Er foreldre blinde for barnas fedme??

[Anonym bruker]

Jeg med hu på 8 år. Vi stopper henne selvfølgelig fra å spise mye av sunn mat også, ellers hadde hun kronisk spist mer enn sin far. Men, vi kan ikke få henne til å underspise heller, om du ser forskjellen. Så hun får feks en mellomstor potet, en halv torskefilet og to ei sleiv kokte grønnsaker.

 

Og for henne har selvfølgelig alle måttet leve annerledes. Hender nok faren og jeg eter usundt etter barna er lagt, men vi spiser alle mindre porsjoner, generelt sunnere og vi har begynt å trene med barna, samt alltid gå en liten tur sammen om hun har en treningsfri dag. Men nå er ikke jenta lat heller altså. Hun elsker skøyter, stikkballeker etc på skolen, så hun er i bevegelse hver dag.

 

Nei, jeg tenker man må være åpen for at folk er forskjellige og at foreldre flest gjør så godt en kan. Så skjer det alikevel at man kan ende opp med flere barn, hvorav en skiller deg ut fordi den er for stor, eller ikke klarer lese, eller har en liten nese... Osv osv Som oftest tenker jeg vi skal være trygge på at skole/helsestasjon etc tar tak i godt synlige problemer, så vi vanlige ikke trenger leke "politi" i tide og utide ovenfor hverandre.

 

Jeg skal forsøke å gi henne ren fiberhusk, takk for tips Jeg har også vurdert å gi henne Pepsi max etc de gangene hun får brus (ca 1 glass i uka), noe jeg har tenkt at det kan være skadelig. Men hun er kanskje stor nok nå? Noen som vet? Og jeg har også tenkt litt på om krom kanskje kan hjelpe henne uten at jeg kjenner aldersanbefalningene. Noen som gjør?

 

Anonymous poster hash: aefb9...079

[Anonym bruker]

Jeg med hu på 8 år. Vi stopper henne selvfølgelig fra å spise mye av sunn mat også, ellers hadde hun kronisk spist mer enn sin far. Men, vi kan ikke få henne til å underspise heller, om du ser forskjellen. Så hun får feks en mellomstor potet, en halv torskefilet og to ei sleiv kokte grønnsaker.

 

Og for henne har selvfølgelig alle måttet leve annerledes. Hender nok faren og jeg eter usundt etter barna er lagt, men vi spiser alle mindre porsjoner, generelt sunnere og vi har begynt å trene med barna, samt alltid gå en liten tur sammen om hun har en treningsfri dag. Men nå er ikke jenta lat heller altså. Hun elsker skøyter, stikkballeker etc på skolen, så hun er i bevegelse hver dag.

 

Nei, jeg tenker man må være åpen for at folk er forskjellige og at foreldre flest gjør så godt en kan. Så skjer det alikevel at man kan ende opp med flere barn, hvorav en skiller deg ut fordi den er for stor, eller ikke klarer lese, eller har en liten nese... Osv osv Som oftest tenker jeg vi skal være trygge på at skole/helsestasjon etc tar tak i godt synlige problemer, så vi vanlige ikke trenger leke "politi" i tide og utide ovenfor hverandre.

 

Jeg skal forsøke å gi henne ren fiberhusk, takk for tips Jeg har også vurdert å gi henne Pepsi max etc de gangene hun får brus (ca 1 glass i uka), noe jeg har tenkt at det kan være skadelig. Men hun er kanskje stor nok nå? Noen som vet? Og jeg har også tenkt litt på om krom kanskje kan hjelpe henne uten at jeg kjenner aldersanbefalningene. Noen som gjør?

 

Anonymous poster hash: aefb9...079

Jeg er enig med deg i at vi "vanlige" godt kan la være å dømme. Det gjelder både voksne og barn, overvektige og undervektige, korte og lange, mørke og lyse etc. Alle har sitt, og det er en dårlig egenskap å dømme andre mennesker kun på grunnlag av utseende.

Når det gjelder krom vet jeg ikke, men er ikke det først og fremst for å hindre søtsug? Hvis det er grønnsaker og sunt kjøtt/fisk som er det din datter sliter med så tviler jeg på at det vil hjelpe.

 

Anonymous poster hash: 3e07d...89d

[Anonym bruker]

 

Jeg har et barn som lider av fedme. I matpakken har han to skiver med kaviar og litt frukt. Vi spiser normalt hjemme, og godteri kun på lørdager.

Vi VET at han er stor, vi vet at det er skadelig, men for vår gutt, så er det pga lavt stoffskifte. Noe ingen andre enn oss og lærern vet om. (Og selvfølgelig nære venner av oss.)

Dvs at du som utenforstående kanskje tror at vi overforer ungen på rent sukker.

Jeg vet at fedme er et utbredt problem i dag, men før dere dømmer, så husk at det kan ligge medisinske grunner bak, og ikke bare uvitenhet.

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

Hvorfor sender du med så usunn mat, om han har et problem? Det er utrolig mye kalorier i det du nevner, og det virker til og med som at du trekker frem kaviar og frukt for å bevise at han spiser sunt... Hva med et kurs? Kaviar og frukt er flott i et normalt kosthold, men om barnet har problemer må dere jo hjelpe skikkelig!

 

 

Anonymous poster hash: 9548b...05a

Nei, han elsker frukt, kaviar, makrell i tomat, ost. Det mest usunne han har på brødskiven er ost.

Hva er så usunt med brødskive med kaviar? Fordi det er brød? Knekkebrød nekter han å spise, og han liker heller ikke kalde middagsrester.

Jeg vil ikke si at brødskive med kaviar og frukt er det verste man kan spise.

 

Jeg vet at brød er omdiskutert. Jeg spiser det sjeldent selv. Men som matpakke duger det.

Han liker ikke ting som brunost, syltetøy nugatti etc.

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har et barn som lider av fedme. I matpakken har han to skiver med kaviar og litt frukt. Vi spiser normalt hjemme, og godteri kun på lørdager.

