Alle burde ha 200 kr til skole eventer.

[Iiiiik]

helt enig med deg hi.

 

Kjente jeg ble forbannet når jeg leste innlegget, sikkelig sutre innlegg... og når hun tjener så lite som hun gjorde burde hun heller revundert og få barn

 

Hvem skal man søke godkjenning hos da, før man får barn? Det er jo ikke sånn at så mange av oss innfrir på alle punkter før vi får barn. Og hvis vi skulle gjøre det, hender det at livet byr på mindre gledelige overraskelser slik at vi plutselig er syke, mister jobben, mister mannen eller noe annet. Vemmelig å mene noe om hvorvidt andre burde fått barn synes jeg! 

[Anonym bruker]

 

Jeg har jobbet på NAV sosial, og enkelte har rett og slett en fryktelig presset økonomi. Når jeg jobbet på NAV ble jeg intervjuet av noen som skrev en bacheloroppgave om fattigdom. De hadde i den forbindelse intervjuet lærere og helsesøstre, og de som skrev oppgave hadde fått samme svaret fra alle, de hadde aldri sett eller opplevd fattigdom. Jeg var den eneste som sa at jo, fattigdom finnes og jeg har sett det.

 

På grunn av jobben min vet jeg dessverre at en av elevene i klassen til ene barnet mitt er fattig. Jeg vet at familien totalt har 113 kroner dagen å leve for. Det skal rekke til mat, klær, husholdningsartikler, busskort og fritidsaktiviteter til alle mann. Vi bor i en meget velstående bydel og på alle foreldremøter blir det veldig mye "500 her og 1000 der er ingen problem". Alle kjøper veldig dyre gaver til hverandre i bursdager og jeg vet så inderlig godt hva det betyr for denne familien. Jeg forsøker å komme med noen diplomatiske innvendinger, men jeg får ikke gehør og jeg kan jo ikke si så mye på grunn av taushetsplikt.

 

Poenget er at man ikke vet noe om andres økonomi, man vet ikke noe om fremtiden. Veldig mange kvinner har relativt lave lønninger, hvordan hadde din økonomi blitt om mannen stakk og utbetalingene dine ble kuttet til 66% og utgiftene samtidig nesten doblet seg?

 

 

Anonymous poster hash: 97821...502

Først vil jeg si at jeg er fult klar over at det finnes fattigdom i Norge og at jeg er glad barna mine går på en skole der "gratis skolegang" tas på alvor, men hvorfor bor en som er så fattig i en "meget velstående bydel"?

 

Selv er jeg meget bevisst på at livet kan endre seg fort, da jeg er i risikosonen, og første bud, skulle økonomien ta en skarp venstresving, er at jeg måtte flyttet til et billigere sted, kuttet alle utgifter som kuttes kan slik at jeg og ungene skal slippe å snu på kronene hele tiden....

 

 

 

Anonymous poster hash: c64a4...bc0

 

Billigere sted langt unna? Bytte skole, flytte fra venner og familie? Langt fra barnefar?

 

Anonymous poster hash: a64f4...e46

[Anonym bruker]

 

 

 

Skole er gratis. Det koster ingenting å komme på skolen og bli undervist. At man av og til må betale for andre ting, som sosiale arrangement, avslutninger o.l., betyr ikke at skolen bryter med gratisprinsippet. Som allerede slått fast: Det koster å ha barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

Å ha barn koster, men ikke å oppfylle skoleplikten. Så det kan ingen kreve.

 

Nå er det som regel foreldregruppene som arrangerer disse sosiale tingene. I originalartikkelen (hun som var så lei av at det alltid ble sagt "alle har jo 200 kr") så dreide det seg om foreldremøter der hun stadig måtte rekke opp hånda og si at den spleisen kunne hun ikke være med på.

 

Er det så rart om hun syns det er ydmykende? Hvorfor MÅ det koste penger? Vi gjør sosiale ting i barnas klasse tre til fire ganger i året, men da tar vi aldri billett. Det er valgfritt å bruke penger, man kjøper lodd helt frivillig.

