Mannen truer med brudd rett før termin

[Anonym bruker]

Hjelp meg å sortere tanker, jeg har grått i hele natt. Situasjonen som utløste det: vi pusser opp og rydder og har kjøpt inn nye ting. Jeg spør om jeg skal male over stolene der maling har gått av litt. Han sier bestemt at jeg kan heller rydde et rom vi har oppe som han har bedt meg om lenge. Der ligger det noe klær etter første barn jeg ikke får solgt nå på sommeren og noen sko. Jeg går litt i forsvar ( vet ikke hvorfor jeg alltid gjør det, hater vel følelsen av å bli nedverdiget på en måte, så er jeg så sliten og gjør så mye fra før føler jeg, men er liksom aldri godt nok). Deretter: han blir irritert fordi jeg gikk i forsvar for det han mener er rot, han nevner andre ting i huset som; noen sokker han fant, sko som ikke var på plass, en pose med noe i bilen. jeg prøver å si at det ikke er mulig å ha det helt perfekt hele tiden. Han blir enda sintere fordi han mener jeg igjen bortforklarer. Jeg prøver bare si at jeg ikke gjør dette med vilje og at disse tingene er småting. Jeg føler selv jeg gjør mye ut ifra formen jeg er i, jeg er sliten hver dag; kvalme og vond rygg. Det er jeg som har barnet når han pusser opp. Han sier så "hvis du fortsetter sånn så.......". En trussel? Senere: han har truet meg med brudd før og jeg er veldig sår på dette og blir skikkelig lei meg. Vi venter barn om et par uker og jeg ønsker bare at ting skal være stabilt og at forholdet må kunne tåle en krangel/ uenighet uten at han skal måtte si slike ting. Han blir igjen irritert fordi han mener det ikke var en trussel. Jeg fikk han til å koke pga bortforklaringer. Han springer rævva av seg som han sier og han mener jeg ikke engasjerer meg nok i det han gjør. Når vi kjøpte oppussingsprosjektet var jeg så kvalm at jeg orket ikke engasjere meg særlig. + han hadde alle mål Osv. Jeg hjalp med ytre fasade. Han mener jeg skal være mer nyskjerrig. Han mener jeg burde tatt mer ansvar for å kjøpe de andre møblene. Jeg nøler fordi jeg synes det er vanskelig å se for seg ting. Bruker nok litt tid på å lete, han vil få det gjort. Endte med han kjøpte resten av møblene. Nå vil jeg få høre det også for alltid. Jeg tok opp igjen dette med at jeg blir lei meg når han hintet til brudd: han sier igjen klart og tydelig: ja hvis du fortsetter slik må vi bare revurdere hele greia. Han tar kreditt for alt: han mener barnet vårt er mye mer veloppdragent, spiser bedre, sover fortere bl.a pga 2 dager alene med han. Jeg er ikke streng nok, ikke konsekvent nok. For hønemor. Hva gjør jeg?? Jeg er en bare den jeg er... Jeg er ikke så systematisk, jeg er kanskje ikke så nyskjerrig på å lære meg om oppussing og er ikke naturlig flink til å se løsninger. Jeg går nok for fort i forsvar ved kritikk, det går nok helst på min selvtillit og at jeg atpå til føler jeg gjør veldig mye hjemme med å lage mat, vaske, holde orden og passe barn. Det er rotete innimellom, jeg klarer ikke ha det perfekt alltid. Jeg har mine negative sider, han takler dem dårlig. Han vil jeg skal være mer ydmyk, innse mine feil. Det kan jeg nok prøve å endre, men å bli flinkere til å se løsninger, være mer systematisk og ryddig. En annerledes mor? Jeg pirker aldri på han om små ting som irriterer meg, Vertfall sjelden. Det jeg er mest såret av er at han sier vi kanskje ikke passer sammen og kanskje bør gjøre det slutt. Det skulle han funnet ut av før nr 2 var på vei og etter 12 år sammen med meg? Han sier det nok mye i frustrasjon, men ligger nok en sannhet bak om hans usikkerhet. Det gjør meg veldig trist. Jeg gjør så godt jeg bare kan her hjemme. Han sier at hos kompisen er det strøkent hele tiden, vaskerommet perfekt. Det er vondt å bli sammenlignet. Når jeg da sa at de sikkert hadde rot innimellom de og, da var jeg i forsvar igjen. Jeg beklager et langt og meget rotete innlegg. Skjønner om ingen orker lese. Måtte bare få det ned. Sikkert ikke godt forklart heller..... Vet bare ikke hva jeg skal gjøre i dag. Er skikkelig deprimert og ligger enda i senga. Hodet hamrer og tårene presser på. Vi har hatt noen veldig fine uker og samarbeidet godt på tross av stress (følte jeg). Så måtte denne setningen komme nå. Som den har gjort ofte da første var liten, da truet han spesielt i fylla, men også utenom. Trodde jeg skulle få slippe det igjen. Skaper sånn angst hos meg.