Vi VET at han er stor, vi vet at det er skadelig, men for vår gutt, så er det pga lavt stoffskifte. Noe ingen andre enn oss og lærern vet om. (Og selvfølgelig nære venner av oss.)

Dvs at du som utenforstående kanskje tror at vi overforer ungen på rent sukker.

Jeg vet at fedme er et utbredt problem i dag, men før dere dømmer, så husk at det kan ligge medisinske grunner bak, og ikke bare uvitenhet.

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

Hvorfor sender du med så usunn mat, om han har et problem? Det er utrolig mye kalorier i det du nevner, og det virker til og med som at du trekker frem kaviar og frukt for å bevise at han spiser sunt... Hva med et kurs? Kaviar og frukt er flott i et normalt kosthold, men om barnet har problemer må dere jo hjelpe skikkelig!

 

 

Anonymous poster hash: 9548b...05a

Nei, han elsker frukt, kaviar, makrell i tomat, ost. Det mest usunne han har på brødskiven er ost.

Hva er så usunt med brødskive med kaviar? Fordi det er brød? Knekkebrød nekter han å spise, og han liker heller ikke kalde middagsrester.

Jeg vil ikke si at brødskive med kaviar og frukt er det verste man kan spise.

 

Jeg vet at brød er omdiskutert. Jeg spiser det sjeldent selv. Men som matpakke duger det.

Han liker ikke ting som brunost, syltetøy nugatti etc.

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

 

Kaviar har cirka 270 kalorier per 100 gram. Til sammenligning er det cirka 90 i f.eks kokt skinke. Så det er et kaloririkt pålegg som også inneholder mye salt. Og hvis du bruker brød som ikke får full score på brødskalaen, blir dette mer usunt enn veldig mange alternativer. Ville brukt brød som scorer 100%, et magrere pålegg og grønnsak i stedet for frukt. Gulrot, cherrytomater, spisspaprika, sukkererter el. 

 

Anonymous poster hash: 616b7...8ac

[Gjest Antarctica]

Hvor mange gram kaviar klarer noen å legge på ei skive, da? 10g? I den store sammenhengen er det faktisk ikke dét som gjør utslaget. Det er sannsynligvis kombinasjonen av flere ting, og kaviaren er en ubetydelig del av det hele. Man må se på hele familiens matkultur og måltidskultur.

 

I min eksmanns tilfelle, så driver han regelrett og feiter opp ungene. Han har til og med gått til veiledning his helsesøster og på et helsestasjons-prosjekt i flere år med barnas halvsøster. Han har fått vite alt de bør og skal.

 

Men det er 5 lørdager i uka der. Og så lenge helsesøster veileder om hvilket pålegg som er magrest og at det er viktig å være aktiv, så TROR han oppriktig at det er tilfeldig at rådene ikke virker. Han ser ikke at det er han som ikke følger dem!

[Anonym bruker]

 

Jeg med hu på 8 år. Vi stopper henne selvfølgelig fra å spise mye av sunn mat også, ellers hadde hun kronisk spist mer enn sin far. Men, vi kan ikke få henne til å underspise heller, om du ser forskjellen. Så hun får feks en mellomstor potet, en halv torskefilet og to ei sleiv kokte grønnsaker.

 

Og for henne har selvfølgelig alle måttet leve annerledes. Hender nok faren og jeg eter usundt etter barna er lagt, men vi spiser alle mindre porsjoner, generelt sunnere og vi har begynt å trene med barna, samt alltid gå en liten tur sammen om hun har en treningsfri dag. Men nå er ikke jenta lat heller altså. Hun elsker skøyter, stikkballeker etc på skolen, så hun er i bevegelse hver dag.

 

Nei, jeg tenker man må være åpen for at folk er forskjellige og at foreldre flest gjør så godt en kan. Så skjer det alikevel at man kan ende opp med flere barn, hvorav en skiller deg ut fordi den er for stor, eller ikke klarer lese, eller har en liten nese... Osv osv Som oftest tenker jeg vi skal være trygge på at skole/helsestasjon etc tar tak i godt synlige problemer, så vi vanlige ikke trenger leke "politi" i tide og utide ovenfor hverandre.

 

Jeg skal forsøke å gi henne ren fiberhusk, takk for tips Jeg har også vurdert å gi henne Pepsi max etc de gangene hun får brus (ca 1 glass i uka), noe jeg har tenkt at det kan være skadelig. Men hun er kanskje stor nok nå? Noen som vet? Og jeg har også tenkt litt på om krom kanskje kan hjelpe henne uten at jeg kjenner aldersanbefalningene. Noen som gjør?

 

Anonymous poster hash: aefb9...079

Jeg er enig med deg i at vi "vanlige" godt kan la være å dømme. Det gjelder både voksne og barn, overvektige og undervektige, korte og lange, mørke og lyse etc. Alle har sitt, og det er en dårlig egenskap å dømme andre mennesker kun på grunnlag av utseende.

Når det gjelder krom vet jeg ikke, men er ikke det først og fremst for å hindre søtsug? Hvis det er grønnsaker og sunt kjøtt/fisk som er det din datter sliter med så tviler jeg på at det vil hjelpe.

 

Anonymous poster hash: 3e07d...89d

Hun sliter med å være generel veldig glad i mat, allslags mat. På en måte en god egenskap, men for hennes del ville det være en fordel å ikke alltid være sulten/fysen og super glad uansett hva som kom på bordet. Haff, vanskelig altså!

 

Anonymous poster hash: aefb9...079

[Anonym bruker]

Hvor mange gram kaviar klarer noen å legge på ei skive, da? 10g? I den store sammenhengen er det faktisk ikke dét som gjør utslaget. Det er sannsynligvis kombinasjonen av flere ting, og kaviaren er en ubetydelig del av det hele. Man må se på hele familiens matkultur og måltidskultur.

 

I min eksmanns tilfelle, så driver han regelrett og feiter opp ungene. Han har til og med gått til veiledning his helsesøster og på et helsestasjons-prosjekt i flere år med barnas halvsøster. Han har fått vite alt de bør og skal.

