Når synes dere man har lov til å gi opp?

[LillaGorilla♥♥]

Spør du meg har du kjempet alt for lenge og du burde gått for lenge siden.

Kvitt deg med idioten, du har det langt bedre uten.

[Anonym bruker]

Jeg mener du kan gi opp nå jeg. Mannen er en forbanna dust. Hvis du vil kan du eventuelt gi han et ultimatum. Er egentlig ikke så gladni ultimatum og det burde være unødvendig, men hvis det kan redde forholdet så... dersom det blir brudd må dere på familievernkontoret så det kan jo være et alternativ uansett. Det er helt ok at han er sliten etter jobb og trenger hvile, men alvorlig talt, en voksen mann burde forstå at det å være hjemme med baby er tungt. Han har tross alt "fri" fra dette 8-16 hver dag pluss når han trener og har kamper. Nei, dere får snakke ut om det, men som sagt dersom han ikke forstår eller endrer holdning synes jeg det er helt innafor å gå. Det er tross alt lettere å være ensom alene, enn ensom sammen.

 

Støtter alt du skriver her, men tenker også at HI ikke har kraft nok i melken på grunn av lav vekt og utmattelse. Det kan være grunnen til at barnet er urolig, i tillegg til at det også blir stresset om mor ikke har den roen hun burde ha.

 

Anonymous poster hash: fbfc2...5f3

[Gjest Stjerneklart]

Han hadde jeg dumpet med goood samvittighet. Man skal ikke finne seg i alt, selv ikke om det betyr å bryte opp kjernefamilien.

Endret 29. mai 2016 av Stjerneklart

[Lillababy]

Kan foreldra dine koma til deg? Så fælt han oppfører seg tenker eg det kunne vore trygt å ha dei der denne veka medan du tar det opp med han. Dei kan jo henta deg heim med det samme, så slepp du offentlig transport. Stor klem stakkars deg.

[Mumua]

Åh, Hi..Jeg har lyst til å ta dere hit og fete dere opp, både deg og ungene. Jeg skjønner hvordan du har det, og det er så fælt! Har selv blitt mamma til ei frøken som ikke sover og har hatt mye trøbbel. Frem til hun var nesten 4 mnd sov jeg maks 3 timer i døgnet og aldri sammenhengende, jeg var rett og slett ikke menneske lenger. Gått ned 24 kg så langt, men hadde heldigvis en del å gå på. Du trenger virkelig at noen tar vare på deg! Og denne dritten av en mann må du bare kvitte deg med, dette er det siste du trenger nå. Man kan ikke leve med ett menneske som svikter deg når du trenger han som mest. Han svikter både deg og barnet og det er HELT utilgivelig! Dette treffer meg rett i hjertet, jeg håper virkelig du klarer å gå fra han for du vil garantert få det bedre. Våre små merker fort når vi ikke har det godt og de reagerer med uro. Kroppen din fortærer seg selv på denne måten, jeg er sikker på du og babyen din ville fått det bedre veldig raskt om du bare fikk i deg god, næringsrik mat og nok søvn. Hvis foreldrene dine vil hjelpe så benytt deg av det, ikke fortsett slik som dette. Jeg vet hva jeg snakker om når det kommer til å gå på sparebluss, du er langt forbi det stadiet. Sender deg en klem! 

[Mumua]

Åh, Hi..Jeg har lyst til å ta dere hit og fete dere opp, både deg og ungene. Jeg skjønner hvordan du har det, og det er så fælt! Har selv blitt mamma til ei frøken som ikke sover og har hatt mye trøbbel. Frem til hun var nesten 4 mnd sov jeg maks 3 timer i døgnet og aldri sammenhengende, jeg var rett og slett ikke menneske lenger. Gått ned 24 kg så langt, men hadde heldigvis en del å gå på. Du trenger virkelig at noen tar vare på deg! Og denne dritten av en mann må du bare kvitte deg med, dette er det siste du trenger nå. Man kan ikke leve med ett menneske som svikter deg når du trenger han som mest. Han svikter både deg og barnet og det er HELT utilgivelig! Dette treffer meg rett i hjertet, jeg håper virkelig du klarer å gå fra han for du vil garantert få det bedre. Våre små merker fort når vi ikke har det godt og de reagerer med uro. Kroppen din fortærer seg selv på denne måten, jeg er sikker på du og babyen din ville fått det bedre veldig raskt om du bare fikk i deg god, næringsrik mat og nok søvn. Hvis foreldrene dine vil hjelpe så benytt deg av det, ikke fortsett slik som dette. Jeg vet hva jeg snakker om når det kommer til å gå på sparebluss, du er langt forbi det stadiet. Sender deg en klem! 

Du ser forresten hvor i landet jeg hører til, send meg en pm om du bor i nærheten. 

