Barnevernet, en begynner å lure

[Anonym bruker]

Når barnevernet fjernet et barn fra foreldrene sine som de kunne ha valgt å hjelpe mer med andre tiltak først, så kan man begynne å lure på hvordan de kan forsvare at det er i barnets beste å ikke bli plassert hos andre i familien eller når de nekter besteforeldre, onkler og tanter å se barnet for å opprettholde familie relasjonen til voksen alder.

 

Når man hører at noen av disse barna blir flyttet rundt fra familie til familie eller blir mishandlet hos foster familien uten at barnevernet følger barnet bra nok opp.

 

Så kan man begynne å lure hvem skal beskytte barnet fra barnevernet Er ikke det også omsorgssvikt når de sliter alle bånd med barnets familie ?

 

Hvordan påvirker dette barnet igjennom oppveksten å ikke bare flytte fra mor/far men også miste hele sitt nettverk. De splitter til og med søstkyn slik at de vokser opp i forskjellige hjem, hvordan kan det forsvares egentlig ?

 

Ja i noen tilfellet er det helt korrekt å ta barnet fra sine foreldre, noen er ikke egnet på grunn av rus eller vold osv, men hvis det barnet har ressurser i andre slektninger så skjønner jeg ikke at de velger å isolere barnet helt.

 

I noen tilfeller gjør barnevernet mer skade en nytte tror jeg.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3d065...96a

[Anonym bruker]

Har du vært i demonstrasjonstog i dag? 

Anonymous poster hash: a8ff7...8bc

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig. Bra vi har et barnevern, men rammene de opererer under er basert på for mye skjønn. To kliss like saker kan få totalt forskjellig utfall, alt basert på hvordan den aktuelle saksbehandler ser det.

At barn blir tatt fra sine foreldre er nå en ting, men at de stadig nekter barna tilgang og kjennskap til resten av familien skaper dessverre tanker og følelser som mange sliter med i voksen alder. Og å splitte søsken... Det absolutte lavmål av en etat som hevder at de arbeider til barnets beste.

 

Anonymous poster hash: b92f3...7d8

[Anonym bruker]

Uansett har barnevernet rett uansett kva vi sier.

Anonymous poster hash: a8b51...769

[Anonym bruker]

Ja, det er oss mot dem. 

Anonymous poster hash: a8ff7...8bc

[Anonym bruker]

Jeg var tett på mange fosterbarn i tenårene og kjenner ikke igjen det dere skriver her. De hadde alle telefonkontakt med familie og slektninger, og noen av de fikk dra hjem på helgebesøk en gang i blant. Det finnes så mange grunner til omsorgsovertakelse, og i flere saker er faktisk foreldrene med på den avgjørelsen og gjør sitt beste for at det ikke skal oppleves dramatisk for barna. Og det finnes ingen "kliss like saker" som nevnt i et innlegg ovenfor

 

Anonymous poster hash: 1f0dc...9c8

[Anonym bruker]

Så du stoler på, og tror på de foreldrene som har mistet sine barn. Som sier at det ikke er noe grunn til at barna ble tatt, eller barna ble tatt grunnet småting. Hvor naiv er ikke du da? Barnevernet har ikke lov til å uttale seg. Så de får aldri forsvart seg. Du vet og at det er et rettsvesen over barnevernet? Så det er ikke sånn, at barnevernet bare kan ta barn.

 

Jeg er selv barnevernsbarn, skal jeg fortelle deg hvor feilen ligger. Barnevernet bruker alt for lang tid på å ta barna. Jeg har møtt så utrolig mange barnevernsbarn, aldri har jeg møtt et barn som hadde det bra hjemme, og heller ville bodd hjemme. Historiene er vel heller, at hadde jeg måtte bo hjemme, hadde jeg ikke vært i live i dag. Og man kan tro at en familie er fantastisk, og ikke forstå hvorfor barnevernet tok barna. Men man vet virkelig ikke alt.