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

[Anonym bruker]

Dere bør gå i parterapi. Tudelig at dere ikke kommuniserer!

 

Anonymous poster hash: 6f7f8...8ee

[Elsker livet]

Kanskje du kan engasjere deg litt mer i husprosjektet? Ikke nødvendigvis gjøre så mye fysisk, men vise mer interesse for det han gjør og være med å diskutere hvordan det skal se ut. Kanskje han ikke føler seg verdsatt og føler seg alene om ting? Til gjengjeld skal han aldri nevne brudd som en trussel, og være rausere når det gjelder din innsats i forhold til "rot". At to foreldre har forskjellige roller i barneoppdragelsen er normalt. Vi har hver våre egenskaper, noe som ikke nødvendigvis er negativt. 

[Anonym bruker]

Høres ut som den klassiske småbarns- og oppussingsfella. Dere fokuserer bare på å finne hverandres feil. Hvis det ikke går over snart burde dere kanskje få ekstern hjelp?

 

Anonymous poster hash: 5feda...ed5

[Mamma_til_2]

Han er sliten du er sliten dere har mye og gjøre med hus og familie.

Istedenfor for og fokusere på alt som er negativt og galt prøv positivitet!

[Anonym bruker]

Mannen din er umoden. Tenker dere trenger samtaleterapi å lære dere å kommunisere.

Samtidig tenker jeg at mannen sender sterke signaler til deg om at du er lite lydhør for hans ønsker. Nå er saken veldig ensidig selvsagt, bare din versjon, og jeg tenker du nok har en del av skylden også. Kanskje han savner anerkjennelse, litt ros og skryt?

Men som jeg sa, han går langt over streken med det han sier, han kan definitivt ikke kommunisere og det bør dere jobbe med sammen.

Kanskje du i en rolig samtale kan si at du nok har tatt han og hans innsats for gitt og gi han skryt for det han har gjort. Det høres ut fra det du beskriver at han er en arbeidskar som gjør mye.

Ros og skryt er alltid godt å få, du savner jo dette åpenbart selv?

Noe jeg har lært meg gjennom mange år som samboer er at jeg må være flink å være takknemlig når mannen gjør en innsats.

En klem, et kyss, servere favoritt middagen, en øl foran tv-en og si, nå fortjener du å kose deg.

Det koster så lite å gjøre dette.

Leste en sak for en stund siden, det ordet som er viktigst i et forhold er takk.

Sier du ofte takk?

Dere må snakke om dette, ingen anklagelser, ingen krangel. Og tror du må åpne denne samtalen.

 

 

 

Anonymous poster hash: aa049...263

[Anonym bruker]

Snakk i lag om detta ikkje slik dere no driver med.

 

Husk og nevn om trusselen hans kanskje det blir sanning av det.

Anonymous poster hash: 529f4...df8

[Anonym bruker]

Han er sliten du er sliten dere har mye og gjøre med hus og familie.

Istedenfor for og fokusere på alt som er negativt og galt prøv positivitet!

Ja. Vi har egentlig vært ganske gode til det... Har opplevd mye sammen dette svangerskapet med hyperemesis, stort oppussingsprosjekt bl.a. Jeg bare følte ting ble litt urettferdig i går. Blir såret av at han mener jeg "mislykkes" på så mange områder. Både med hus/hjem/oppdragelse. Jeg går virkelig på selvtilliten løs. Vil også bare føle meg elsket på tross av mine mangler. Er nok spesielt sårbar rett før termin. Dette med trussel om brudd var det værste. Vet ikke om jeg skal ta det opp igjen i dag? Han kan jo ikke ta tilbake det han sa. Men kan jeg leve med hans usikkerhet? Hvordan dyrke positivitet når han sier de tingene han sier? 🙁 Hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

