Pæregnagern Skrevet 18. februar 2016 #1 Skrevet 18. februar 2016 Hei, er en mann på 22 år som har slåss ganske hardt for en kvinne jeg er glad i, men det har ikke vært lett for det er mange ting jeg er redd for. Jeg tenker ansvar, økonomi å etablering. Kvinnen jeg er glad i er like gammel og eg ønsker å bygge en framtid med henne men det er store bekymringer i vente her. Hun har et barn ifra før, men tar ikke ansvaret for gutten. Det gjør foreldrene. Faren er ikke der heller. Hun bor i leilighet, har ikke fullført skole, har ikke jobb eller økonomi. Eg har blitt ferdig med skole og har jobb. Sparer penger til å kjøpe hus å ordne finans slik at me kan stå støtt å sikkert om barn blir planlagt. Problemet her er at hun tvinger på meg tanken på barn å maser å vil ikke vente på en fornuftig tid å etablering. Hatt mange heftige krangler å truer me å bryte om vi ikke fikk barn nå, og argumentene hennes syntes eg er fattige. Hva skal vi liksom gjøre? Åssen skal vi greie oss? Eg sier at da vi eg få ditt første barn hjem te oss når vi får hus, for syntes ikkje foreldrene skal ha ansvaret. Barnet er 2 år. Men nei det ville ikke bli mulig å hvis jeg ikke aksepterte å få barn før det heller så va det trussler igjen.... Syntes dette virker usunt å farlig. Non som har forslag? Eg er ikke pappa, men vet utmerket godt ansvaret, men virker ikke som hun vet, og hu vil aldri gi seg å blir bare sint. Eg vil ikke gi henne opp heller... Eg nekter å måtte gi mine eventuelle barn smuler å overleve i leilighet på en tynn sytråd. Hilsen trist mann.
Gjest Antarctica Skrevet 18. februar 2016 #2 Skrevet 18. februar 2016 Finn en annen... Det der høres heeeeelt feil ut for deg.
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2016 #3 Skrevet 18. februar 2016 Hadde styrt unna før du blir sittende i fella. Hun høres ikke ut som noe å satse på. Du virker derimot som en stødig og fornuftig mann, og vil ikke ha problemer med å finne deg en snill og oppegående dame. Anonymous poster hash: 55d1b...3dd
Pæregnagern Skrevet 18. februar 2016 Forfatter #4 Skrevet 18. februar 2016 Dette er blitt heilt texas. Finns ikke ansvar til stede å fornuft. Hun forlanger at jeg skal gå med på mange dumme å ansvarsløse risker. Å kaller meg umoden.
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2016 #5 Skrevet 18. februar 2016 Dette er blitt heilt texas. Finns ikke ansvar til stede å fornuft. Hun forlanger at jeg skal gå med på mange dumme å ansvarsløse risker. Å kaller meg umoden. Hun er umoden. Ikke du. Anonymous poster hash: 8b6cd...608
Gjest GulleGo´ Skrevet 18. februar 2016 #6 Skrevet 18. februar 2016 Hun burde kanskje få seg jobb først også? Høres ut som det er mye hun burde ordne opp i, både med tanke på bosituasjon, livsstil og tankegang, før hun er klar til å sette et nytt barn til verden. Om hun har et barn hun ikke tar ansvar for allerede, ville jeg nok tenkt meg om en 3-4 ganger før jeg ville satt et nytt barn til verden med denne damen. Og det høres det jo ut som at du er klar over. Har ingen råd, men stå på ditt. Ikke la henne true deg.
Fandens Oldemor Skrevet 18. februar 2016 #7 Skrevet 18. februar 2016 Du gjør jo helt rett i å holde igjen her. Første pri for henne nå må være å ta seg av barnet hun allerede har.