 

Men det er 5 lørdager i uka der. Og så lenge helsesøster veileder om hvilket pålegg som er magrest og at det er viktig å være aktiv, så TROR han oppriktig at det er tilfeldig at rådene ikke virker. Han ser ikke at det er han som ikke følger dem!

Huff....det der er veldig alvorlig. Jeg hadde nok ikke klart å godta det. Hvis barnet ditt er overvektig og han gjør dette ville jeg faktisk tatt kontakt med barnevernet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9fec4...b89

[Anonym bruker]

Tror dessverre ikke foreldre ser det . Jeg har alltid vært stor selv , og vet hvor sårende det er for barna når de blir større . Vi har ett overvektig barn i klassen ( 4 trinn ) er med på håndball laget til barnet vårt også så er mye i aktivitet . De gangene vi har spist sammen ( ute , grilling , cup osv ) spiser barnet utrolig mye mat og brus osv . Vårt barn er småspist , og spiser kanskje 1/4 del av hva dette barnet klarer å spise . Snakk om flere pølser , burgere osv når vi griller . Jeg ville nok stoppet etter ett par pølser eller en av hver ( de andre barna sitter ikke spiser mer enn det i allefall ) så går ikke på at de andre da får mer . Her sier ikke foreldre noen ting dessverre ;/

 

Anonymous poster hash: c7e2f...43c

[Kubbelyset]

Selvfølgelig kan man stoppe unger fra å spise vanlig mat.

Man kan si: "Nei, du får ikke mer nå. Velbekomme."

Jeg sier det hver eneste dag til en av mine, ellers hadde han fått i seg dobbel mengde av alt. Hos faren sier de aldri stopp, så hvis han har vært der en uke i trekk kan jeg seriøst se at han har gått opp i vekt.

Samme her.

[Gjest Antarctica]

 

Hvor mange gram kaviar klarer noen å legge på ei skive, da? 10g? I den store sammenhengen er det faktisk ikke dét som gjør utslaget. Det er sannsynligvis kombinasjonen av flere ting, og kaviaren er en ubetydelig del av det hele. Man må se på hele familiens matkultur og måltidskultur.

 

I min eksmanns tilfelle, så driver han regelrett og feiter opp ungene. Han har til og med gått til veiledning his helsesøster og på et helsestasjons-prosjekt i flere år med barnas halvsøster. Han har fått vite alt de bør og skal.

 

Men det er 5 lørdager i uka der. Og så lenge helsesøster veileder om hvilket pålegg som er magrest og at det er viktig å være aktiv, så TROR han oppriktig at det er tilfeldig at rådene ikke virker. Han ser ikke at det er han som ikke følger dem!

Huff....det der er veldig alvorlig. Jeg hadde nok ikke klart å godta det. Hvis barnet ditt er overvektig og han gjør dette ville jeg faktisk tatt kontakt med barnevernet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9fec4...b89

Mine unger bor mest hos meg, da. Så det er begrensa hvor mye han klarer å ødelegge. Men han har jo andre barn hjemme, med sin nåværende kone. Og de lider jo under foreldrenes noe forstyrra forhold til mat. Men det nytter jo ikke å si noe så lenge de følger alle tiltak som blir satt inn. Fastlegen er på banen, helsesøster og aktivitetsprosjekter og -kampanjer. Ungene går på treninger, og foreldrene tror selv at alle spiser sunt og lite. Men det ene barnet hans har seriøst spist middagsporsjoner som en voksen mann siden før 6-årsdagen...

[Anonym bruker]

Jeg er moren til hun på 8. Hun har liten mulighet for å smugspise, far og jeg bor sammen og hun er lite alene. Besteforeldre er detaljstyre på matvarer og menge. Problemet er vel at hun liker alt! Og masse av alt! Hun kan seriøst spise grønnsaker rett av gryta i store mengder og hun kan spise middag (uansett hva) som en voksen mann. Hun har ikke magemål! Vi er inne å styrer mengde også, men når hennes venninner er hos oss og pirker i maten fordi de ikke liker torsk og poteter uten saus, mens mi langer innpå, forstår jeg lett at det utgjør en stor forskjell på inntak av kcal i løpet av uka... Men hun trener hardt også, virkelig tar seg ut og liker det, så jeg kan ikke virkelig slanke henne (gå ned så drastisk på matmengde at hun går sulten/svimmel).

Men uansett da, vi har ikke funnet noen bedre oppskrift enn å fortsette matregimet, oppmuntre til sunne valg og begrensning i etc bursdager og opprettholde treningsglede og menge, MEN hadde en hvilken som helst mamma begynt å skulle snakke med meg om dette og ytret sin bekymring hadde jeg enten svart noe som du sikkert ikke hadde likt og tolket i den retning at jeg gir faen, eller smekka til deg! Jeg ville synes det er svært frekt! Meld meg heller til barnevernet!

Og på feks kampdager, hvor hun kan spille 3 kamper på bare en formiddag får hun også peng til å handle i kiosken! Som oftest på en lørdag (og da går lørdagskosen ut). Det er nemlig en veldig vanskelig balansegang å skulle nekte et barn absolutt alt når andre venner gjør som de vil og samtidig klare å opprette gleden over å få være med på cuper osv

Har forresten ei venninne med svært tynne barn jeg. Så tynne at helsesøster stadig er på henne. De barna er super småspiste og fores utelukkende på ting de liker, som loff med sjokoladepålegg, pølser osv. Mye drittmat. Sykelig tynne er de uansett. Når verden er så forskjellig er det ikke alltid lett å forklare et barn hvorfor hun aldri får nugatti på skiva, mens blant annet disse to aldri får annet enn nugatti på skiva...Anonymous poster hash: aefb9...079

Hvis du leser det du skriver her så har du egentlig svaret ditt tror jeg.

Det hjelper ikke om kostholdet se aldri så sundt hvis porsjonene er for store og for mange. Det gjør jo at antall kalorier inn blir for mye i forhold til hva hun forbrenner. En jente på 8 skal ikke spise middag som en voksen mann!

