"Barna våre reagerer ikke på sukker, de."

[Anonym bruker]

Søsteren min har akkurat dratt etter å håpe vært her med mann og to barn på 6 og 8. Barna løper rundt og roper, river ned ting og hausser alt opp uten stans. De ville ikke sitte ned under lunsjen slik mine gjorde. "Vi tvinger ikke barna våre, vi", forsvarte hun seg med siden våre to barn på 5 og 7 satt fint, takket for maten og ryddet bort tallerkenene sine. I tillegg matet de barna med snacks og godis kontinuerlig, for de må visst spise hver time, for ellers blir de enda villere, mener de.

 

Jeg prøvde å si at sjokkis rett før lunsj kanskje kunne vente, men nei da. Dessuten har overhode ikke noen effekt på barna hennes, mente hun. Mine blir spinnville av det, men nei, det var nok bare fordi de blir glade fordi de får godteri, mener søsteren min, for det er bevist at sukker ikke gjør barn hypre, hevder hun.

 

Jeg er så frustrert nå. Barna til søsteren min er så slitsomme, for foreldrene regulerer ingenting. Alt er på "barnas premisser". Jeg er visst fryktelig streng om jeg sier at nå rydder vi sammen lekene, for det er lunsj om 5 min. Grr.

 

Det ble litt rotete dette, for det var visst mer enn bare det med sukkeret. Er det flere som har en slik problemstilling med sukkerhypre barn og søsken med forskjellig syn på barneoppdragelse? Blodsukkeret stiger vel om man spiser rent sukker, vel? Jeg merker jo det selv, derav uttrykket "sugar high".

 

Alle svar mottas med takk! 😡

 

Anonymous poster hash: 80e3b...bcf

[Anonym bruker]

Heldigvis er min søster og jeg veldig like så kan ikke kjenne meg igjen i problemstillingen, men jeg kan forstå at det er frustrerende og ikke minst slitsomt!

 

Sukker er jo ren gift for kroppen og spesielt i store mengder. De barna kommer jo til å slite med livsstilsykdommer før de er voksne. Alle reagerer på sukker, det går jo rett i blodet. Grunnen til at de må ha påfyll hver time er jo den berg- og dalbanen blodsukkeret får når kroppen får karbohydrater. Søsteren din burde hatt hjelp av en ernæringsfysiolog.

Anonymous poster hash: a962f...0bf

[Anonym bruker]

 

Heldigvis er min søster og jeg veldig like så kan ikke kjenne meg igjen i problemstillingen, men jeg kan forstå at det er frustrerende og ikke minst slitsomt!

 

Sukker er jo ren gift for kroppen og spesielt i store mengder. De barna kommer jo til å slite med livsstilsykdommer før de er voksne. Alle reagerer på sukker, det går jo rett i blodet. Grunnen til at de må ha påfyll hver time er jo den berg- og dalbanen blodsukkeret får når kroppen får karbohydrater. Søsteren din burde hatt hjelp av en ernæringsfysiolog.

 

Anonymous poster hash: a962f...0bf

 

Legger til at hun burde gå kurs i grensesetting også.

 

Anonymous poster hash: a962f...0bf

[Anonym bruker]

Det er bevist at barn ikke blir hyper av sukker, men generell oppdragelse gjør det jo lettere å bli likt.

 

Anonymous poster hash: 89f7f...6d6

[MarianeA]

Jeg tror ikke at sukker alene gir hyperaktive barn. Hvorfor blir ungdom så slappe å trøtte av å drikke brus og spise sjokolade. Da er det jammen ikke mye igjen av hyperaktiviteten som foreldrene gav sukkeret skylden for. Jeg kaller det å være slapp med barneoppdragelse.

[Anonym bruker]

Det er gjort undersøkelser på at det ikke er sukker som gjør barna hyper, men manglende grensesetting og "styrt lek" vil gi "sukkerhypre" barn..

Anonymous poster hash: 9a513...5b9

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Men når blodsukkeret påviselig stiger og man plutselig får en "sugar rush", hva er det jeg føler etter masse sukker da?

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 61bc9...1d2

[Anonym bruker]

 

Heldigvis er min søster og jeg veldig like så kan ikke kjenne meg igjen i problemstillingen, men jeg kan forstå at det er frustrerende og ikke minst slitsomt!

