Alle lubne og overvektige der ute... og dere andre også

[Anonym bruker]

Jeg er kronisk syk og har derfor gått drastisk ned i vekt, fra å være god og lubben til å bli tynn. Jeg får faktisk kommentarer på at det er godt å se at jeg ser så godt ut nå, så jeg må jo være mye friskere. Eh, nei... Jeg er blitt sykere og klarer ikke holde på maten til tross for at jeg prøver...

 

Anonymous poster hash: a505d...7a9

[Anonym bruker]

 

Jeg er 10 kg overvektig. Og jeg får ikke stygge kommentarer. Men diskuterer vi trening, og kosthold, så prater de til meg, som om jeg er 5 år, og de nekter å høre på meg. Og i de fleste tilfeller, så har jeg mye større kunnskaper om de, om både trening og kosthold. Jeg har trent hele livet mitt, gått på idrettslinja. Lest mange bøker om kosthold og ernæring. Bare fordi jeg veier litt for mye, så kan ikke jeg ha noe kunnskap om trening og kosthold. Problemet mitt er ikke maten, jeg spiser veldig sunt der. Men jeg er sukkeravhengig, har lav forbrenning etter spiseforstyrrelser i mange år. Og er kronisk syk, så får bare trent i perioder. Men selv om jeg er overvektig, er jeg smal rundt livet, har ikke skremmende høy fettprosent. Fordi jeg trener det jeg kan. Og er i bedre form, en de fleste av mine slanke venninner.

 

Anonymous poster hash: 11fea...acc

 

Å jaaaa. Har også veldig lav forbrenning etter mye sulting i ungdommen og har gått opp en del fordi andre ting har vært for krevende og det å holde seg under 1500 kcal dessverre ble for vanskelig i perioder. Jeg er ikke sukkeravhengig, har faktisk ingen laster når det gjelder snacks og godteri. Det regner folk bare med at jeg har. "Visste du at boller er veldig usunt?", "man kan faktisk ikke spise sjokolade hver dag" bla, bla, bla 

 

Anonymous poster hash: bcd8e...887

[Gjest Darwinia:-)]

Wow. Da tror jeg jeg hadde svart at du må ikke tro du er god til å tenke bare fordi du har et hode. Det er bare kraniet som gir ekko.

 

Anonymous poster hash: 0777e...9be

[Anonym bruker]

"Du bør ikke slanke deg, du kler å være rund"

 

Jeg kler dobbelthake og valker?? Mulig, men følte meg mye penere som slank! Og så er det mye mer behagelig rent fysisk å være slank...

 

Anonymous poster hash: 3cff1...3c8

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke huske at jeg fikk noen stygge eller dumme kommentarer fra andre da jeg var overvektig. Var 25 kg overvektig.

Derimot begynte jeg å få mye idiotiske og til dels stygge kommentarer da jeg omsider fikk nok styrke til å ta fatt på overvekten.

Da jeg hadde gått ned 5 kg - gått ned på fornuftig måte og tid - fikk jeg høre at nå måtte jeg begynne å spise, for jeg så sykelig tynn ut. Fremdeles var jeg da 20 kg overvektig. Ikke bare en person som sa det, flere hadde lignende kommentarer. "Nå begynner du å se syk ut" Jeg så friskere ut enn på lenge, ikke så mye pga. kiloene jeg hadde mistet, men fordi jeg var så stolt av meg selv at jeg endelig hadde knekt koden for hvorfor jeg var overvektig, stolt av at jeg hadde greid å ta tak i livet mitt og at jeg greide å gå ned på en fornuftig måte. Jeg var den gangen veldig beskjeden, så stoltheten var bare noe jeg bar inni meg, men den gjorde at jeg endret kroppsholdning. Fra å være flau over meg selv og egen kropp og føle meg som en svak og dum person, så rettet jeg ryggen, hevet hodet, jeg hadde funnet en styrke i meg selv jeg ikke hadde hatt kontakt med før.

