ALT ifølge han. Rart at jeg er så sliten da... Når han gjør alt. Har ikke kommet meg ned enda... Orker ikke møte han. Vil bare sove dagen gjennom. 4 åringen sendt vekk til svigers. Bør jeg prate mer med han nå, overse? Dra vekk?

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

 

Jeg henger meg opp i dette med foreldrene hans. De er enige med han om at ungen er blitt "bedre" etter at han har hatt alenetid med henne. Her ligger det jo baksnakking av deg de imellom. Dette høres ut som usunt på så mange måter. Det han forlanger av deg, måten han kritiserer deg, truslene... Dette er herkseteknikker, og utrolig slitsomt å leve med. 

 

Jeg har levd sånn selv en gang, og fikk en del flashbacks nu. Ble en skygge av meg selv, og er i dag lykkelig skilt. Men kanskje parterapi kan hjelpe, kanskje en tredjepart kan hjelpe han å se det du sliter med når det gjelder adferden hans? Ikke alltid det hjelper at du sier det selv.

 

Anonymous poster hash: 1b555...2f0

[the amazing spidermamma]

Han høres veldig kontrollerende og kritisk ut? Alt skal være etter hans standard (perfekt), og hvis ikke, så er det du som har gjort en dårlig jobb? Det høres ut som om du må gå på nåler.

 

Du må begynne å snakke til ham på en helt annen måte. Hvis du vil male stolene, så si at du gjør det, ikke spør om han synes det er greit først.

 

Ta litt mer plass, vær litt tøffere.

[Anonym bruker]

Han lagte frokost på sengen i dag og kjøpte nettop en ting på butikken han vet jeg liker. Har aldri fått frokost på sengen av han får, på 12 år. Er dette en manne måte og si unnskyld uten ord? Jeg prøver å hinte til å prate igjen, men jeg ser på hele han at han ikke vil/orker. Hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

[Anonym bruker]

En del av svarene du får er helt uforståelige, HI.

 

Jeg synes det grenser til psykisk vold det mannen din driver med. Trusler om samlivsbrudd noen uker før termin, nedvurdering av deg som mor og som menneske - dette hører ikke hjemme i et sunt forhold.

 

Det er ikke du som trenger å forandre deg. Det er mannen som må endre oppførsel. Om han noensinne kommer til å gjøre det, er kanskje tvilsomt. Jeg håper det - for DIN del❤️

 

 

 

Anonymous poster hash: d035a...29a

 

Jeg er veldig enig i det du skriver her. Jeg er rett og slett sjokkert over mange av svarene her inne!

 

Hi har hatt hyperemesis 25 uker av svangerskapet, hun er to uker fra termin - og HUN skal ta hensyn til mannen????

 

Jeg mener det er tydelig at mannen har et unormalt stort kontrollbehov. Han ser flisen i andres øyne, men ikke bjelken i eget øye.

Positivt med mannen? Han er tydeligvis en arbeidsom kar som får ting gjort. Det er flott, oppussingsbiten tar han ansvar for. Likevel krever han at alt annet skal være helt i orden, ned i minste lille fillebagatell. Herlighet, kona er høygravid og har hatt hyperemesis det meste av svangerskapet, de har en fireåring i hus i tillegg - det er ikke normalt at ikke en eneste ting ligger feil. Og om det er så tragisk med de skoene på feil plass - hva med å begynne med å sette egne sko på plass istedenfor å sette sine egne midt i gangen og forvente at Hi skal rydde etter ham?

 

Jeg er enig i at "takk" og ros er en viktig del av et forhold - men det må i så fall gå begge veier. Hi får masse dritt for ting som ikke er hennes feil og som mannen ikke har noe å kritisere. I tillegg viser mannen null empati med His høygravide situasjon og helse og det at hun nå står foran en fødsel etter å ha slitt seg gjennom et hyperemesissvangerskap.