[Anonym bruker]

Ja. Vi har egentlig vært ganske gode til det... Har opplevd mye sammen dette svangerskapet med hyperemesis, stort oppussingsprosjekt bl.a. Jeg bare følte ting ble litt urettferdig i går. Blir såret av at han mener jeg "mislykkes" på så mange områder. Både med hus/hjem/oppdragelse. Jeg går virkelig på selvtilliten løs. Vil også bare føle meg elsket på tross av mine mangler. Er nok spesielt sårbar rett før termin. Dette med trussel om brudd var det værste. Vet ikke om jeg skal ta det opp igjen i dag? Han kan jo ikke ta tilbake det han sa. Men kan jeg leve med hans usikkerhet? Hvordan dyrke positivitet når han sier de tingene han sier? 🙁 Hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

Men dere er jo i bunn og grunn ganske like. Selv om trussel om brudd er barnslig, er du antagelig ikke noe bedre selv. Hvis du kun henger deg opp i denne trusselen og ikke klarer å se at det er hele samspillet som er problemet kommer dere ikke videre.

 

Anonymous poster hash: 5feda...ed5

[Anonym bruker]

Mannen din høres ut som en stor dritt. Du er problemet alene ikke han.

 

Anonymous poster hash: e0fe8...686

[Anonym bruker]

Men dere er jo i bunn og grunn ganske like. Selv om trussel om brudd er barnslig, er du antagelig ikke noe bedre selv. Hvis du kun henger deg opp i denne trusselen og ikke klarer å se at det er hele samspillet som er problemet kommer dere ikke videre.

 

Anonymous poster hash: 5feda...ed5

Henger meg opp i den fordi det er utrolig sårende...hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

[Anonym bruker]

Dere passer ikke sammen.

 

Anonymous poster hash: 4e755...fe2

[Anonym bruker]

Henger meg opp i den fordi det er utrolig sårende...hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

Mange sier ting når de er sinna, plumpa ut ting av meg også som jeg ikke helt har ment . Trua i den forstand at jeg sagt . Hva i all verden tenkte jeg når jeg flytta sammen med deg osv . Igjen , han er så trygg på meg ( og jeg han ) at han vet jeg ikke hadde gått og samme motsatt . Han mente det neppe. Uansett , på 10 eller 20 år har de fleste vært innom tanken nå orke jeg ikke mer , betyr ikke at man ikke elsker hverandre mer

 

Anonymous poster hash: e4b8b...ba3

[Mamma_til_2]

Ja. Vi har egentlig vært ganske gode til det... Har opplevd mye sammen dette svangerskapet med hyperemesis, stort oppussingsprosjekt bl.a. Jeg bare følte ting ble litt urettferdig i går. Blir såret av at han mener jeg "mislykkes" på så mange områder. Både med hus/hjem/oppdragelse. Jeg går virkelig på selvtilliten løs. Vil også bare føle meg elsket på tross av mine mangler. Er nok spesielt sårbar rett før termin. Dette med trussel om brudd var det værste. Vet ikke om jeg skal ta det opp igjen i dag? Han kan jo ikke ta tilbake det han sa. Men kan jeg leve med hans usikkerhet? Hvordan dyrke positivitet når han sier de tingene han sier? 🙁 Hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

Forstår det er sårende og du fortjener ikke slike trusler.

Men hva med og stå opp på morningen gen og si god morgen kjære, gi en suss og vær blid istedet for og være negativ, du har dine naturlige plager med tanke på svangerskapet men du må ikke la det bli det som styrer dagen humørmessig, han ville følge etter ganske fort og bli positiv og blid.

Det hjelper ikke og ta opp ting fra tidligere mens dere enda er såret og sint.

[Anonym bruker]

Det er helt utrolig, her oppfører mannen seg som en dritt og sier utilgivelig ting, og rådet hi får her inne går kun ut på at hun må forandre seg, annerkjenne mannen sin innsats, værd tjener og servere drittgubben øl og favorittmiddagen og kun være blid og hyggelig. Hallo det er faktisk mannen som burde gjøre alle de tingene som hi blir rådet til å gjøre.

 

Anonymous poster hash: acd08...cec

[Anonym bruker]

Forstår det er sårende og du fortjener ikke slike trusler.