Alle de kommentarene kunne ha gjort meg deprimert, men heldigvis så reagerte jeg motsatt, jeg fikk en indre overbevisning om at ikke f.... om slike idioter skulle få trykke meg ned.

 

Kommentarene fortsatte mens jeg fortsatte å gå sakte og fornuftig ned i vekt. Jeg spurte en gang en av de som stod meg nærmest som sa slik om personen heller foretrakk at jeg hadde dårlig fysisk helse og var deprimert pga. overvekten, enn at jeg skulle bli mer normalvektig og ha det godt. Da fikk jeg beskjed om at det ikke var sunt å utvikle spiseforstyrrelser, og om jeg ikke forstod det så var jeg alvorlig syk. På den tiden var jeg fremdeles ca. 15 kg overvektig, Hadde brukt et år på å gå ned 10 kg.

 

Jeg holdt meg på ca 10 kg overvektig noen år før jeg endret kostholdet litt mer og gikk da ned de siste kiloene på ca. 4 måneder. Da fikk jeg store alvorssamtaler fra flere, at nå var det på tide å innrømme at jeg hadde svært alvorlige spiseforstyrrelser og de tilbød seg å være med meg til lege og psykolog, jeg fikk vite at jeg så svært syk ut og at jeg ikke måtte tro jeg så bra ut så skrapa og sykelig tynn som jeg var blitt. Forøvrig sagt av personer som var slankere enn meg og personer som hadde levd på slankekurer hvor de hadde telt kalorier i årevis....

 

Jeg har ikke hatt spiseforstyrrelser, har alltid spist god og sunn mat, og har alltid spist mer enn de som har kritisert meg. Grunnen til at jeg var overvektig var at jeg mer eller mindre var sukkeravhengig og i tillegg fordi jeg ikke hadde bearbeidet en del ting jeg trengte å bearbeide psykisk. Da jeg forstod det, da trengte jeg ikke lenger overvekten som beskyttelse.

Den laveste bmi'en jeg har hatt de seneste årene har vært rett i overkant av 20.

 

Nå har jeg gått opp 5 kg pga. sykdom, men vekten har stabilisert seg der. Og nå begynner jeg jammen å få kommentarer igjen - folk hevder at jeg er blitt så tynn at jeg ser syk ut og må begynne å spise.

 

Min erfaring er at de som kommer med slike kommentarer bruker det som enten hersketeknikker, eller de sliter med eget selvbilde og føler seg truet og mindre verdt selv når andre greier å snu livet sitt til et sunnere liv.

Jeg tror det er misunnelse inne i bildet. Og masse dårlig selvtillit - "ikke prøv deg på å greie noe jeg ikke greier selv for når du lykkes føler jeg meg mer mislykket"....

 

I løpet av mine overvektige år var det én person som en gang tok opp det at jeg var for stor, som tok det opp og sa at hun visste jeg hadde det i meg å endre det, at jeg bare måtte tro på meg selv og slutte å snakke stygt om meg selv (jeg gjorde ikke det utad, men inni meg gjorde jeg jo det fordi jeg ikke trivdes som overvektig). Den samtalen hadde jeg alltid i bakhodet inntil jeg greide å snu om livsstilen min og jobbe med meg selv, og jeg satte pris på at personen hadde tatt det opp på den måten hun gjorde. Det tok vel et par år etter den samtalen før jeg begynte å gå ned.

 

Så jeg har i all hovedsak opplevd det motsatte av HI. Om jeg opplevde noe negativt med overvekten (bortsett fra at jeg mistrivdes med det selv), så var det det at jeg på mange måter var usynlig i sosiale situasjoner. Som overvektig ble jeg oversett, som normalvektig blir jeg lagt merke til. På en måte var det vondt å være usynlig, på den andre siden var det godt fordi jeg ikke ville at noen skulle se overvekten min...