 

Hi, jeg synes det du forteller er så alvorlig at jeg ville satt ultimatum overfor mannen. Jeg ville fortalt ham at mandag morgen ringer du til familievernkontoret og ber om parterapi der så fort som overhodet mulig (be der gjerne om time før termin!), og i tillegg tar du kontakt med helsestasjonen og melder dere på foreldrekurs. Så informerer du mannen om at nå er du luta lei av at dere kommuniserer så dårlig og at du ikke orker tanken på at barna skal vokse opp i et hjem hvor dere foreldre ikke greier å kommunisere bedre. Fortell ham at dere er et par, dere er to, dere skal støtte hverandre og bygge hverandre opp. Det greier dere ikke nå, og det må dere endre hvis barna skal vokse opp i et godt og harmonisk hjem.

 

Nå venter du barn nr. to, Hi. Da må du bare ta tak i dette. Du kan ikke fortsette med dette elendige forholdet, det vil bare ende med at du blir enda mer nedpsyket enn du allerede er.

 

Kanskje er dere i "småbarnsfella", da kan ting endres om begge to er villige til det. Men du forteller også at mannen din har vist samme tendenser i mange år, at når noe ikke går akkurat slik han vil ha det så truer han med brudd. Det er et mønster hos mannen og viser bare at han ikke kan kommunisere, kanskje ikke er interessert i det en gang. Han vil ha ting på sin måte, eller ikke i det hele tatt. Du har tydeligvis bare å innrette deg etter hans ønsker.

Og det at han bruker sine foreldre og kompis som eksempler for å vise hvor "håpløs" du er, det viser at han psyker deg ned og bruker hersketeknikker. Han skaper seg "overtak" ved å få deg til å føle deg mindre overfor også foreldrene hans. Det er uakseptabelt.

 

Så informer mannen din om at mandag bestiller du time på familievernkontoret og du ringer og melder dere på foreldrekurs.

Enten blir han med, eller så må han innstille seg på at det mest trolig går mot brudd for dere.

 

Til slutt - du blir lei deg når mannen truer med brudd. Det er fullt forståelig at du blir. Men vet du, det vet mannen din også. Og han bruker det at du blir lei deg for å kontrollere deg, få deg til å føle deg enda litt mer utilstrekkelig og villig til å gjøre enda mer for at han skal bli fornøyd med deg. Men den mannen kommer aldri til å bli fornøyd med det du gjør om dere ikke får hjelp til å endre hvordan dere fungerer sammen - han vil alltid finne feil ved deg, for det er slik han kontrollerer deg.

Så neste gang han truer med brudd - ta ham på alvor! "Ja, vet du, nå har jeg fått lei av at du stadig truer med brudd om du ikke får det akkurat som du vil, jeg tror du har rett, vi bør gå fra hverandre!" Da viser du at han ikke lenger kan kontrollere deg, at det han sier og gjør får følger.

 

Mandag - ring fvk og helsestasjonen!

 

Anonymous poster hash: 3cb56...875

[Anonym bruker]

Han lagte frokost på sengen i dag og kjøpte nettop en ting på butikken han vet jeg liker. Har aldri fått frokost på sengen av han får, på 12 år. Er dette en manne måte og si unnskyld uten ord? Jeg prøver å hinte til å prate igjen, men jeg ser på hele han at han ikke vil/orker. Hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

 

Det er mulig han prøver å si unnskyld, men det er ikke nok. Da vil dere bare ende med samme mønster, og han vil finne materialistiske ting for å gjøre ting godt igjen når han vet han har gått for langt. Å avvise en gave vil for deg være vanskelig, og gjør du det fordi det ikke er nok, da vil han bruke det mot deg igjen.

 

Skal du og dere ha en sjanse til et godt liv sammen må dere ha hjelp utenfra.

 

Så fortell ham at du setter pris på frokosten på senga og det han har kjøpt, men at du har innsett at dere trenger hjelp - og så forteller du ham hva du gjør mandag (fvk og helsestasjon).