Pæregnagern Skrevet 18. februar 2016 Forfatter #8 Skrevet 18. februar 2016 Eg følte meg moden allerede som 13 år, å brukt hele livet til å lete etter den rette, aldri hoppet rundt å tullet av moralske å stolthetsmessige grunner, å ville helst klare det før jeg ble 18, eg ser ikke vitsen i å ha en partner etter fylt 20 år. Jeg ønsker ikke bruke mangfold med år på å lete etter en som henne, vil nok aldri finne det igjen uansett... Hoff. Prøvd alle tenklige ting.
Fandens Oldemor Skrevet 18. februar 2016 #9 Skrevet 18. februar 2016 Eg følte meg moden allerede som 13 år, å brukt hele livet til å lete etter den rette, aldri hoppet rundt å tullet av moralske å stolthetsmessige grunner, å ville helst klare det før jeg ble 18, eg ser ikke vitsen i å ha en partner etter fylt 20 år. Jeg ønsker ikke bruke mangfold med år på å lete etter en som henne, vil nok aldri finne det igjen uansett... Hoff. Prøvd alle tenklige ting. Ok, jeg forstår at du er veldig forelsket i henne og at du derfor er villig til å prøve i det lengste. Da er du nødt til å få henne til å forstå grunnene til hvorfor du vil vente med barn. At det ikke betyr at du ikke er glad i henne. At det er ingenting du heller vil enn å ha en familie med henne, men at det er en del ting som må på plass først. Helst må dere begge ha utdanning. I det minste må hun ha jobb. Dere må ta ansvar for barnet hennes, og dere må ha et ordentlig sted å bo. SÅ kan dere få barn. Hvis hun nekter å høre på deg, så er det helt klart hun som er umoden. Jeg skjønner at du tror at du aldri vil finne en som henne igjen, men jeg kan garantere deg at i en alder av 22 er du fortsatt bare i startgropa. Du vil møte vanvittig mange mennesker gjennom jobb, studier, hobbyer -- overalt. Ikke nøy deg med det første og beste. Det finnes mange der ute som vil være en mye bedre match for deg dersom du og kjæresten ikke klarer å enes over såpass store og viktige spørsmål.
Pæregnagern Skrevet 18. februar 2016 Forfatter #10 Skrevet 18. februar 2016 Har luktet ugler i mosen i flere år, sammen med dårlig magefølelse å misstanker. Hun vil også at jeg skal kutte ut hobbyer, flytte vekk ifra jobb evt slutte der... Får ikke tid til venner engang. Dette er altfor galt, å eg vet så inderlig godt hva som er rett å galt. Men hun står fast på alt å nekter fullstendig å gi seg. Eg slåss meg 2 år ihjel på å vinne henne mens hun allerede inngikk flere forhold imellom. Alt inni meg sier jeg bør gå... Men da vil eg miste noe jeg aldri vil få igjen. Elsker barn å vil veldig gjerne være farsfigur for eksisterende barn. Men nytter ikke dette her... Brukt så masse tid å resurser på begge dem 2.
Isola&Lille+julegave Skrevet 18. februar 2016 #11 Skrevet 18. februar 2016 Hun høres ut som søppel! Styr unna! Du må nesten regne med at hun behandler deres eventuelle felles barn som den hun allerede har. Altså ikke en god mor. Du vil få bekymringer og hodepine i mange år fremover hvis du får barn med henne.
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2016 #12 Skrevet 18. februar 2016 Damen virker helt ustabil. Jeg synes du skal finne en som vil det samme som deg - først trygghet og deretter familie. At hun du nå har ikke klarer å verdsette det sier mer om henne enn om deg. Anonymous poster hash: 3c154...1d6
Fandens Oldemor Skrevet 18. februar 2016 #13 Skrevet 18. februar 2016 Har luktet ugler i mosen i flere år, sammen med dårlig magefølelse å misstanker. Hun vil også at jeg skal kutte ut hobbyer, flytte vekk ifra jobb evt slutte der... Får ikke tid til venner engang. Dette er altfor galt, å eg vet så inderlig godt hva som er rett å galt. Men hun står fast på alt å nekter fullstendig å gi seg. Eg slåss meg 2 år ihjel på å vinne henne mens hun allerede inngikk flere forhold imellom. Alt inni meg sier jeg bør gå... Men da vil eg miste noe jeg aldri vil få igjen. Elsker barn å vil veldig gjerne være farsfigur for eksisterende barn. Men nytter ikke dette her... Brukt så masse tid å resurser på begge dem 2. Men da høres det ut som om du egentlig vet hva som må gjøres? Hadde det vært en kompis som hadde fortalt deg dette om seg og sitt liv, vet du jo hva du ville rådet han til å gjøre?