 

Jeg tror det er viktig å huske at de som kommer med stygge kommentarer ang. vekt og utseende, de gjør det fordi de er langt mer usikre inni seg enn den de forsøker å tråkke på. Ingen blir høyere selv av å tråkke på andre!

Heller motsatt, jo styggere de er, jo mer krymper de i mine øyne

 

Anonymous poster hash: 569a4...d93

[Anonym bruker]

Jeg var tynn, BMI på 18,9 da jeg tok fettsuging. Fikk høre jeg måtte være psykisk syk av mine venner.

Sa seg jo selv at fettet lå lokalt, men det brydde de seg ikke om.

Men det brydde meg overhodet ikke hva de mente heller

 

I dag vet jeg sykdommen min heter Lipødem. Vennene mine vet det nok ikke, og ser nok enda på meg som psyk.

Og det bryr meg enda like lite hva de mener

 

 

 

Anonymous poster hash: 62835...853

[Anonym bruker]

 

Det er ikke så lenge siden en voksen dame sa at kjolen min var så fin til meg, den fasongen passer godt på damer som er lubne. Går det ikke bare an å si at jeg var fin i kjolen?

 

Anonymous poster hash: bcd8e...887

 

 

 

Er lubben et skjellsord da? Det er jo ikke det samme som feit. Hadde det vært bedre om hun hadde løyet og sagt du var tynn?

 

Anonymous poster hash: 485d1...0c1

[Anonym bruker]

 

Ikke aktivt nei. I såfall har jeg møtt mange nepskrell. Jeg var ti kg for tung i ungdommen og er det nå også, jeg SER at jeg faktisk ser helt fin ut og kan gjøre alle tingene jeg fikk beskjed om at "ikke var for meg". Selv om jeg er blitt voksen henger de igjen, det hjelper å skrive dem ned og se hvor idiotisk de ser ut.

 

Tykke jenter kan ikke gå med ettersittende klær, selv om klærne passer og sitter pent tenker folk sitt.

 

Anonymous poster hash: bcd8e...887

Med 10 kg for mye så er du vel absolutt ikke tykk. Du har antagelig flotte former som de tynne jentene misunner deg.

Jeg har også 10-15 kg mer enn idealet for min høyde.

Mannen min (og jeg) synes det er mye mer sexy med en dame som man kan se at nyter livet enn ei som jobber og sliter for å holde et ideal som samfunnet har påtvunget oss.

 

Klart vi formfulle også kan gå med tettsittende klær hvis vi vil. De som har en trang til å rakke ned på andre sliter som regel med komplekser for et eller annet selv.

 

Anonymous poster hash: b7467...b65

[Anonym bruker]

Da vi var små, hadde jeg et søsken som var ganske lubben /overvektig. En gang vi var i et selskap, så kom tanten vår ( som mine foreldre var uvenner med den gang ) og skulle sitte seg ned ved siden av mitt overvektige søsken, som da gikk på barneskolen. Min tante slengte da ut : flytt deg tjukken, sånn at jeg også får plass.

Dette er over 30 år siden, men vi huser det begge enda..

 

 

 

Anonymous poster hash: a2ede...d4b

[Anonym bruker]

 

Er lubben et skjellsord da? Det er jo ikke det samme som feit. Hadde det vært bedre om hun hadde løyet og sagt du var tynn?

 

Anonymous poster hash: 485d1...0c1

 

Hun var vel ikke nødt til å kommentere kroppen min direkte for å fortelle at jeg kledde kjolen? 

 

Anonymous poster hash: bcd8e...887

[Anonym bruker]

Da vi var små, hadde jeg et søsken som var ganske lubben /overvektig. En gang vi var i et selskap, så kom tanten vår ( som mine foreldre var uvenner med den gang ) og skulle sitte seg ned ved siden av mitt overvektige søsken, som da gikk på barneskolen. Min tante slengte da ut : flytt deg tjukken, sånn at jeg også får plass.