[Anonym bruker]

Høres ut som min eks... jeg gikk da ungen nærmet seg året. Vekket ham rundt kl 16.30 og sa at nå drar jeg og kommer aldri tilbake.

Anonymous poster hash: b30d8...a8d

[Anonym bruker]

Hvordan går det HI?

 

Anonymous poster hash: 29fdf...c89

[Anonym bruker]

 

Støtter alt du skriver her, men tenker også at HI ikke har kraft nok i melken på grunn av lav vekt og utmattelse. Det kan være grunnen til at barnet er urolig, i tillegg til at det også blir stresset om mor ikke har den roen hun burde ha.

 

Anonymous poster hash: fbfc2...5f3

 

 

 

Jeg tror ikke det er noe galt med melken. Jeg har veldig mye melk, det har jeg hatt helt fra fødselen av. Barnet har lagt jevn på seg hele veien. Tror ammingen må være en viktig faktor til vektnedgangen. Han er forresten ikke urolig på den måten at han sutrer hele tiden, det var kanskje galt beskrevet. Han er slik akkuratnå, antakelig på grunn av tenner. Vanligvis våkner han bare veldig hyppig, og er krevende på den måten at han hele tiden vil bæres, ha kos og nærhet. Men han er blid som en sol.

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 5037d...00d

[Anonym bruker]

Hvordan går det HI?

 

Anonymous poster hash: 29fdf...c89

 

Jeg ringte fvk så fort de åpnet telefonen kl. 9. De har stor pågang når det kommer til mekling, så de kunne ikke gi meg time der, men ga meg telefonnummeret til en privatpraktiserende med avtale om å ta slike samtaler. Har lagt igjen beskjed hos henne og bedt henne om å ringe opp. Jeg har bestemt meg, nå orker jeg faktisk ikke mer. Men er usikker på om jeg skal fortelle det til mannen nå eller vente til etter helgen. Det hadde vært fint å kunne snakke med familien om praktiske ting og kanskej få noen innspill, slik at jeg er ordentlig forberedt. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5037d...00d

[Superdolly]

 

Jeg ringte fvk så fort de åpnet telefonen kl. 9. De har stor pågang når det kommer til mekling, så de kunne ikke gi meg time der, men ga meg telefonnummeret til en privatpraktiserende med avtale om å ta slike samtaler. Har lagt igjen beskjed hos henne og bedt henne om å ringe opp. Jeg har bestemt meg, nå orker jeg faktisk ikke mer. Men er usikker på om jeg skal fortelle det til mannen nå eller vente til etter helgen. Det hadde vært fint å kunne snakke med familien om praktiske ting og kanskej få noen innspill, slik at jeg er ordentlig forberedt. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5037d...00d

 

Så bra, hi! Du har tatt første skritt på vei mot et bedre liv.

 

Jeg synes du skal planlegge dette akkurat slik det er best for deg. Vil du helst vente til du er hos foreldrene dine, gjør du det. Prøv å finne ut hva som vil fungere best for deg, og så gjør du det slik.

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Det skal ikke være slik kjære deg. Vil du gi opp får du lov til det.

En skikkelig mann behandler ikke sine kjære slik.

Da jeg hadde det som tøffest med nattamming beordret mannen meg til sengs og serverte mat på senga og kom inn med den lille hver gang hun trengte mat. Etter tre døgn med nesten bare søvn og amming begynte jeg å komme meg. Etter det tok han henne hver lørdagsnatt slik at jeg fikk sovet samt hver ettermiddag etter jobb til han skulle legge seg. Jeg hadde ikke overlevd uten dette.

Jeg tror desverre at slik drittsekkoppførsel mannen din viser er umulig å gjøre noe med.

Var han slik når første var liten også?

Jeg hadde flyttet fra en slik mann og spurt om avlastning fra familien en tid fremover.

Du trenger faktisk ikke denne mannen til noen verdens ting.

 

Anonymous poster hash: 1b74f...419

[Anonym bruker]

Du ser forresten hvor i landet jeg hører til, send meg en pm om du bor i nærheten. 

 

Tusen takk for et veldig hyggelig svar! Jeg bor dessverre en god del mil unna Arendal. Men jeg har bestemt meg nå: Dette samlivet er over. Har ønsket veldig å holde sammen med ham for barnas skyld, men jeg innser jo at dette ikke er et sunt miljø for barna å vokse opp i, og at jeg ikke vil klare å være en god mor dersom jeg bruker opp alle kreftene mine på en sur mann som igjen og igjen demonstrerer at han er helt likegyldig til meg. Jeg venter på time til mekling, og har avtalt å komme til familien min torsdag kveld (tar den eldste ut av skolen på fredag). Etter å ha fått litt søvn skal jeg prøve å skissere opp det praktiske som må ordnes. Tenker også å bestille en time hos advokat, for å kunne få informasjon og råd. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5037d...00d

[Anonym bruker]

Kan foreldra dine koma til deg? Så fælt han oppfører seg tenker eg det kunne vore trygt å ha dei der denne veka medan du tar det opp med han. Dei kan jo henta deg heim med det samme, så slepp du offentlig transport. Stor klem stakkars deg.