 

Sukker er jo ren gift for kroppen og spesielt i store mengder. De barna kommer jo til å slite med livsstilsykdommer før de er voksne. Alle reagerer på sukker, det går jo rett i blodet. Grunnen til at de må ha påfyll hver time er jo den berg- og dalbanen blodsukkeret får når kroppen får karbohydrater. Søsteren din burde hatt hjelp av en ernæringsfysiolog.

 

Anonymous poster hash: a962f...0bf

Takk for svar. Jeg antok at det var det hurtig stigende blodsukkeret og den påfølgende krasjen som er grunnet til at de konstant fores. Søsteren min hevder at de bare er sånn, for faren deres spiser også hyppig og blir veldig irritabel om han ikke gjør det. Hun mener derfor at det er genetisk, og ble forbanna da jeg foreslo at det kanskje kan være noe med insulinet e.l.. "De bare ER SÅNN JO!"

 

Det gjør det nesten umulig å være sammen med dem, og hun mener jeg nærmest sulter mine barn fordi det går et par timer mellom hver gang de spiser.

Uff. Vanskelig greier det der.

 

HI.

 

Anonymous poster hash: 61bc9...1d2

[Anonym bruker]

Det er vel nokså grundig dokumentert at høyt blodsukker ikke fører til unger som henger i taklampa. Samtidig er det jo også sånn at svingende blodsukker påvirker humøret og at man ved synkende blodsukker kan bli irritabel og grinete. Er vel derfor man anbefaler å unngå raske karbohydrater, med dem blir det mye opp og ned i blodsukker. 

Anonymous poster hash: cfb3a...f07

[Gjest Antarctica]

Ojojoj - din søster har skylapper på!

[Anonym bruker]

Nå har jeg snakket med henne i tlf., og hun hevder at grunnen til at barna hennes er så ville er at de merker at jeg misliker at de bråker og tuller så mye og derfor utagerer. Hva? De "perfekte" guttene mine et så underkuede at de ikke våger å være barn, iflg. henne.

 

Nå ble jeg fryktelig lei meg. Vi var glade og velbalanserte barn som tar hensyn og viser empati med andre. De har faste rammer og kjente konsekvenser, og er slett ikke undetkuede. De får masse ros på skolen og bhg. pga. atferden i forhold til andre.

 

I all verden? Søsteren min og jeg er veldig nære, men dette er et voksende problem for oss. Hvordan kan vi ha så forskjellig syn på oppdragelse? Hun er ti år yngre enn meg og ganske bortskjemt som yngstemann i familien, så kanskje det har bidratt til at det er slik. Nå er jeg lei meg og litt usikker. Kanskje barna er underkuede, og jeg alt for streng? Det er jo tross alt søsteren min som sier dette, men jeg mistenker at hun sier dette fordi hun innerst inne er litt flau fordi barna oppfører seg som det gjør.

 

Mannen min er enig med meg, og trakk seg unna pga. det vanvittige bråket de lagde.

 

Hjelp. Hvordan skal dette utvikle seg?

 

HI.

 

Anonymous poster hash: 61bc9...1d2

[Anonym bruker]

Nå har jeg snakket med henne i tlf., og hun hevder at grunnen til at barna hennes er så ville er at de merker at jeg misliker at de bråker og tuller så mye og derfor utagerer. Hva? De "perfekte" guttene mine et så underkuede at de ikke våger å være barn, iflg. henne.

 

Nå ble jeg fryktelig lei meg. Vi var glade og velbalanserte barn som tar hensyn og viser empati med andre. De har faste rammer og kjente konsekvenser, og er slett ikke undetkuede. De får masse ros på skolen og bhg. pga. atferden i forhold til andre.

 

I all verden? Søsteren min og jeg er veldig nære, men dette er et voksende problem for oss. Hvordan kan vi ha så forskjellig syn på oppdragelse? Hun er ti år yngre enn meg og ganske bortskjemt som yngstemann i familien, så kanskje det har bidratt til at det er slik. Nå er jeg lei meg og litt usikker. Kanskje barna er underkuede, og jeg alt for streng? Det er jo tross alt søsteren min som sier dette, men jeg mistenker at hun sier dette fordi hun innerst inne er litt flau fordi barna oppfører seg som det gjør.

 

Mannen min er enig med meg, og trakk seg unna pga. det vanvittige bråket de lagde.

 

Hjelp. Hvordan skal dette utvikle seg?

 

HI.