Så selv om venninnene spiser "drittmat" kan kakoriinntKet deres totalt være mye mindre enn for din jente som spiser mye mat.

 

Det er fint at hun er så aktiv, men aktiviteten han aldri kompensere for et altfor stort inntak av kalorier.

Dere bør lære dere hvor mye mye mat en 8-åring skal ha, og faktisk begrense inntaket. Det hjelper desverre ikke med begrensninger bare i bursdager.

 

Anonymous poster hash: da332...819

[Anonym bruker]

 

 

Hvor mange gram kaviar klarer noen å legge på ei skive, da? 10g? I den store sammenhengen er det faktisk ikke dét som gjør utslaget. Det er sannsynligvis kombinasjonen av flere ting, og kaviaren er en ubetydelig del av det hele. Man må se på hele familiens matkultur og måltidskultur.

 

I min eksmanns tilfelle, så driver han regelrett og feiter opp ungene. Han har til og med gått til veiledning his helsesøster og på et helsestasjons-prosjekt i flere år med barnas halvsøster. Han har fått vite alt de bør og skal.

 

Men det er 5 lørdager i uka der. Og så lenge helsesøster veileder om hvilket pålegg som er magrest og at det er viktig å være aktiv, så TROR han oppriktig at det er tilfeldig at rådene ikke virker. Han ser ikke at det er han som ikke følger dem!

Huff....det der er veldig alvorlig. Jeg hadde nok ikke klart å godta det. Hvis barnet ditt er overvektig og han gjør dette ville jeg faktisk tatt kontakt med barnevernet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9fec4...b89

Mine unger bor mest hos meg, da. Så det er begrensa hvor mye han klarer å ødelegge. Men han har jo andre barn hjemme, med sin nåværende kone. Og de lider jo under foreldrenes noe forstyrra forhold til mat. Men det nytter jo ikke å si noe så lenge de følger alle tiltak som blir satt inn. Fastlegen er på banen, helsesøster og aktivitetsprosjekter og -kampanjer. Ungene går på treninger, og foreldrene tror selv at alle spiser sunt og lite. Men det ene barnet hans har seriøst spist middagsporsjoner som en voksen mann siden før 6-årsdagen...

 

 

Høres ut som mine foreldre da jeg vokste opp. De syntes de var flinke som hadde begrensninger på matmengde og kunne ikke skjønne hvorfor jeg likevel la så mye på meg... Men begrensningen bestod stort sett av tallet 4 til hvert måltid. 4 pølser med brød, 4 hamburgere eller 4 brødskiver med nugatti f.eks. Og det var stort sett den typen mat det gikk i også. (Dvs de lagde mye sunne middager, men hvis jeg "ikke likte" så fikk jeg alltid pølser i stedet.)

De har i alle fall gjort en god jobb med å vise meg hvordan man IKKE skal gjøre det.

 

Anonymous poster hash: b5ede...1d8

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Hvor mange gram kaviar klarer noen å legge på ei skive, da? 10g? I den store sammenhengen er det faktisk ikke dét som gjør utslaget. Det er sannsynligvis kombinasjonen av flere ting, og kaviaren er en ubetydelig del av det hele. Man må se på hele familiens matkultur og måltidskultur.

 

I min eksmanns tilfelle, så driver han regelrett og feiter opp ungene. Han har til og med gått til veiledning his helsesøster og på et helsestasjons-prosjekt i flere år med barnas halvsøster. Han har fått vite alt de bør og skal.

 

Men det er 5 lørdager i uka der. Og så lenge helsesøster veileder om hvilket pålegg som er magrest og at det er viktig å være aktiv, så TROR han oppriktig at det er tilfeldig at rådene ikke virker. Han ser ikke at det er han som ikke følger dem!

Huff....det der er veldig alvorlig. Jeg hadde nok ikke klart å godta det. Hvis barnet ditt er overvektig og han gjør dette ville jeg faktisk tatt kontakt med barnevernet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9fec4...b89

Mine unger bor mest hos meg, da. Så det er begrensa hvor mye han klarer å ødelegge. Men han har jo andre barn hjemme, med sin nåværende kone. Og de lider jo under foreldrenes noe forstyrra forhold til mat. Men det nytter jo ikke å si noe så lenge de følger alle tiltak som blir satt inn. Fastlegen er på banen, helsesøster og aktivitetsprosjekter og -kampanjer. Ungene går på treninger, og foreldrene tror selv at alle spiser sunt og lite. Men det ene barnet hans har seriøst spist middagsporsjoner som en voksen mann siden før 6-årsdagen...

Høres ut som mine foreldre da jeg vokste opp. De syntes de var flinke som hadde begrensninger på matmengde og kunne ikke skjønne hvorfor jeg likevel la så mye på meg... Men begrensningen bestod stort sett av tallet 4 til hvert måltid. 4 pølser med brød, 4 hamburgere eller 4 brødskiver med nugatti f.eks. Og det var stort sett den typen mat det gikk i også. (Dvs de lagde mye sunne middager, men hvis jeg "ikke likte" så fikk jeg alltid pølser i stedet.)

De har i alle fall gjort en god jobb med å vise meg hvordan man IKKE skal gjøre det.

 

Anonymous poster hash: b5ede...1d8

 

 

 

 

Ja, jeg tror min eksmann "begrenser" ungene først etter to fulle middagstallerkener. Og hvis de ikke liker mat, blir den maten ikke servert igjen. Det er mye ferdigproduserte greier. Ungene lærte ordet "sunt" veldig tidlig, men de lærte også å forhandle kalorier. "Hvis jeg ikke velger brus, kan jeg da ta burger?" og lignende...