 

Jeg drar til dem på torsdag, og kommer hjem søndag ettermiddag. Har bestemt meg for å ta det opp med ham søndag kveld, etter at barna (eller i alle fall det eldste) har lagt seg. Jeg har ikke lyst til å snakke med ham om dette nå, når jeg er så utslitt at jeg rett som det er begynner å grine uten grunn. Vil være mest mulig stabil når jeg skal snakke om dette. Og jeg skal ikke stille noe ultimatum, jeg skal fortelle at det er slutt. Merker en enorm lettelse nå som jeg har bestemt med. Har ønsket dette så lenge, men ikke tillatt meg selv det, fordi jeg ikke syntes jeg hadde lov til å gi opp. Det føles veldig godt å tenke at nok er nok, selv om jeg fremdeles får vondt i magen for barnas skyld. Men innser jo at det jeg ville gi dem uansett ikke har vært innen rekkevidde. 

 

Foreldrene mine jobber begge to og har ikke mulighet til å ta fri. Men de tilbød seg faktisk å hente oss torsdag ettermiddag. Jeg føler meg veldig heldig som har foreldre som stiller opp for meg på denne måten!

 

HI

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5037d...00d

[Mumua]

 

Tusen takk for et veldig hyggelig svar! Jeg bor dessverre en god del mil unna Arendal. Men jeg har bestemt meg nå: Dette samlivet er over. Har ønsket veldig å holde sammen med ham for barnas skyld, men jeg innser jo at dette ikke er et sunt miljø for barna å vokse opp i, og at jeg ikke vil klare å være en god mor dersom jeg bruker opp alle kreftene mine på en sur mann som igjen og igjen demonstrerer at han er helt likegyldig til meg. Jeg venter på time til mekling, og har avtalt å komme til familien min torsdag kveld (tar den eldste ut av skolen på fredag). Etter å ha fått litt søvn skal jeg prøve å skissere opp det praktiske som må ordnes. Tenker også å bestille en time hos advokat, for å kunne få informasjon og råd. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5037d...00d

 

Veldig bra, godt å høre at du har en fremdriftsplan! Jeg er sikker på at du har tatt riktig avgjørelse og at dette vil bli veldig befriende for deg. Datteren min nærmer seg 8 mnd nå og det begynner ENDELIG å bli litt, bittebittelitt lettere. Har vært gjennom tidenes utviklingssprang nå og både krabber, reiser seg, sitter, begynt å snakke og tatt noen skritt mens hun holder oss i hånda. Alt det har skjedd de siste 4 ukene, så det er ikke rart de små er veldig urolige i denne perioden. Det blir nok litt armer og bein for deg fremover, men heldigvis kommer sommeren og da er alt lettere Ønsker deg masse lykke til, dette kommer til å gjøre deg godt  

[Lillababy]

Masse lykke til! Alle gode ønsker!!

[Anonym bruker]

Jeg blir faktisk litt stolt av deg her jeg sitter, Hi

 

Merker på hvordan du skriver nå at det du gjør er riktig for deg. Ut fra måten du skriver på så virker det som om du allerede er blitt mer fokusert, og har senket skuldrene litt. Det er ofte tiden før man tar en alvorlig bestemmelse som er verst. Når bestemmelsen er tatt, da har man noe konkret å forholde seg til, og det er som regel lettere tross alt.

Selv om du sikkert har noen slitsomme tak foran deg i en god periode fremover også, så får jeg inntrykk av at dette vil du greie fint. Høres ut som om du også får god støtte av foreldrene dine, og det er gull verdt. Ikke vær redd for å be om hjelp.

 

Vær stolt av deg selv som nå tar vare på deg selv, og at du selv om du er så sliten likevel greier å være så konstruktiv og målrettet som du har vært i dag med å ringe fvk og annen terapeut. Synes også det høres veldig fornuftig ut å kontakte advokat. Om mannen da skulle begynne å trøble så kan du faktisk overlate det meste av kommunikasjon til advokaten og slik også beskytte deg selv en del fremover.

 

Du virker så gjennomtenkt i det du har gjort i dag at jeg er imponert av deg! Veldig fornuftig å vente til du har fått hvilt deg litt i helgen før du snakker med mannen.

 

Lykke til videre, dette greier du!

Anonymous poster hash: aa5ec...33b