Pæregnagern Skrevet 18. februar 2016 Forfatter #14 Skrevet 18. februar 2016 Prøvd å ha masse flotte detaljerte samtaler å forsøker å forklare henne alt du nevner fandens oldemor og enda litt ekstra, men nytter ikke å hun blir bare rasende. Hever ikke stemmen min engang. Hun verken vi lære, høre, forstå eller innse. Blir anklagd nylig for å manipulere også, å det er sårende.
Gjest Antarctica Skrevet 18. februar 2016 #15 Skrevet 18. februar 2016 Har luktet ugler i mosen i flere år, sammen med dårlig magefølelse å misstanker. Hun vil også at jeg skal kutte ut hobbyer, flytte vekk ifra jobb evt slutte der... Får ikke tid til venner engang. Dette er altfor galt, å eg vet så inderlig godt hva som er rett å galt. Men hun står fast på alt å nekter fullstendig å gi seg. Eg slåss meg 2 år ihjel på å vinne henne mens hun allerede inngikk flere forhold imellom. Alt inni meg sier jeg bør gå... Men da vil eg miste noe jeg aldri vil få igjen. Elsker barn å vil veldig gjerne være farsfigur for eksisterende barn. Men nytter ikke dette her... Brukt så masse tid å resurser på begge dem 2. Oj, dette er usunt. Denne dama er farlig, både for store og små.
Fandens Oldemor Skrevet 18. februar 2016 #16 Skrevet 18. februar 2016 Prøvd å ha masse flotte detaljerte samtaler å forsøker å forklare henne alt du nevner fandens oldemor og enda litt ekstra, men nytter ikke å hun blir bare rasende. Hever ikke stemmen min engang. Hun verken vi lære, høre, forstå eller innse. Blir anklagd nylig for å manipulere også, å det er sårende. Ikke la det såre deg, hun projiserer. Her er det bare en ting å gjøre, kom deg unna før det er for sent.
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2016 #17 Skrevet 18. februar 2016 Denne jenta må du bare komme langt vekk fra, du kommer aldri til å bli lykkelig med henne. Og hun kommer til og ødelegge deg. Hun har verken jobb, eller tar seg av sitt eget barn, men vil ha barn med deg. Hvem skal ta seg av det barnet da det kommer? For hun klarer jo ikke det selv. Du kommer til å måtte ta deg av alt det økonomiske, ta deg av barnet, ta deg av hus og hjem. Hun kommer bare til og kreve, og manipulere. Underveis mister du venner og alt. Kom deg vekk fra henne, hun er jo så langt fra fantastisk som du kommer. De aller fleste jenter er mye bedre enn henne, og da veldig mye bedre. Anonymous poster hash: b25f3...2c3
Pæregnagern Skrevet 18. februar 2016 Forfatter #18 Skrevet 18. februar 2016 Hoff skal eg gjøre... Hele familien hennes liker meg, å ungen liker meg. Eg liker alle sammen... Om jeg vurderer å gå, da vil det bli skamtøft for jeg bruker minst 2 år på sorg før det går over. Da vurderer jeg også å legge hatten på hylla å greie meg som enslig. Min beste å gylne tid som mann va som 14-19år. Eg blir aldri like bra som da. Men bør vel trøste me at eg forsøkte ihvertfall. Jeg er utbrent. Kjem hun sikkert til å spre masse idiothistorier for familien å alle rundt slik at dem vi hate meg, for det he skjedd før å det takler jeg ikke.