 

Men alt i alt tror jeg hovedproblemet er at han egentlig ser på mat som kos, privilegium, belønning osv., og enhver anledning kvalifiserer til å "kose" seg. Lørdager er det godteri, saltsnacks og kanskje pizza til kvelds. Søndager er det ekstra god middag og selvsagt dessert. Torsdager er det ofte kinoforestilling, og da er det å kjøpe den største popcornporsjonen, stor som en vaskebøtte. Mandager og onsdager er det trening, og da må jo ungene få en brus eller energidrikk etterpå. Tirsdag er det spilletime, og den begynner før de har rukket middag, og da må man jo ta en pølse på forhånd og en bolle etterpå. Og kjeks er tilgjengelig i alle husets rom og selv i bilen...

 

http://www.klikk.no/foreldre/kommentarer/article1646733.ece

Hvis du leser denne, så oppsummerer den det godt: alt er en "anledning". Men hun som har skrevet den innser i alle fall at kvoten er oppbrukt. Min eksmann brukte akkurat samme retorikk "når skal JEG få skjemme bort ungene?" og så ga han dem mer likevel - og det nyttet ikke å si at kanskje de nettopp hadde bruk for at han ikke skjemte dem bort.

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har et barn som lider av fedme. I matpakken har han to skiver med kaviar og litt frukt. Vi spiser normalt hjemme, og godteri kun på lørdager.

Vi VET at han er stor, vi vet at det er skadelig, men for vår gutt, så er det pga lavt stoffskifte. Noe ingen andre enn oss og lærern vet om. (Og selvfølgelig nære venner av oss.)

Dvs at du som utenforstående kanskje tror at vi overforer ungen på rent sukker.

Jeg vet at fedme er et utbredt problem i dag, men før dere dømmer, så husk at det kan ligge medisinske grunner bak, og ikke bare uvitenhet.

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

Hvorfor sender du med så usunn mat, om han har et problem? Det er utrolig mye kalorier i det du nevner, og det virker til og med som at du trekker frem kaviar og frukt for å bevise at han spiser sunt... Hva med et kurs? Kaviar og frukt er flott i et normalt kosthold, men om barnet har problemer må dere jo hjelpe skikkelig!

 

 

Anonymous poster hash: 9548b...05a

Nei, han elsker frukt, kaviar, makrell i tomat, ost. Det mest usunne han har på brødskiven er ost.

Hva er så usunt med brødskive med kaviar? Fordi det er brød? Knekkebrød nekter han å spise, og han liker heller ikke kalde middagsrester.

Jeg vil ikke si at brødskive med kaviar og frukt er det verste man kan spise.

 

Jeg vet at brød er omdiskutert. Jeg spiser det sjeldent selv. Men som matpakke duger det.

Han liker ikke ting som brunost, syltetøy nugatti etc.

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

Kaviar har cirka 270 kalorier per 100 gram. Til sammenligning er det cirka 90 i f.eks kokt skinke. Så det er et kaloririkt pålegg som også inneholder mye salt. Og hvis du bruker brød som ikke får full score på brødskalaen, blir dette mer usunt enn veldig mange alternativer. Ville brukt brød som scorer 100%, et magrere pålegg og grønnsak i stedet for frukt. Gulrot, cherrytomater, spisspaprika, sukkererter el.

 

Anonymous poster hash: 616b7...8ac

Samtidig så er også makrell i tomat med mange kalorier. Det er allikevel sunt, med mange vitaminer og fettsyrer som man trenger. Barnet er lite, og jeg teller ikke kaloriene, så lenge jeg vet at det han får i seg er "nyttig mat". Samt begrensede mengder. Nå er han ikke særlig storspist fra før da, men..

Til og med helsesøster og fastlegen sier at vi for all del ikke må slutte med hverken kaviar eller makrell i tomat.

Husk at barn ikke skal slankes. De skal vokse seg inn i størrelsen sin.

 

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

[Anonym bruker]

For ikke mange tiår siden var INGEN barn feite.

 

Så når alle disse apologetiske foreldrene forer barna med for mye og/eller usunn og kaloririk mat, og enten er blinde for at barna er overvektige eller skylder på genetikk eller sykdommer/"diagnoser" merker jeg at jeg blir irritert!

 

Man danner ikke nye fettceller i voksen alder (da er det kun de resterende som utvider seg) men barn vil danne nye fettceller når de legger på seg som de må slite med resten av livet! Fordi kroppen husker og vil være så overvektig som den var som barn.. Det gjør noe med hormonbalansen, som igjen gir sultfølelse og manglende metthetsfølelse.

 

Så det er å gjøre barna en stor bjørnetjeneste og på grensen til slemt/barnemishandling å fete dem opp.

 

Jeg tror ikke noe på at barn som får i seg normal mengde mat på magisk vis blir overvektige. Kroppen kan ikke trylle fram fett uten nok kalorier, det er sprøyt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 55c7e...58c

[Gjest Antarctica]

For ikke mange tiår siden var INGEN barn feite.

 

Så når alle disse apologetiske foreldrene forer barna med for mye og/eller usunn og kaloririk mat, og enten er blinde for at barna er overvektige eller skylder på genetikk eller sykdommer/"diagnoser" merker jeg at jeg blir irritert!

 

Man danner ikke nye fettceller i voksen alder (da er det kun de resterende som utvider seg) men barn vil danne nye fettceller når de legger på seg som de må slite med resten av livet! Fordi kroppen husker og vil være så overvektig som den var som barn.. Det gjør noe med hormonbalansen, som igjen gir sultfølelse og manglende metthetsfølelse.

 

Så det er å gjøre barna en stor bjørnetjeneste og på grensen til slemt/barnemishandling å fete dem opp.

 

Jeg tror ikke noe på at barn som får i seg normal mengde mat på magisk vis blir overvektige. Kroppen kan ikke trylle fram fett uten nok kalorier, det er sprøyt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 55c7e...58c

Da morfar var liten, rundt 1920, var det "sunt" å fete opp små barn, man trodde det beskyttet mot sykdom. Selv var han så smellfet at han syntes sine egne barnebilder var ekle å se på ... Så det har nok alltid eksistert tykke barn.

 

Men du har mye rett i at mange foreldre er fulle av unnskyldninger og fornektelse. Og argumentet om gener er jo det mest tragiske. Har man anlegg for fedme må man jo være ekstra restriktiv! Ellers blir det jo som å si at siden vi har mye arveanlegg for kreft i familien så kan jeg bare røyke i vei, jeg får det sikkert uansett.