Dette er over 30 år siden, men vi huser det begge enda..

 

 

 

Anonymous poster hash: a2ede...d4b

Mange slike eksempler fra min oppvekst, men ingen som kom på å si at det ikke var greit. Noen av mine eksempel er så gjenkjennelige at jeg ikke legger dem ut. 

 

Anonymous poster hash: bcd8e...887

[Anonym bruker]

 

Hun var vel ikke nødt til å kommentere kroppen min direkte for å fortelle at jeg kledde kjolen? 

 

Anonymous poster hash: bcd8e...887

 

Og om du ikke skjønner det så gjorde det at jeg selv om jeg er voksen gikk fra å føle meg fin i den kjolen til å føle meg "fin for ei som er lubben å være". Jeg vet meget godt at jeg er lubben, jeg trenger ikke å få det påpekt. 

 

Anonymous poster hash: bcd8e...887

[Anonym bruker]

 

Hun var vel ikke nødt til å kommentere kroppen min direkte for å fortelle at jeg kledde kjolen? 

 

Anonymous poster hash: bcd8e...887

 

 

 

En del kjoler kler jo faktisk store damer bedre enn tynne.

 

Anonymous poster hash: 485d1...0c1

[Ylva og Mathilde]

 

En del kjoler kler jo faktisk store damer bedre enn tynne.

 

Anonymous poster hash: 485d1...0c1

 

Og noen kler å tie stille hvis de ikke klarer å gi et enkelt kompliment uten å kalle noen lubben/kraftig/i godt hold osv. Voksne mennesker med folkeskikk kommenterer ikke andres kropp med mindre de er sikre på at det er et treffende kompliment.

[Anonym bruker]

 

En del kjoler kler jo faktisk store damer bedre enn tynne.

 

Anonymous poster hash: 485d1...0c1

 

Det var ikke poenget hennes og ei heller mitt. Pleier du virkelig å trekke inn kropp når du gir noen et kompliment? "Du svetter lite for å være så feit", "den genseren skjuler de utstikkende ribbeina dine veldig godt", " med den hårsveisen legger man nesten ikke merke til potetnesa di"?

 

Anonymous poster hash: bcd8e...887

[Anonym bruker]

Det verste synes vel jeg er at man som normalvektig med noen valker på kroppen ikke får lov til å klage på "ekstra fett", for da kommer hylekoret fra overvektige om at man skal være fornøyd, er syk om man vil bli litt slankere +++. Jeg veier selv 56 kilo og har noen bilringer på mage, hofter, lår osv. Jeg kan ikke kommentere det foran min venninne på 105 kilo som er litt høyere enn meg bare, for hva med henne da - da må jo hun være bæææælfeit? 

Anonymous poster hash: a7030...3f4

[Anonym bruker]

 

Det verste synes vel jeg er at man som normalvektig med noen valker på kroppen ikke får lov til å klage på "ekstra fett", for da kommer hylekoret fra overvektige om at man skal være fornøyd, er syk om man vil bli litt slankere +++. Jeg veier selv 56 kilo og har noen bilringer på mage, hofter, lår osv. Jeg kan ikke kommentere det foran min venninne på 105 kilo som er litt høyere enn meg bare, for hva med henne da - da må jo hun være bæææælfeit? 

 

Anonymous poster hash: a7030...3f4

 

Det er på ingen måte det "værste". Kanskje du skal slutte å omtale kroppen din så negativt? Det er ikke bra for deg og ikke for de du omgir deg med. Jeg har beskrevet dette fenomenet tidligere i tråden. Du ser antagelig på deg selv som "kvinne" og venninnen din som "tykk" og forstår derfor ikke at det er sårt for henne. Klager du over litt utstikkende ører til en person som ikke har ytre øre inntakt? Eller tenker du at det kanskje kan være sårende for vedkommende å høre på?