Men hva med og stå opp på morningen gen og si god morgen kjære, gi en suss og vær blid istedet for og være negativ, du har dine naturlige plager med tanke på svangerskapet men du må ikke la det bli det som styrer dagen humørmessig, han ville følge etter ganske fort og bli positiv og blid.

Det hjelper ikke og ta opp ting fra tidligere mens dere enda er såret og sint.

Jeg er som regel blid , det er ikke plagene i svangerskapet som gjør at jeg er negativ nå. Det er alt han sa i går. Jeg vet ikke om jeg klarer gå ned med falskt smil om munnen. Men det er et godt råd som jeg sikkert kan prøve å følge oftere..hi

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

[Anonym bruker]

Det er helt utrolig, her oppfører mannen seg som en dritt og sier utilgivelig ting, og rådet hi får her inne går kun ut på at hun må forandre seg, annerkjenne mannen sin innsats, værd tjener og servere drittgubben øl og favorittmiddagen og kun være blid og hyggelig. Hallo det er faktisk mannen som burde gjøre alle de tingene som hi blir rådet til å gjøre.

 

Anonymous poster hash: acd08...cec

Helt enig! Jeg blir sjokkert over svarene hi får her! Hun skal endre seg og gi mer anerkjennelse og han kan oppføre seg som han vil. Hva med at han bør behandle sin høygravide kone bedre?

 

 

Anonymous poster hash: 60fca...0bc

[Anonym bruker]

Det er IKKE greit å true med brudd i hytt og pine og heg skjønner godt at du blir lei deg. Virker som du har hatt et slitsomt svangerskap og at du nå plutselig skal ha hovedfokus på oppussing og rydding rett før termin høres veldig tungt ut.

 

I tillegg er det også veldig ugreit å ta opp gamle konflikter i hytt og pine og å si at "du gjør alltid si og sånn osv" Mannen din høres veldig lite empatisk ut.

 

Anonymous poster hash: 4ad10...73c

[Himmel og hav]

Det er ganske slitsomt å forholde seg til noen som går i forsvar hver gang noen nevner noe som ikke er positivt. Kanskje du skal se litt på egne reaksjonsmåter også? At han du har valgt å leve sammen sier at du er rotete, så er det antageligvis ikke for å ta rotta på deg, men fordi han ønsker en endring. Så går du i forsvar, eller muligens til motangrep, og så er den negative spiralen i gang. Prøv om du, neste gang han ber deg rydde opp i noe av rotet ditt (du sier jo at du roter), kan klare å ikke bli steil og stri og ta igjen, men heller innrømme at dette rotet skal du ta, men at du ikke vet om du får gjort alt ferdig i dag el. 

 

At han truer med brudd handler vel om at han er lei han også, og ikke ser noen ende på ting. Støtter de som foreslår hjelp til å kommunisere bedre. I tillegg, om dere bor i et oppussingsprosjekt, så bør dere bli enige om å sette et klokkeslett på kvelden der pensler og skrujern legges bort, og fritid starter, f. eks kl 20. Da er det tid for å være sammen, hvile, lese, jogge, hva som helst som gir litt påfyll og som gjør at dere ikke sliter dere fullstendig ut før prosjektet er ferdig.

[Anonym bruker]

Selv om vaskerommet til kompisen er strøkent trenger ikke deres vaskerom å være det. Finner han en sokk der, en avis der kan han rydde det sjæl. Altså, DU skal liksom engasjere deg enda mer enn det du gjør? Hva med han?

Slutt å spør om du skal gjøre slik eller sånn, gjør det du føler er greit. At det rommet ikke ble ryddet, kunne han gjort noe med sjøl. Ærlig talt....

 

Anonymous poster hash: cbbc4...bdc

[Gjest Antarctica]

Falt av lasset etter 3 cm her oppe. Fikk likevel det bestemte inntrykket at:

Mannen din mener 1000 ting om deg, og mener han har rett til å vurdere deg og kritisere deg.

 

Hva du bør gjøre? I alle fall ikke rydde mer, male mer, lære deg å svare på den måten han syns du bør etc. Det er ikke hans jobb å oppdra deg, eller å utdele oppgaver i hjemmet og si hvem som skal utføre dem og hvordan. Han er én, et par består av TO.

 

SØK HJELP.