[Anonym bruker]

For ikke mange tiår siden var INGEN barn feite.

 

Så når alle disse apologetiske foreldrene forer barna med for mye og/eller usunn og kaloririk mat, og enten er blinde for at barna er overvektige eller skylder på genetikk eller sykdommer/"diagnoser" merker jeg at jeg blir irritert!

 

Man danner ikke nye fettceller i voksen alder (da er det kun de resterende som utvider seg) men barn vil danne nye fettceller når de legger på seg som de må slite med resten av livet! Fordi kroppen husker og vil være så overvektig som den var som barn.. Det gjør noe med hormonbalansen, som igjen gir sultfølelse og manglende metthetsfølelse.

 

Så det er å gjøre barna en stor bjørnetjeneste og på grensen til slemt/barnemishandling å fete dem opp.

 

Jeg tror ikke noe på at barn som får i seg normal mengde mat på magisk vis blir overvektige. Kroppen kan ikke trylle fram fett uten nok kalorier, det er sprøyt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 55c7e...58c

 

En sannhet med modifikasjoner... Min mormor slet med vekten allerede som barn, og de var fattige og hadde ikke råd til å spise seg mette. Men det er selvfølgelig ingen grunn til å lene seg tilbake og skylde på dårlige gener og la være å gjøre en innsats selv.

 

Anonymous poster hash: b5ede...1d8

[Anonym bruker]

Foreldrene mine forsøkte å slanke meg. Jeg husker at de målte brødet og forbød meg å forsyne meg, mens de forsynte seg. Testet meg på at de forlot rommet og målte brød og sjekket pålegg etterpå. Spiste godis og potetgull etter at jeg hadde lagt meg, jeg så jo sporene dagen etter.. Serverte meg småbarnsporsjoner til middag. Jeg fikk ikke bli mett. Jeg husker veldig godt hvor sårende det var. Det har satt dype spor. Endte opp med å stjele penger, smugspise. I voksen alder "smugspiser" jeg fortsatt. Så mitt råd er at hele familien endrer livsstil, aktivitetsnivå etc

 

Anonymous poster hash: 29fd9...342

Jeg hadde det også slik. Jeg var høy og rund, og hadde ustoppelig appetitt fra jeg var baby og smårolling. Maten ble kraftig begrenset og det var tortur å se de andre i familien ta middag på fatet en 2. gang, mens jeg bare måtte se på og fremdeles var sulten. Hadde vi noe godt til kaffen en søndag, f.eks vafler, så fikk jeg en plate, min lillesøster som var slank fikk ta så mange hun ville ha. Forskjellsbehandlingen opplevde jeg som grusom. Jeg spiste lite og var i aktivitet, men ble ikke slankere av den grunn. Smugspising gjorde jeg ikke da kjeks og sånt ble låst inn i et skap og butikk hadde vi ikke i gå/sykkelavstand.

 

Sliter fremdeles med vekta, men overspiser ikke. Har vært veldig redd for å få barn som har arvet mine gener. Eldste er tynn som en strek, men minste på 2 ser dessverre ut til å ligne mer på meg og jeg begrenser maten (det river meg i hjertet når han hyyyler etter mer mat).

 

Anonymous poster hash: ac86a...149

[Anonym bruker]

Jeg var også en av disse hvor intet hjalp.

Jeg var en ut av tre søsken. De andre var tynne som spiker, den ene slet med undervekt.

Vi vokste opp på samme kosthold men jeg var rund!

Jeg ble satt på skummamelk og knekkebrød, jeg fikk middag uten saus, de kuttet ut alt lørdagsgodt (til oss alle tre), jeg fikk en regel om at jeg enten kunne ha smør eller pålegg på knekkebrødet men ikke begge deler, jeg fikk påtale om jeg spiste mer enn en liten porsjon, jeg ble ikke kjørt noen plass, jeg måtte gå eller sykle, jeg gikk til svømming og gymnastikk.

Det var evige kommentarer om alt jeg spiste. "Hvorfor spiser du ikke det i stedet?" "Er du sikker på at du skal spise den poteten?" osv. Både fra foreldre, søsken, besteforeldre, andre barn, andre barns foreldre osv.

Resultatet var at jeg lærte meg å spise dødsfort uten å smake på ting eller å kjenne etter sult eller noen ting for hele spisesituasjonen var så pinefull at jeg bare ville fortest mulig unna. Jeg sluttet å ta mat med på skolen for ikke å få kommentarer. Jeg smugspiste når jeg ble gammel nok til at jeg hadde mulighet for det.

Når jeg i dag ser bilder fra jeg var 8-10 år var jeg litt rund - men jeg var ikke sykelig på noen måte. Jeg var bare ikke en spiker. Fra 12 år og utover ble jeg overvektig. For å være ærlig tror jeg en god del av mine problemer fra den tid og fremover stammer fra mitt nedkjørte selvbilde og at jeg hadde fått innlært et fullstendig unaturlig forhold til mat.

Som voksen flyttet jeg for en periode til utlandet og det var som å bli satt fri! Ingen kommenterte noen ting om hvordan jeg spiste eller ikke, jeg fikk en ny start, kom meg vekk fra fastlåste mønstre, og i løpet av to år var jeg om ikke en spiker så i alle fall absolutt innen for en sunn vekt og en fin fasong på kroppen. Mye falt på plass.

Jeg må stadig kjempe med ting som smugspising og trøstespising osv, men jeg kan i dag sette meg til et middagsbord uten å grue meg. Heldigvis.

Det er så enkelt å sitte med alle svarene på et nettforum eller tro at man vet alle svarene for hva naboen BURDE gjøre med barnet sitt osv. Men vær klar over at for stort fokus og massivt fokus kan være skadelig det også. Så ikke kommenter. La det være foreldrenes og helsepersoners oppgave å jobbe med dette med mindre foreldrene direkte ber dere ta del eller hjelpe til på en eller annen måte. Enkelte foreldre ser kanskje ikke størrelsen på problemet - men kanskje det ikke er fullt så stort et problem som enkelte andre tror. Ut fra bilder og det jeg senere har lært om meg selv tror jeg, at om mine foreldre hadde greid å la meg ha et naturlig forhold til mat osv  hadde mye rettet seg for meg når jeg ble tenåring å skjøt i været.

Jeg har senere sett det samme hos flere andre barn i slekten. De ligner meg i barneskoleårene. Litt runde. Så treffer de tenårene og da vokser de det av seg og blir skikkelig flotte. Samtidig som andre søsken er rene spiker i hele oppveksten.

Problemet for utenforstående er jo at de ikke kan se om dette er et barn som er rundt fordi det spiser feil og foreldrene ikke bryr seg eller fordi det er genetisk disponert for å være slik i barneårene.

Om barn er sykelig overvektige er det selvfølgelig et  helseproblem men jeg opplever at det er et veldig fokus på at ribbeina skal stå ut på barn i dag. Ellers blir de sett på som på vei til å bli feite.

 

Anonymous poster hash: bd1a5...76b

[Anonym bruker]

Er enig med deg HI, men.... Verden er ikke så enkel som du beskriver. I ditt tilfelle så feiler foreldrene helt klart. Selvsagt skal barna få kose seg selvom de er overvektige, mengden du beskriver er absurd. Ingen av mine barn hadde klart å spise så mye så her er jo årsaken. Gutten er en overspiser av en eller annen årsak jeg ikke skal spekulere i her.

Likevel er det ikke alle foreldre som feiler.

Min bror har tre barn. Han og kona er normalvektige, to av barna er det og siste er VELDIG tykk for alderen. De har et normalt kosthold og spiser godteri på lørdager. Likevel har barnet bare blitt tykkere og tykkere.

De har kjempet i mange år for å bli trodd. ALLE har sagt de må gi mindre mat og sunnere mat og tro du meg, de har lagt seg i selen.

Til slutt søkte de hjelp privat, og barnet har en diagnose, det er hjelp å få og det ironiske er at de får høre de skulle kommet før!!!!

Det prates masse i media om overvekt og barn men det er lite kompetanse. Det snakkes om foreldrenes innsats i hjemmet.

Selvsagt finnes det slubberter av noen foreldre som gir faen, på lik linje som foreldre som fostrer mobbere etc.

Det er bare så trist at alle de som langer ut mot foreldre med overvektige barn er så unyanserte i synspunktene sine.

Vær varsom er mitt råd, vi snakker om sårbare barn.

JA, det er ille at så mange barn er overvektige. Og de må få hjelp. Bare pass på å ikke bli en gjeng voksene mennesker som mobber uskyldige barn.

 

Og mitt tantebarn har nå stagnert vektøkningen og vokst 8 cm, det går riktig vei.

 

 

Anonymous poster hash: f0d61...ebc

[Anonym bruker]

Jobber med barn og ungdom og ser milevis forskjell nå fra da jeg vokste opp. Ikke alle ungene er svært tykke heller, men jevnt over har alle mer kjøtt på beina enn det vi hadde og ungdomsjentene har mye mer former og større pupper enn oss i 13-alderen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4913d...224

[Anonym bruker]

Sønnen min på 7 er på lag med en som har VOM. Magen henger over shortsen, og trøya er ikke lang nok til å dekke den. Han er en glad og bekymringsløs gutt, så foreløpig virker det ikke som det hemmer ham, men jeg synes slik feilforing er på grensen til barnemishandling. Når jeg ser jenter på åtte-ni med cellulittfeite mager og begynnende pupper? Helt grusomt.

 

Anonymous poster hash: 7447d...e74

 

Ærlig talt! Hvem var det som påsto at dages kroppspress befant seg i foreldrenes hode.... 

 

Mitt barn på 9 år er fint innenfor normalvekt, men har en liten kosemage, og har begynt å få tydelig pupper. Det er genetisk, og både jeg og resten av kvinnene i familien min fikk selv dette i omtrent samme alder.

 

Anonymous poster hash: c6c6e...caa

[Anonym bruker]

 

Jeg var også en av disse hvor intet hjalp.

Jeg var en ut av tre søsken. De andre var tynne som spiker, den ene slet med undervekt.

Vi vokste opp på samme kosthold men jeg var rund!

Jeg ble satt på skummamelk og knekkebrød, jeg fikk middag uten saus, de kuttet ut alt lørdagsgodt (til oss alle tre), jeg fikk en regel om at jeg enten kunne ha smør eller pålegg på knekkebrødet men ikke begge deler, jeg fikk påtale om jeg spiste mer enn en liten porsjon, jeg ble ikke kjørt noen plass, jeg måtte gå eller sykle, jeg gikk til svømming og gymnastikk.

Det var evige kommentarer om alt jeg spiste. "Hvorfor spiser du ikke det i stedet?" "Er du sikker på at du skal spise den poteten?" osv. Både fra foreldre, søsken, besteforeldre, andre barn, andre barns foreldre osv.

Resultatet var at jeg lærte meg å spise dødsfort uten å smake på ting eller å kjenne etter sult eller noen ting for hele spisesituasjonen var så pinefull at jeg bare ville fortest mulig unna. Jeg sluttet å ta mat med på skolen for ikke å få kommentarer. Jeg smugspiste når jeg ble gammel nok til at jeg hadde mulighet for det.

Når jeg i dag ser bilder fra jeg var 8-10 år var jeg litt rund - men jeg var ikke sykelig på noen måte. Jeg var bare ikke en spiker. Fra 12 år og utover ble jeg overvektig. For å være ærlig tror jeg en god del av mine problemer fra den tid og fremover stammer fra mitt nedkjørte selvbilde og at jeg hadde fått innlært et fullstendig unaturlig forhold til mat.

Som voksen flyttet jeg for en periode til utlandet og det var som å bli satt fri! Ingen kommenterte noen ting om hvordan jeg spiste eller ikke, jeg fikk en ny start, kom meg vekk fra fastlåste mønstre, og i løpet av to år var jeg om ikke en spiker så i alle fall absolutt innen for en sunn vekt og en fin fasong på kroppen. Mye falt på plass.

Jeg må stadig kjempe med ting som smugspising og trøstespising osv, men jeg kan i dag sette meg til et middagsbord uten å grue meg. Heldigvis.

Det er så enkelt å sitte med alle svarene på et nettforum eller tro at man vet alle svarene for hva naboen BURDE gjøre med barnet sitt osv. Men vær klar over at for stort fokus og massivt fokus kan være skadelig det også. Så ikke kommenter. La det være foreldrenes og helsepersoners oppgave å jobbe med dette med mindre foreldrene direkte ber dere ta del eller hjelpe til på en eller annen måte. Enkelte foreldre ser kanskje ikke størrelsen på problemet - men kanskje det ikke er fullt så stort et problem som enkelte andre tror. Ut fra bilder og det jeg senere har lært om meg selv tror jeg, at om mine foreldre hadde greid å la meg ha et naturlig forhold til mat osv  hadde mye rettet seg for meg når jeg ble tenåring å skjøt i været.

Jeg har senere sett det samme hos flere andre barn i slekten. De ligner meg i barneskoleårene. Litt runde. Så treffer de tenårene og da vokser de det av seg og blir skikkelig flotte. Samtidig som andre søsken er rene spiker i hele oppveksten.

Problemet for utenforstående er jo at de ikke kan se om dette er et barn som er rundt fordi det spiser feil og foreldrene ikke bryr seg eller fordi det er genetisk disponert for å være slik i barneårene.

Om barn er sykelig overvektige er det selvfølgelig et  helseproblem men jeg opplever at det er et veldig fokus på at ribbeina skal stå ut på barn i dag. Ellers blir de sett på som på vei til å bli feite.

 

 

Anonymous poster hash: bd1a5...76b

 

Dette er omtrent som å lese om meg selv. Jeg får lyst til å gråte når jeg ser barnebilder av meg selv og hvordan jeg ble behandlet. Jeg ble behandlet og hakket på som om jeg var en strandet hvalross hele barndommen uten noe verdi i meg selv. Jeg ser en jente som er i godt hold, men absolutt ikke så feit som jeg følte at andre så meg. I tenårene valgte jeg heller å isolere meg enn å dra ut sammen med jevnaldrene, for ingenting i verden var viktigere for mamma enn at jeg skulle bli slank og holde meg der.

 

Jeg er i dag svært overvektig fordi at jeg ikke så vitsen med å streve for å holde meg slank da jeg flyttet for meg selv, fordi jeg var feit og ekkel uansett. Jeg har ingen venner, fordi jeg har så lavt selvbilde og tar ikke kontakt for å etablere vennskap. Jeg aner ikke hvordan jeg gjør det. Jeg har verdens beste kjæreste og samboer som elsker meg slik jeg er til tross for at jeg i dag er svært overvektig. Jeg slanker meg, men i løpet av årene som er godt så er det for mye å ta tak i så jeg kommer aldri til å bli normalvektig, det koster for mye. Likevel gjør jeg alt for å etablere et sunt kosthold, men synes det er vanskelig. Jeg har heller ingen sunn matbelast fra oppveksten, fordi min mor er også svært overvektig og har gått på 100 Grete Roedekurs, der maten ble servert i den ånden de ukene kurset varte og fritt frem i mellom kursene. 

 

Anonymous poster hash: b7f8c...fae

[Anonym bruker]

 

Sønnen min på 7 er på lag med en som har VOM. Magen henger over shortsen, og trøya er ikke lang nok til å dekke den. Han er en glad og bekymringsløs gutt, så foreløpig virker det ikke som det hemmer ham, men jeg synes slik feilforing er på grensen til barnemishandling. Når jeg ser jenter på åtte-ni med cellulittfeite mager og begynnende pupper? Helt grusomt.

 

Anonymous poster hash: 7447d...e74

Ærlig talt! Hvem var det som påsto at dages kroppspress befant seg i foreldrenes hode....

 

Mitt barn på 9 år er fint innenfor normalvekt, men har en liten kosemage, og har begynt å få tydelig pupper. Det er genetisk, og både jeg og resten av kvinnene i familien min fikk selv dette i omtrent samme alder.

 

Anonymous poster hash: c6c6e...caa

Kosemage?? Skal barn ha kosemage? Jeg hadde kuttet kraftig på alt ekstra om en av barna mine hadde fått "kosemage" altså.

 

Men i innlegget over refererte jeg til en slik kropp som på dette bildet.

 

Anonymous poster hash: 7447d...e74

[Anonym bruker]

 

 

Sønnen min på 7 er på lag med en som har VOM. Magen henger over shortsen, og trøya er ikke lang nok til å dekke den. Han er en glad og bekymringsløs gutt, så foreløpig virker det ikke som det hemmer ham, men jeg synes slik feilforing er på grensen til barnemishandling. Når jeg ser jenter på åtte-ni med cellulittfeite mager og begynnende pupper? Helt grusomt.

 

Anonymous poster hash: 7447d...e74

Ærlig talt! Hvem var det som påsto at dages kroppspress befant seg i foreldrenes hode....

 

Mitt barn på 9 år er fint innenfor normalvekt, men har en liten kosemage, og har begynt å få tydelig pupper. Det er genetisk, og både jeg og resten av kvinnene i familien min fikk selv dette i omtrent samme alder.

 

Anonymous poster hash: c6c6e...caa

Kosemage?? Skal barn ha kosemage? Jeg hadde kuttet kraftig på alt ekstra om en av barna mine hadde fått "kosemage" altså.

 

Men i innlegget over refererte jeg til en slik kropp som på dette bildet.

 

Anonymous poster hash: 7447d...e74

Skjerp deg. Du er liksom voksen og viser bilde av et USKYLDIG BARN.

Du er virkelig et forferdelig menneske.

 

Anonymous poster hash: f0d61...ebc