Alle burde ha 200 kr til skole eventer.

[Anonym bruker]

helt enig med deg hi.

 

Kjente jeg ble forbannet når jeg leste innlegget, sikkelig sutre innlegg... og når hun tjener så lite som hun gjorde burde hun heller revundert og få barn

Hvordan er det med de som får barn med menn som forlater dem etter få måneder og som ikke er skikket til å ha normalt samvær engang? For ikke å snakke om at far stifter ny familie før blekket på meglingsattesten har tørket.

 

Burde ikke de (du) revurdere å få barn?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7fca3...c26

[Anonym bruker]

Jeg er for at ting ikke skal koste på skolen , og forstår fullt ut at ikke alle har den ekstra 50 lappen eller 200 lappen. Allikevel blir jeg oppgitt over de som får flere barn , lever på nav og klager over at de ikke har råd . Det kan skje i perioder man har mindre enn andre dager. Barn koster , og ved å ikke ha råd til å la barnet delta , er man dessverre utsatt for at barnet ikke blir inkludert sosialt . Her er vi begge på nav 🙄, samboer er uføre og jeg hadde 100 prosent jobb og ble syk og har nå omskolering . Dvs vi begge gikk fra 100 prosent inntekt tii 60 og 66 prosent inntekt . Og vet dere? Jeg har fortsatt råd til uforutsette ting , og kunne sendt med 200 på skolen i morgen. Vi har valgt avdragsfrihet de neste årene , samt vi er litt forsiktige . Vi bruker ikke penger på fly ute på byen ved barnefri osv. Vi har valgt å få barn og det er vårt ansvar å sikre barnet økonomisk og ha en trygg og stabil hverdag

 

Anonymous poster hash: fbca4...ee2

[Anonym bruker]

Alle foreldre burde også kunne skrive korrekt norsk og ha et snev av empati. Mulig du burde ha knepet igjen, hi.

Signerer!

 

Anonymous poster hash: 0a497...a9f

[Anonym bruker]

All denne klagingen og sytingen over skrivefeil fra flere her vitner om at dere har sluppet opp for argumenter og tyr til barnsligheter som en slags form for et latterlig forsøk på hersketeknikk.

 

Kan noen påpeke skrivefeilene forresten siden den er så fryktelig viktig i denne saken??

 

Dere fremstår som en gjeng grinete bitre sutre kjerringer!

 

Hva hvis den som skriver f.eks har dysleksi, blir dere helt idioter som dere er nå og trekker det ut i flere poster? LATTERLIG!

 

Skrivefeil eller ei, jeg har ihvertfall råd til å betale for barna mine, alene og arbeidende. Det er ikke så ille som folk skal ha det til her så her må man slutte og synes synd på seg selv!

 

Anonymous poster hash: 32dc5...da6

[Mamma til 2 søte]

Flaut 🙈

[Anonym bruker]

All denne klagingen og sytingen over skrivefeil fra flere her vitner om at dere har sluppet opp for argumenter og tyr til barnsligheter som en slags form for et latterlig forsøk på hersketeknikk.

 

Kan noen påpeke skrivefeilene forresten siden den er så fryktelig viktig i denne saken??

 

Dere fremstår som en gjeng grinete bitre sutre kjerringer!

 

Hva hvis den som skriver f.eks har dysleksi, blir dere helt idioter som dere er nå og trekker det ut i flere poster? LATTERLIG!

 

Skrivefeil eller ei, jeg har ihvertfall råd til å betale for barna mine, alene og arbeidende. Det er ikke så ille som folk skal ha det til her så her må man slutte og synes synd på seg selv!

 

Anonymous poster hash: 32dc5...da6

Det har kanskje noe med at når man setter seg til doms over andre så bør man ha egne ting på stell først? Det finnes mange typer fattigdom, å være fattig på penger kan gå over, men å være fattig på empati drar man som regel med seg hele livet. Jeg vet hva jeg ville valgt.

 

Anonymous poster hash: 7fca3...c26

[Anonym bruker]

Innlegget ditt viser at du har lite kunnskaper når det kommer til sosiale forhold her i landet, Hi.

Du har tydeligvis lite eller ingen kunnskaper om fattigdom i Norge, eller hvor mange som er fattige. Du har helt klart ingen kunnskaper om at man kan komme i en fattigdomssituasjon på svært mange måter.