 

Anonymous poster hash: 61bc9...1d2

"Vi HAR glade.." ikke "var".

 

Anonymous poster hash: 61bc9...1d2

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Men når blodsukkeret påviselig stiger og man plutselig får en "sugar rush", hva er det jeg føler etter masse sukker da?

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 61bc9...1d2

De som er friske har en bukspyttkjertel som holder blodsukkeret veldig jevnt. Det er derfor tøys og tull å snakke om høyt og lavt blodsukker. Diabetikere får høyt og lavt blodsukker - begge deler gir dem ganske mye mer symptomer enn at de blir "hypre".

 

Anonymous poster hash: 53d63...4d7

[Mamma`n til Will& Ailo]

De har dårlig oppdragelse!

Men, hvorfor snakker du ikke til tantebarna dine? Ditt hus, dine regler!

 

Jeg snakker til mine nevøer og nieser og samme gjør min søster med mine barn.. Og ingen av oss løfter et øyebryn en gang.

[Anonym bruker]

Jeg har hørt det samme om mine barn - at de er kuet og tør å være barn. Det er bare noe andre bruker for å unnskylde sine barn!!

Jeg har samme greie med mine tanteunger. De er overvektige pga all maten og godteriet de fores med. De roper, skriker og er generelt uvørne (5 år og 9 år). Siden jeg sier ifra også til mine tantebarn er jeg nå "kjent" som strenge-tante i familien.

Men, det er nok ikke sukkeret som har skylden i oppførselen. Manglende oppdragelse og en tankegang hvor "velg dine kamper" brukes til ALT, gjør at ungene stort sett gjør som de vil.

 

Anonymous poster hash: b46d6...a24

[Anonym bruker]

Tipper det er to sider av denne historien.

 

Anonymous poster hash: c9fbc...2d2

[Anonym bruker]

De har dårlig oppdragelse!

Men, hvorfor snakker du ikke til tantebarna dine? Ditt hus, dine regler!

 

Jeg snakker til mine nevøer og nieser og samme gjør min søster med mine barn.. Og ingen av oss løfter et øyebryn en gang.

Helt ærlig så synes jeg det er ubehaglig når verken søsteren min eller mannen hennes gjør det. Det har kun skjedd en gang, og det var fordi eldstemann gjentatte ganger dyttet min yngste så han falt. Foreldre så ikke noe da heller. De gir bare ros og positive tilbakemeldinger. Burde jeg ha ventet til han sluttet å dytte av seg selv og SÅ rose det, kanskje?

 

Barna skal ta sin plass i samfunnet, og kan like godt lære seg hvordan verden fungerer, mener vi her i huset, og vi gir beskjed til alle andre barn som er her om de gjør noe uakseptabelt. Jeg er ikke veldig streng, men temmelig konsekvent.

 

Anonymous poster hash: 61bc9...1d2

[Gjest Antarctica]

Nå har jeg snakket med henne i tlf., og hun hevder at grunnen til at barna hennes er så ville er at de merker at jeg misliker at de bråker og tuller så mye og derfor utagerer. Hva? De "perfekte" guttene mine et så underkuede at de ikke våger å være barn, iflg. henne.

 

Nå ble jeg fryktelig lei meg. Vi var glade og velbalanserte barn som tar hensyn og viser empati med andre. De har faste rammer og kjente konsekvenser, og er slett ikke undetkuede. De får masse ros på skolen og bhg. pga. atferden i forhold til andre.

 

I all verden? Søsteren min og jeg er veldig nære, men dette er et voksende problem for oss. Hvordan kan vi ha så forskjellig syn på oppdragelse? Hun er ti år yngre enn meg og ganske bortskjemt som yngstemann i familien, så kanskje det har bidratt til at det er slik. Nå er jeg lei meg og litt usikker. Kanskje barna er underkuede, og jeg alt for streng? Det er jo tross alt søsteren min som sier dette, men jeg mistenker at hun sier dette fordi hun innerst inne er litt flau fordi barna oppfører seg som det gjør.

 

Mannen min er enig med meg, og trakk seg unna pga. det vanvittige bråket de lagde.

 

Hjelp. Hvordan skal dette utvikle seg?

 

HI.

 

Anonymous poster hash: 61bc9...1d2

Hun skammer seg, og hennes overlevelsesstrategi er å klistre det over på deg. Ikke ta det inn. Du gjør det riktige, og hennes kritikk av deg er kun basert på hennes egen avmakt.