Jeg synes ikke at det alltid _må_ koste penger. Jeg synes heller ikke at det alltid _må_ være gratis. En mellomting mener jeg må være ok. Av og til vil det koste litt for å få til akkurat det man vil, enten det er besøk på museum, tur på kino eller hva det nå er. Av og til må det være greit.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

Jeg vet at det i klassen til begge ungene mine er foreldre som unngår evenementer som koster penger. De har ingen penger. Ungene får ikke gå i bursdag engang, de har ikke råd til å kjøpe gave. Til sist har én av dem kommet i én bursdag (jeg tror mora til jubilanten ringte og sa at de ville veldig gjerne ha besøk, og at det ikke var nødvendig å ta med gave), men det er fortsatt to-tre barn som aldri kommer.

 

Jeg tror disse veldig godt vet at de har minst penger av alle. Jeg tror ikke de trenger å føle seg mer annerledes enn de allerede gjør. Derfor er det pengene fra loddsalget som brukes når vi skal noe som koster penger. Der har vi betalt inn ETTER EVNE til et fellesskap - akkurat som i samfunnet for øvrig. Høy inntekt - høy skatt. Lav inntekt - lav skatt (helt fram til Siv kom, da )

 

 

Takk. Dessverre er det også slik at fattige forsøker å være usynlig. Som du skriver, er det noe som koster blir de bare fraværende. Jeg syns det er helt horribelt, og mange av de andre foreldre skjønner nok ikke hvorfor.

 

Det ene jeg har gjort er å ta knekken på den obligatoriske gave til lotteri, nå blir man bedt og det gjøres usynlig hvem som putter en gave i sekken (at noen følger nøye med tviler jeg ikke på, men men). Å lage en kake kan fort koste en hundrelapp, så her spørres det om noen vil stille med kake og har ikke opplevd enda at vi hadde for få.

 

Det andre er klasseturen. Majoriteten ville gjøre det på samme måten som alltid. Selge sekkevis av overprisede doroller som foreldrene må forsøke å prakke på venner ("jeg kjøpte av deg ifjor, nå må du...") og besteforeldre. Her er det best å være tydelig og ærlig. Turen koster 6.000 per barn. De fleste har råd til det. Noen ikke. Men istedet for å gå rundt gratisprinsipp ved å påtvinge dorullsalg gjør vi det annerledes. Samler inn penger fra foreldre direkte, men anonym i en konvolutt. De som kan gir mer enn 6.000 slik at hvis noen ikke kan betale alt slipper. Ja, selvsagt er det mulig at noen bare er gjerrig, men jeg betaler heller for deres barn også enn at et barn til virkelig fattige ikke kan bli med.

 

Anonymous poster hash: 26d43...7c1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Skole er gratis. Det koster ingenting å komme på skolen og bli undervist. At man av og til må betale for andre ting, som sosiale arrangement, avslutninger o.l., betyr ikke at skolen bryter med gratisprinsippet. Som allerede slått fast: Det koster å ha barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

Å ha barn koster, men ikke å oppfylle skoleplikten. Så det kan ingen kreve.

 

Nå er det som regel foreldregruppene som arrangerer disse sosiale tingene. I originalartikkelen (hun som var så lei av at det alltid ble sagt "alle har jo 200 kr") så dreide det seg om foreldremøter der hun stadig måtte rekke opp hånda og si at den spleisen kunne hun ikke være med på.

 

Er det så rart om hun syns det er ydmykende? Hvorfor MÅ det koste penger? Vi gjør sosiale ting i barnas klasse tre til fire ganger i året, men da tar vi aldri billett. Det er valgfritt å bruke penger, man kjøper lodd helt frivillig.

