Hvorfor er du ufør egentlig?

[Anonym bruker]

 

 

Du som skriver at du ha et bedre liv hjemne: Åja så vi andre må jobbe og sliter ræva av oss fordi du trives best hjemme?? Vi betaler for livet ditt!

 

Tror du ikke vaske dama på bedriftene rundt deg også hadde trivdes best hjemme??

 

For en latterlig grunn, skjerp deg og kom deg ut i jobb! For en latterlig grunn! Blir forbanna på sånt!

 

Og psyken blir verre av å bare gå hjemme!

 

Hadde de sagt imorgen at det er slutt på trygd for folk med angst og depresjon og andre ting, så skylle du sett hvor mange som faltisk kan jobbe. Og faktisk bli frisk av det!

 

Anonymous poster hash: ad7a0...abf

Du skjønner vel at det ikke er like enkelt som det er skrevet? Jeg har ikke valgt et liv som ufør fordi jeg koser meg hjemme. Men jeg har det mye bedre som hjemmeværende contra ute i jobb. Jeg har selvsagt prøvd mange typer jobb og psyken er det ikke noe i veien med. Men jeg FUNGERER ikke ute i yrkeslivet og dermed ble jeg ufør. Og jeg er ikke stolt av det. Men jeg er glad for å ha fast inntekt og at min fremtid er forutsigbar med tanke på økonomi.

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

Hva er det som ikke fungerer/gjør at du ikke fungerer? Diagnose har du fått, det må man ha for å få innvilget uføretrygd.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4acbc...fcd

 

Da må jeg ha en diagnose uten å vite om det, kanskje det er denne §148 Latskap 

 

Første gang jeg ble sykemeldt fikk jeg diagnosen utbrent og var da sykemeldt i to år. Tilbake i jobb og etter en stund kommer symptomene tilbake. Så var det mye frem og tilbake, jobb,sykemelding, prøving av andre yrker med mer. Og slik gikk det over flere år til nav sa stopp og anbefalte meg å søk trygd.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

[Anonym bruker]

 

 

 

Du som skriver at du ha et bedre liv hjemne: Åja så vi andre må jobbe og sliter ræva av oss fordi du trives best hjemme?? Vi betaler for livet ditt!

 

Tror du ikke vaske dama på bedriftene rundt deg også hadde trivdes best hjemme??

 

For en latterlig grunn, skjerp deg og kom deg ut i jobb! For en latterlig grunn! Blir forbanna på sånt!

 

Og psyken blir verre av å bare gå hjemme!

 

Hadde de sagt imorgen at det er slutt på trygd for folk med angst og depresjon og andre ting, så skylle du sett hvor mange som faltisk kan jobbe. Og faktisk bli frisk av det!

 

Anonymous poster hash: ad7a0...abf

Du skjønner vel at det ikke er like enkelt som det er skrevet? Jeg har ikke valgt et liv som ufør fordi jeg koser meg hjemme. Men jeg har det mye bedre som hjemmeværende contra ute i jobb. Jeg har selvsagt prøvd mange typer jobb og psyken er det ikke noe i veien med. Men jeg FUNGERER ikke ute i yrkeslivet og dermed ble jeg ufør. Og jeg er ikke stolt av det. Men jeg er glad for å ha fast inntekt og at min fremtid er forutsigbar med tanke på økonomi.

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

Hva er det som ikke fungerer/gjør at du ikke fungerer? Diagnose har du fått, det må man ha for å få innvilget uføretrygd.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4acbc...fcd

Da må jeg ha en diagnose uten å vite om det, kanskje det er denne §148 Latskap

 

Første gang jeg ble sykemeldt fikk jeg diagnosen utbrent og var da sykemeldt i to år. Tilbake i jobb og etter en stund kommer symptomene tilbake. Så var det mye frem og tilbake, jobb,sykemelding, prøving av andre yrker med mer. Og slik gikk det over flere år til nav sa stopp og anbefalte meg å søk trygd.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

Jeg prøver ikke å angripe deg, men jeg synes det er merkelig at du tror du har fått ufør uten diagnose. Da har du ikke satt deg inn i din egen sak i det hele tatt, og fagpersonellet rundt deg har også gjort en særdeles dårlig jobb. Det du sier er at du ikke vet hvorfor du ikke fungerer i jobb, ei heller hvorfor du har fått trygd. Det er virkelig ikke slik systemet fungerer. Kanskje det er her diagnosen din ligger?

I så fall forstår jeg.

 

 

Anonymous poster hash: 4acbc...fcd

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Du som skriver at du ha et bedre liv hjemne: Åja så vi andre må jobbe og sliter ræva av oss fordi du trives best hjemme?? Vi betaler for livet ditt!

 

Tror du ikke vaske dama på bedriftene rundt deg også hadde trivdes best hjemme??

 

For en latterlig grunn, skjerp deg og kom deg ut i jobb! For en latterlig grunn! Blir forbanna på sånt!

 

Og psyken blir verre av å bare gå hjemme!

 

Hadde de sagt imorgen at det er slutt på trygd for folk med angst og depresjon og andre ting, så skylle du sett hvor mange som faltisk kan jobbe. Og faktisk bli frisk av det!

 

Anonymous poster hash: ad7a0...abf

Du skjønner vel at det ikke er like enkelt som det er skrevet? Jeg har ikke valgt et liv som ufør fordi jeg koser meg hjemme. Men jeg har det mye bedre som hjemmeværende contra ute i jobb. Jeg har selvsagt prøvd mange typer jobb og psyken er det ikke noe i veien med. Men jeg FUNGERER ikke ute i yrkeslivet og dermed ble jeg ufør. Og jeg er ikke stolt av det. Men jeg er glad for å ha fast inntekt og at min fremtid er forutsigbar med tanke på økonomi.

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

Hva er det som ikke fungerer/gjør at du ikke fungerer? Diagnose har du fått, det må man ha for å få innvilget uføretrygd.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4acbc...fcd

Da må jeg ha en diagnose uten å vite om det, kanskje det er denne §148 Latskap

 

Første gang jeg ble sykemeldt fikk jeg diagnosen utbrent og var da sykemeldt i to år. Tilbake i jobb og etter en stund kommer symptomene tilbake. Så var det mye frem og tilbake, jobb,sykemelding, prøving av andre yrker med mer. Og slik gikk det over flere år til nav sa stopp og anbefalte meg å søk trygd.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

Jeg prøver ikke å angripe deg, men jeg synes det er merkelig at du tror du har fått ufør uten diagnose. Da har du ikke satt deg inn i din egen sak i det hele tatt, og fagpersonellet rundt deg har også gjort en særdeles dårlig jobb. Det du sier er at du ikke vet hvorfor du ikke fungerer i jobb, ei heller hvorfor du har fått trygd. Det er virkelig ikke slik systemet fungerer. Kanskje det er her diagnosen din ligger?