 

Det er veldig sårt og stigmatiserende å være tykk. Venninnen din tenker antagelig på det nesten hele tiden, det er ikke rart at hun blir lei seg. 

 

Anonymous poster hash: bcd8e...887

[Anonym bruker]

 

Det er på ingen måte det "værste". Kanskje du skal slutte å omtale kroppen din så negativt? Det er ikke bra for deg og ikke for de du omgir deg med. Jeg har beskrevet dette fenomenet tidligere i tråden. Du ser antagelig på deg selv som "kvinne" og venninnen din som "tykk" og forstår derfor ikke at det er sårt for henne. Klager du over litt utstikkende ører til en person som ikke har ytre øre inntakt? Eller tenker du at det kanskje kan være sårende for vedkommende å høre på?

 

Det er veldig sårt og stigmatiserende å være tykk. Venninnen din tenker antagelig på det nesten hele tiden, det er ikke rart at hun blir lei seg. 

 

Anonymous poster hash: bcd8e...887

 

 

Bruker normalt sett ikke prate om vekt. Men vi ble alle litt fulle på lørdag, og siden hun har slanket seg 30 kilo ble jo vekta et tema (hun tok det selv opp.) Jeg sa jeg godt kunne gått ned 5 kilo. Men neida, da ville jeg jo forsvinne. Skal man ikke få syte litt, bare fordi det alltid vil finnes noen som er litt tykkere eller litt tynnere, som vil ta seg nær av det? Og som har det såå mye verre? 

 

Anonymous poster hash: a7030...3f4

[Anonym bruker]

Nå er jeg undervektig, ikke overvektig, vært det hele livet. Spiser mye og god mat, og er ikke nøye på godis, sjekket alt hos lege, jeg går bare ikke opp i vekt.

 

Uansett, jeg har fått, og får fortsatt, en del sårende kommentarer. Som "nå må du spise, jente! Du ser jo helt syk ut", har også blitt spurt rett ut om jeg har anoreksi, det var så ille at da jeg var yngre turte jeg ikke gå på do etter jeg hadde spist i frykt for at noen skulle tro jeg kasta opp. Jeg var mye tynnere som barn i vokseperioden enn jeg er nå som voksen, (har en bmi på akkurat 18 nå), men får fortsatt høre det.

 

Jeg har blitt så lei at jeg blir frekk tilbake, svarer stort sett med: "du er så mye penere når du ikke snakker". Da slutter de som regel

 

Anonymous poster hash: f6a1c...83b

[Anonym bruker]

 

Bruker normalt sett ikke prate om vekt. Men vi ble alle litt fulle på lørdag, og siden hun har slanket seg 30 kilo ble jo vekta et tema (hun tok det selv opp.) Jeg sa jeg godt kunne gått ned 5 kilo. Men neida, da ville jeg jo forsvinne. Skal man ikke få syte litt, bare fordi det alltid vil finnes noen som er litt tykkere eller litt tynnere, som vil ta seg nær av det? Og som har det såå mye verre? 

 

Anonymous poster hash: a7030...3f4

 

Hun syns vel at du er veldig fin da? Du tråkka litt i salaten, det er nok ingen katastrofe. Syns dog det er rart at du syns det er verre enn alle de andre eksemplene i denne tråden at du ikke kan klage på vekten din uten at hun blir lei seg. Da vil jeg si at du sliter med perspektiv og empati. 