 

Anonymous poster hash: 3cb56...875

[Gjest Antarctica]

 

 

Tingen med at jeg går i forsvar er fordi det er noe "hele" tiden. Jeg føler ikke selv jeg roter spesielt. Jeg fokuserer hver dag på å være med systematisk nettop pga jeg vet han trives bedre med ryddighet og system. Dette er ikke bare bare når det å være systematisk ikke faller naturlig. Huset vårt har ingen roteskuffer, klærene ligger brettet fint. Skoene skeier litt av av og til med at de ikke ligger snorbeint og er sparket under skapet Osv. Men han lar sine sko stå midt i gangen ofte, flere par! Men han gjør aldri feil. Det er jeg! Jeg begynner å tenke jeg aldri kommer til å nå opp til den standarden han vil ha. Jeg er så sliten, fysisk og mentalt. Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

 

Ikke rart du går i forsvar - han driver jo konstant med angrep. Det er IKKE ok.

[3 i april]

Mannen din høres ur som en dust og det hadde aldri skjedd at jeg hadde giddet å servere han favorittmiddagen og øl for å då å bli behandlet som en dritt.

 

Jeg hadde sagt at han kunne rydde sjøl sånn at han fikk det sånn som han ville ha det. Å hva har det med saken å gjøre at kompisene hans har strøket hus ? Hva om de har Vaske hjelp , en overivrig svigermor, altfor mye fritid, ingen barn og ikke gravid kone.

 

Seriøst jeg hadde tatt et seriøst oppgjør med han, sagt at jeg var drittlei av å ikke være god nok, flink nok , ryddig nok og at jeg heller ikke gadd å bli truet med brudd hver gang det lå et par sokker på gulvet å så hadde jeg bestilt time på fvk.

Tipper ham hadde fått sjokk over den plutslige ryggraden din 😊

[Lillababy]

Takk, huff nå gråter jeg mer😉 Var så godt å få en slik melding. Viktig for meg at han syns jeg er flink, og utrolig vondt at han syns det motsatte. Jeg og barnet bodde hos mamma da han bygget her hjemme. Nå er det småting igjen. Lister, henge opp ting, noe fliselegging. jeg har kommet meg litt til hektene igjen den siste tiden, men har slitt med ekstrem kvalme uke 7-32. Jeg har hatt mye ansvar den tiden jeg ikke var totalt sengeliggende. Jeg kjenner det har tatt på kroppen veldig og trenger anerkjennelse på at det jeg gjør er viktig. Når jeg får beskjed om at jeg mislykkes i så mye gjør det vondt. Hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

Glad svaret traff😊 fleire fine svar her. Tenk over kven du har i ditt liv som får deg til å føle deg bra og hent inn støtte. Kanskje snakka med foreldra dine? Barseltid er sårbart, du treng å få det litt betre så fort som mulig!

[Anonym bruker]

Jeg har vært så teit i dag. Har grått og grått. Vært skikkelig trist. Orket ikke stå opp av sengen og skylte på at jeg var syk. Jeg føler meg så deprimert. Jeg hadde håpet han aldri ville nevne brudd igjen. Nå

Gjør han det rett før vi skulle oppleve noe fint sammen. Vi har hatt en så fin tid. Hva f... gjorde jeg galt? Hadde jeg bare sagt jaja jeg skal rydde det rommet hadde ingenting skjedd. Jeg måtte gå

I forsvar, men det er fordi jeg synes det er så mye hele tiden. Jeg klarer ikke leve med dette uten å prate skikkelig om det mer. Han kommer gatantert ikke til å unnskylde alt dritet han sa. Har tenkt på alt om og om igjen i dag. Om hvor flink han er og hvor mislykket jeg tydeligvis er i hans øyne. Dette kan faktisk være slutten for oss. Veldig kjekt rett før neste mann kommer. Vår datter gleder seg sånn. Så skal alt ødelegges. Er så sint, både på han og litt meg selv? Jeg må takle kritikk, mrn han må forvente mindre av meg og ikke kreve ting som ikke ligger i min natur? Være nyskjerrig Osv. Han vil at jeg skal være en helt annen. Han stakk ut ikveld også. Kjempe hyggelig. Dritt. Blir nok søvnløs natt igjen. Hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

[Luksusdyret]