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2016 #19 Skrevet 18. februar 2016 Du høres ut som en flott fyr som vil det beste for de du har kjær, så du kommer lett til å finne en ny og bedre jente for deg, om du er redd for det! Kom deg vekk fra denne dama! Dette er ikke em jente du vil være i forhold med! Hun vil ingenting, ingen tiltakslyst, og det er mange varsellamper her. Hun bruker deg. Anonymous poster hash: b0be8...957
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2016 #20 Skrevet 18. februar 2016 Jeg skjønner ikek hvorfor du tror at alderen mellom 14 og 19år er din gylne alder.. Du har mange år foran deg! De fleste damer vil ha en moden mann med tak i, ikke en fjott på 16år som tror han er noe..... Du har vokst mye på den tiden, og du har hele livet ditt foran deg. Anbefaler deg å snakke med en Coach eller psykolog, for dette er ikke normalt. Anonymous poster hash: b0be8...957
Superdolly Skrevet 18. februar 2016 #21 Skrevet 18. februar 2016 Hoff skal eg gjøre... Hele familien hennes liker meg, å ungen liker meg. Eg liker alle sammen... Om jeg vurderer å gå, da vil det bli skamtøft for jeg bruker minst 2 år på sorg før det går over. Da vurderer jeg også å legge hatten på hylla å greie meg som enslig. Min beste å gylne tid som mann va som 14-19år. Eg blir aldri like bra som da. Men bør vel trøste me at eg forsøkte ihvertfall. Jeg er utbrent. Kjem hun sikkert til å spre masse idiothistorier for familien å alle rundt slik at dem vi hate meg, for det he skjedd før å det takler jeg ikke. Jeg skjønner at du sliter med tanken på å være enslig resten av livet. Men vet du hva, du virker som en flott fyr basert på det du skriver her. Jeg er helt sikker på at du vil finne ei snill og flott jente som vil være mye bedre for deg på sikt. Hun du er sammen med er ikke mye flott. Ikke vil hun jobbe, ikke vil hun at du skal jobbe. Ikke vil hun at du skal få ha venner og hobbyer. Ikke vil hun ta ansvar for det barnet hun har. Hun vil manipulere og styre deg. Mitt beste råd til deg er følgende: LØP!
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2016 #22 Skrevet 18. februar 2016 Hoff skal eg gjøre... Hele familien hennes liker meg, å ungen liker meg. Eg liker alle sammen... Om jeg vurderer å gå, da vil det bli skamtøft for jeg bruker minst 2 år på sorg før det går over. Da vurderer jeg også å legge hatten på hylla å greie meg som enslig. Min beste å gylne tid som mann va som 14-19år. Eg blir aldri like bra som da. Men bør vel trøste me at eg forsøkte ihvertfall. Jeg er utbrent. Kjem hun sikkert til å spre masse idiothistorier for familien å alle rundt slik at dem vi hate meg, for det he skjedd før å det takler jeg ikke. Du er 22 år!!!!! Med mindre du bor på Karmøy/Haugesund er det helt normalt å IKKE ha familie på dette stadiet i livet. Kom deg vekk før hun blir gravid. Håper det er du som står for prevensjonen? Er dette virkelig en dame du vil leve med resten av livet? Er dette en dame du vil ha som mor til ditt barn og som du vil bli tvunget til å måtte forholde deg til for alltid dersom hun blur gravid? Du fortjener bedre å det kan jeg garantere at du finner! Ikke stress sånn med å finne deg en familie!! Anonymous poster hash: da118...54b