 

Anonymous poster hash: bcd8e...887

[Anonym bruker]

 

Jeg er 10 kg overvektig. Og jeg får ikke stygge kommentarer. Men diskuterer vi trening, og kosthold, så prater de til meg, som om jeg er 5 år, og de nekter å høre på meg. Og i de fleste tilfeller, så har jeg mye større kunnskaper om de, om både trening og kosthold. Jeg har trent hele livet mitt, gått på idrettslinja. Lest mange bøker om kosthold og ernæring. Bare fordi jeg veier litt for mye, så kan ikke jeg ha noe kunnskap om trening og kosthold. Problemet mitt er ikke maten, jeg spiser veldig sunt der. Men jeg er sukkeravhengig, har lav forbrenning etter spiseforstyrrelser i mange år. Og er kronisk syk, så får bare trent i perioder. Men selv om jeg er overvektig, er jeg smal rundt livet, har ikke skremmende høy fettprosent. Fordi jeg trener det jeg kan. Og er i bedre form, en de fleste av mine slanke venninner.

 

Anonymous poster hash: 11fea...acc

Du ser helt sikkert fantastisk ut.

Jeg tror det er mye kanskje ubevisst hersketeknikk som ligger bak slikt. De som kjenner deg vet sikkert med seg selv at du er både sterk og sunn selvom du har noen kilo for mye, men de har behov for å hevde seg og dermed påpeke på en subtil måte at den som trener og spiser sunt blir tynn og ergo så gjør du ikke det.

 

Du og jeg og mange med oss vet at det ikke er likhetstegn mellom tynn og sunn. En sterk og sunn kropp trenger ikke være tynn. Vi er forskjellige og noen kan bære ganske mye overvekt på en estetisk måte mens andre blir seende feite og dårlig proporsjonerte ut med relativt få kilo for mye.

Jeg har 10-15kg overvekt i forhold til idealet, men jeg har ekstrakiloene ganske pent plassert (eller strategisk som mannen min kaller det).

Ei venninne av meg er slank, men i perioder legger hun på seg 7-8 kilo og de kommer på "feil" steder. Hun må holde vekten på sine +- 60 kg og ser smashing ut da, men nærmer hun seg 70 så ser det ikke bra ut.

 

Det hender jeg kan få en sleivete kommentar om den store baken min, men jeg velger å se på det som komplimenter istedenfor å irritere meg over slikt. Dessuten får jeg mye mer positiv oppmerksomhet for bakenden enn negativ og jeg er fornøyd når regnskapet går i pluss😄.

 

I tillegg tror jeg ikke jeg hadde vært noen hyggelig kone og mor om jeg skulle sultet meg ned til 65kg. Nå spiser jeg sunt, trener styrke 4 ganger i uken, koser meg med vin og god mat når jeg har lyst og teller aldri kalorier. Er glad i kroppen min slik den er, omgir meg med folk jeg liker og nyter livet for alt det er verdt. Da blir det veldig enkelt å heve seg over sleivete kommentarer fra usikre unggutter på treningsstudioet eller besserwissere av noen syltynne damer i garderoben som mangler energi til å gjennomføre en ordentlig treningsøkt.

 

Anonymous poster hash: b7467...b65

[Anonym bruker]

 

Tror det er en viss forskjell på om man er overvektig som barn og ungdom enn om man blir det som voksen. Jeg vokste opp med litt overvekt og fikk slike kommentarer fra jeg var åtte-ni år både fra andre barn og ungdommer og voksne. Trodde virkelig ikke dette var så unikt.

 

Anonymous poster hash: bcd8e...887

Jeg hadde litt hvalpefett i 10-11-årsalderen. Det ble påtalt av voksne, jo. Men enda merkeligere ble det da jeg strakte meg i lengde og ble en slank 12-13-åring. Da skulle ALLE fortelle hvor merkelig det var at jeg plutselig var tynn, og le av hvordan jeg var før... Sykt, egentlig.

 

Anonymous poster hash: 4f6dd...ff8

[Anonym bruker]

Med 10 kg for mye så er du vel absolutt ikke tykk. Du har antagelig flotte former som de tynne jentene misunner deg.

Jeg har også 10-15 kg mer enn idealet for min høyde.

Mannen min (og jeg) synes det er mye mer sexy med en dame som man kan se at nyter livet enn ei som jobber og sliter for å holde et ideal som samfunnet har påtvunget oss.