 

Jeg ble jevnlig voldtatt, vold og psykisk mishandling. Og ingen hadde mistanke, ikke nærmeste familie vi traff ofte engang.

Anonymous poster hash: 526e4...d85

[Anonym bruker]

Ikke alle får lov til å beholde kontakten med familien på denne måten.

 

Uansett så kan ikke telefonkontakt eller sporadisk helg besøk komme i nærheten av fordelen med å bo nærme og ha familien tett på. Gå i selskaper, lekebesøk til barn i familien som er like gamle, bruke regelmessig tid med de for å beholde tette bånd.

 

Kan du forsvare når de splitter søstkyn, ja de kanskje vokser opp langt ifra hverandre også.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3d065...96a

[Anonym bruker]

Jeg så det var noe opplegg utenfor Stortinget i dag. Fant ut at det var smartest å holde meg på avstand. Har det stått noe om det på nett?

 

Anonymous poster hash: 9bbe7...f97

[Anonym bruker]

Nei, er ikke det jeg sier. Skrev at i noen tilfeller er det helt korrekt å fjerne barnet men jeg syns det er merkelig når de blir revet fra resten av familien når det kanskje er oppegående ressurssterke familie medlemmer som det ville vært bra for barnet å ha god kontakt med. Til og med noen som barnet kunne ha vokst opp hos istedenfor å havne hos fremmede.

 

Eller hvordan de kan kalle det for barnets beste å splitte en søstkynflokk.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3d065...96a

[Anonym bruker]

Nei, er ikke det jeg sier. Skrev at i noen tilfeller er det helt korrekt å fjerne barnet men jeg syns det er merkelig når de blir revet fra resten av familien når det kanskje er oppegående ressurssterke familie medlemmer som det ville vært bra for barnet å ha god kontakt med. Til og med noen som barnet kunne ha vokst opp hos istedenfor å havne hos fremmede.

 

Eller hvordan de kan kalle det for barnets beste å splitte en søstkynflokk.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3d065...96a

 

For meg som ble voldtatt av min far. Så måtte jeg faktisk unna alle. For jeg kunne ellers aldri 100% unngå min far. Og noen ganger så er det foreldrene har gjort, så skadelig at barna bare må få en ny start, vekk fra familie og alt. Men det er sjelden det skjer. Også ikke ofte at søsken blir delt. Kjenner til en sak nå, halvsøstre som bodde sammen, ene flyttet til sin far som var god omsorgsperson, andre måtte flytte bort, dette barnet hadde og så spesielle behov, så veldig viktig å komme til riktig familie. Men minste reiser på overnattingshelger til sitt halssøsken, og de får prate på skype og telefon. De ønsker jo ikke å ødelegge forholdet deres. Selv om de nå ikke kan bo sammen.

 

Anonymous poster hash: 526e4...d85

[Anonym bruker]

Nå snakker jeg og familier som er såpass oppegående at de snur ryggen til en far som voldtar sin datter og ville beskyttet barnet fra all kontakt.

 

Er ikke alle som har lik sak som din, er svært trist det du har vært igjennom og jeg håper du har det bedre i dag.

 

Jeg snakker om tilfeller der nærmeste familie skjønner at barnet må skjermes, og vil stille opp for det barnet igjennom hele oppveksten.

 

Hva om en mor/far mister barnet pga at de ruser seg, hvorfor kan ikke barnet bo hos en familie medlem som er i stand til å gjøre oppgaven på en god måte.

 

Anonymous poster hash: 3d065...96a

[Gjest Antarctica]

Jeg er helt enig. Bra vi har et barnevern, men rammene de opererer under er basert på for mye skjønn. To kliss like saker kan få totalt forskjellig utfall, alt basert på hvordan den aktuelle saksbehandler ser det.

At barn blir tatt fra sine foreldre er nå en ting, men at de stadig nekter barna tilgang og kjennskap til resten av familien skaper dessverre tanker og følelser som mange sliter med i voksen alder. Og å splitte søsken... Det absolutte lavmål av en etat som hevder at de arbeider til barnets beste.