 

Du virker i tillegg arrogant, du gir inntykk av å være besserwisser (noe som sjeldent er noen suksess når man ikke har peiling på det man snakker om...) og du virker å ha lite empati.

 

Kanskje du skal begynne å øke eget kunnskapsnivå istedenfor å rakke ned på andres utilstrekkelighet?

Det tror jeg barna dine også vil nyte godt av.

Anonymous poster hash: 2a7fd...1c7

[Gjest Antarctica]

 

All denne klagingen og sytingen over skrivefeil fra flere her vitner om at dere har sluppet opp for argumenter og tyr til barnsligheter som en slags form for et latterlig forsøk på hersketeknikk.

 

Kan noen påpeke skrivefeilene forresten siden den er så fryktelig viktig i denne saken??

 

Dere fremstår som en gjeng grinete bitre sutre kjerringer!

 

Hva hvis den som skriver f.eks har dysleksi, blir dere helt idioter som dere er nå og trekker det ut i flere poster? LATTERLIG!

 

Skrivefeil eller ei, jeg har ihvertfall råd til å betale for barna mine, alene og arbeidende. Det er ikke så ille som folk skal ha det til her så her må man slutte og synes synd på seg selv!

 

Anonymous poster hash: 32dc5...da6

Det har kanskje noe med at når man setter seg til doms over andre så bør man ha egne ting på stell først? Det finnes mange typer fattigdom, å være fattig på penger kan gå over, men å være fattig på empati drar man som regel med seg hele livet. Jeg vet hva jeg ville valgt.

 

Anonymous poster hash: 7fca3...c26

Helt enig.

Å mangle grunnleggende dannelse er å være utfattig, spør du meg.

[Anonym bruker]

Jeg er for at ting ikke skal koste på skolen , og forstår fullt ut at ikke alle har den ekstra 50 lappen eller 200 lappen. Allikevel blir jeg oppgitt over de som får flere barn , lever på nav og klager over at de ikke har råd . Det kan skje i perioder man har mindre enn andre dager. Barn koster , og ved å ikke ha råd til å la barnet delta , er man dessverre utsatt for at barnet ikke blir inkludert sosialt . Her er vi begge på nav , samboer er uføre og jeg hadde 100 prosent jobb og ble syk og har nå omskolering . Dvs vi begge gikk fra 100 prosent inntekt tii 60 og 66 prosent inntekt . Og vet dere? Jeg har fortsatt råd til uforutsette ting , og kunne sendt med 200 på skolen i morgen. Vi har valgt avdragsfrihet de neste årene , samt vi er litt forsiktige . Vi bruker ikke penger på fly ute på byen ved barnefri osv. Vi har valgt å få barn og det er vårt ansvar å sikre barnet økonomisk og ha en trygg og stabil hverdag

 

Anonymous poster hash: fbca4...ee2

 

Her er vi begge uføre med minstesats, og vi har også råd til uforutsette ting når det skulle være fordi vi nedprioriterer mye.

 

MEN vi er fortsatt to, og vi har ett barn. Vi kunne fort hatt flere barn fordi vi ikke forutså at vi kom til å bli syke. Og om mannen går fra meg og lar meg sitte igjen med barnet og utgiftene alene, så kommer jeg faktisk til å slite. Og det er noe som er utenfor min kontroll.

 

Anonymous poster hash: 1c630...0e6

[Anonym bruker]

For et ekkelt og usympatisk innlegg. Tenk hvor tåpelig dette innlegget hadde vært hvis vi såg på det under hele verden. Tenk hvor mange mennesker som måtte "knipe sammen beina". Folk flest er så skrekkelig rike her i landet at vi mener at mennesket med mindre økonomiske ressurser bør spare seg å få barn.

 

Anonymous poster hash: c74be...050

[Anonym bruker]

For et ekkelt og usympatisk innlegg. Tenk hvor tåpelig dette innlegget hadde vært hvis vi såg på det under hele verden. Tenk hvor mange mennesker som måtte "knipe sammen beina". Folk flest er så skrekkelig rike her i landet at vi mener at mennesket med mindre økonomiske ressurser bør spare seg å få barn.