I så fall forstår jeg.

 

 

Anonymous poster hash: 4acbc...fcd

 

Jeg tror min sak ble håndtert grundig og riktig og at uføretrygd var det rette. I fra første sykemelding frem til jeg fikk uføretrygd gikk det ti år. Min legejournal er så tykk at det må nesten to mennesker til for å bære den. Jeg har vært igjennom de fleste undersøkelser som kan gjøres. Og diagnosene skiftet i takt med saksbehandlere,leger og fagpersonell. Da jeg ble innrømmet uføretrygd trakk jeg en lettelsens sukk og jeg unner ingen det jeg har vært igjennom. Det er fem år siden, og jeg har siden ikke hatt kontakt med verken nav eller lege og det som står i journalen er forhåpentligvis et glemt kapittel. De senere årene har vært de beste i mitt liv og ikke ti ville hester får meg ned i dritten igjen.  

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

[Anonym bruker]

Aspergers syndrom og sosial angst.

Anonymous poster hash: da8f7...c29

[Anonym bruker]

Du som skriver at du ha et bedre liv hjemne: Åja så vi andre må jobbe og sliter ræva av oss fordi du trives best hjemme?? Vi betaler for livet ditt!

 

Tror du ikke vaske dama på bedriftene rundt deg også hadde trivdes best hjemme??

 

For en latterlig grunn, skjerp deg og kom deg ut i jobb! For en latterlig grunn! Blir forbanna på sånt!

 

Og psyken blir verre av å bare gå hjemme!

 

Hadde de sagt imorgen at det er slutt på trygd for folk med angst og depresjon og andre ting, så skylle du sett hvor mange som faltisk kan jobbe. Og faktisk bli frisk av det!

 

Anonymous poster hash: ad7a0...abf

 

Var ikke meg du henviste til. Men først av alt - jeg kjenner mange renholdsarbeidere som trives med jobben sin, som har yrkesstolthet, som er bevisst at samfunnet ikke ville fungert uten den jobben de gjør. De trives med det kollegiale, selv om det varierer hvor mye kontakt de har med kolleger i jobben.

Det sier mye om din holdning når du mener "vaske dama" (forøvrig skrives det i ett ord) som en generell betegnelse på alle renholdsmedarbeidere egentlig ønsker å være hjemme fremfor å jobbe...

 

Nå har hun du henviste til svart om sin prosess frem til uføretrygd, og det er vel temmelig klart at ti år med utprøving er såpass nøye at det nok er gode grunner til at hun til slutt ble uføretrygdet. Eller mener du at du vet bedre enn alle spesialistene hun har vært hos, alle attføringskonsulentene som har fulgt henne tett i arbeidsutprøving, fastlegen hennes og saksbehandlerne på Nav som har satt seg inn i saken hennes? I så fall, kalles du også Gud?

 

Jada, det finnes garantert noen som egentlig kunne jobbet litt eller mye som går på uføretrygd. Men du vet ikke nok til å angripe anonym over her! De fleste på uføretrygd er det med god grunn, det er et lite fåtall som ikke er det.

 

Selv har jeg patologiske prøver, og formen min samsvarer med de problemene blodprøvene viser. Men ingen spesialister aner hva som feiler meg. Første gang dette problemet ble avdekket var 7-8 år siden, men jeg har trolig hatt det mer enn 25 år. Jeg har vært i utredning i tre år. Siste to år har jeg ikke kunnet jobbe. Jeg har grått av fortvilelse hos Nav, jeg elsker jobben min, jeg greier meg ikke økonomisk slik jeg lever nå. Og hva skjer? Jo, fordi jeg viser min naturlige fortvilelse overfor Nav, så tilbyr de meg uføretrygd pga. de har funnet ut at jeg har for store psykiske problemer til å jobbe. At det ikke er noe i veien med min psyke som hindrer meg fra å jobbe, det er uvesentlig. At jeg ikke har noen psykiske problemer, det var også uvesentlig, for man må jo for all del ikke vise at man er fortvilt over at hele livet krasjer og ingen kan forklare hvorfor eller gi noen behandling. Dermed måtte jeg gjennom en psykiatrisk utredning som Nav bestilte - de bestilte den fordi de ville ha bekreftet at jeg var for psykisk syk til å jobbe slik at de kunne uføretrygde meg. Hadde jeg ikke øsnket å fortsette å kjempe så hadde det vært lett å si de rette ordene i den utredningen og fått en uføretrygd, den var jeg blitt lovet på forhånd, de måtte bare ha et papir fra en lege som bekreftet det de "visste". Men psykiater konkluderte med at jeg ikke er psykisk syk, at problemene mine er fysisk og at ev. reaksjoner er naturlige reaksjoner pga. så enorm endring i fysisk helse og livssituasjon.

Og nå går jeg bare her. Det er ingen flere spesialister igjen i landet som kan hjelpe meg. Jeg er akkurat like syk. Og nå skal jeg igjen gjennom ny psykisk vurdering, denne gangen henvist av spesialist - selv om de sier at ingen ev. psykiske problemer vil kunne forklare blodprøvene mine og min derav elendige form. Første del av utredningen viser samme som sist, problemene mine er relatert til fysisk helse og følgene av en så redusert livskvalitet pga. livssituasjon.

 

Jeg kunne sagt det samme som anonym over, jeg har det bedre av å være hjemme. Men du, anonym abf, du bare konkluderer at man ønsker å være hjemme fordi man trives bedre hjemme. Og med det så avslører du hvor lite du egentlig forstår av prosessen med å være syk, ikke ha noen svar på hva som gjør at man ikke fungerer. Du vet tydeligvis ikke noe om hvor stigmatiserende det er å falle utenfor arbeidslivet, ha dårlig inntekt, dårlig råd osv. I det hele tatt så viser du lite kunnskap på en hel rekke områder i det lille innlegget ditt. Som om det at du jobber dekker andres uføretrygd.... nei, gjør nok ikke det. Når regnskapet gjøres opp så koster også du mer enn du gir tilbake til samfunnet i form av skatter og avgifter. Men selvfølgelig, man skal bestrebe at flest mulig er i jobb, ellers blir landets økonomiske situasjon bare verre og verre, det er ingen uenige i, vil jeg tro.

 

Jeg forstår egentlig ikke hvorfor jeg gidder å skrive så mye til en person som viser så lite kunnskap både om samfunnsøkonomi og helse, men bare er full av fordommer og velger å angripe én person slik du gjør. Du fortjener egentlig bare å bli tiet ihjel. Men jeg svarer altså likevel - kanskje, bare kanskje du får et litt mer nyansert bilde på helheten enn du har i dag.

 

Det er forskjell på meg som sier jeg vil tilbake i jobb, nekter uføretrygd og går på aap og på anonym over som er uføretrygdet uten noen spesifikk diagnose, vil du sikkert si? Nei, det trenger det faktisk ikke være. Den eneste forskjellen er at jeg er så "heldig" at jeg har noen unormale blodprøver som samsvarer med de problemene jeg har, selv om ingen pr. i dag aner årsaken til at de blodprøvene er som de er og hvorfor behandling ikke fungerer. Vi liker å tro at vi har "verdens beste helsevesen". Men tross hvor godt helsevesenet vårt er på mange områder så har det dessverre også store mangler på mange områder. Jeg har bare vært heldig fordi jeg hadde en lege som tok noen blodprøver som svært få andre leger eller sykehus sjekker. Så med en eller flere andre leger så ville jeg trolig vært i samme situasjon som anonym over her - jeg ville ikke hatt noen diagnose, hverken fysisk eller psykisk, men jeg hadde likevel ikke fungert i jobb.

 

Jeg anbefaler deg, anonym abf, å skaffe deg litt mer kunnskaper om ting du uttaler deg om, for pr. i dag så viser du en ganske flau mangel på kunnskap både om fysisk og psykisk helse, samfunnsøkonomi m.m. Fordommene dine er bare pinlige når de bygger på såpass manglende kunnskaper som du viser her.

Beklager om du synes jeg er frekk som påpeker det.

 

 

Anonymous poster hash: 3e5d0...a06

[Anonym bruker]

Er ufør pga en hissig type MS :-(

 

Anonymous poster hash: 2f523...e8f

[Mamma`n til Will& Ailo]

 

Du som skriver at du ha et bedre liv hjemne: Åja så vi andre må jobbe og sliter ræva av oss fordi du trives best hjemme?? Vi betaler for livet ditt!

 

Tror du ikke vaske dama på bedriftene rundt deg også hadde trivdes best hjemme??

 

For en latterlig grunn, skjerp deg og kom deg ut i jobb! For en latterlig grunn! Blir forbanna på sånt!

 

Og psyken blir verre av å bare gå hjemme!

 

Hadde de sagt imorgen at det er slutt på trygd for folk med angst og depresjon og andre ting, så skylle du sett hvor mange som faltisk kan jobbe. Og faktisk bli frisk av det!

 

Anonymous poster hash: ad7a0...abf

Var ikke meg du henviste til. Men først av alt - jeg kjenner mange renholdsarbeidere som trives med jobben sin, som har yrkesstolthet, som er bevisst at samfunnet ikke ville fungert uten den jobben de gjør. De trives med det kollegiale, selv om det varierer hvor mye kontakt de har med kolleger i jobben.

Det sier mye om din holdning når du mener "vaske dama" (forøvrig skrives det i ett ord) som en generell betegnelse på alle renholdsmedarbeidere egentlig ønsker å være hjemme fremfor å jobbe...

 

Nå har hun du henviste til svart om sin prosess frem til uføretrygd, og det er vel temmelig klart at ti år med utprøving er såpass nøye at det nok er gode grunner til at hun til slutt ble uføretrygdet. Eller mener du at du vet bedre enn alle spesialistene hun har vært hos, alle attføringskonsulentene som har fulgt henne tett i arbeidsutprøving, fastlegen hennes og saksbehandlerne på Nav som har satt seg inn i saken hennes? I så fall, kalles du også Gud?

 

Jada, det finnes garantert noen som egentlig kunne jobbet litt eller mye som går på uføretrygd. Men du vet ikke nok til å angripe anonym over her! De fleste på uføretrygd er det med god grunn, det er et lite fåtall som ikke er det.

 

Selv har jeg patologiske prøver, og formen min samsvarer med de problemene blodprøvene viser. Men ingen spesialister aner hva som feiler meg. Første gang dette problemet ble avdekket var 7-8 år siden, men jeg har trolig hatt det mer enn 25 år. Jeg har vært i utredning i tre år. Siste to år har jeg ikke kunnet jobbe. Jeg har grått av fortvilelse hos Nav, jeg elsker jobben min, jeg greier meg ikke økonomisk slik jeg lever nå. Og hva skjer? Jo, fordi jeg viser min naturlige fortvilelse overfor Nav, så tilbyr de meg uføretrygd pga. de har funnet ut at jeg har for store psykiske problemer til å jobbe. At det ikke er noe i veien med min psyke som hindrer meg fra å jobbe, det er uvesentlig. At jeg ikke har noen psykiske problemer, det var også uvesentlig, for man må jo for all del ikke vise at man er fortvilt over at hele livet krasjer og ingen kan forklare hvorfor eller gi noen behandling. Dermed måtte jeg gjennom en psykiatrisk utredning som Nav bestilte - de bestilte den fordi de ville ha bekreftet at jeg var for psykisk syk til å jobbe slik at de kunne uføretrygde meg. Hadde jeg ikke øsnket å fortsette å kjempe så hadde det vært lett å si de rette ordene i den utredningen og fått en uføretrygd, den var jeg blitt lovet på forhånd, de måtte bare ha et papir fra en lege som bekreftet det de "visste". Men psykiater konkluderte med at jeg ikke er psykisk syk, at problemene mine er fysisk og at ev. reaksjoner er naturlige reaksjoner pga. så enorm endring i fysisk helse og livssituasjon.

Og nå går jeg bare her. Det er ingen flere spesialister igjen i landet som kan hjelpe meg. Jeg er akkurat like syk. Og nå skal jeg igjen gjennom ny psykisk vurdering, denne gangen henvist av spesialist - selv om de sier at ingen ev. psykiske problemer vil kunne forklare blodprøvene mine og min derav elendige form. Første del av utredningen viser samme som sist, problemene mine er relatert til fysisk helse og følgene av en så redusert livskvalitet pga. livssituasjon.

 

Jeg kunne sagt det samme som anonym over, jeg har det bedre av å være hjemme. Men du, anonym abf, du bare konkluderer at man ønsker å være hjemme fordi man trives bedre hjemme. Og med det så avslører du hvor lite du egentlig forstår av prosessen med å være syk, ikke ha noen svar på hva som gjør at man ikke fungerer. Du vet tydeligvis ikke noe om hvor stigmatiserende det er å falle utenfor arbeidslivet, ha dårlig inntekt, dårlig råd osv. I det hele tatt så viser du lite kunnskap på en hel rekke områder i det lille innlegget ditt. Som om det at du jobber dekker andres uføretrygd.... nei, gjør nok ikke det. Når regnskapet gjøres opp så koster også du mer enn du gir tilbake til samfunnet i form av skatter og avgifter. Men selvfølgelig, man skal bestrebe at flest mulig er i jobb, ellers blir landets økonomiske situasjon bare verre og verre, det er ingen uenige i, vil jeg tro.

 

Jeg forstår egentlig ikke hvorfor jeg gidder å skrive så mye til en person som viser så lite kunnskap både om samfunnsøkonomi og helse, men bare er full av fordommer og velger å angripe én person slik du gjør. Du fortjener egentlig bare å bli tiet ihjel. Men jeg svarer altså likevel - kanskje, bare kanskje du får et litt mer nyansert bilde på helheten enn du har i dag.

 

Det er forskjell på meg som sier jeg vil tilbake i jobb, nekter uføretrygd og går på aap og på anonym over som er uføretrygdet uten noen spesifikk diagnose, vil du sikkert si? Nei, det trenger det faktisk ikke være. Den eneste forskjellen er at jeg er så "heldig" at jeg har noen unormale blodprøver som samsvarer med de problemene jeg har, selv om ingen pr. i dag aner årsaken til at de blodprøvene er som de er og hvorfor behandling ikke fungerer. Vi liker å tro at vi har "verdens beste helsevesen". Men tross hvor godt helsevesenet vårt er på mange områder så har det dessverre også store mangler på mange områder. Jeg har bare vært heldig fordi jeg hadde en lege som tok noen blodprøver som svært få andre leger eller sykehus sjekker. Så med en eller flere andre leger så ville jeg trolig vært i samme situasjon som anonym over her - jeg ville ikke hatt noen diagnose, hverken fysisk eller psykisk, men jeg hadde likevel ikke fungert i jobb.

 

Jeg anbefaler deg, anonym abf, å skaffe deg litt mer kunnskaper om ting du uttaler deg om, for pr. i dag så viser du en ganske flau mangel på kunnskap både om fysisk og psykisk helse, samfunnsøkonomi m.m. Fordommene dine er bare pinlige når de bygger på såpass manglende kunnskaper som du viser her.

Beklager om du synes jeg er frekk som påpeker det.

 

 

Anonymous poster hash: 3e5d0...a06

👍🏻👍🏻👍🏻👏👏👏👏 Veldig bra innlegg! 😀

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Du som skriver at du ha et bedre liv hjemne: Åja så vi andre må jobbe og sliter ræva av oss fordi du trives best hjemme?? Vi betaler for livet ditt!

 

Tror du ikke vaske dama på bedriftene rundt deg også hadde trivdes best hjemme??

 

For en latterlig grunn, skjerp deg og kom deg ut i jobb! For en latterlig grunn! Blir forbanna på sånt!

 

Og psyken blir verre av å bare gå hjemme!

 

Hadde de sagt imorgen at det er slutt på trygd for folk med angst og depresjon og andre ting, så skylle du sett hvor mange som faltisk kan jobbe. Og faktisk bli frisk av det!

 

Anonymous poster hash: ad7a0...abf

Du skjønner vel at det ikke er like enkelt som det er skrevet? Jeg har ikke valgt et liv som ufør fordi jeg koser meg hjemme. Men jeg har det mye bedre som hjemmeværende contra ute i jobb. Jeg har selvsagt prøvd mange typer jobb og psyken er det ikke noe i veien med. Men jeg FUNGERER ikke ute i yrkeslivet og dermed ble jeg ufør. Og jeg er ikke stolt av det. Men jeg er glad for å ha fast inntekt og at min fremtid er forutsigbar med tanke på økonomi.

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

Hva er det som ikke fungerer/gjør at du ikke fungerer? Diagnose har du fått, det må man ha for å få innvilget uføretrygd.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4acbc...fcd

Da må jeg ha en diagnose uten å vite om det, kanskje det er denne §148 Latskap

 

Første gang jeg ble sykemeldt fikk jeg diagnosen utbrent og var da sykemeldt i to år. Tilbake i jobb og etter en stund kommer symptomene tilbake. Så var det mye frem og tilbake, jobb,sykemelding, prøving av andre yrker med mer. Og slik gikk det over flere år til nav sa stopp og anbefalte meg å søk trygd.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

Jeg prøver ikke å angripe deg, men jeg synes det er merkelig at du tror du har fått ufør uten diagnose. Da har du ikke satt deg inn i din egen sak i det hele tatt, og fagpersonellet rundt deg har også gjort en særdeles dårlig jobb. Det du sier er at du ikke vet hvorfor du ikke fungerer i jobb, ei heller hvorfor du har fått trygd. Det er virkelig ikke slik systemet fungerer. Kanskje det er her diagnosen din ligger?

I så fall forstår jeg.

 

 

Anonymous poster hash: 4acbc...fcd

Jeg tror min sak ble håndtert grundig og riktig og at uføretrygd var det rette. I fra første sykemelding frem til jeg fikk uføretrygd gikk det ti år. Min legejournal er så tykk at det må nesten to mennesker til for å bære den. Jeg har vært igjennom de fleste undersøkelser som kan gjøres. Og diagnosene skiftet i takt med saksbehandlere,leger og fagpersonell. Da jeg ble innrømmet uføretrygd trakk jeg en lettelsens sukk og jeg unner ingen det jeg har vært igjennom. Det er fem år siden, og jeg har siden ikke hatt kontakt med verken nav eller lege og det som står i journalen er forhåpentligvis et glemt kapittel. De senere årene har vært de beste i mitt liv og ikke ti ville hester får meg ned i dritten igjen.

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

Så rart at du som ufør ikke har vært i kontakt med lege på mange år. Kanskje du er blitt frisk og burde jobbet igjen?

 

Det høres ikke ut som om du er syk dersom alt er helt tipp topp bare du slipper å jobbe og når du i tillegg ikke har diagnose. Da virker det som om diagnosen er latskap.

 

Du sier journalen din er så tung at to stykker må bære den, ingen fant ut hva som feilet deg og bare du slipper å jobbe så er du helt frisk på alle måter?

 

Anonymous poster hash: 393bc...615

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Du som skriver at du ha et bedre liv hjemne: Åja så vi andre må jobbe og sliter ræva av oss fordi du trives best hjemme?? Vi betaler for livet ditt!

 

Tror du ikke vaske dama på bedriftene rundt deg også hadde trivdes best hjemme??

 

For en latterlig grunn, skjerp deg og kom deg ut i jobb! For en latterlig grunn! Blir forbanna på sånt!

 

Og psyken blir verre av å bare gå hjemme!

 

Hadde de sagt imorgen at det er slutt på trygd for folk med angst og depresjon og andre ting, så skylle du sett hvor mange som faltisk kan jobbe. Og faktisk bli frisk av det!

 

Anonymous poster hash: ad7a0...abf

Du skjønner vel at det ikke er like enkelt som det er skrevet? Jeg har ikke valgt et liv som ufør fordi jeg koser meg hjemme. Men jeg har det mye bedre som hjemmeværende contra ute i jobb. Jeg har selvsagt prøvd mange typer jobb og psyken er det ikke noe i veien med. Men jeg FUNGERER ikke ute i yrkeslivet og dermed ble jeg ufør. Og jeg er ikke stolt av det. Men jeg er glad for å ha fast inntekt og at min fremtid er forutsigbar med tanke på økonomi.

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

Hva er det som ikke fungerer/gjør at du ikke fungerer? Diagnose har du fått, det må man ha for å få innvilget uføretrygd.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4acbc...fcd

Da må jeg ha en diagnose uten å vite om det, kanskje det er denne §148 Latskap

 

Første gang jeg ble sykemeldt fikk jeg diagnosen utbrent og var da sykemeldt i to år. Tilbake i jobb og etter en stund kommer symptomene tilbake. Så var det mye frem og tilbake, jobb,sykemelding, prøving av andre yrker med mer. Og slik gikk det over flere år til nav sa stopp og anbefalte meg å søk trygd.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

Jeg prøver ikke å angripe deg, men jeg synes det er merkelig at du tror du har fått ufør uten diagnose. Da har du ikke satt deg inn i din egen sak i det hele tatt, og fagpersonellet rundt deg har også gjort en særdeles dårlig jobb. Det du sier er at du ikke vet hvorfor du ikke fungerer i jobb, ei heller hvorfor du har fått trygd. Det er virkelig ikke slik systemet fungerer. Kanskje det er her diagnosen din ligger?

I så fall forstår jeg.

 

 

Anonymous poster hash: 4acbc...fcd

Jeg tror min sak ble håndtert grundig og riktig og at uføretrygd var det rette. I fra første sykemelding frem til jeg fikk uføretrygd gikk det ti år. Min legejournal er så tykk at det må nesten to mennesker til for å bære den. Jeg har vært igjennom de fleste undersøkelser som kan gjøres. Og diagnosene skiftet i takt med saksbehandlere,leger og fagpersonell. Da jeg ble innrømmet uføretrygd trakk jeg en lettelsens sukk og jeg unner ingen det jeg har vært igjennom. Det er fem år siden, og jeg har siden ikke hatt kontakt med verken nav eller lege og det som står i journalen er forhåpentligvis et glemt kapittel. De senere årene har vært de beste i mitt liv og ikke ti ville hester får meg ned i dritten igjen.

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

Du misforstår. Jeg har ikke betvilt at du " fortjener" uføretrygd. Ei heller at du er grundig utredet. Jeg sier at du har en diagnose, og at det er svært merkelig at du ikke vet det selv. Jeg sier også at fagpersonellet rundt deg har gjort en dårlig jobb med å informere deg om diagnosen din. Du er for opptatt av å forsvare trygden til å lese det jeg skriver.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4acbc...fcd

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tror min sak ble håndtert grundig og riktig og at uføretrygd var det rette. I fra første sykemelding frem til jeg fikk uføretrygd gikk det ti år. Min legejournal er så tykk at det må nesten to mennesker til for å bære den. Jeg har vært igjennom de fleste undersøkelser som kan gjøres. Og diagnosene skiftet i takt med saksbehandlere,leger og fagpersonell. Da jeg ble innrømmet uføretrygd trakk jeg en lettelsens sukk og jeg unner ingen det jeg har vært igjennom. Det er fem år siden, og jeg har siden ikke hatt kontakt med verken nav eller lege og det som står i journalen er forhåpentligvis et glemt kapittel. De senere årene har vært de beste i mitt liv og ikke ti ville hester får meg ned i dritten igjen.

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

Du misforstår. Jeg har ikke betvilt at du " fortjener" uføretrygd. Ei heller at du er grundig utredet. Jeg sier at du har en diagnose, og at det er svært merkelig at du ikke vet det selv. Jeg sier også at fagpersonellet rundt deg har gjort en dårlig jobb med å informere deg om diagnosen din. Du er for opptatt av å forsvare trygden til å lese det jeg skriver.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4acbc...fcd

 

 

Kan jo hende at Nav/lege har satt en diagnose på anonym 83d som alle vet ikke er reell, men bare fordi det er det systemet krever for at man skal få en uføretrygd. På samme måte som de ønsket å gjøre det med meg. Da kan det hende det Hi skriver egentlig stemmer, at hun bare aldri har helt fått med seg at det er satt en fiktiv diagnosekode på henne. For akkurat det gjøres hos en del de ikke finner ut hva feiler, men som de likevel vet er syk.

Men enig med deg i at anonym 83d burde blitt informert tydelig om det hvis det er det som er gjort!

 

Nr. 17

 

Anonymous poster hash: 3e5d0...a06

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg tror min sak ble håndtert grundig og riktig og at uføretrygd var det rette. I fra første sykemelding frem til jeg fikk uføretrygd gikk det ti år. Min legejournal er så tykk at det må nesten to mennesker til for å bære den. Jeg har vært igjennom de fleste undersøkelser som kan gjøres. Og diagnosene skiftet i takt med saksbehandlere,leger og fagpersonell. Da jeg ble innrømmet uføretrygd trakk jeg en lettelsens sukk og jeg unner ingen det jeg har vært igjennom. Det er fem år siden, og jeg har siden ikke hatt kontakt med verken nav eller lege og det som står i journalen er forhåpentligvis et glemt kapittel. De senere årene har vært de beste i mitt liv og ikke ti ville hester får meg ned i dritten igjen.

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

Du misforstår. Jeg har ikke betvilt at du " fortjener" uføretrygd. Ei heller at du er grundig utredet. Jeg sier at du har en diagnose, og at det er svært merkelig at du ikke vet det selv. Jeg sier også at fagpersonellet rundt deg har gjort en dårlig jobb med å informere deg om diagnosen din. Du er for opptatt av å forsvare trygden til å lese det jeg skriver.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4acbc...fcd

 

 

Kan jo hende at Nav/lege har satt en diagnose på anonym 83d som alle vet ikke er reell, men bare fordi det er det systemet krever for at man skal få en uføretrygd. På samme måte som de ønsket å gjøre det med meg. Da kan det hende det Hi skriver egentlig stemmer, at hun bare aldri har helt fått med seg at det er satt en fiktiv diagnosekode på henne. For akkurat det gjøres hos en del de ikke finner ut hva feiler, men som de likevel vet er syk.

Men enig med deg i at anonym 83d burde blitt informert tydelig om det hvis det er det som er gjort!

 

Nr. 17

 

Anonymous poster hash: 3e5d0...a06

 

 

Ha-ha... det var nr. 30

 

Anonymous poster hash: 3e5d0...a06

[Anonym bruker]

 

Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse og ptsl.. kommer sansyneligvis til å bli ufør. Har egentlig ikke lyst til å gi opp enda:(

 

Anonymous poster hash: 85939...a42

Kunne jeg spurt deg noen spørsmål om hvordan diagnosen din er satt? Hvilke tester som er utført ol.

 

Ikke samme anonym, men jeg har de samme diagnosene(så sant ptsl egentlig er ptsd i innlegget over). Har kommet frem til de etter lang utredning på dps, er fortsatt i behandling der, 3 året nå. Ikke ufør og har ikke tenkt å bli det heller. Skal ut prøve arbeid snart, mulig det må bli jobb hjemmefra eller noe annet med lite menneske kontakt da. Men ufør skal jeg ikke bli.

 

Anonymous poster hash: 6de8c...320

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tror min sak ble håndtert grundig og riktig og at uføretrygd var det rette. I fra første sykemelding frem til jeg fikk uføretrygd gikk det ti år. Min legejournal er så tykk at det må nesten to mennesker til for å bære den. Jeg har vært igjennom de fleste undersøkelser som kan gjøres. Og diagnosene skiftet i takt med saksbehandlere,leger og fagpersonell. Da jeg ble innrømmet uføretrygd trakk jeg en lettelsens sukk og jeg unner ingen det jeg har vært igjennom. Det er fem år siden, og jeg har siden ikke hatt kontakt med verken nav eller lege og det som står i journalen er forhåpentligvis et glemt kapittel. De senere årene har vært de beste i mitt liv og ikke ti ville hester får meg ned i dritten igjen.

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

Du misforstår. Jeg har ikke betvilt at du " fortjener" uføretrygd. Ei heller at du er grundig utredet. Jeg sier at du har en diagnose, og at det er svært merkelig at du ikke vet det selv. Jeg sier også at fagpersonellet rundt deg har gjort en dårlig jobb med å informere deg om diagnosen din. Du er for opptatt av å forsvare trygden til å lese det jeg skriver.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4acbc...fcd

Kan jo hende at Nav/lege har satt en diagnose på anonym 83d som alle vet ikke er reell, men bare fordi det er det systemet krever for at man skal få en uføretrygd. På samme måte som de ønsket å gjøre det med meg. Da kan det hende det Hi skriver egentlig stemmer, at hun bare aldri har helt fått med seg at det er satt en fiktiv diagnosekode på henne. For akkurat det gjøres hos en del de ikke finner ut hva feiler, men som de likevel vet er syk.

Men enig med deg i at anonym 83d burde blitt informert tydelig om det hvis det er det som er gjort!

 

Nr. 17

 

Anonymous poster hash: 3e5d0...a06

Men da er man jo syk og har plager, selv om legene ikke finner noen konkret sykdom. Men når hun da skriver st etter hun slapp jobbe så har hun aldri vært hos lege, da skurrer noe.

 

Man er jo syk og har plager selv om man ikke jobber, selv om de mest sannsynlig blir redusert pga mindre stress. Man vil jo forsette å finne it hva som plager og prøve å bli frisk eller i perioder lindre plager. Man blir ikke plutselig frisk og fornøyd bare man slipper å jobbe.

 

Anonymous poster hash: 393bc...615

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg tror min sak ble håndtert grundig og riktig og at uføretrygd var det rette. I fra første sykemelding frem til jeg fikk uføretrygd gikk det ti år. Min legejournal er så tykk at det må nesten to mennesker til for å bære den. Jeg har vært igjennom de fleste undersøkelser som kan gjøres. Og diagnosene skiftet i takt med saksbehandlere,leger og fagpersonell. Da jeg ble innrømmet uføretrygd trakk jeg en lettelsens sukk og jeg unner ingen det jeg har vært igjennom. Det er fem år siden, og jeg har siden ikke hatt kontakt med verken nav eller lege og det som står i journalen er forhåpentligvis et glemt kapittel. De senere årene har vært de beste i mitt liv og ikke ti ville hester får meg ned i dritten igjen.

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

Du misforstår. Jeg har ikke betvilt at du " fortjener" uføretrygd. Ei heller at du er grundig utredet. Jeg sier at du har en diagnose, og at det er svært merkelig at du ikke vet det selv. Jeg sier også at fagpersonellet rundt deg har gjort en dårlig jobb med å informere deg om diagnosen din. Du er for opptatt av å forsvare trygden til å lese det jeg skriver.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4acbc...fcd

Kan jo hende at Nav/lege har satt en diagnose på anonym 83d som alle vet ikke er reell, men bare fordi det er det systemet krever for at man skal få en uføretrygd. På samme måte som de ønsket å gjøre det med meg. Da kan det hende det Hi skriver egentlig stemmer, at hun bare aldri har helt fått med seg at det er satt en fiktiv diagnosekode på henne. For akkurat det gjøres hos en del de ikke finner ut hva feiler, men som de likevel vet er syk.

Men enig med deg i at anonym 83d burde blitt informert tydelig om det hvis det er det som er gjort!

 

Nr. 17

 

Anonymous poster hash: 3e5d0...a06

Men da er man jo syk og har plager, selv om legene ikke finner noen konkret sykdom. Men når hun da skriver st etter hun slapp jobbe så har hun aldri vært hos lege, da skurrer noe.

 

Man er jo syk og har plager selv om man ikke jobber, selv om de mest sannsynlig blir redusert pga mindre stress. Man vil jo forsette å finne it hva som plager og prøve å bli frisk eller i perioder lindre plager. Man blir ikke plutselig frisk og fornøyd bare man slipper å jobbe.

 

Anonymous poster hash: 393bc...615

 

 

Jeg er ikke enig. Det er flere kroniske diagnoser som kan holde seg stabile i årevis og at den som har den dermed ikke har særlig behov for legebesøk. Om man da ikke får akutte ting så kan man da gå i flere år uten å behøve å gå til lege.

 

Anonym over fortalte at det tok ti år med utredninger m.m. Det er ikke alltid man har krefter til å fortsette å kjempe for å få en diagnose når man har stanget hodet i veggen og aldri fått noen svar eller behandling som fungerer. Da kan det for enkelte være bedre å gi seg selv en pause og heller prøve å få en hverdag som fungerer noenlunde under de forutsetningene man har. Men de fleste vil nok ta opp igjen kampen om situasjonen forverrer eller forbedrer seg, om de hører om andre med samme symptomer som har fått en diagnose, om det kommer ny forskning som kan forklare, nye tester som kan være aktuelle.

 

Nå kjenner jeg ikke til hennes historie, men tro meg, jeg kunne godt ha gått i evigheter uten at jeg måtte gå til lege slik min situasjon er. Det er jeg selv som driver utredning fremover og har gjort det hele tiden. Det er ingen som kaller meg inn til lege, sender meg til spesialist hvis jeg selv ikke står på hele tiden. Jeg må sette meg inn i nyeste forskning, jeg har måttet sette meg inn i masse medisinske felt for selv å drive prosessen videre. Legene og spesialistene har gitt opp. Det er først når jeg viser til forskning og stiller helt konkrete spørsmål at jeg kommer videre - selv om de fleste spesialistene jeg har møtt ikke ønsker å prøve å sette seg inn i dette en gang, ikke vil forholde seg på nyeste internasjonale retningslinjer osv. Men etter ti år, slik den andre anonym gikk før hun ble uføretrygdet, så vil jeg tro at man er utslitt, man ønsker bare fred, ingenting har gitt svar. Da ønsker man litt fred. Og det er heller ikke alle som har kapasitet til å sette seg detaljert rundt medisinske særfelt og søke så bredt og samtidig i dybden. Tenk deg selv, når spesialister har gitt opp å finne svar, da er det ikke alle som kan greie å fortsette å kjempe seg videre selv. Og det bør respekteres, ikke mistenkeliggjøres!

 

Anonymous poster hash: 3e5d0...a06

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg tror min sak ble håndtert grundig og riktig og at uføretrygd var det rette. I fra første sykemelding frem til jeg fikk uføretrygd gikk det ti år. Min legejournal er så tykk at det må nesten to mennesker til for å bære den. Jeg har vært igjennom de fleste undersøkelser som kan gjøres. Og diagnosene skiftet i takt med saksbehandlere,leger og fagpersonell. Da jeg ble innrømmet uføretrygd trakk jeg en lettelsens sukk og jeg unner ingen det jeg har vært igjennom. Det er fem år siden, og jeg har siden ikke hatt kontakt med verken nav eller lege og det som står i journalen er forhåpentligvis et glemt kapittel. De senere årene har vært de beste i mitt liv og ikke ti ville hester får meg ned i dritten igjen.

 

Anonymous poster hash: 65a74...83d

Du misforstår. Jeg har ikke betvilt at du " fortjener" uføretrygd. Ei heller at du er grundig utredet. Jeg sier at du har en diagnose, og at det er svært merkelig at du ikke vet det selv. Jeg sier også at fagpersonellet rundt deg har gjort en dårlig jobb med å informere deg om diagnosen din. Du er for opptatt av å forsvare trygden til å lese det jeg skriver.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4acbc...fcd

Kan jo hende at Nav/lege har satt en diagnose på anonym 83d som alle vet ikke er reell, men bare fordi det er det systemet krever for at man skal få en uføretrygd. På samme måte som de ønsket å gjøre det med meg. Da kan det hende det Hi skriver egentlig stemmer, at hun bare aldri har helt fått med seg at det er satt en fiktiv diagnosekode på henne. For akkurat det gjøres hos en del de ikke finner ut hva feiler, men som de likevel vet er syk.

Men enig med deg i at anonym 83d burde blitt informert tydelig om det hvis det er det som er gjort!

 

Nr. 17

 

Anonymous poster hash: 3e5d0...a06

Ha-ha... det var nr. 30

 

Anonymous poster hash: 3e5d0...a06

Ja, det kan selvfølgelig hende. Det er nok også sansynlig. Men alle som blir uføre får en diagnose, og det kan jeg ikke forstå at hun ikke vet. Selv om den er aldri så fiktiv.Det er det som er mitt poeng.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4acbc...fcd

[februarprins2013]

Jeg har medfødt hjertefeil og er 100% ufør,men jobber 5 dager i uka i 6 timer, trives veldig og jobbe. kunne ikke vert uten en jobb.

[Anonym bruker]

Jeg har medfødt hjertefeil og er 100% ufør,men jobber 5 dager i uka i 6 timer, trives veldig og jobbe. kunne ikke vert uten en jobb.

Du er 100% ufør men jobber rundt 80%. Hvordan funker det? Da er man vel ikke ufør...

 

Anonymous poster hash: e9072...34e

[februarprins2013]

 

Jeg har medfødt hjertefeil og er 100% ufør,men jobber 5 dager i uka i 6 timer, trives veldig og jobbe. kunne ikke vert uten en jobb.

Du er 100% ufør men jobber rundt 80%. Hvordan funker det? Da er man vel ikke ufør...

 

Anonymous poster hash: e9072...34e

 

 

 

jeg er nok det, vert det siden jeg var 18år. jobber igjennom et firma som bare de uføre får jobbe igjennom,men jeg har alltid vert utplassert andre steder, og tjener ca 2500 uten om min trygd

[kjøllefjord]

50% uføre etter en bilulykke. Nakkeskadd og nervesmerter i en fot. Klarer heldigvis å jobbe 50%

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har medfødt hjertefeil og er 100% ufør,men jobber 5 dager i uka i 6 timer, trives veldig og jobbe. kunne ikke vert uten en jobb.

Du er 100% ufør men jobber rundt 80%. Hvordan funker det? Da er man vel ikke ufør...

 

Anonymous poster hash: e9072...34e

 

jeg er nok det, vert det siden jeg var 18år. jobber igjennom et firma som bare de uføre får jobbe igjennom,men jeg har alltid vert utplassert andre steder, og tjener ca 2500 uten om min trygd

Nå troller du godt 😂 2500 i 80% stilling? Haha.

 

Anonymous poster hash: cf96f...b07

[februarprins2013]

 

 

 

Jeg har medfødt hjertefeil og er 100% ufør,men jobber 5 dager i uka i 6 timer, trives veldig og jobbe. kunne ikke vert uten en jobb.

Du er 100% ufør men jobber rundt 80%. Hvordan funker det? Da er man vel ikke ufør...

 

Anonymous poster hash: e9072...34e

 

jeg er nok det, vert det siden jeg var 18år. jobber igjennom et firma som bare de uføre får jobbe igjennom,men jeg har alltid vert utplassert andre steder, og tjener ca 2500 uten om min trygd

Nå troller du godt 2500 i 80% stilling? Haha.

 

Anonymous poster hash: cf96f...b07

 

 

 

gjør nok ikke det

[Caelyn]

 

 

 

Jeg har medfødt hjertefeil og er 100% ufør,men jobber 5 dager i uka i 6 timer, trives veldig og jobbe. kunne ikke vert uten en jobb.

Du er 100% ufør men jobber rundt 80%. Hvordan funker det? Da er man vel ikke ufør...

 

Anonymous poster hash: e9072...34e

 

jeg er nok det, vert det siden jeg var 18år. jobber igjennom et firma som bare de uføre får jobbe igjennom,men jeg har alltid vert utplassert andre steder, og tjener ca 2500 uten om min trygd

Nå troller du godt 2500 i 80% stilling? Haha.

 

Anonymous poster hash: cf96f...b07

 

 

Hørt om vernet bedrift? BW sier jo at kun uføre får jobbe gjennom det firmaet.

Jeg har jobbet med flere, bl.a. psykisk utviklingshemmede, som har vært i akkurat den situasjonen. 100% ufør, men jobber på egne plasser og får en liten "symbolsk sum" for arbeidet, utenom uføretrygden.

 

Så jo, det er fullt mulig.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har medfødt hjertefeil og er 100% ufør,men jobber 5 dager i uka i 6 timer, trives veldig og jobbe. kunne ikke vert uten en jobb.

Du er 100% ufør men jobber rundt 80%. Hvordan funker det? Da er man vel ikke ufør...

 

Anonymous poster hash: e9072...34e

 

jeg er nok det, vert det siden jeg var 18år. jobber igjennom et firma som bare de uføre får jobbe igjennom,men jeg har alltid vert utplassert andre steder, og tjener ca 2500 uten om min trygd

Fair play!! 👍🏼👍🏼👍🏼👍🏼👍🏼

 

Anonymous poster hash: e9072...34e

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har medfødt hjertefeil og er 100% ufør,men jobber 5 dager i uka i 6 timer, trives veldig og jobbe. kunne ikke vert uten en jobb.

Du er 100% ufør men jobber rundt 80%. Hvordan funker det? Da er man vel ikke ufør...

 

Anonymous poster hash: e9072...34e

jeg er nok det, vert det siden jeg var 18år. jobber igjennom et firma som bare de uføre får jobbe igjennom,men jeg har alltid vert utplassert andre steder, og tjener ca 2500 uten om min trygd

Nå troller du godt 😂 2500 i 80% stilling? Haha.

 

Anonymous poster hash: cf96f...b07

I tillegg til trygd!!

 

Er man ufør og går hjemme er det galt!

Er man ufør og jobber er det også galt??

 

I rest my case!

 

Blair Waldorf: veldig bra gjort av deg 👏🏻❤️

 

Anonymous poster hash: 4048d...302

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg har medfødt hjertefeil og er 100% ufør,men jobber 5 dager i uka i 6 timer, trives veldig og jobbe. kunne ikke vert uten en jobb.

Du er 100% ufør men jobber rundt 80%. Hvordan funker det? Da er man vel ikke ufør...

 

Anonymous poster hash: e9072...34e

 

jeg er nok det, vert det siden jeg var 18år. jobber igjennom et firma som bare de uføre får jobbe igjennom,men jeg har alltid vert utplassert andre steder, og tjener ca 2500 uten om min trygd

Nå troller du godt 2500 i 80% stilling? Haha.

 

Anonymous poster hash: cf96f...b07

 

 

Hørt om vernet bedrift? BW sier jo at kun uføre får jobbe gjennom det firmaet.

Jeg har jobbet med flere, bl.a. psykisk utviklingshemmede, som har vært i akkurat den situasjonen. 100% ufør, men jobber på egne plasser og får en liten "symbolsk sum" for arbeidet, utenom uføretrygden.

 

Så jo, det er fullt mulig.

 

 

Hvordan får man en sånn jobb? Jeg er også ufør, men aldri hørt om noe sånt, skulle gjerne hatt noe å gjøre på gode dager... Må man ha spesielle diagnoser for å få det?

 

Anonymous poster hash: da8f7...c29