 

Anonymous poster hash: b92f3...7d8

Det finnes ikke "to kliss like saker".

Og det kan faktisk være direkte destruktivt å måtte forholde seg til storfamilien også.

[Anonym bruker]

Ikke alle får lov til å beholde kontakten med familien på denne måten.

 

Uansett så kan ikke telefonkontakt eller sporadisk helg besøk komme i nærheten av fordelen med å bo nærme og ha familien tett på. Gå i selskaper, lekebesøk til barn i familien som er like gamle, bruke regelmessig tid med de for å beholde tette bånd.

 

Kan du forsvare når de splitter søstkyn, ja de kanskje vokser opp langt ifra hverandre også.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3d065...96a

Da vet ikke du hva du snakker om. Når fosterforeldre skriver under på å bli nettopp fosterforeldre, inngår de en arbeidskontrakt med Bufetat. Der underskriver de på en stillingsinstruks der ett av elementene er at de forplikter seg til å gjøre barnet kjent med biologisk familie.

Hvis du kjenner eksempler på at barnet mister kontakt, så kan jeg love deg at det er fordi det er ansett som dårlig for barnet. F eks hvis slektningene er lojale mor foreldrene og prøver å sverte fosterfamilien, eller påvirke barnet på negativ måte. Eller slektningene tror ikke på barnets historie om f eks vold og overgrep og forherliger mor og far. Eller 1001 andre grunner.

 

Anonymous poster hash: 949ed...3ae

[Gjest Antarctica]

Nå snakker jeg og familier som er såpass oppegående at de snur ryggen til en far som voldtar sin datter og ville beskyttet barnet fra all kontakt.

 

Er ikke alle som har lik sak som din, er svært trist det du har vært igjennom og jeg håper du har det bedre i dag.

 

Jeg snakker om tilfeller der nærmeste familie skjønner at barnet må skjermes, og vil stille opp for det barnet igjennom hele oppveksten.

 

Hva om en mor/far mister barnet pga at de ruser seg, hvorfor kan ikke barnet bo hos en familie medlem som er i stand til å gjøre oppgaven på en god måte.

 

Anonymous poster hash: 3d065...96a

Det kan det da.

Barnevernet saumfarer slekt og nettverk etter mulige fosterfamilier før de begynner å se etter nye, hvis det overhodet er mulig.

At de ikke har funnet noen som egner seg i de sakene du mener å kjenne, betyr vel bare at du ikke kjenner saken godt nok.

[Anonym bruker]

Sånn jeg skjønner dette er det ikke de alvorligste sakene HI mener. Men de sakene der hvor foreldrene kunne fått mer hjelp og veiledning for og kunne tatt seg av barna sine selv. Og ja man vet ikke alt i en sak. Men der hvor foreldrene kunne fått helge avlastning og oppfølgning på andre måter enn og sende bort barna eller latt de bo hos annen familie.

Anonymous poster hash: 5c6dd...ba4

[Anonym bruker]

Jeg tror at ofte må barnevernet gi barna et helt nytt miljø og omgivelser for at det skal føle seg trygt og ivaretatt.

Om barnet f.eks blir tvangsflyttet fra mor og far, og barnevernet lar tante få overta omsorgen. Om mor da plutselig står på døren og vil ha barnet med hjem på overnatting, tror du det er lett for tante å si nei? Kanskje spiller de offerrollen, og gir barnet skyldfølelse fordi det har innrømmet at de ikke har det greit hjemme. Innafor familien kan gjerne foreldre komme og gå fritt, det gir ingen trygghet og stabilitet for et barn som har opplevd omsorgssvikt. Husk, om et barn blir fjernet fra foreldre så er det ganske grov omsorgssvikt det er snakk om.