Ja. Vi har egentlig vært ganske gode til det... Har opplevd mye sammen dette svangerskapet med hyperemesis, stort oppussingsprosjekt bl.a. Jeg bare følte ting ble litt urettferdig i går. Blir såret av at han mener jeg "mislykkes" på så mange områder. Både med hus/hjem/oppdragelse. Jeg går virkelig på selvtilliten løs. Vil også bare føle meg elsket på tross av mine mangler. Er nok spesielt sårbar rett før termin. Dette med trussel om brudd var det værste. Vet ikke om jeg skal ta det opp igjen i dag? Han kan jo ikke ta tilbake det han sa. Men kan jeg leve med hans usikkerhet? Hvordan dyrke positivitet når han sier de tingene han sier? Hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

 

 

Min eks truet med brudd hele tiden da han ikke fikk viljen sin. Da jeg til slutt gikk, ble han sjokkert, forbannet og overrasket - hvorfor det liksom? Å true sin høygravide kjæreste med brudd er så lavmål at jeg ikke har ord. Å si til sin kjæreste at han/hun er mislykket idiot er like mye lavmål og bør ikke forekomme i et forhold. Å sammenligne sin kone med kompisens koner og konkludere at de er penere/mer huslige/bedre er ikke noe en mann skal gjøre i det hele tatt. Jeg hadde faktisk flyttet ut en periode etter fødselen og latt ham sitte der alene i sitt kjære oppussingsprosjekt og rydde sitt eget rot selv.

[Luksusdyret]

Jeg har vært så teit i dag. Har grått og grått. Vært skikkelig trist. Orket ikke stå opp av sengen og skylte på at jeg var syk. Jeg føler meg så deprimert. Jeg hadde håpet han aldri ville nevne brudd igjen. Nå

Gjør han det rett før vi skulle oppleve noe fint sammen. Vi har hatt en så fin tid. Hva f... gjorde jeg galt? Hadde jeg bare sagt jaja jeg skal rydde det rommet hadde ingenting skjedd. Jeg måtte gå

I forsvar, men det er fordi jeg synes det er så mye hele tiden. Jeg klarer ikke leve med dette uten å prate skikkelig om det mer. Han kommer gatantert ikke til å unnskylde alt dritet han sa. Har tenkt på alt om og om igjen i dag. Om hvor flink han er og hvor mislykket jeg tydeligvis er i hans øyne. Dette kan faktisk være slutten for oss. Veldig kjekt rett før neste mann kommer. Vår datter gleder seg sånn. Så skal alt ødelegges. Er så sint, både på han og litt meg selv? Jeg må takle kritikk, mrn han må forvente mindre av meg og ikke kreve ting som ikke ligger i min natur? Være nyskjerrig Osv. Han vil at jeg skal være en helt annen. Han stakk ut ikveld også. Kjempe hyggelig. Dritt. Blir nok søvnløs natt igjen. Hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

 

 

Du gjorde ingenting galt. Det er ham det er noe alvorlig galt med, som psyker sin kjæreste ned rett før krevende bragd som en fødsel er, ødelegger hennes selvtillit og leker med hennes følelser. En ordentlig Mann med stor M truer ikke med brudd, driver ikke med navnekalling og sammenligning, og sier ikke at hans kone er mislykket. Han snakker saklig, rolig og støttende, han kritiserer ikke hele tiden. Han ber heller ikke om at hans kone forandrer seg for hans del. Pakk bagen hans og la ham finne den når han kommer tilbake, si at det er over. Du har enda litt tid på deg til å ordne barnevakt til fødselen starter, i tilfelle han sier at han ikke vil passe barnet for å være jævlig. Jeg ville heller ikke hatt sånn mann med på fødsel, tenk hvis han begynner å kritisere deg for hvordan du jobber mot riene, sammenligne deg med den heroiske kona til kompisen som føder uten en lyd og kalle deg mislykket? Du har det bedre uten en sånn taper. Been there done that, så jeg vet veldig godt hva jeg snakker om. Lykke til med å skape ditt nye liv med ungene!