Jeg synes ikke at det alltid _må_ koste penger. Jeg synes heller ikke at det alltid _må_ være gratis. En mellomting mener jeg må være ok. Av og til vil det koste litt for å få til akkurat det man vil, enten det er besøk på museum, tur på kino eller hva det nå er. Av og til må det være greit.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

Jeg vet at det i klassen til begge ungene mine er foreldre som unngår evenementer som koster penger. De har ingen penger. Ungene får ikke gå i bursdag engang, de har ikke råd til å kjøpe gave. Til sist har én av dem kommet i én bursdag (jeg tror mora til jubilanten ringte og sa at de ville veldig gjerne ha besøk, og at det ikke var nødvendig å ta med gave), men det er fortsatt to-tre barn som aldri kommer.

 

Jeg tror disse veldig godt vet at de har minst penger av alle. Jeg tror ikke de trenger å føle seg mer annerledes enn de allerede gjør. Derfor er det pengene fra loddsalget som brukes når vi skal noe som koster penger. Der har vi betalt inn ETTER EVNE til et fellesskap - akkurat som i samfunnet for øvrig. Høy inntekt - høy skatt. Lav inntekt - lav skatt (helt fram til Siv kom, da )

 

 

Takk. Dessverre er det også slik at fattige forsøker å være usynlig. Som du skriver, er det noe som koster blir de bare fraværende. Jeg syns det er helt horribelt, og mange av de andre foreldre skjønner nok ikke hvorfor.

 

Det ene jeg har gjort er å ta knekken på den obligatoriske gave til lotteri, nå blir man bedt og det gjøres usynlig hvem som putter en gave i sekken (at noen følger nøye med tviler jeg ikke på, men men). Å lage en kake kan fort koste en hundrelapp, så her spørres det om noen vil stille med kake og har ikke opplevd enda at vi hadde for få.

 

Det andre er klasseturen. Majoriteten ville gjøre det på samme måten som alltid. Selge sekkevis av overprisede doroller som foreldrene må forsøke å prakke på venner ("jeg kjøpte av deg ifjor, nå må du...") og besteforeldre. Her er det best å være tydelig og ærlig. Turen koster 6.000 per barn. De fleste har råd til det. Noen ikke. Men istedet for å gå rundt gratisprinsipp ved å påtvinge dorullsalg gjør vi det annerledes. Samler inn penger fra foreldre direkte, men anonym i en konvolutt. De som kan gir mer enn 6.000 slik at hvis noen ikke kan betale alt slipper. Ja, selvsagt er det mulig at noen bare er gjerrig, men jeg betaler heller for deres barn også enn at et barn til virkelig fattige ikke kan bli med.

 

Anonymous poster hash: 26d43...7c1

 

6000? Hjelpes. Har nesten alle det å bare spytte ut? Jeg er alene med tre, og sliter. Har kuttet nesten alt til meg selv, kjøper det meste brukt. Sparing kan glemmes. 

 

Mine går i alle bursdager, har en aktivitet hver og prøver å dra vekk i ferier. Låner gratis hytte.

Men, 200 her og 200 der merkes godt. 

 

Anonymous poster hash: a64f4...e46

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Skole er gratis. Det koster ingenting å komme på skolen og bli undervist. At man av og til må betale for andre ting, som sosiale arrangement, avslutninger o.l., betyr ikke at skolen bryter med gratisprinsippet. Som allerede slått fast: Det koster å ha barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

Å ha barn koster, men ikke å oppfylle skoleplikten. Så det kan ingen kreve.

 

Nå er det som regel foreldregruppene som arrangerer disse sosiale tingene. I originalartikkelen (hun som var så lei av at det alltid ble sagt "alle har jo 200 kr") så dreide det seg om foreldremøter der hun stadig måtte rekke opp hånda og si at den spleisen kunne hun ikke være med på.

 

Er det så rart om hun syns det er ydmykende? Hvorfor MÅ det koste penger? Vi gjør sosiale ting i barnas klasse tre til fire ganger i året, men da tar vi aldri billett. Det er valgfritt å bruke penger, man kjøper lodd helt frivillig.