 

Anonymous poster hash: bae69...d85

[Gjest Antarctica]

 

Sånn jeg skjønner dette er det ikke de alvorligste sakene HI mener. Men de sakene der hvor foreldrene kunne fått mer hjelp og veiledning for og kunne tatt seg av barna sine selv. Og ja man vet ikke alt i en sak. Men der hvor foreldrene kunne fått helge avlastning og oppfølgning på andre måter enn og sende bort barna eller latt de bo hos annen familie.

 

Anonymous poster hash: 5c6dd...ba4

Men da må man stemme på riktige partier i kommunevalgene. F eks les partiprogrammene deres og se om de vil styrke såkalt forebyggende barnevern. Eller finn ut hvilke som har stemt ja til nedskjæringer i dette, og unngå dem. For dette er kommunale tjenester.

[HvittHus]

 

Sånn jeg skjønner dette er det ikke de alvorligste sakene HI mener. Men de sakene der hvor foreldrene kunne fått mer hjelp og veiledning for og kunne tatt seg av barna sine selv. Og ja man vet ikke alt i en sak. Men der hvor foreldrene kunne fått helge avlastning og oppfølgning på andre måter enn og sende bort barna eller latt de bo hos annen familie.

 

Anonymous poster hash: 5c6dd...ba4

 

Barnevernloven § 4-4 regulerer slike saker. Nemda vil ikke gi BV omsorgen hvis ikke alle tiltak er prøvd før man går for omsorgsovertakelse.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner til to saker der barnevernsbarna mistet kontakt med hele familien, og det pga. barnevernet. 

De er voksne den dag i dag og veldig bitre over måte BV har handtert hele saken. De har mistet det naturlige båndet til familien, ikke lett å rette opp slike ting i voksen alder. Så det er på tide at denne praktisen blir rippet opp i, for det er utrolig ødeleggende for barnet senere i livet. Tror det kommer søksmål angående dette, for det er veldig mange som er rammet. 

Vi må sette barna først og samtidig tenke på at dem skal bli fullverdige voksne med et sosialt nettverk rundt seg av biologisk familie. For fosterfamilien er ofte borte like fort som pengestrømmen blir stoppet. 

 

Men ha det helt klart, jeg er for BV. Men det er klart at ting må forbedres, både i forhold til barnets foreldre men også øvrig familie.

Anonymous poster hash: 26dae...08b

[Anonym bruker]

Men igjen hvordan kan dere personlig vite alt om hver enkelt sak? Tror dere virkelig foreldrene sitter og forteller hvilke grusomme ting de har gjort. Tror du ikke de pynter på saken, og får det til at barna er tatt fra de, grunnet småting?

Jeg bare fatter ikke hvor naive dere er. Og igjen det er et rettsvesen over barnevernet.

Anonymous poster hash: 526e4...d85

[Anonym bruker]

 

Jeg kjenner til to saker der barnevernsbarna mistet kontakt med hele familien, og det pga. barnevernet. 

De er voksne den dag i dag og veldig bitre over måte BV har handtert hele saken. De har mistet det naturlige båndet til familien, ikke lett å rette opp slike ting i voksen alder. Så det er på tide at denne praktisen blir rippet opp i, for det er utrolig ødeleggende for barnet senere i livet. Tror det kommer søksmål angående dette, for det er veldig mange som er rammet. 

Vi må sette barna først og samtidig tenke på at dem skal bli fullverdige voksne med et sosialt nettverk rundt seg av biologisk familie. For fosterfamilien er ofte borte like fort som pengestrømmen blir stoppet. 

 

Men ha det helt klart, jeg er for BV. Men det er klart at ting må forbedres, både i forhold til barnets foreldre men også øvrig familie.

 

Anonymous poster hash: 26dae...08b

 

 

Men mye har endret seg med barnevernet til det positive. Siden du skriver at disse barna er voksne i dag.

 

Anonymous poster hash: 526e4...d85

[Anonym bruker]

 

 

Jeg kjenner til to saker der barnevernsbarna mistet kontakt med hele familien, og det pga. barnevernet. 