[Anonym bruker]

Anbefaler dere å ta gratis personlighetstest (MBTI /Jung) på nett. Similarminds er en av nettsidene man kan gjøre det. Og les og lær om personligheter deres så dere kan forstå hverandres sterke og svake sider og lettere kommunisere.

 

Dere høres ganske like ut som mannen min og meg. Jeg er ENFP, han er INTJ. Også hos dere høres det ut som mannen din er J (systematisk, planlegger, ordner) mens du er mer P (fleksibel og mer spontan/impulsiv, holder mulighetene åpne, men dårligere til å organisere). de andre bokstavene er det umulig for meg å gjette meg til utfra det du har skrevet.

 

Men les om det Google

 

Anonymous poster hash: 5a9ae...fd4

[Lillababy]

Heilt uenig med deg over. Dei har 12 år sammen og sikkert mykje godt og. Oppussing er krevende og ein kan også koma i ein vond sirkel ift kommunikasjon. Synes ikkje nokon skal gå frå nokon rett før ein fødsel. Dei har hatt det fint siste tida.

 

Men viktig å setja ord på at deler av forholdet er usunt og destruktivt og at ei endring er avgjerande. Hi og evt fleire må gje han ei tilbakemelding som når inn ift kva han faktisk gjer når han seier slikt. Han må forstå at det er galt og uakseptabelt og kvifor det er det.

 

Akkurat når ein skal til å føde er ikkje tida for å ta vekk alle rammer ein har rundt seg.

 

Dei må starta ein prosess som handler om å kommunisere betre, han må justere forventningene sine til andre kraftig og jobba med det som gjer at han har dei i utgangspunktet. Kanskje han har et elendig sjølvbilete.

 

Hi må starta sin prosess ift å setja grenser for seg sjølv. Gestalt terapi evt- det å snakka sant om livet sitt: det er ikkje slik mannen hennas snakker om ho som er sannheten om korleis ho er. Hi treng å sjå seg sjølv med riktige meir positive auger.

 

Går tida utan nokon betring må hi sjølv ta stilling til kva som er best og verst for ho. Ingen her inne kan sei om dei skal gå frå kvarandre eller ikkje. Sjølv om me er fleire som ikkje ville funne oss i å bli behandla slik må hi sjølv kjenna etter kva ho vil, for det er ho som må leva utan han då. Elsker ho han er det ikkje så enkelt.

[Luksusdyret]

Heilt uenig med deg over. Dei har 12 år sammen og sikkert mykje godt og. Oppussing er krevende og ein kan også koma i ein vond sirkel ift kommunikasjon. Synes ikkje nokon skal gå frå nokon rett før ein fødsel. Dei har hatt det fint siste tida.

 

Men viktig å setja ord på at deler av forholdet er usunt og destruktivt og at ei endring er avgjerande. Hi og evt fleire må gje han ei tilbakemelding som når inn ift kva han faktisk gjer når han seier slikt. Han må forstå at det er galt og uakseptabelt og kvifor det er det.

 

Akkurat når ein skal til å føde er ikkje tida for å ta vekk alle rammer ein har rundt seg.

 

Dei må starta ein prosess som handler om å kommunisere betre, han må justere forventningene sine til andre kraftig og jobba med det som gjer at han har dei i utgangspunktet. Kanskje han har et elendig sjølvbilete.

 

Hi må starta sin prosess ift å setja grenser for seg sjølv. Gestalt terapi evt- det å snakka sant om livet sitt: det er ikkje slik mannen hennas snakker om ho som er sannheten om korleis ho er. Hi treng å sjå seg sjølv med riktige meir positive auger.

 

Går tida utan nokon betring må hi sjølv ta stilling til kva som er best og verst for ho. Ingen her inne kan sei om dei skal gå frå kvarandre eller ikkje. Sjølv om me er fleire som ikkje ville funne oss i å bli behandla slik må hi sjølv kjenna etter kva ho vil, for det er ho som må leva utan han då. Elsker ho han er det ikkje så enkelt.