 

Anonymous poster hash: c74be...050

Hvis man vet på forhånd at man ikke har råd til å betale det barnet koster (ca. 1 mill), så bør man la være å få barn. Det mener jeg faktisk. Det koster å ha barn og man kan ikke bli overrasket og forferdet hver gang man må ut mdf en 200-lapp.

 

Men det kan jo også være at livssituasjonen har endret seg etter man fikk barn. Da stiller saken seg annerledes, selvsagt. Likevel bør man jo forstå at barnet koster, uavhengig av ens egen økonomiske situasjon. Man har fremdeles selv valgt å få barn og man vet fremdeles at det koster. Da gjør man det man kan og dropper det man ikke har råd til. Kjipt, men hva er alternativet? At ingenting skal koste noe betyr jo at ingenting blir organisert - for noen.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

[Anonym bruker]

 

For et ekkelt og usympatisk innlegg. Tenk hvor tåpelig dette innlegget hadde vært hvis vi såg på det under hele verden. Tenk hvor mange mennesker som måtte "knipe sammen beina". Folk flest er så skrekkelig rike her i landet at vi mener at mennesket med mindre økonomiske ressurser bør spare seg å få barn.

 

Anonymous poster hash: c74be...050

Hvis man vet på forhånd at man ikke har råd til å betale det barnet koster (ca. 1 mill), så bør man la være å få barn. Det mener jeg faktisk. Det koster å ha barn og man kan ikke bli overrasket og forferdet hver gang man må ut mdf en 200-lapp.

 

Men det kan jo også være at livssituasjonen har endret seg etter man fikk barn. Da stiller saken seg annerledes, selvsagt. Likevel bør man jo forstå at barnet koster, uavhengig av ens egen økonomiske situasjon. Man har fremdeles selv valgt å få barn og man vet fremdeles at det koster. Da gjør man det man kan og dropper det man ikke har råd til. Kjipt, men hva er alternativet? At ingenting skal koste noe betyr jo at ingenting blir organisert - for noen.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

Barnet koster ikke foreldrene 1 million, da har du misforstått. Samla sett koster et barns grunnskoleutdannelse, helsetjenester o.l. en million opp til myndighetsdagen.

 

Anonymous poster hash: 61ce7...352

[Anonym bruker]

 

Hvis man vet på forhånd at man ikke har råd til å betale det barnet koster (ca. 1 mill), så bør man la være å få barn. Det mener jeg faktisk. Det koster å ha barn og man kan ikke bli overrasket og forferdet hver gang man må ut mdf en 200-lapp.

 

Men det kan jo også være at livssituasjonen har endret seg etter man fikk barn. Da stiller saken seg annerledes, selvsagt. Likevel bør man jo forstå at barnet koster, uavhengig av ens egen økonomiske situasjon. Man har fremdeles selv valgt å få barn og man vet fremdeles at det koster. Da gjør man det man kan og dropper det man ikke har råd til. Kjipt, men hva er alternativet? At ingenting skal koste noe betyr jo at ingenting blir organisert - for noen.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

 

 

Du virker å være i ca. samme klasse som Hi....

"Da gjør man det man kan og dropper det man ikke har råd til."  Tror du virkelig det er mange oppegående fattige foreldre som ikke forsaker det de kan forsake for å prøve å gi barna sine en mest mulig normal og best mulig barndom?

Se bort fra de som klager over dårlig råd som røyker, drikker, tar tatoveringer, kosmetiske operasjoner - de er ikke oppegående fattige, og egentlig ikke i kategorien fattige heller. Men de fleste som reelt er fattig dropper det de ikke har råd til og gjør de de kan for å bedre situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 2a7fd...1c7

[Anonym bruker]

 

 

For et ekkelt og usympatisk innlegg. Tenk hvor tåpelig dette innlegget hadde vært hvis vi såg på det under hele verden. Tenk hvor mange mennesker som måtte "knipe sammen beina". Folk flest er så skrekkelig rike her i landet at vi mener at mennesket med mindre økonomiske ressurser bør spare seg å få barn.

 

Anonymous poster hash: c74be...050

Hvis man vet på forhånd at man ikke har råd til å betale det barnet koster (ca. 1 mill), så bør man la være å få barn. Det mener jeg faktisk. Det koster å ha barn og man kan ikke bli overrasket og forferdet hver gang man må ut mdf en 200-lapp.

 

Men det kan jo også være at livssituasjonen har endret seg etter man fikk barn. Da stiller saken seg annerledes, selvsagt. Likevel bør man jo forstå at barnet koster, uavhengig av ens egen økonomiske situasjon. Man har fremdeles selv valgt å få barn og man vet fremdeles at det koster. Da gjør man det man kan og dropper det man ikke har råd til. Kjipt, men hva er alternativet? At ingenting skal koste noe betyr jo at ingenting blir organisert - for noen.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

Barnet koster ikke foreldrene 1 million, da har du misforstått. Samla sett koster et barns grunnskoleutdannelse, helsetjenester o.l. en million opp til myndighetsdagen.

 

Anonymous poster hash: 61ce7...352

Jo, ifølge de artiklene o.l. jeg har lest så koster det foreldre 1 mill: http://www.klikk.no/foreldre/article813703.ece

 

Men utover det jeg har lest i aviser o.l. har jeg ikke kunnskap om den totale kostnaden ved å ha barn. Har ikke forsket på det, liksom.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

[Anonym bruker]

 

 

Hvis man vet på forhånd at man ikke har råd til å betale det barnet koster (ca. 1 mill), så bør man la være å få barn. Det mener jeg faktisk. Det koster å ha barn og man kan ikke bli overrasket og forferdet hver gang man må ut mdf en 200-lapp.

 

Men det kan jo også være at livssituasjonen har endret seg etter man fikk barn. Da stiller saken seg annerledes, selvsagt. Likevel bør man jo forstå at barnet koster, uavhengig av ens egen økonomiske situasjon. Man har fremdeles selv valgt å få barn og man vet fremdeles at det koster. Da gjør man det man kan og dropper det man ikke har råd til. Kjipt, men hva er alternativet? At ingenting skal koste noe betyr jo at ingenting blir organisert - for noen.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

 

Du virker å være i ca. samme klasse som Hi....

"Da gjør man det man kan og dropper det man ikke har råd til." Tror du virkelig det er mange oppegående fattige foreldre som ikke forsaker det de kan forsake for å prøve å gi barna sine en mest mulig normal og best mulig barndom?

Se bort fra de som klager over dårlig råd som røyker, drikker, tar tatoveringer, kosmetiske operasjoner - de er ikke oppegående fattige, og egentlig ikke i kategorien fattige heller. Men de fleste som reelt er fattig dropper det de ikke har råd til og gjør de de kan for å bedre situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 2a7fd...1c7

Nei, jeg tror ikke at det er mange som ikke forsaker. Det var heller ikke poenget i innlegget. Poenget var at barn koster. Det kommer man ikke utenom. Har man ikke råd så er det leit, særlig for barna. Men kostnadene kommer man ikke utenom.

 

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

[Anonym bruker]

 

 

Hvis man vet på forhånd at man ikke har råd til å betale det barnet koster (ca. 1 mill), så bør man la være å få barn. Det mener jeg faktisk. Det koster å ha barn og man kan ikke bli overrasket og forferdet hver gang man må ut mdf en 200-lapp.

 

Men det kan jo også være at livssituasjonen har endret seg etter man fikk barn. Da stiller saken seg annerledes, selvsagt. Likevel bør man jo forstå at barnet koster, uavhengig av ens egen økonomiske situasjon. Man har fremdeles selv valgt å få barn og man vet fremdeles at det koster. Da gjør man det man kan og dropper det man ikke har råd til. Kjipt, men hva er alternativet? At ingenting skal koste noe betyr jo at ingenting blir organisert - for noen.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

Du virker å være i ca. samme klasse som Hi....

"Da gjør man det man kan og dropper det man ikke har råd til." Tror du virkelig det er mange oppegående fattige foreldre som ikke forsaker det de kan forsake for å prøve å gi barna sine en mest mulig normal og best mulig barndom?

Se bort fra de som klager over dårlig råd som røyker, drikker, tar tatoveringer, kosmetiske operasjoner - de er ikke oppegående fattige, og egentlig ikke i kategorien fattige heller. Men de fleste som reelt er fattig dropper det de ikke har råd til og gjør de de kan for å bedre situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 2a7fd...1c7

Nei, jeg tror ikke at det er mange som ikke forsaker. Det var heller ikke poenget i innlegget. Poenget var at barn koster. Det kommer man ikke utenom. Har man ikke råd så er det leit, særlig for barna. Men kostnadene kommer man ikke utenom.

 

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

 

 

With all due respect.... jeg tror ikke det er mange som er mer klar over at barn koster enn de som er fattige!

 

Hvis poenget ditt bare var at barn koster, hvorfor sier du da at man må droppe det de ikke har råd til? De som er reelt fattige i Norge i dag har sjelden noe de kan droppe, de har som regel kuttet inn til beinet økonomisk på alle steder de kan.

Tror du virkelig at de ikke er klar over at barn koster??

 

Om du virkelig bare mente å si at barn koster så kunne du sagt det - ikke insinuert at fattige ikke gjør det de kan og ikke dropper luksusting de ikke har råd til...

 

Anonymous poster hash: 2a7fd...1c7

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet på NAV sosial, og enkelte har rett og slett en fryktelig presset økonomi. Når jeg jobbet på NAV ble jeg intervjuet av noen som skrev en bacheloroppgave om fattigdom. De hadde i den forbindelse intervjuet lærere og helsesøstre, og de som skrev oppgave hadde fått samme svaret fra alle, de hadde aldri sett eller opplevd fattigdom. Jeg var den eneste som sa at jo, fattigdom finnes og jeg har sett det.

 

På grunn av jobben min vet jeg dessverre at en av elevene i klassen til ene barnet mitt er fattig. Jeg vet at familien totalt har 113 kroner dagen å leve for. Det skal rekke til mat, klær, husholdningsartikler, busskort og fritidsaktiviteter til alle mann. Vi bor i en meget velstående bydel og på alle foreldremøter blir det veldig mye "500 her og 1000 der er ingen problem". Alle kjøper veldig dyre gaver til hverandre i bursdager og jeg vet så inderlig godt hva det betyr for denne familien. Jeg forsøker å komme med noen diplomatiske innvendinger, men jeg får ikke gehør og jeg kan jo ikke si så mye på grunn av taushetsplikt.

 

Poenget er at man ikke vet noe om andres økonomi, man vet ikke noe om fremtiden. Veldig mange kvinner har relativt lave lønninger, hvordan hadde din økonomi blitt om mannen stakk og utbetalingene dine ble kuttet til 66% og utgiftene samtidig nesten doblet seg?

 

 

Anonymous poster hash: 97821...502

Først vil jeg si at jeg er fult klar over at det finnes fattigdom i Norge og at jeg er glad barna mine går på en skole der "gratis skolegang" tas på alvor, men hvorfor bor en som er så fattig i en "meget velstående bydel"?

 

Selv er jeg meget bevisst på at livet kan endre seg fort, da jeg er i risikosonen, og første bud, skulle økonomien ta en skarp venstresving, er at jeg måtte flyttet til et billigere sted, kuttet alle utgifter som kuttes kan slik at jeg og ungene skal slippe å snu på kronene hele tiden....

 

 

 

Anonymous poster hash: c64a4...bc0

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvis man vet på forhånd at man ikke har råd til å betale det barnet koster (ca. 1 mill), så bør man la være å få barn. Det mener jeg faktisk. Det koster å ha barn og man kan ikke bli overrasket og forferdet hver gang man må ut mdf en 200-lapp.

 

Men det kan jo også være at livssituasjonen har endret seg etter man fikk barn. Da stiller saken seg annerledes, selvsagt. Likevel bør man jo forstå at barnet koster, uavhengig av ens egen økonomiske situasjon. Man har fremdeles selv valgt å få barn og man vet fremdeles at det koster. Da gjør man det man kan og dropper det man ikke har råd til. Kjipt, men hva er alternativet? At ingenting skal koste noe betyr jo at ingenting blir organisert - for noen.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

Du virker å være i ca. samme klasse som Hi....

"Da gjør man det man kan og dropper det man ikke har råd til." Tror du virkelig det er mange oppegående fattige foreldre som ikke forsaker det de kan forsake for å prøve å gi barna sine en mest mulig normal og best mulig barndom?

Se bort fra de som klager over dårlig råd som røyker, drikker, tar tatoveringer, kosmetiske operasjoner - de er ikke oppegående fattige, og egentlig ikke i kategorien fattige heller. Men de fleste som reelt er fattig dropper det de ikke har råd til og gjør de de kan for å bedre situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 2a7fd...1c7

Nei, jeg tror ikke at det er mange som ikke forsaker. Det var heller ikke poenget i innlegget. Poenget var at barn koster. Det kommer man ikke utenom. Har man ikke råd så er det leit, særlig for barna. Men kostnadene kommer man ikke utenom.

 

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

With all due respect.... jeg tror ikke det er mange som er mer klar over at barn koster enn de som er fattige!

 

Hvis poenget ditt bare var at barn koster, hvorfor sier du da at man må droppe det de ikke har råd til? De som er reelt fattige i Norge i dag har sjelden noe de kan droppe, de har som regel kuttet inn til beinet økonomisk på alle steder de kan.

Tror du virkelig at de ikke er klar over at barn koster??

 

Om du virkelig bare mente å si at barn koster så kunne du sagt det - ikke insinuert at fattige ikke gjør det de kan og ikke dropper luksusting de ikke har råd til...

 

Anonymous poster hash: 2a7fd...1c7

Det var ikke akkurat luksusen jeg mente måtte droppes. Man må akseptere at andre kan gjøre ting/være med på ting en selv ikke kan. Har man ikke råd til å bruke 100kr på sommeravslutningen, så dropper man den. Det er leit, men har man ikke penger så har man ikke. Det blir noe rart å kritisere samfunn, skole, folk flest eller hva det nå er for at det koster 50-100-200 kr å delta på ulike aktiviteter.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hvis man vet på forhånd at man ikke har råd til å betale det barnet koster (ca. 1 mill), så bør man la være å få barn. Det mener jeg faktisk. Det koster å ha barn og man kan ikke bli overrasket og forferdet hver gang man må ut mdf en 200-lapp.

 

Men det kan jo også være at livssituasjonen har endret seg etter man fikk barn. Da stiller saken seg annerledes, selvsagt. Likevel bør man jo forstå at barnet koster, uavhengig av ens egen økonomiske situasjon. Man har fremdeles selv valgt å få barn og man vet fremdeles at det koster. Da gjør man det man kan og dropper det man ikke har råd til. Kjipt, men hva er alternativet? At ingenting skal koste noe betyr jo at ingenting blir organisert - for noen.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

Du virker å være i ca. samme klasse som Hi....

"Da gjør man det man kan og dropper det man ikke har råd til." Tror du virkelig det er mange oppegående fattige foreldre som ikke forsaker det de kan forsake for å prøve å gi barna sine en mest mulig normal og best mulig barndom?

Se bort fra de som klager over dårlig råd som røyker, drikker, tar tatoveringer, kosmetiske operasjoner - de er ikke oppegående fattige, og egentlig ikke i kategorien fattige heller. Men de fleste som reelt er fattig dropper det de ikke har råd til og gjør de de kan for å bedre situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 2a7fd...1c7

Nei, jeg tror ikke at det er mange som ikke forsaker. Det var heller ikke poenget i innlegget. Poenget var at barn koster. Det kommer man ikke utenom. Har man ikke råd så er det leit, særlig for barna. Men kostnadene kommer man ikke utenom.

 

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

With all due respect.... jeg tror ikke det er mange som er mer klar over at barn koster enn de som er fattige!

 

Hvis poenget ditt bare var at barn koster, hvorfor sier du da at man må droppe det de ikke har råd til? De som er reelt fattige i Norge i dag har sjelden noe de kan droppe, de har som regel kuttet inn til beinet økonomisk på alle steder de kan.

Tror du virkelig at de ikke er klar over at barn koster??

 

Om du virkelig bare mente å si at barn koster så kunne du sagt det - ikke insinuert at fattige ikke gjør det de kan og ikke dropper luksusting de ikke har råd til...

 

Anonymous poster hash: 2a7fd...1c7

Det var ikke akkurat luksusen jeg mente måtte droppes. Man må akseptere at andre kan gjøre ting/være med på ting en selv ikke kan. Har man ikke råd til å bruke 100kr på sommeravslutningen, så dropper man den. Det er leit, men har man ikke penger så har man ikke. Det blir noe rart å kritisere samfunn, skole, folk flest eller hva det nå er for at det koster 50-100-200 kr å delta på ulike aktiviteter.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

 

 

Så det du sier er at selv om vi har lover som sier at skolen skal være gratis her i landet så er det greit at skolen setter i gang aktiviteter som koster penger og driter i at de da stenger barn fra fattige hjem ute fra skoleaktiviteter.

Flott innstilling...

 

Sier som tidligere - du stiller i samme klasse som Hi når det kommer til kunnskapsnivå om fattigdom i Norge...

 

Anonymous poster hash: 2a7fd...1c7

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

Hvis man vet på forhånd at man ikke har råd til å betale det barnet koster (ca. 1 mill), så bør man la være å få barn. Det mener jeg faktisk. Det koster å ha barn og man kan ikke bli overrasket og forferdet hver gang man må ut mdf en 200-lapp.

 

Men det kan jo også være at livssituasjonen har endret seg etter man fikk barn. Da stiller saken seg annerledes, selvsagt. Likevel bør man jo forstå at barnet koster, uavhengig av ens egen økonomiske situasjon. Man har fremdeles selv valgt å få barn og man vet fremdeles at det koster. Da gjør man det man kan og dropper det man ikke har råd til. Kjipt, men hva er alternativet? At ingenting skal koste noe betyr jo at ingenting blir organisert - for noen.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

Du virker å være i ca. samme klasse som Hi....

"Da gjør man det man kan og dropper det man ikke har råd til." Tror du virkelig det er mange oppegående fattige foreldre som ikke forsaker det de kan forsake for å prøve å gi barna sine en mest mulig normal og best mulig barndom?

Se bort fra de som klager over dårlig råd som røyker, drikker, tar tatoveringer, kosmetiske operasjoner - de er ikke oppegående fattige, og egentlig ikke i kategorien fattige heller. Men de fleste som reelt er fattig dropper det de ikke har råd til og gjør de de kan for å bedre situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 2a7fd...1c7

Nei, jeg tror ikke at det er mange som ikke forsaker. Det var heller ikke poenget i innlegget. Poenget var at barn koster. Det kommer man ikke utenom. Har man ikke råd så er det leit, særlig for barna. Men kostnadene kommer man ikke utenom.

 

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

With all due respect.... jeg tror ikke det er mange som er mer klar over at barn koster enn de som er fattige!

 

Hvis poenget ditt bare var at barn koster, hvorfor sier du da at man må droppe det de ikke har råd til? De som er reelt fattige i Norge i dag har sjelden noe de kan droppe, de har som regel kuttet inn til beinet økonomisk på alle steder de kan.

Tror du virkelig at de ikke er klar over at barn koster??

 

Om du virkelig bare mente å si at barn koster så kunne du sagt det - ikke insinuert at fattige ikke gjør det de kan og ikke dropper luksusting de ikke har råd til...

 

Anonymous poster hash: 2a7fd...1c7

Det var ikke akkurat luksusen jeg mente måtte droppes. Man må akseptere at andre kan gjøre ting/være med på ting en selv ikke kan. Har man ikke råd til å bruke 100kr på sommeravslutningen, så dropper man den. Det er leit, men har man ikke penger så har man ikke. Det blir noe rart å kritisere samfunn, skole, folk flest eller hva det nå er for at det koster 50-100-200 kr å delta på ulike aktiviteter.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

Det er da veldig usosialt å si.

En sommeravslutning på skolen SKAL ikke koste noe. Skolegang er gratis.

[Anonym bruker]

Skole er gratis. Det koster ingenting å komme på skolen og bli undervist. At man av og til må betale for andre ting, som sosiale arrangement, avslutninger o.l., betyr ikke at skolen bryter med gratisprinsippet. Som allerede slått fast: Det koster å ha barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

[Gjest Antarctica]

Skole er gratis. Det koster ingenting å komme på skolen og bli undervist. At man av og til må betale for andre ting, som sosiale arrangement, avslutninger o.l., betyr ikke at skolen bryter med gratisprinsippet. Som allerede slått fast: Det koster å ha barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

Å ha barn koster, men ikke å oppfylle skoleplikten. Så det kan ingen kreve.

 

Nå er det som regel foreldregruppene som arrangerer disse sosiale tingene. I originalartikkelen (hun som var så lei av at det alltid ble sagt "alle har jo 200 kr") så dreide det seg om foreldremøter der hun stadig måtte rekke opp hånda og si at den spleisen kunne hun ikke være med på.

 

Er det så rart om hun syns det er ydmykende? Hvorfor MÅ det koste penger? Vi gjør sosiale ting i barnas klasse tre til fire ganger i året, men da tar vi aldri billett. Det er valgfritt å bruke penger, man kjøper lodd helt frivillig.

[aanonym]

200-lapper er nå en ting. Eldstemann går på ungdomsskolen og skal på en obligatorisk tur nå. Vi lånte så mye utstyr som mulig, men måtte uansett ut med nesten tre tusen kroner i utstyr til turen.

[Anonym bruker]

 

Skole er gratis. Det koster ingenting å komme på skolen og bli undervist. At man av og til må betale for andre ting, som sosiale arrangement, avslutninger o.l., betyr ikke at skolen bryter med gratisprinsippet. Som allerede slått fast: Det koster å ha barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

Å ha barn koster, men ikke å oppfylle skoleplikten. Så det kan ingen kreve.

 

Nå er det som regel foreldregruppene som arrangerer disse sosiale tingene. I originalartikkelen (hun som var så lei av at det alltid ble sagt "alle har jo 200 kr") så dreide det seg om foreldremøter der hun stadig måtte rekke opp hånda og si at den spleisen kunne hun ikke være med på.

 

Er det så rart om hun syns det er ydmykende? Hvorfor MÅ det koste penger? Vi gjør sosiale ting i barnas klasse tre til fire ganger i året, men da tar vi aldri billett. Det er valgfritt å bruke penger, man kjøper lodd helt frivillig.

Jeg synes ikke at det alltid _må_ koste penger. Jeg synes heller ikke at det alltid _må_ være gratis. En mellomting mener jeg må være ok. Av og til vil det koste litt for å få til akkurat det man vil, enten det er besøk på museum, tur på kino eller hva det nå er. Av og til må det være greit.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

[Gjest Antarctica]

 

 

Skole er gratis. Det koster ingenting å komme på skolen og bli undervist. At man av og til må betale for andre ting, som sosiale arrangement, avslutninger o.l., betyr ikke at skolen bryter med gratisprinsippet. Som allerede slått fast: Det koster å ha barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

Å ha barn koster, men ikke å oppfylle skoleplikten. Så det kan ingen kreve.

 

Nå er det som regel foreldregruppene som arrangerer disse sosiale tingene. I originalartikkelen (hun som var så lei av at det alltid ble sagt "alle har jo 200 kr") så dreide det seg om foreldremøter der hun stadig måtte rekke opp hånda og si at den spleisen kunne hun ikke være med på.

 

Er det så rart om hun syns det er ydmykende? Hvorfor MÅ det koste penger? Vi gjør sosiale ting i barnas klasse tre til fire ganger i året, men da tar vi aldri billett. Det er valgfritt å bruke penger, man kjøper lodd helt frivillig.

Jeg synes ikke at det alltid _må_ koste penger. Jeg synes heller ikke at det alltid _må_ være gratis. En mellomting mener jeg må være ok. Av og til vil det koste litt for å få til akkurat det man vil, enten det er besøk på museum, tur på kino eller hva det nå er. Av og til må det være greit.

 

Anonymous poster hash: e8437...d99

Jeg vet at det i klassen til begge ungene mine er foreldre som unngår evenementer som koster penger. De har ingen penger. Ungene får ikke gå i bursdag engang, de har ikke råd til å kjøpe gave. Til sist har én av dem kommet i én bursdag (jeg tror mora til jubilanten ringte og sa at de ville veldig gjerne ha besøk, og at det ikke var nødvendig å ta med gave), men det er fortsatt to-tre barn som aldri kommer.

 

Jeg tror disse veldig godt vet at de har minst penger av alle. Jeg tror ikke de trenger å føle seg mer annerledes enn de allerede gjør. Derfor er det pengene fra loddsalget som brukes når vi skal noe som koster penger. Der har vi betalt inn ETTER EVNE til et fellesskap - akkurat som i samfunnet for øvrig. Høy inntekt - høy skatt. Lav inntekt - lav skatt (helt fram til Siv kom, da 😡)