Samboeren har bestilt time til sterilisering

[Anonym bruker]

 

Du sier at du ikke vil "klage" til samboeren, og det synes jeg er riktig. Derimot synes jeg at du helt rolig skal informere han om at du ønsker barn, at du ønsker det med en mann som vil ha barn med deg, og at det derfor er best at dere avslutter forholdet.

 

Jeg har vært der du er nå, Hi. En helg spurte jeg hvordan uken hans så ut (hendte han hadde møter et stykke unna). Svaret var: "Ikke noe spesielt med uken som kommer, rolig uke på jobben. Men forresten så skal jeg sterilisere meg på tirsdag."

Ikke ett ord om det tidligere. Han visste også at jeg ville ha barn da vi innledet forholdet, jeg var klar på det, han trengte bare litt tid først.

 

Steriliseringen i seg selv er grei. Ønsker man ikke flere barn og er helt sikker på det så er det det riktige å gjøre - først og fremst med tanke på ev. fremtidige uønskede barn. Men hos oss så viste det seg at steriliseringen bare var et uttrykk for at han egentlig var usikker på forholdet, og noen måneder senere avsluttet han forholdet brått.

 

Det at din samboer sier er han er bombesikkerk på at du ikke kommer til å gå fra ham ville jeg tatt som et stort varseltegn, Hi. For det viser at han ikke ser dine følelser, han bryr seg heller ikke nok om dine følelser til at han snakket med deg igjen før han bestilte steriliseringen. Ja, helt klart hans rett å sterilisere seg. Men hadde han respektert deg og dine følelser så hadde han valgt å gjøre det på en annen måte, han hadde snakket med deg før han bestilte inngrepet. Og han har ingen tanker rundt hvor sårt det å ha sex med ham i fremtiden kan bli når ditt ønske om barn er så stort og han har kuttet strengen. Og ikke minst det at han har valgt å gjøre det på den måten han nå gjør.

 

Nå er jeg sikkert farget av min egen opplevelse, men dette forholdet tror jeg ikke har noen fremtid, og det virker som om du egentlig vet det når du sier at ditt ønske om barn er så stort og at du ønsker å ha barn med en som også ønsker barn.

Du har ingen barn med denne mannen, du har ingen forpliktelser overfor ham.

Informer ham om at han har tatt sitt valg og at du respekterer det. Og så informerer du ham om at også du har tatt et valg. Så går du ut og skaper ditt eget liv og finner en mann som du etterhvert kan få barn med. Ikke bli i det forholdet hvis du risikerer å bli bitter, det er han ikke verdt!

 

Anonymous poster hash: eea1c...877

Ja jeg synes det burde vært mulig å ta det opp og si ifra på en bedre måte. Min samboer unngår I det lengste å prate om personlige ting, sånn er han bare. Det er noe med at det er en avgjørelse som påvirker flere enn en selv og derfor jeg synes det burde gå an å snakke litt om det før det ble gjennomført.

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

 

 

Om du gjør som jeg skrev til å begynne med, at du bare rolig forteller ham at han har tatt et valg og at du respekterer det, men at du også har tatt et valg om at du vil ha barn med en mann som vil ha det med deg og at du derfor avslutter forholdet - da får han kjenne litt på hvordan han selv oppfører seg.

Om du velger å fortsette forholdet til ham så må du være forberedt på at det ikke er første gang han kommer til å drite i dine følelser. Og det at han sier at han er bombesikker på at du blir selv om han gjør som han vil, uavhengig av dine ønsker/behov, det lukter hersketeknikk på meg.

Det at han sier han er bombesikker er nok mer et uttrykk for at han ikke er sikker, men prøver å overbevise deg.

 

Uansett står du igjen med en mann som ikke har samme livsmål som deg selv, som ønsker seg et annet liv enn du ønsker deg, og som har andre verdier enn deg, og som dessverre har så lite respekt for dine følelser at du trolig ender opp å bli enda mer såret videre fremover om du fortsetter forholdet.

Så informer han rolig i helgen at han har tatt sitt valg, du tar ditt.

 

Ikke heng i denne mannen og kast bort tiden og livet ditt, Hi. Du ønsker deg barn, du har ingen barn med denne mannen. Gå ut og lev livet ditt!

 

Anonymous poster hash: eea1c...877

[Anonym bruker]

En ting til - det at du sier at du ikke vil "mase" på ham om dette, det gir meg en mistanke om at denne mannen kanskje manipulerer deg en del ellers? Eller i hvert fall tar egoistiske avgjørelser ellers også - eller beskylder deg for å være vanskelig når du ikke er enig med ham?