Pæregnagern Skrevet 18. februar 2016 Forfatter #23 Skrevet 18. februar 2016 (endret) Hu har en spiral som varer en god stund, har papir på det å alt er iorden med henne, hun blir ikke gravid. Men dere har helt rett å jeg vet godt alt sammen. Grunnen te at eg mener gullårene mine var 14-19 er fordi jeg var akkurat sånn jeg er nå men enda bedre, jeg var mer disiplinert, snillere, full av livsgnist, ansvarsfull, fornuft, hele pakken. Jeg føler meg som en pensjonist nå og at jeg er ferdig med det meste. Trenger ikke noen psykolog eller coach, jeg er bare utbrent. Kall meg gammeldags. Eg gjorde alt for jenter da som 30 åringer pleier å gjæra nå men kansje jeg lå for langt foran? Tok ansvar, lekte me barn, viste foreldre å gamle respekt, ryddet, laga mat, gjorde tjenester, var romantikker etc... Jeg ser ikke vitsen nå lengre. Vel jeg antar jeg burde høre på megselv denne gangen å si at nok var nok... Det vil bli såå surt men må vel få gjort det på en så fin måte som mulig sånn at jeg ikke fremstår som en hjertesløs idiot. Problemet mitt er vel at jeg alltid slåss så hardt for kjærligheten, jeg ga meg aldri, rett skulle væra rett, løfter man gir ska holdes når dem er sagt... Antar ikke virkeligheten var sånn alikavel. Hoff å nå kommer skuffelsen jeg har prøvd å akseptere fer mangfoldige år siden. En kjempegodhjerta idiot er jeg hehe. Men jeg skal nok klare meg. Har venner å familie så burde være fornøyd. Er det noe jeg har akseptert så er det at ikke alle kan vinne i stolleken, ryker du ut, så ryker du. Slik er livet. Endret 18. februar 2016 av Pæregnagern
Gjest Antarctica Skrevet 18. februar 2016 #24 Skrevet 18. februar 2016 Hu har en spiral som varer en god stund, har papir på det å alt er iorden med henne, hun blir ikke gravid. Men dere har helt rett å jeg vet godt alt sammen. Grunnen te at eg mener gullårene mine var 14-19 er fordi jeg var akkurat sånn jeg er nå men enda bedre, jeg var mer disiplinert, snillere, full av livsgnist, ansvarsfull, fornuft, hele pakken. Jeg føler meg som en pensjonist nå og at jeg er ferdig med det meste. Trenger ikke noen psykolog eller coach, jeg er bare utbrent. Kall meg gammeldags. Eg gjorde alt for jenter da som 30 åringer pleier å gjæra nå men kansje jeg lå for langt foran? Tok ansvar, lekte me barn, viste foreldre å gamle respekt, ryddet, laga mat, gjorde tjenester, var romantikker etc... Jeg ser ikke vitsen nå lengre. Vel jeg antar jeg burde høre på megselv denne gangen å si at nok var nok... Det vil bli såå surt men må vel få gjort det på en så fin måte som mulig sånn at jeg ikke fremstår som en hjertesløs idiot. Problemet mitt er vel at jeg alltid slåss så hardt for kjærligheten, jeg ga meg aldri, rett skulle væra rett, løfter man gir ska holdes når dem er sagt... Antar ikke virkeligheten var sånn alikavel. Hoff å nå kommer skuffelsen jeg har prøvd å akseptere fer mangfoldige år siden. En kjempegodhjerta idiot er jeg hehe. Men jeg skal nok klare meg. Har venner å familie så burde være fornøyd. Er det noe jeg har akseptert så er det at ikke alle kan vinne i stolleken, ryker du ut, så ryker du. Slik er livet.Du er utbrent fordi denne dama sliter deg ut. Kom deg vekk fra henne, og du vil få kreftene tilbake. Du vil også finne at den beste versjonen av deg fortsatt gjenstår å skape. LIVET BLIR BARE BEDRE - tro meg!
soleia Skrevet 18. februar 2016 #25 Skrevet 18. februar 2016 Kjære deg, du er berre 22 år, og har berre så vidt byrja på vaksenlivet. Denne dama er dårleg materiale å planlegge familie saman med, her er det mykje som skurrar. Du høyres ut som ein flott og fornuftig kar, og kan heilt sikkert finne ei fornuftig og grei jente som du kan dele livet med og ha det fint saman med.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå