Er foreldre blinde for barnas fedme??

[Anonym bruker]

En gutt i min sønns klasse, 5 trinn er veldig stor for alderen. Han er høy og tykk.

Har problemer med å løpe til og med.

Snakket med moren og stefaren på fotballcup i går hvor de forteller at han er flau over kroppen sin og blir ertet av andre for at han er tykk.

Moren begynte å gråte når hun sa det.

Ungen løper og drar i drakta for den er så trang, enda han har fått egen drakt.

Moren skylder på at de mobber han fordi han er for snill.

I pausen mellom de to kampene så kjøper gutten seg burger, vaffel, sjokoladekake og Twix. Dette RETT etter at moren hadde grått på sidelinja.

 

Min sønn som er tynn som en spiler får ikke lov å dytte i seg halvparten en gang.

 

Hva skjer? Jeg kan jo ikke si, jo, sønnen din er direkte tykk og kan ikke løpe ordentlig engang pga det!

Blir helt forferdet jeg. Opplevd dette to ganger på relativ kort tid.

 

Anonymous poster hash: e2d92...e5c

[Anonym bruker]

Sønnen min på 7 er på lag med en som har VOM. Magen henger over shortsen, og trøya er ikke lang nok til å dekke den. Han er en glad og bekymringsløs gutt, så foreløpig virker det ikke som det hemmer ham, men jeg synes slik feilforing er på grensen til barnemishandling. Når jeg ser jenter på åtte-ni med cellulittfeite mager og begynnende pupper? Helt grusomt.

 

Anonymous poster hash: 7447d...e74

[Anonym bruker]

Jeg tror mange foreldre ikke vil se det, for det å se det er også en innrømmelse av at de selv (som regel) har feilet. Da er det lettere å håpe på at ting ordner seg selv, at barnet vokser seg ut av overvekten, eller skylde på andre...

 

Tør å spørre direkte i slike samtaler. "Ja, han er jo ganske mye større enn de andre og er nok overvektig, hva gjør dere med det? Har dere søkt hjelp for hans overvekt?"

 

Og om de prater det bort - tør å kontakte barnevernet, helsesøster på skolen. Hva som helst for at barnet skal få hjelp! Det å ikke ta tak i barns overvekt er omsorgssvikt, og dessverre så er det også slik at mobbing for en del blir enda en faktor som er med på å ødelegge disse barna. Det er jo også slik at noen av disse barna har uoppdaget sykdom som de trenger hjelp til, og det er omsorgssvikt å ikke ta tak i det enten det nå er sykdom som er grunnen eller feilernæring og inaktiv livsstil.

 

Hvert femte barn i Norge er i dag overvektig, og ofte så ser ikke foreldrene det selv. Ser de det ikke selv så må noen si det til foreldrene! Det er å bry seg og vise omsorg.

 

http://www.nrk.no/sorlandet/ma-hjelpe-overvektige-barn-fra-firearsalderen-1.12723087

Anonymous poster hash: 6eb67...302

[Anonym bruker]

Skremmende. Men su sauser sammen to problem her, fedme og mobbing. Det er to separate problemer og bør behandles som det.

 

Anonymous poster hash: 2794a...048

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som lider av fedme. I matpakken har han to skiver med kaviar og litt frukt. Vi spiser normalt hjemme, og godteri kun på lørdager.

Vi VET at han er stor, vi vet at det er skadelig, men for vår gutt, så er det pga lavt stoffskifte. Noe ingen andre enn oss og lærern vet om. (Og selvfølgelig nære venner av oss.)

Dvs at du som utenforstående kanskje tror at vi overforer ungen på rent sukker.

Jeg vet at fedme er et utbredt problem i dag, men før dere dømmer, så husk at det kan ligge medisinske grunner bak, og ikke bare uvitenhet.

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke foreldre er blinde for fedme, men de vil ikke innse hvor stort problemet faktisk er. Så blir problemet "løst" med det som trøster - mer usunn mat og godteri.

Verre er det med de som er på grensa til fedme (lubne og store barn). Her virker det ofte som om foreldrene er blinde og unnskylder barnet med at det er "kraftig bygd". Og kan gjerne si det i sammenheng med at de smører den 4. brødskiva med nugatti til barnet!

 

Anonymous poster hash: b1073...1ef

[Anonym bruker]

Skremmende. Men su sauser sammen to problem her, fedme og mobbing. Det er to separate problemer og bør behandles som det.

 

Anonymous poster hash: 2794a...048

 

Ja og nei. To separate problemer, ja. Men samtidig så er det dessverre slik at overvekt kan være nok til at noen blir mobbet. Det er selvfølgelig ikke den overvektiges skyld, men det er dessverre slik at den som er litt utenfor "normalen" ofte er den som blir mobbet.

Problemene må helt klart tas tak i som to separate problemer. Men man må heller ikke være så "korrekt" at man ikke er villig til å si det som det er, at overvekt for mange dessverre fører til at de blir mobbet for det.

 

Anonymous poster hash: 6eb67...302

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som lider av fedme. I matpakken har han to skiver med kaviar og litt frukt. Vi spiser normalt hjemme, og godteri kun på lørdager.

Vi VET at han er stor, vi vet at det er skadelig, men for vår gutt, så er det pga lavt stoffskifte. Noe ingen andre enn oss og lærern vet om. (Og selvfølgelig nære venner av oss.)

Dvs at du som utenforstående kanskje tror at vi overforer ungen på rent sukker.

Jeg vet at fedme er et utbredt problem i dag, men før dere dømmer, så husk at det kan ligge medisinske grunner bak, og ikke bare uvitenhet.

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

 

Men det er en av grunnene til at vi ikke må være redde for å bry oss. Dere får sikkert hjelp til gutten deres hvis det er medisinske årsaker som ligger bak, og da er det ingen fare å si at dere får oppfølging. Men for de som ikke tar tak i det, de trenger at noen åpner øynene på foreldrene slik at de kan søke hjelp.

 

Det er en utbredt misforståelse også blant en del foreldre, at siden alle andre i familien kanskje er normalvektige med det kostholdet de fører, så er det ikke noe feil med kostholdet. Ofte kan man da se at kostholdet er bra for de som er normalvektige, men at det tilsynelatende sunne kostholdet ikke er riktig for det barnet som reagerer med overvekt på det kostholdet. Vi er individuelle, og da må noen også ha individuelt tilpasset kosthold.

 

Anonymous poster hash: 6eb67...302

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som lider av fedme. I matpakken har han to skiver med kaviar og litt frukt. Vi spiser normalt hjemme, og godteri kun på lørdager.

Vi VET at han er stor, vi vet at det er skadelig, men for vår gutt, så er det pga lavt stoffskifte. Noe ingen andre enn oss og lærern vet om. (Og selvfølgelig nære venner av oss.)

Dvs at du som utenforstående kanskje tror at vi overforer ungen på rent sukker.

Jeg vet at fedme er et utbredt problem i dag, men før dere dømmer, så husk at det kan ligge medisinske grunner bak, og ikke bare uvitenhet.

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

Skjønner at noen feks kan ha lavt stoffskifte, slik som din sønn. Men, flesteparten av meget overvektige barn har IKKE dette problemet. Siden gutten i HI sitt innlegg kjøpte både sjokolade, mat og et par ting til jeg ikke husker i farta...er det da ikke naturlig å tro at overvekten skyldes overspising isteden for et medisinsk problem?

 

Anonymous poster hash: 26229...885

[Anonym bruker]

Jeg blir bare lei meg når jeg leser tråder som dette. Jeg har ei vakker lita jente som er tykk og alltid vært slik. Født full av valker... Nei, jeg er ikke blind! Selvfølgelig ser jeg det! Men, det er typisk og være ekspert på andres situasjon 😔

 

Min datter trener min 4 timer i uka + gym + vanlig hverdagsaktiviteter som svømming, sykling, slalom etc

 

Hun får to skiver i matpakka med lavkarbo brød eller brød som er skravert på alle felt som fullkorn etc Samt et eple. Hun får havregrøt etc til frokost uten sukker og da får hun litt melk over, ellers drikker hun vann! Hun får godis på lørdag, som regel popcorn, da er det også brus til taco/pizza etc, ellers spiser hun hauger av grønnsaker, torsk, suppe eller hva hun nå får servert. Hun elsker også salater istedenfor brødskiver i matpakke...

 

På feks skikarusellen i denne kommunen får veldig mange vaffel og brus etter gjennomført runde, mi får ikke det! Jeg har med vannflaske med vann i og en grov matvaffel som da også går som kveldsmat.

Bare for å gi noen eksempler... Legen finner ikke noe galt.

 

Hun er alikevel tykk 😔 Jeg kan ikke mer gjøre, men må leve med mødre som mange av dere! Som tydelig ser ned på oss og synes jeg er en dårlig mor som burde vært meldt til barnevernet 😔 Ja, jeg håper selvfølgelig det går seg til, hun er 8 år.//

 

Anonymous poster hash: aefb9...079

[Anonym bruker]

Jeg blir bare lei meg når jeg leser tråder som dette. Jeg har ei vakker lita jente som er tykk og alltid vært slik. Født full av valker... Nei, jeg er ikke blind! Selvfølgelig ser jeg det! Men, det er typisk og være ekspert på andres situasjon

 

Min datter trener min 4 timer i uka + gym + vanlig hverdagsaktiviteter som svømming, sykling, slalom etc

 

Hun får to skiver i matpakka med lavkarbo brød eller brød som er skravert på alle felt som fullkorn etc Samt et eple. Hun får havregrøt etc til frokost uten sukker og da får hun litt melk over, ellers drikker hun vann! Hun får godis på lørdag, som regel popcorn, da er det også brus til taco/pizza etc, ellers spiser hun hauger av grønnsaker, torsk, suppe eller hva hun nå får servert. Hun elsker også salater istedenfor brødskiver i matpakke...

 

På feks skikarusellen i denne kommunen får veldig mange vaffel og brus etter gjennomført runde, mi får ikke det! Jeg har med vannflaske med vann i og en grov matvaffel som da også går som kveldsmat.

Bare for å gi noen eksempler... Legen finner ikke noe galt.

 

Hun er alikevel tykk Jeg kan ikke mer gjøre, men må leve med mødre som mange av dere! Som tydelig ser ned på oss og synes jeg er en dårlig mor som burde vært meldt til barnevernet Ja, jeg håper selvfølgelig det går seg til, hun er 8 år.//

 

Anonymous poster hash: aefb9...079

 

Det var jeg som nevnte barnevernet. Om du leser det jeg skrev en gang til så sa jeg at man må bry seg, tørre å snakke med foreldre, spørre om de har søkt hjelp. Og hvis de da prater bort alt, skylder på andre, viser at de ikke gjør noe med problemet - DA er det grunn til å vurdere å kontakte helsesøster og/eller barnevernet.

Dere som blir fulgt opp og som gjør det dere kan er ikke av de!

Det er ikke snakk om å se ned på, det er snakk om å bry seg!

 

Og det er stor forskjell på det du forteller dere gjør og det Hi observerte den gutten spiste i pausen mellom kampene.

 

Anonymous poster hash: 6eb67...302

[Anonym bruker]

 

Jeg har et barn som lider av fedme. I matpakken har han to skiver med kaviar og litt frukt. Vi spiser normalt hjemme, og godteri kun på lørdager.

Vi VET at han er stor, vi vet at det er skadelig, men for vår gutt, så er det pga lavt stoffskifte. Noe ingen andre enn oss og lærern vet om. (Og selvfølgelig nære venner av oss.)

Dvs at du som utenforstående kanskje tror at vi overforer ungen på rent sukker.

Jeg vet at fedme er et utbredt problem i dag, men før dere dømmer, så husk at det kan ligge medisinske grunner bak, og ikke bare uvitenhet.

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

Skjønner at noen feks kan ha lavt stoffskifte, slik som din sønn. Men, flesteparten av meget overvektige barn har IKKE dette problemet. Siden gutten i HI sitt innlegg kjøpte både sjokolade, mat og et par ting til jeg ikke husker i farta...er det da ikke naturlig å tro at overvekten skyldes overspising isteden for et medisinsk problem?

 

Anonymous poster hash: 26229...885

 

Joda, jeg skjønner det. Jeg blir bare lei meg av tanken på hva "alle andre" tror om oss, når de ikke vet årsaken.

Folk på gata tror vel at vi overforer barnet med snacks. Barnet er sykelig overvektig, og lider av ekstrem fedme. Far er 185 høy, 78 kg. Jeg er 164 - 52 kg. Barnet er 132 høy og 40(!!) kg.

Vi får mange dømmende blikk, og jeg har mest lyst til å skrike det ut, men jeg forstår jo at folk tenker sitt.

 

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

[Anonym bruker]

Jeg blir bare lei meg når jeg leser tråder som dette. Jeg har ei vakker lita jente som er tykk og alltid vært slik. Født full av valker... Nei, jeg er ikke blind! Selvfølgelig ser jeg det! Men, det er typisk og være ekspert på andres situasjon

 

Min datter trener min 4 timer i uka + gym + vanlig hverdagsaktiviteter som svømming, sykling, slalom etc

 

Hun får to skiver i matpakka med lavkarbo brød eller brød som er skravert på alle felt som fullkorn etc Samt et eple. Hun får havregrøt etc til frokost uten sukker og da får hun litt melk over, ellers drikker hun vann! Hun får godis på lørdag, som regel popcorn, da er det også brus til taco/pizza etc, ellers spiser hun hauger av grønnsaker, torsk, suppe eller hva hun nå får servert. Hun elsker også salater istedenfor brødskiver i matpakke...

 

På feks skikarusellen i denne kommunen får veldig mange vaffel og brus etter gjennomført runde, mi får ikke det! Jeg har med vannflaske med vann i og en grov matvaffel som da også går som kveldsmat.

Bare for å gi noen eksempler... Legen finner ikke noe galt.

 

Hun er alikevel tykk Jeg kan ikke mer gjøre, men må leve med mødre som mange av dere! Som tydelig ser ned på oss og synes jeg er en dårlig mor som burde vært meldt til barnevernet Ja, jeg håper selvfølgelig det går seg til, hun er 8 år.//

 

Anonymous poster hash: aefb9...079

 

Men du... gutten i hovedinnlegget spiste burger, vaffel, sjokoladekake OG sjokolade i pausen. Man lar ikke et allerede overvektig barn (eller NOE barn i mitt hode) spise så mye usunt på en gang. Det tviler jeg på vi hadde sett ditt barn gjøre etter det du skriver. Dette handler dermed ikke om dere, så ikke ta det personlig.

 

Anonymous poster hash: b5ede...1d8

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har et barn som lider av fedme. I matpakken har han to skiver med kaviar og litt frukt. Vi spiser normalt hjemme, og godteri kun på lørdager.

Vi VET at han er stor, vi vet at det er skadelig, men for vår gutt, så er det pga lavt stoffskifte. Noe ingen andre enn oss og lærern vet om. (Og selvfølgelig nære venner av oss.)

Dvs at du som utenforstående kanskje tror at vi overforer ungen på rent sukker.

Jeg vet at fedme er et utbredt problem i dag, men før dere dømmer, så husk at det kan ligge medisinske grunner bak, og ikke bare uvitenhet.

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

Skjønner at noen feks kan ha lavt stoffskifte, slik som din sønn. Men, flesteparten av meget overvektige barn har IKKE dette problemet. Siden gutten i HI sitt innlegg kjøpte både sjokolade, mat og et par ting til jeg ikke husker i farta...er det da ikke naturlig å tro at overvekten skyldes overspising isteden for et medisinsk problem?

 

Anonymous poster hash: 26229...885

Joda, jeg skjønner det. Jeg blir bare lei meg av tanken på hva "alle andre" tror om oss, når de ikke vet årsaken.

Folk på gata tror vel at vi overforer barnet med snacks. Barnet er sykelig overvektig, og lider av ekstrem fedme. Far er 185 høy, 78 kg. Jeg er 164 - 52 kg. Barnet er 132 høy og 40(!!) kg.

Vi får mange dømmende blikk, og jeg har mest lyst til å skrike det ut, men jeg forstår jo at folk tenker sitt.

 

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

Er hun syk? For det må jo være en grunn til det om kostholdet er såpass bra som du skisserer. Smugspiser hun? Gir far annen mat enn du gjør?

 

 

Anonymous poster hash: 0b80c...379

[Superdolly]

 

 

 

Jeg har et barn som lider av fedme. I matpakken har han to skiver med kaviar og litt frukt. Vi spiser normalt hjemme, og godteri kun på lørdager.

Vi VET at han er stor, vi vet at det er skadelig, men for vår gutt, så er det pga lavt stoffskifte. Noe ingen andre enn oss og lærern vet om. (Og selvfølgelig nære venner av oss.)

Dvs at du som utenforstående kanskje tror at vi overforer ungen på rent sukker.

Jeg vet at fedme er et utbredt problem i dag, men før dere dømmer, så husk at det kan ligge medisinske grunner bak, og ikke bare uvitenhet.

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

Skjønner at noen feks kan ha lavt stoffskifte, slik som din sønn. Men, flesteparten av meget overvektige barn har IKKE dette problemet. Siden gutten i HI sitt innlegg kjøpte både sjokolade, mat og et par ting til jeg ikke husker i farta...er det da ikke naturlig å tro at overvekten skyldes overspising isteden for et medisinsk problem?

 

Anonymous poster hash: 26229...885

Joda, jeg skjønner det. Jeg blir bare lei meg av tanken på hva "alle andre" tror om oss, når de ikke vet årsaken.

Folk på gata tror vel at vi overforer barnet med snacks. Barnet er sykelig overvektig, og lider av ekstrem fedme. Far er 185 høy, 78 kg. Jeg er 164 - 52 kg. Barnet er 132 høy og 40(!!) kg.

Vi får mange dømmende blikk, og jeg har mest lyst til å skrike det ut, men jeg forstår jo at folk tenker sitt.

 

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

Er hun syk? For det må jo være en grunn til det om kostholdet er såpass bra som du skisserer. Smugspiser hun? Gir far annen mat enn du gjør?

 

 

Anonymous poster hash: 0b80c...379

 

Hun du svarer er ikke mammaen som skriver om jenta si, hun du svarer skriver om sin sønn som har lavt stoffskifte. Hun med jenta har anonymkode ...079.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg har et barn som lider av fedme. I matpakken har han to skiver med kaviar og litt frukt. Vi spiser normalt hjemme, og godteri kun på lørdager.

Vi VET at han er stor, vi vet at det er skadelig, men for vår gutt, så er det pga lavt stoffskifte. Noe ingen andre enn oss og lærern vet om. (Og selvfølgelig nære venner av oss.)

Dvs at du som utenforstående kanskje tror at vi overforer ungen på rent sukker.

Jeg vet at fedme er et utbredt problem i dag, men før dere dømmer, så husk at det kan ligge medisinske grunner bak, og ikke bare uvitenhet.

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

Skjønner at noen feks kan ha lavt stoffskifte, slik som din sønn. Men, flesteparten av meget overvektige barn har IKKE dette problemet. Siden gutten i HI sitt innlegg kjøpte både sjokolade, mat og et par ting til jeg ikke husker i farta...er det da ikke naturlig å tro at overvekten skyldes overspising isteden for et medisinsk problem?

 

Anonymous poster hash: 26229...885

Joda, jeg skjønner det. Jeg blir bare lei meg av tanken på hva "alle andre" tror om oss, når de ikke vet årsaken.

Folk på gata tror vel at vi overforer barnet med snacks. Barnet er sykelig overvektig, og lider av ekstrem fedme. Far er 185 høy, 78 kg. Jeg er 164 - 52 kg. Barnet er 132 høy og 40(!!) kg.

Vi får mange dømmende blikk, og jeg har mest lyst til å skrike det ut, men jeg forstår jo at folk tenker sitt.

 

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

Er hun syk? For det må jo være en grunn til det om kostholdet er såpass bra som du skisserer. Smugspiser hun? Gir far annen mat enn du gjør?

 

 

Anonymous poster hash: 0b80c...379

Hun du svarer er ikke mammaen som skriver om jenta si, hun du svarer skriver om sin sønn som har lavt stoffskifte. Hun med jenta har anonymkode ...079.

Helt riktig.. Jeg er mammaen til han som har lavt stoffskifte.

Spiser aldri i smug, far og jeg bor sammen. Det er stoffskiftet som er et problem.

 

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

[Anonym bruker]

Jeg er moren til hun på 8. Hun har liten mulighet for å smugspise, far og jeg bor sammen og hun er lite alene. Besteforeldre er detaljstyre på matvarer og menge. Problemet er vel at hun liker alt! Og masse av alt! Hun kan seriøst spise grønnsaker rett av gryta i store mengder og hun kan spise middag (uansett hva) som en voksen mann. Hun har ikke magemål! Vi er inne å styrer mengde også, men når hennes venninner er hos oss og pirker i maten fordi de ikke liker torsk og poteter uten saus, mens mi langer innpå, forstår jeg lett at det utgjør en stor forskjell på inntak av kcal i løpet av uka... Men hun trener hardt også, virkelig tar seg ut og liker det, så jeg kan ikke virkelig slanke henne (gå ned så drastisk på matmengde at hun går sulten/svimmel).

 

Men uansett da, vi har ikke funnet noen bedre oppskrift enn å fortsette matregimet, oppmuntre til sunne valg og begrensning i etc bursdager og opprettholde treningsglede og menge, MEN hadde en hvilken som helst mamma begynt å skulle snakke med meg om dette og ytret sin bekymring hadde jeg enten svart noe som du sikkert ikke hadde likt og tolket i den retning at jeg gir faen, eller smekka til deg! Jeg ville synes det er svært frekt! Meld meg heller til barnevernet!

 

Og på feks kampdager, hvor hun kan spille 3 kamper på bare en formiddag får hun også peng til å handle i kiosken! Som oftest på en lørdag (og da går lørdagskosen ut). Det er nemlig en veldig vanskelig balansegang å skulle nekte et barn absolutt alt når andre venner gjør som de vil og samtidig klare å opprette gleden over å få være med på cuper osv

 

Har forresten ei venninne med svært tynne barn jeg. Så tynne at helsesøster stadig er på henne. De barna er super småspiste og fores utelukkende på ting de liker, som loff med sjokoladepålegg, pølser osv. Mye drittmat. Sykelig tynne er de uansett. Når verden er så forskjellig er det ikke alltid lett å forklare et barn hvorfor hun aldri får nugatti på skiva, mens blant annet disse to aldri får annet enn nugatti på skiva...

 

Anonymous poster hash: aefb9...079

[Gjest Antarctica]

HI - du har rett. En studie viser det: http://nhi.no/forside/foreldre-ser-ikke-barnas-overvekt-45250.html

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som lider av fedme. I matpakken har han to skiver med kaviar og litt frukt. Vi spiser normalt hjemme, og godteri kun på lørdager.

Vi VET at han er stor, vi vet at det er skadelig, men for vår gutt, så er det pga lavt stoffskifte. Noe ingen andre enn oss og lærern vet om. (Og selvfølgelig nære venner av oss.)

Dvs at du som utenforstående kanskje tror at vi overforer ungen på rent sukker.

Jeg vet at fedme er et utbredt problem i dag, men før dere dømmer, så husk at det kan ligge medisinske grunner bak, og ikke bare uvitenhet.

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

Men HI så jo hva gutten spiste. Hadde hun sett at han spiste frukt og drakk vann i pausen kunne hannikkje dømt dem.

 

 

Anonymous poster hash: 55aa1...f93

[Anonym bruker]

Jeg er moren til hun på 8. Hun har liten mulighet for å smugspise, far og jeg bor sammen og hun er lite alene. Besteforeldre er detaljstyre på matvarer og menge. Problemet er vel at hun liker alt! Og masse av alt! Hun kan seriøst spise grønnsaker rett av gryta i store mengder og hun kan spise middag (uansett hva) som en voksen mann. Hun har ikke magemål! Vi er inne å styrer mengde også, men når hennes venninner er hos oss og pirker i maten fordi de ikke liker torsk og poteter uten saus, mens mi langer innpå, forstår jeg lett at det utgjør en stor forskjell på inntak av kcal i løpet av uka... Men hun trener hardt også, virkelig tar seg ut og liker det, så jeg kan ikke virkelig slanke henne (gå ned så drastisk på matmengde at hun går sulten/svimmel).

 

Men uansett da, vi har ikke funnet noen bedre oppskrift enn å fortsette matregimet, oppmuntre til sunne valg og begrensning i etc bursdager og opprettholde treningsglede og menge, MEN hadde en hvilken som helst mamma begynt å skulle snakke med meg om dette og ytret sin bekymring hadde jeg enten svart noe som du sikkert ikke hadde likt og tolket i den retning at jeg gir faen, eller smekka til deg! Jeg ville synes det er svært frekt! Meld meg heller til barnevernet!

 

Og på feks kampdager, hvor hun kan spille 3 kamper på bare en formiddag får hun også peng til å handle i kiosken! Som oftest på en lørdag (og da går lørdagskosen ut). Det er nemlig en veldig vanskelig balansegang å skulle nekte et barn absolutt alt når andre venner gjør som de vil og samtidig klare å opprette gleden over å få være med på cuper osv

 

Har forresten ei venninne med svært tynne barn jeg. Så tynne at helsesøster stadig er på henne. De barna er super småspiste og fores utelukkende på ting de liker, som loff med sjokoladepålegg, pølser osv. Mye drittmat. Sykelig tynne er de uansett. Når verden er så forskjellig er det ikke alltid lett å forklare et barn hvorfor hun aldri får nugatti på skiva, mens blant annet disse to aldri får annet enn nugatti på skiva...

 

Anonymous poster hash: aefb9...079

Dette er som å lese om min lillebror. Først i alder av 25 har han funnet ett kosthold som gjør at han er stor, men ikke tykk. Mamma prøvde alt i oppveksten. Vi tre søsken fikk servert den samme maten, kun han som var stor. Lav forbrenning, dårlige gener og stor appetitt . Kuren ble en spiseskje fiberhusk 10 min før hvert måltid. Han føler sjelden metthet før 10 min etter ett måltid og har lært seg å spise sakte. God klem til deg som god mor. ❤️

 

Anonymous poster hash: 24e11...413

[Anonym bruker]

Jeg fikk et av hvert. Eldste har alltid vært glad i mat! Og spiste slike ting voksne likte. Minste er liten og sped, kaller han fuglunge! Kresen og spiser små mengder. Jeg ser jo forskjellen! Eldste spiste mer allerede som spedbarn. Yngste måtte jeg trumpe i mat, selv under amminga. Og gikk på helsekontrollen til sjekk, og fikk beskjed om å fete han opp på pølser og iskrem! Det hjalp ikke, han spiste aldri slike mengder at det hjalp, og var overaktiv.

 

Som femåringer var forskjellen eldst-yngst:

En kunne se en Disneyfilm, en har aldri sett en hel film. Maks 15 min.

En var stille og rolig, en klarer ikke være rolig eller holde munn.

En kunne ikke skrive, en kunne skrive.

En likte brødskive med skinke tomat og agurk, en likte nugatti.

Totalt ulike! Med samme far og mor.

 

Vi kunne ikke stoppe eldste fra å spise vanlig mat, men han ble heller ikke foret slik gutten HI beskriver i en kamp. Måtehold!

Og eldste sitt valpefett forsvant som 16 åring, da han fikk fokus på jenter

 

Anonymous poster hash: 16857...40b

[Gjest Antarctica]

Selvfølgelig kan man stoppe unger fra å spise vanlig mat.

Man kan si: "Nei, du får ikke mer nå. Velbekomme."

Jeg sier det hver eneste dag til en av mine, ellers hadde han fått i seg dobbel mengde av alt. Hos faren sier de aldri stopp, så hvis han har vært der en uke i trekk kan jeg seriøst se at han har gått opp i vekt.

[Anonym bruker]

Foreldrene mine forsøkte å slanke meg. Jeg husker at de målte brødet og forbød meg å forsyne meg, mens de forsynte seg. Testet meg på at de forlot rommet og målte brød og sjekket pålegg etterpå. Spiste godis og potetgull etter at jeg hadde lagt meg, jeg så jo sporene dagen etter.. Serverte meg småbarnsporsjoner til middag. Jeg fikk ikke bli mett. Jeg husker veldig godt hvor sårende det var. Det har satt dype spor. Endte opp med å stjele penger, smugspise. I voksen alder "smugspiser" jeg fortsatt. Så mitt råd er at hele familien endrer livsstil, aktivitetsnivå etc

 

Anonymous poster hash: 29fd9...342

[Anonym bruker]

 

Jeg er moren til hun på 8. Hun har liten mulighet for å smugspise, far og jeg bor sammen og hun er lite alene. Besteforeldre er detaljstyre på matvarer og menge. Problemet er vel at hun liker alt! Og masse av alt! Hun kan seriøst spise grønnsaker rett av gryta i store mengder og hun kan spise middag (uansett hva) som en voksen mann. Hun har ikke magemål! Vi er inne å styrer mengde også, men når hennes venninner er hos oss og pirker i maten fordi de ikke liker torsk og poteter uten saus, mens mi langer innpå, forstår jeg lett at det utgjør en stor forskjell på inntak av kcal i løpet av uka... Men hun trener hardt også, virkelig tar seg ut og liker det, så jeg kan ikke virkelig slanke henne (gå ned så drastisk på matmengde at hun går sulten/svimmel).