Om det er riktig - løp!

Anonymous poster hash: eea1c...877

[Anonym bruker]

 

 

Du sier at du ikke vil "klage" til samboeren, og det synes jeg er riktig. Derimot synes jeg at du helt rolig skal informere han om at du ønsker barn, at du ønsker det med en mann som vil ha barn med deg, og at det derfor er best at dere avslutter forholdet.

 

Jeg har vært der du er nå, Hi. En helg spurte jeg hvordan uken hans så ut (hendte han hadde møter et stykke unna). Svaret var: "Ikke noe spesielt med uken som kommer, rolig uke på jobben. Men forresten så skal jeg sterilisere meg på tirsdag."

Ikke ett ord om det tidligere. Han visste også at jeg ville ha barn da vi innledet forholdet, jeg var klar på det, han trengte bare litt tid først.

 

Steriliseringen i seg selv er grei. Ønsker man ikke flere barn og er helt sikker på det så er det det riktige å gjøre - først og fremst med tanke på ev. fremtidige uønskede barn. Men hos oss så viste det seg at steriliseringen bare var et uttrykk for at han egentlig var usikker på forholdet, og noen måneder senere avsluttet han forholdet brått.

 

Det at din samboer sier er han er bombesikkerk på at du ikke kommer til å gå fra ham ville jeg tatt som et stort varseltegn, Hi. For det viser at han ikke ser dine følelser, han bryr seg heller ikke nok om dine følelser til at han snakket med deg igjen før han bestilte steriliseringen. Ja, helt klart hans rett å sterilisere seg. Men hadde han respektert deg og dine følelser så hadde han valgt å gjøre det på en annen måte, han hadde snakket med deg før han bestilte inngrepet. Og han har ingen tanker rundt hvor sårt det å ha sex med ham i fremtiden kan bli når ditt ønske om barn er så stort og han har kuttet strengen. Og ikke minst det at han har valgt å gjøre det på den måten han nå gjør.

 

Nå er jeg sikkert farget av min egen opplevelse, men dette forholdet tror jeg ikke har noen fremtid, og det virker som om du egentlig vet det når du sier at ditt ønske om barn er så stort og at du ønsker å ha barn med en som også ønsker barn.

Du har ingen barn med denne mannen, du har ingen forpliktelser overfor ham.

Informer ham om at han har tatt sitt valg og at du respekterer det. Og så informerer du ham om at også du har tatt et valg. Så går du ut og skaper ditt eget liv og finner en mann som du etterhvert kan få barn med. Ikke bli i det forholdet hvis du risikerer å bli bitter, det er han ikke verdt!

 

Anonymous poster hash: eea1c...877

Ja jeg synes det burde vært mulig å ta det opp og si ifra på en bedre måte. Min samboer unngår I det lengste å prate om personlige ting, sånn er han bare. Det er noe med at det er en avgjørelse som påvirker flere enn en selv og derfor jeg synes det burde gå an å snakke litt om det før det ble gjennomført.

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

Om du gjør som jeg skrev til å begynne med, at du bare rolig forteller ham at han har tatt et valg og at du respekterer det, men at du også har tatt et valg om at du vil ha barn med en mann som vil ha det med deg og at du derfor avslutter forholdet - da får han kjenne litt på hvordan han selv oppfører seg.

Om du velger å fortsette forholdet til ham så må du være forberedt på at det ikke er første gang han kommer til å drite i dine følelser. Og det at han sier at han er bombesikker på at du blir selv om han gjør som han vil, uavhengig av dine ønsker/behov, det lukter hersketeknikk på meg.

Det at han sier han er bombesikker er nok mer et uttrykk for at han ikke er sikker, men prøver å overbevise deg.

 

Uansett står du igjen med en mann som ikke har samme livsmål som deg selv, som ønsker seg et annet liv enn du ønsker deg, og som har andre verdier enn deg, og som dessverre har så lite respekt for dine følelser at du trolig ender opp å bli enda mer såret videre fremover om du fortsetter forholdet.

Så informer han rolig i helgen at han har tatt sitt valg, du tar ditt.

 

Ikke heng i denne mannen og kast bort tiden og livet ditt, Hi. Du ønsker deg barn, du har ingen barn med denne mannen. Gå ut og lev livet ditt!