Jeg synes ikke at det alltid _må_ koste penger. Jeg synes heller ikke at det alltid _må_ være gratis. En mellomting mener jeg må være ok. Av og til vil det koste litt for å få til akkurat det man vil, enten det er besøk på museum, tur på kino eller hva det nå er. Av og til må det være greit.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

Jeg vet at det i klassen til begge ungene mine er foreldre som unngår evenementer som koster penger. De har ingen penger. Ungene får ikke gå i bursdag engang, de har ikke råd til å kjøpe gave. Til sist har én av dem kommet i én bursdag (jeg tror mora til jubilanten ringte og sa at de ville veldig gjerne ha besøk, og at det ikke var nødvendig å ta med gave), men det er fortsatt to-tre barn som aldri kommer.

 

Jeg tror disse veldig godt vet at de har minst penger av alle. Jeg tror ikke de trenger å føle seg mer annerledes enn de allerede gjør. Derfor er det pengene fra loddsalget som brukes når vi skal noe som koster penger. Der har vi betalt inn ETTER EVNE til et fellesskap - akkurat som i samfunnet for øvrig. Høy inntekt - høy skatt. Lav inntekt - lav skatt (helt fram til Siv kom, da )

 

 

Takk. Dessverre er det også slik at fattige forsøker å være usynlig. Som du skriver, er det noe som koster blir de bare fraværende. Jeg syns det er helt horribelt, og mange av de andre foreldre skjønner nok ikke hvorfor.

 

Det ene jeg har gjort er å ta knekken på den obligatoriske gave til lotteri, nå blir man bedt og det gjøres usynlig hvem som putter en gave i sekken (at noen følger nøye med tviler jeg ikke på, men men). Å lage en kake kan fort koste en hundrelapp, så her spørres det om noen vil stille med kake og har ikke opplevd enda at vi hadde for få.

 

Det andre er klasseturen. Majoriteten ville gjøre det på samme måten som alltid. Selge sekkevis av overprisede doroller som foreldrene må forsøke å prakke på venner ("jeg kjøpte av deg ifjor, nå må du...") og besteforeldre. Her er det best å være tydelig og ærlig. Turen koster 6.000 per barn. De fleste har råd til det. Noen ikke. Men istedet for å gå rundt gratisprinsipp ved å påtvinge dorullsalg gjør vi det annerledes. Samler inn penger fra foreldre direkte, men anonym i en konvolutt. De som kan gir mer enn 6.000 slik at hvis noen ikke kan betale alt slipper. Ja, selvsagt er det mulig at noen bare er gjerrig, men jeg betaler heller for deres barn også enn at et barn til virkelig fattige ikke kan bli med.

 

Anonymous poster hash: 26d43...7c1

 

6000? Hjelpes. Har nesten alle det å bare spytte ut? Jeg er alene med tre, og sliter. Har kuttet nesten alt til meg selv, kjøper det meste brukt. Sparing kan glemmes. 

 

Mine går i alle bursdager, har en aktivitet hver og prøver å dra vekk i ferier. Låner gratis hytte.

Men, 200 her og 200 der merkes godt. 

 

Anonymous poster hash: a64f4...e46

 

 

Hei.

Ja, dessverre er det slike summer her, så jeg skjønner meget godt at du syns det er horribelt. Nettopp derfor mener jeg at det er viktig at man klarer å finne en måte å betale for det hele uten å utlevere dem som ikke kan/vil. Personlig syns jeg hele turen er total overpriset, men jeg merket fort at det var en prestigesak for noen, så jeg heller brukte kreftene å kjempe for at betalingen skulle skje som jeg skisserte.

 

Anonymous poster hash: 26d43...7c1

[Syngensang]

Ja ideelt sett burde alle ha det. Men det er det ikkje alle som har. Og alle burde forstå at ein kan havne i ein slik situasjon. Trur nok ikkje det er med vilje folk har så lite pengar.