 

Men uansett da, vi har ikke funnet noen bedre oppskrift enn å fortsette matregimet, oppmuntre til sunne valg og begrensning i etc bursdager og opprettholde treningsglede og menge, MEN hadde en hvilken som helst mamma begynt å skulle snakke med meg om dette og ytret sin bekymring hadde jeg enten svart noe som du sikkert ikke hadde likt og tolket i den retning at jeg gir faen, eller smekka til deg! Jeg ville synes det er svært frekt! Meld meg heller til barnevernet!

 

Og på feks kampdager, hvor hun kan spille 3 kamper på bare en formiddag får hun også peng til å handle i kiosken! Som oftest på en lørdag (og da går lørdagskosen ut). Det er nemlig en veldig vanskelig balansegang å skulle nekte et barn absolutt alt når andre venner gjør som de vil og samtidig klare å opprette gleden over å få være med på cuper osv

 

Har forresten ei venninne med svært tynne barn jeg. Så tynne at helsesøster stadig er på henne. De barna er super småspiste og fores utelukkende på ting de liker, som loff med sjokoladepålegg, pølser osv. Mye drittmat. Sykelig tynne er de uansett. Når verden er så forskjellig er det ikke alltid lett å forklare et barn hvorfor hun aldri får nugatti på skiva, mens blant annet disse to aldri får annet enn nugatti på skiva...

 

Anonymous poster hash: aefb9...079

Dette er som å lese om min lillebror. Først i alder av 25 har han funnet ett kosthold som gjør at han er stor, men ikke tykk. Mamma prøvde alt i oppveksten. Vi tre søsken fikk servert den samme maten, kun han som var stor. Lav forbrenning, dårlige gener og stor appetitt . Kuren ble en spiseskje fiberhusk 10 min før hvert måltid. Han føler sjelden metthet før 10 min etter ett måltid og har lært seg å spise sakte. God klem til deg som god mor. ❤️

 

Anonymous poster hash: 24e11...413

 

 

Jeg sliter også med å få metthetsfølelse, elsker mat og kan spise masse og lenge fordi jeg fortsatt føler meg sulten. Prøver å leve på lavkarbo, men noen ganger sprekker jeg fordi jeg ikke føler på mettheten etter å ha spist, og kroppen skriker etter raske karbohydrater. Dessuten vet ejg at jeg spiser for mye generelt. Vekta er deretter. Jeg ble interessert i det du skrev om en spiseskje fiberhusk før hvert måltid. Jeg bruker det mye når jeg lager mat, men har aldri tenkt på at jeg kan spise det rent. Det må vel tas med mye vann? Kan du fortelle litt rundt det? 

 

Anonymous poster hash: ebb82...6df

[Anonym bruker]

Jeg har et barn som lider av fedme. I matpakken har han to skiver med kaviar og litt frukt. Vi spiser normalt hjemme, og godteri kun på lørdager.

Vi VET at han er stor, vi vet at det er skadelig, men for vår gutt, så er det pga lavt stoffskifte. Noe ingen andre enn oss og lærern vet om. (Og selvfølgelig nære venner av oss.)

Dvs at du som utenforstående kanskje tror at vi overforer ungen på rent sukker.

Jeg vet at fedme er et utbredt problem i dag, men før dere dømmer, så husk at det kan ligge medisinske grunner bak, og ikke bare uvitenhet.

 

Anonymous poster hash: 9d7fe...c8b

Hvorfor sender du med så usunn mat, om han har et problem? Det er utrolig mye kalorier i det du nevner, og det virker til og med som at du trekker frem kaviar og frukt for å bevise at han spiser sunt... Hva med et kurs? Kaviar og frukt er flott i et normalt kosthold, men om barnet har problemer må dere jo hjelpe skikkelig!

 

 

Anonymous poster hash: 9548b...05a