 

 

Jeg får fnatt av overpositive mennesker. HI har ikke ansvar for at mannen truer med brudd hver eneste dag, stikker ut og lar henne gråte natta lang. For at mannen sier at hun er mislykket, at hun ikke får til noen ting, og at kompisens koner er bedre. Hvordan i helvete kan man se på det med "positive øyne"? Det finnes null positivitet i det. Skal hun høre trusler om brudd hver dag frem til fødselen, og rett etter fødsel i flere uker, i sårbar barselperiode? Det er bedre å være alene i barsel, enn å bli tråkket ¨på, kritisert og ydmyket. Han truer med brudd hele tiden - da hadde jeg latt ham gjøre det. Ved å godta alt fra mannen, la ham stikke ut av huset hver kveld etter å ha ødelagt selvtilliten til kona og fått henne til å gråte, forvandles man til en dørmatte. Forskningen har vist, at jo mer en kvinne er dørmatte, desto mindre respekt får hun fra sin mann. Jeg sier ikke at hun skal flytte ut for alltid, men for en periode, la roen senke seg over hennes barselperiode uten denne energityven av en mann. La ham sitte litt alene og kjenne savnet, og tenke over oppførselen sin. Så gå til familieterapi, og hvis det gir resultater, prøve å flytte sammen igjen. Det hjelper ikke HI å gå til gestaltterapeut og få høre at hun er verdt noe, når hun etterpå kommer hjem og får høre fra mannen at hun ikke er verdt noen ting. Det blir jo et steg fram og to tilbake.

[Lillababy]

Eg trur ikkje eg har nevnt positiv ein einaste gong 😀

 

Han nevner ikkje brudd heile tida.

 

Og jo- korleis me ser på oss sjølv påvirker både kva makt andre får ha over oss og også korleis andre folk behandler ein. Viss det synes at ein er fornøgd med deg sjølv og ikkje usikker så blir ein ikkje lika lett å kødda med.

 

Bilete er truleg også mykje meir nyansert enn kva som kjem fram her.

 

At han har drittsekk oppførsel betyr ikkje nødvendigvis at han ER ein drittsekk.

 

Eg har jo også foreslått at dei er litt frå kvarandre. Men det er forskjell på å sei til kvarandre at det kan Vera smart å gje kvarandre litt fred den neste veka og å hindra ein far og delta på fødsel osv osv.

[Lillababy]

Altså: eg trur at det er smartere å prøva å bli venner igjen framfor å intensivere konflikten akkurat på dette tidspunktet. Har det gått i 12 år så er kanskje ikkje dette beste timing for å avslutta alt.

[Luksusdyret]

Eg trur ikkje eg har nevnt positiv ein einaste gong

 

Han nevner ikkje brudd heile tida.

 

Og jo- korleis me ser på oss sjølv påvirker både kva makt andre får ha over oss og også korleis andre folk behandler ein. Viss det synes at ein er fornøgd med deg sjølv og ikkje usikker så blir ein ikkje lika lett å kødda med.

 

Bilete er truleg også mykje meir nyansert enn kva som kjem fram her.

 

At han har drittsekk oppførsel betyr ikkje nødvendigvis at han ER ein drittsekk.

 

Eg har jo også foreslått at dei er litt frå kvarandre. Men det er forskjell på å sei til kvarandre at det kan Vera smart å gje kvarandre litt fred den neste veka og å hindra ein far og delta på fødsel osv osv.

 

 

Ok, misforstod det med positive øyne, du mente at HI måtte lære å seg SEG SELV med positive øyne. Er utlending og har store problemer med nynorsk. Men det å nekte en far å delta på fødsel - en far har ingen "rett" til å delta på noe som helst. Under fødsel er det mor og barn som er i fokus. Hadde du ønsket å ha med deg med på fødselen en person som ødelegger psyken din daglig? Don't think so. Eller jeg vet ikke, enkelte på forumet mener at mannens rett til å være eller nekte å være med på fødsel trumfer kvinnens bestemmelsesrett over sin egen fødsel, at kvinnen skal lage sirkus for mannen under fødselen og gjøre fødselen til fin opplevelse for ham. Noen som har bøyd likestillingspinnen for langt...