[Anonym bruker]

Søsteren min har akkurat dratt etter å håpe vært her med mann og to barn på 6 og 8. Barna løper rundt og roper, river ned ting og hausser alt opp uten stans. De ville ikke sitte ned under lunsjen slik mine gjorde. "Vi tvinger ikke barna våre, vi", forsvarte hun seg med siden våre to barn på 5 og 7 satt fint, takket for maten og ryddet bort tallerkenene sine. I tillegg matet de barna med snacks og godis kontinuerlig, for de må visst spise hver time, for ellers blir de enda villere, mener de.

Jeg prøvde å si at sjokkis rett før lunsj kanskje kunne vente, men nei da. Dessuten har overhode ikke noen effekt på barna hennes, mente hun. Mine blir spinnville av det, men nei, det var nok bare fordi de blir glade fordi de får godteri, mener søsteren min, for det er bevist at sukker ikke gjør barn hypre, hevder hun.

Jeg er så frustrert nå. Barna til søsteren min er så slitsomme, for foreldrene regulerer ingenting. Alt er på "barnas premisser". Jeg er visst fryktelig streng om jeg sier at nå rydder vi sammen lekene, for det er lunsj om 5 min. Grr.

Det ble litt rotete dette, for det var visst mer enn bare det med sukkeret. Er det flere som har en slik problemstilling med sukkerhypre barn og søsken med forskjellig syn på barneoppdragelse? Blodsukkeret stiger vel om man spiser rent sukker, vel? Jeg merker jo det selv, derav uttrykket "sugar high".

Alle svar mottas med takk! Anonymous poster hash: 80e3b...bcf

Barn er ulike og oppdragelsen er også ulik. Men det er riktig at det ikke er bevist at barn blir hypre av sukker. Mine gjør ikke det. Men kan være ville for det altså. Andre påstår jo ungene blir hypre av sukker som en unnskyldning for vill oppførsel. Noen barn tåler ikke sukker like godt og da kan de kanskje bli villere? Har to sånne nevøer jeg, men de er ville uten sukker og...

 

Anonymous poster hash: 752a3...387

[Anonym bruker]

Har du hatt besøk av CasaKaos?

 

Anonymous poster hash: 5f029...b05

[Anonym bruker]

Jeg har hørt det samme om mine barn - at de er kuet og tør å være barn. Det er bare noe andre bruker for å unnskylde sine barn!!

Jeg har samme greie med mine tanteunger. De er overvektige pga all maten og godteriet de fores med. De roper, skriker og er generelt uvørne (5 år og 9 år). Siden jeg sier ifra også til mine tantebarn er jeg nå "kjent" som strenge-tante i familien.

Men, det er nok ikke sukkeret som har skylden i oppførselen. Manglende oppdragelse og en tankegang hvor "velg dine kamper" brukes til ALT, gjør at ungene stort sett gjør som de vil.

 

Anonymous poster hash: b46d6...a24

Ja, søsteren min sier også at hun velger sier kamper, men hun velger alltid å aldri ta dem! Sist vi traff hverandre spiste vi på Peppes. Hennes barn løp rundt og rundt bordet mens mine satt stille og tegnet og prata med hverandre. "De har så mye energi", så søsteren min når folk glodde og bemerket bråket. Jeg blir flau av sånt, og føler at det ødelegger for andre.

 

Søsteren min sa blidt til dem at de kunne jo roe seg litt, da. Da de ikke lyttet trakk hun på skuldrene og så at man får velge sine kamper.

 

Sånn er det stort sett hele tida.

 

HI.

 

Anonymous poster hash: 61bc9...1d2

[Gjest Antarctica]

Ad sukker og atferd: det er verken bevist eller motbevist at de blir hypre av det. Men selvfølgelig gir sukker energi! Dere har vel alle fått druesukker under fødsel? Gir krefter til de siste riene. Og fjellklatrere og turfolk har med rosiner, sjokolade osv fordi de trenger en "energy boost". At unger spiser energi nok til en polferd, mens de skal leke innendørs, det MÅ jo være oppskriften på trøbbel...

 

Mine er ikke ville i utgangspunktet; men i mange år har jeg hatt lørdagsgodtet på lørdag morgen. Jeg oppdaget bare at det var vanskeligere å legge unger 19.30 når de hadde fått godter en time før. Det gikk knirkefritt når vi begynte med godteri om formiddagen.

[Anonym bruker]

For å si det sånn; hadde dette vært meg og min bror (våre barn), så hadde vi tilbrakt minimalt med tid sammen. Vi har også litt ulikt syn på barneoppdragelse, men i mitt hus gjelder mine regler og utagerer barn over streken i mitt hjem, får de og foreldrene klar beskjed om hva som er lov/ikke lov, og kan de ikke følge det, så må de rett og slett dra hjem. 

Ufordragelige barn (les: foreldre uten grensesetting) har ingenting i mitt hus å gjøre, det være seg familie eller venner.

Anonymous poster hash: b8d58...6fa

[Anonym bruker]

 

Jeg har hørt det samme om mine barn - at de er kuet og tør å være barn. Det er bare noe andre bruker for å unnskylde sine barn!!

Jeg har samme greie med mine tanteunger. De er overvektige pga all maten og godteriet de fores med. De roper, skriker og er generelt uvørne (5 år og 9 år). Siden jeg sier ifra også til mine tantebarn er jeg nå "kjent" som strenge-tante i familien.

Men, det er nok ikke sukkeret som har skylden i oppførselen. Manglende oppdragelse og en tankegang hvor "velg dine kamper" brukes til ALT, gjør at ungene stort sett gjør som de vil.

 

Anonymous poster hash: b46d6...a24

Ja, søsteren min sier også at hun velger sier kamper, men hun velger alltid å aldri ta dem! Sist vi traff hverandre spiste vi på Peppes. Hennes barn løp rundt og rundt bordet mens mine satt stille og tegnet og prata med hverandre. "De har så mye energi", så søsteren min når folk glodde og bemerket bråket. Jeg blir flau av sånt, og føler at det ødelegger for andre.

 

Søsteren min sa blidt til dem at de kunne jo roe seg litt, da. Da de ikke lyttet trakk hun på skuldrene og så at man får velge sine kamper.

 

Sånn er det stort sett hele tida.

 

HI.

 

Anonymous poster hash: 61bc9...1d2

Min nevø fikk sitte en hel bursdag hos oss med i-pad'en sin. Nevøen min ville ikke bli med i bursdag og da ble han kjøpt med i-pad. Og dette ble begrunnet med at "man må velge sine kamper".

Helt utrolig! At foreldrene ikke selv ser hva de gjør med barna sine😐

 

 

 

Anonymous poster hash: b46d6...a24

[Gjest Antarctica]

 

 

Jeg har hørt det samme om mine barn - at de er kuet og tør å være barn. Det er bare noe andre bruker for å unnskylde sine barn!!

Jeg har samme greie med mine tanteunger. De er overvektige pga all maten og godteriet de fores med. De roper, skriker og er generelt uvørne (5 år og 9 år). Siden jeg sier ifra også til mine tantebarn er jeg nå "kjent" som strenge-tante i familien.

Men, det er nok ikke sukkeret som har skylden i oppførselen. Manglende oppdragelse og en tankegang hvor "velg dine kamper" brukes til ALT, gjør at ungene stort sett gjør som de vil.

 

Anonymous poster hash: b46d6...a24

Ja, søsteren min sier også at hun velger sier kamper, men hun velger alltid å aldri ta dem! Sist vi traff hverandre spiste vi på Peppes. Hennes barn løp rundt og rundt bordet mens mine satt stille og tegnet og prata med hverandre. "De har så mye energi", så søsteren min når folk glodde og bemerket bråket. Jeg blir flau av sånt, og føler at det ødelegger for andre.

 

Søsteren min sa blidt til dem at de kunne jo roe seg litt, da. Da de ikke lyttet trakk hun på skuldrene og så at man får velge sine kamper.

 

Sånn er det stort sett hele tida.

 

HI.

 

Anonymous poster hash: 61bc9...1d2

Min nevø fikk sitte en hel bursdag hos oss med i-pad'en sin. Nevøen min ville ikke bli med i bursdag og da ble han kjøpt med i-pad. Og dette ble begrunnet med at "man må velge sine kamper".

Helt utrolig! At foreldrene ikke selv ser hva de gjør med barna sine😐

 

 

 

Anonymous poster hash: b46d6...a24

Ja, det aller letteste er jo å velge ingen kamper!

Å bare la ting skure er en form for omsorgssvikt.