 

Anonymous poster hash: eea1c...877

Du har nok mye rett i det du skriver tror jeg. Hovedsaken her er at vi har forskjellige mål med livet og hvis ingen av oss vil jenke oss så er vi nok ikke ment for hverandre. Jeg vil ikke ende opp bitter på han til slutt og for gammel til å få flere.. Han er heller ikke tjent med en bitter samboer. De to barna vi har tilsammen er heller ikke veldig knyttet til hverandre, ikke han til mitt barn heller, så jeg tror for deres del skal det gå greit å gå videre. Takk for svar:)

HI

 

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Her er jeg enig med samboeren din HI. Og du er nok ikke den rette for han, hvis du ikke respekterer at han ikke ønsker flere barn.

 

Anonymous poster hash: ba484...dbc

Jeg kjører ingen konkurranse altså, så hvem du er enig med spiller ingen rolle. Poenget mitt var å klage litt her inne så jeg ikke trenger å klage til samboern:) Og ja,det må da være lov å bli skuffet over dette eller?? Jeg har et skolebarn fra før, samme har han som bor 7 timers kjøring unna. Mulig et barn er tilfredsstillende for deg men jeg ønsker noe annet for meg selv og for barnet jeg har fra før. Men om jeg noen gang finner en annen jeg vil ha barn med vet jeg jo ikke, at jeg ikke får det med en steril mann er iallfall sikkert;)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

Hvorfor ikke klage til samboeren? Det er jo han som må få høre det?

Jeg orker ikke rett og slett, vi har snakket grundig om det to ganger dem siste 4 årene og jeg kjenner han godt nok til å vite at han ikke forandrer mening. Og så er det noe med å skulle gråte å klage på seg enda et barn...frister ikke. Jeg bil ha barn med en som virkelig vil ha barn med meg:)

HI

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

Det kan nok de fleste identifisere seg med.

Konklusjonen er vel at du har et valg å ta til slutt? Han, og ingen barn; eller en annen og muligens barn?

[Anonym bruker]

Selvsagt skal man ikke "be om lov", men man snakker da om noe så viktig med sin kjære? Å bare gå og gjøre det sånn plutselig er for meg veldig rart. Ikke slik jeg og min mann har det, i alle fall.

 

Men uansett, det viktigste er vel hvor viktig flere barn er for deg, og hvor viktig mannen din er. Og om dere kommuniserer like dårlig på andre områder, og ikke kjenner hverandre ordentlig/lytter til hverandres følelser. Det kan bli svært leit og bittert hvis du senere angrer sterkt på at du ikke fikk flere barn. Samtidig er det illegitim at du finner en annen å få det med, eller at du kan få flere. Vet heller ikke alderen din.

 

Du må uansett gjøre det som er riktig for deg. Når dere ikke har barn sammen, trenger du heller ikke å tenke på disse ved et eventuelt brudd. Men gi det litt tid og snakk med han om det. Kanskje er det mest sjokk og litt skummelt at det er så endelig, selv om du egentlig hadde innfunnet deg litt med det. Så vent til du har roet deg ned og hatt en god samtale med han, før du tar noen beslutning.

 

Anonymous poster hash: 7283d...99d

[Anonym bruker]

Selvsagt skal man ikke "be om lov", men man snakker da om noe så viktig med sin kjære? Å bare gå og gjøre det sånn plutselig er for meg veldig rart. Ikke slik jeg og min mann har det, i alle fall.

 

Men uansett, det viktigste er vel hvor viktig flere barn er for deg, og hvor viktig mannen din er. Og om dere kommuniserer like dårlig på andre områder, og ikke kjenner hverandre ordentlig/lytter til hverandres følelser. Det kan bli svært leit og bittert hvis du senere angrer sterkt på at du ikke fikk flere barn. Samtidig er det illegitim at du finner en annen å få det med, eller at du kan få flere. Vet heller ikke alderen din.

 

Du må uansett gjøre det som er riktig for deg. Når dere ikke har barn sammen, trenger du heller ikke å tenke på disse ved et eventuelt brudd. Men gi det litt tid og snakk med han om det. Kanskje er det mest sjokk og litt skummelt at det er så endelig, selv om du egentlig hadde innfunnet deg litt med det. Så vent til du har roet deg ned og hatt en god samtale med han, før du tar noen beslutning.

 

Anonymous poster hash: 7283d...99d

Illegitimt? Prøvde å skrive "ikke sikkert"..

 

Anonymous poster hash: 7283d...99d