[Anonym bruker]

Falt av lasset etter 3 cm her oppe. Fikk likevel det bestemte inntrykket at:

Mannen din mener 1000 ting om deg, og mener han har rett til å vurdere deg og kritisere deg.

 

Hva du bør gjøre? I alle fall ikke rydde mer, male mer, lære deg å svare på den måten han syns du bør etc. Det er ikke hans jobb å oppdra deg, eller å utdele oppgaver i hjemmet og si hvem som skal utføre dem og hvordan. Han er én, et par består av TO.

 

SØK HJELP.

Er vondt når han mener han er den som har rett i alt. Han har gjort at 4 åringen vår ikke er ufordragelig (det er hun når hun har vært for mye med meg mener han), hun spiser finere, har lært seg å tape... Alt dette på 2 dager alene med han. Han merker stor forskjell og det gjorde foreldrene hans også sa han. De hadde fått hakeslepp hvor ufordragelig hun var og hvor fin hun var etter tid med han. Jeg synes ikke hun er det, hun er helt normal. Jeg forstår ingenting. Han får meg til å føle meg totalt mislykket og supergøy at han og foreldrene sitter og diskuterer dette. Kom frem så mye i går. Huset er så og si fritt for rot, jeg prøver så godt jeg kan å rydde! Av og til ligger noe rundt, er det ikke slik i alle hjem? Han føler han må kjøpe inn bokser og organisere alt. Han gjør ALT ifølge han. Rart at jeg er så sliten da... Når han gjør alt. Har ikke kommet meg ned enda... Orker ikke møte han. Vil bare sove dagen gjennom. 4 åringen sendt vekk til svigers. Bør jeg prate mer med han nå, overse? Dra vekk? 😩

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

[Lillababy]

Egg og blir sjokkert av svara du får! Du er høygravid og treng omsorg! Har mykje erfaring med småbarn, graviditet og oppussing og me er ikkje alltid like blide mot kvarandre heller når me er slitne. Men me seier unnskyld etterpå. Ingen skal gå rundt å eiga følelsen av å Vera liten og ubrukelig. Du er kjempeflink! Han er heldig som får driva med oppussing medan du gjer alt det andre!

 

Kva med å dela seg? Ikkje enkelt å gå oppikvarandre med ulike arbeidsoppgaver. Kan du og ungane bu hos familie ei veke medan han jobber intensivt for å bli klar med alt til fødselen?

 

Masse klemmer og omtanke frå meg!❤

[Gjest Antarctica]

Er vondt når han mener han er den som har rett i alt. Han har gjort at 4 åringen vår ikke er ufordragelig (det er hun når hun har vært for mye med meg mener han), hun spiser finere, har lært seg å tape... Alt dette på 2 dager alene med han. Han merker stor forskjell og det gjorde foreldrene hans også sa han. De hadde fått hakeslepp hvor ufordragelig hun var og hvor fin hun var etter tid med han. Jeg synes ikke hun er det, hun er helt normal. Jeg forstår ingenting. Han får meg til å føle meg totalt mislykket og supergøy at han og foreldrene sitter og diskuterer dette. Kom frem så mye i går. Huset er så og si fritt for rot, jeg prøver så godt jeg kan å rydde! Av og til ligger noe rundt, er det ikke slik i alle hjem? Han føler han må kjøpe inn bokser og organisere alt. Han gjør ALT ifølge han. Rart at jeg er så sliten da... Når han gjør alt. Har ikke kommet meg ned enda... Orker ikke møte han. Vil bare sove dagen gjennom. 4 åringen sendt vekk til svigers. Bør jeg prate mer med han nå, overse? Dra vekk? 😩

 

Anonymous poster hash: 24ad1...501

Men herregud da.

Du har jo ryggrad som en kokt spaghetti? Hvis fireåringen bestemmer over deg uten at du klarer å si nei, så forundrer det meg ikke at mannen kjører over deg også.

 

Men det betyr ikke at han har RETT til det! Og han er en pikk hvis han driver og psyker deg ut bare fordi han vet han kan!

[Anonym bruker]

Han virker veldig fornøyd med egen innsats, når det gjelder det meste. Høres ut som en vanskelig mann å leve med. Du går i forsvar. Du får øve på å heve deg over han. Du gjør så godt du kan, ferdig med den saken. Ikke la han krympe deg.

 

Anonymous poster hash: c55b5...4f1