 

Klart vi formfulle også kan gå med tettsittende klær hvis vi vil. De som har en trang til å rakke ned på andre sliter som regel med komplekser for et eller annet selv.

 

Anonymous poster hash: b7467...b65

 

Var ikke meg du svarte, men greier ikke la være å kommentere.

 

"Mannen min (og jeg) synes det er mye mer sexy med en dame som man kan se at nyter livet enn ei som jobber og sliter for å holde et ideal som samfunnet har påtvunget oss."

Ser du ikke hvor fordomsfull du selv er med dette utsagnet?

Er man slank, har et sunt kosthold og liker å være fysisk aktiv fordi helsen da er bedre, da kan man altså ikke nye livet?

 

Jeg har svart tidligere i tråden, ang. kommentarer da jeg var overvektig og kommentarer jeg fikk da jeg gikk ned i vekt (og forsåvidt også i dag etter å ha vært normalvektig i mer enn 10 år). Du er jo et kroneeksempel på det jeg skrev!

 

Jeg blir hissig på slike kommentarer som du kommer med. Jeg nyter livet langt mer etter jeg gikk ned til normalvekt enn da jeg var overvektig. Og vet du, fordi jeg spiser langt sunnere også, så spiser jeg mye bedre mat også. Jeg har aldri kost meg så mye med mat som jeg har gjort etter at jeg la om kostholdet og ble normalvektig. Fordi jeg spiser det som er sunt for kroppen min betyr det ikke å gå på akkord med smak - faktisk tvert imot. Jeg spiser ren mat, masse grønnsaker, rent kjøtt og fisk, gode sauser - og jeg nyter alt. Teller aldri en kalori! Men det jeg lager er alltid godt. Jeg nyter mat, jeg koser meg med mat. Det er fantastisk å kunne spise hva man vil så lenge jeg spiser riktig for kroppen min.

 

Så det jeg lurer på - hvor har du det fra at man ikke greier å nyte livet hvis man ikke er overvektig??

Min erfaring og andre jeg kjenner som har gått mye ned i vekt sier det samme som meg, at de nyter livet - og mat! - mye mer etter de la om kostholdet sitt og som en positiv bieffekt ble normalvektige og slipper å tenke på vekta.

 

Ole Brum sier ja, takk, begge deler - og det er fullt mulig å være en stor livsnyter og likevel være slank og sunn.

Hvorfor tror du og mannen at det ikke er mulig?

 

Ser du selv hvor arrogant den kommentaren din er hvor du insinuerer at slanke ikke kan nyte livet, det er det bare deg som er noen kilo overvektig som kan...?

 

Anonymous poster hash: 569a4...d93

[Anonym bruker]

 

 

Ser du selv hvor arrogant den kommentaren din er hvor du insinuerer at slanke ikke kan nyte livet, det er det bare deg som er noen kilo overvektig som kan...?

 

Anonymous poster hash: 569a4...d93

 

Jeg leste henne ikke slik, men folk har ulike forutsettninger. Greia er vel at for HENNE hadde det krevd stålkontroll og fullt fokus å være lettere enn hun er Da syns mannen det er mer sexy at hun nyter livet og har noen ekstra kilo enn at hun lever med streng kontroll. 

 

Jeg lager f.esk sunn, gjennomtenkt mat. Baker alt brød selv og bruker lite til ingen halvfabrikat. Maten er sunn, men det er ikke nok for meg å spise sunt og trene, jeg må også ha kontroll på kallorier fordi forbrenningen er lav. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: bcd8e...887

[Anonym bruker]

En kompis av oss sa at hunkjønn over 70 kg ikke regnes som damer, men som troll. Og sammen med oss satt en venninne, hun er sikkert 80/90 kg. Totalt respektløst, og usant.

 

Anonymous poster hash: 4ade1...8eb