De er voksne den dag i dag og veldig bitre over måte BV har handtert hele saken. De har mistet det naturlige båndet til familien, ikke lett å rette opp slike ting i voksen alder. Så det er på tide at denne praktisen blir rippet opp i, for det er utrolig ødeleggende for barnet senere i livet. Tror det kommer søksmål angående dette, for det er veldig mange som er rammet. 

Vi må sette barna først og samtidig tenke på at dem skal bli fullverdige voksne med et sosialt nettverk rundt seg av biologisk familie. For fosterfamilien er ofte borte like fort som pengestrømmen blir stoppet. 

 

Men ha det helt klart, jeg er for BV. Men det er klart at ting må forbedres, både i forhold til barnets foreldre men også øvrig familie.

 

Anonymous poster hash: 26dae...08b

 

 

Men mye har endret seg med barnevernet til det positive. Siden du skriver at disse barna er voksne i dag.

 

Anonymous poster hash: 526e4...d85

 

 

Det er sikkert masse som har blitt bedre. Men hører jo enda om foreldre som treffer barna kun 2-4 ganger i året. Det tror jeg ikke er barnets beste, og det er dessverre veldig vanlig prosedyre i BV. Og det ene tilfellet jeg vet om (nåtid) så er det kun snakk om at mor er "kort", synd at barna ikke skal få ha noe forhold til mor fordi mor ikke er så veldig smart. Mulig det stemmer at mor ikke er passende omsorgsperson men hun og barna bør jo få beholde kontakten. Og i denne saken så prøver BV og tvangsadoptere det minste barnet. Dette barnet får heller ikke ha kontakt med sine biologiske søsken. 

 

Joda, sikkert MYE jeg ikke vet men synes alle barn bør ha rett til å bli godt kjent med mor, noe du ikke blir av 2-4 møter i året. Dette er kanskje noe jeg kjenner litt ekstra på siden BV nektet meg å ha kontakt med min far. De hadde gode grunner, men det er sårt at jeg aldri fikk bli kjent med han. Jeg har alltid bodd hos mamma og aldri vært under BV. 

 

Anonymous poster hash: 26dae...08b

[Iiiiik]

Samvær med biologisk familie er vel ønskelig i de fleste saker med omsorgsovertakelse, men omfanget må selvfølgelig vurderes med barnets beste i tankene. Det er ikke godt for barnet hvis opprinnelsesfamilien snakker om at de vil at barnet skal flytte hjem igjen. Hvis mor har rusproblemer eller psykiske vansker, vil ofte hennes foreldre eller søsken være vevet inn i vanskene, og de kan ha problemer med å forstå hva som er barnets beste, på hvilken måte egen dårlige samvittighet spiller inn osv. I barneloven står det jo at barn har rett til samvær med begge foreldre, men samvær med utvidet familie er ikke lovregulert på noe vis. Det var vel en bestemor som krevde samvær, men som tapte saken. 

[Anonym bruker]

Her blir det mye synsing og referater fra bekjente. Det er ikke egentlig relevant hvem man selv kjenner og har hørt om.

 

Men hvis enhver anekdote skal være gyldig som generaliserende argument, så kjenner jeg to ungdommer som selv tok initiativ til å slippe å møte den biologiske familien mer noensinne - fordi kontakten bare var til glede for foreldrene.

 

Man måtte følge en paragraf der de voksne var tilkjent kontakt ned tilsyn. Når de var fordrukne og voldelige sier det seg selv at ungene ikke hadde utbytte av dette, de ville videre i sitt liv og for alltid legge bak seg en fortid de ikke var glade for. De følte seg tvunget til å fortsette å besøke folk som hadde skadet dem på kropp og sjel og begått forbrytelser mot dem. Hvorfor skal foreldrenes følelser telle mer?

 

Anonymous poster hash: 949ed...3ae