Samboeren har bestilt time til sterilisering

[Anonym bruker]

 

 

 

Vi pratet om det i starten av forholdet, begge var enige om at vi kanskje ville ha barn om noen år men bestemte oss ikke 100% der og da nei..

Jeg er ikke sutrete og kjefter på han, har bare sagt hva jeg ønsker og han vil noe annet så da står vi fast. Så da har jeg valget, bli med han og ikke få flere barn eller finne meg en annen som vil ha barn med meg. Jeg heller mot det siste,selv om samboeren ikke helt vil innse det..

HI

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

Hvis begge har barn med tidligere partnerne så holder det. Alt blir mer komplisert med mine, dine og våre. Jeg har tatt konsekvensen av at jeg valgte en annen mann å få mine barn med enn mannen jeg er gift med nå. Barna slipper halvsøsken som bor her fast mens de må dra frem og tilbake mellom samvær. Barna er førsteprioritet og jeg skal ikke gjøre situasjonen mer komplisert. Så her skal vi ikke ha felles barn og mannen er sterilisert.

 

Anonymous poster hash: 61161...361

 

Men dere var enige! det var ikke HI og samboer. Det som provoserer meg mest, er at han sier han er bombesikker på at HI ikke forlater ham uansett. For en arrogant holdning! Han burde få seg et støkk ved at HI drar bort en ukes tid og beviser at han HAR noe å miste. Ikke for å tvinge ham til å få flere barn, men å få ham til å innse at hun ikke bare skal tas for gitt.

 

Anonymous poster hash: 4b0da...fc3

Du henger deg opp i bagateller. Selvfølgelig er det ingen som har noen garantier her i livet, verken i et forhold eller i andre aspekter. HI kan gjøre er valg om å bli eller forlate han helt uavhengig av dette utsagnet. Så hvorfor bli mannevond pga den? Ja det er arrogant men forandrer ingenting. Mannen vil ikke ha flere barn og HI kan velge om hun ønsker å bli i forholdet.

 

 

 

Det er jo det HI er forbanna på - mannen synes også det er en bagatell. Vel, det er ikke en bagatell for henne at hun blir tatt for gitt, og at han ikke diskuterer et stort valg før han tar det. Jeg hadde også blitt forbanna. Hadde du syntes det var greit at mannen kjøpte en båt til 200 000 uten å si fra til deg først og prate med deg? det blir jo det samme - en stor avgjørelse, selv om den er mannens, bør diskuteres først. Og man bør ikke være så frekk etterpå at man er så sikker på at hun ikke går noe sted, at man ikke gidder å si fra.

 

Anonymous poster hash: 4b0da...fc3

[sug lut]

 

Pussig så raskt det kun svinger til at det kun er kvinner som har rett til å bestemme over egen kropp. Hadde jeg villet sterilisere meg hadde jeg da virkelig ikke spurt om lov, det er ikke en forhandlingssak. Det samme gjelder jo menn. Vil ikke ha flere barn - steriliserer seg. Enkelt.

 

 

Vil du ikke ha flere barn, ikke etabler et forhold med ei som sier ifra at hun vil ha flere. Finn deg ei som ikke vil ha flere barn, flust av sånne der ute. Blir på samme måte som en person som hater sex etablerer forhold med en som liker sex, og ikke sier fra på forhånd, men forlanger sølibat etter en stund. Da er jo vedkommende blitt lurt.

 

Utgangspunktet deres var "kanskje". For ham har det svingt til "nei". Grei skuring.

[Anonym bruker]

Her er jeg enig med samboeren din HI. Og du er nok ikke den rette for han, hvis du ikke respekterer at han ikke ønsker flere barn.

 

Anonymous poster hash: ba484...dbc

 

 

Hvorfor vil han ha henne da?

 

Anonymous poster hash: 4b0da...fc3

[Luksusdyret]

 

 

Pussig så raskt det kun svinger til at det kun er kvinner som har rett til å bestemme over egen kropp. Hadde jeg villet sterilisere meg hadde jeg da virkelig ikke spurt om lov, det er ikke en forhandlingssak. Det samme gjelder jo menn. Vil ikke ha flere barn - steriliserer seg. Enkelt.

 

 

Vil du ikke ha flere barn, ikke etabler et forhold med ei som sier ifra at hun vil ha flere. Finn deg ei som ikke vil ha flere barn, flust av sånne der ute. Blir på samme måte som en person som hater sex etablerer forhold med en som liker sex, og ikke sier fra på forhånd, men forlanger sølibat etter en stund. Da er jo vedkommende blitt lurt.

 

Utgangspunktet deres var "kanskje". For ham har det svingt til "nei". Grei skuring.

 

 

 

Jepp, og da sier man fra til partner på en voksen måte - jeg har bestemt meg for å ikke ha flere barn og vurderer å bestille time til sterilisering. Det er mitt valg, men jeg ønsker likevel å høre hva du mener. Voksen måte, ikke som om man hadde sittet i en sandkasse.

[Anonym bruker]

Vær glad at han forteller om det. Ei vennine av meg fant seg en mann med barn fra før, hun hadde ingen. Hun ville ha barn etterhvert, han var ikke entusiastisk men greit. Ventet på rette tidspunkt, hun tok ppille og ansvar for prevensjon. Så ble de enige om å slutte med ppille og skulle prøve på barn. Ingenting skjedde. Etter 2 år fikk hun utredning, ingenting galt med henne.

 

Det viste seg at han hadde sterilisert seg 3 år før han traff henne. Det ble slutt på dagen. Hun rakk så vidt å få et donorbarn (fullstendig uaktuelt å stole på en mann der og da).

Anonymous poster hash: e989f...3b9

[Anonym bruker]

Kjenner jeg blir litt provosert av svarene til flere over her.

 

Hvem sitt ansvar er det å unngå å bli gravid hvis jeg ikke ønsker flere barn? Det er vel mitt. Er det da respektløst av meg å begynne med prevansjon? Det er vel det han har gjort? Tatt ansvar for at ingen skal bli gravid siden han ikke ønsker flere barn?

 

I tillegg så skriver HI at de har pratet om det. I tillegg så har han sagt fra på forhånd. Hva mer forventes? Og hvorfor er det et problem at han ser på det som en bagatell? Det er en bagatell for han. Hvorfor lage mer styr utav det?

 

Så her er det HI som må gå i seg selv og ta en avgjørelse. Mannen hennes har kun gjort det som damene her inne har hevdet så alt for mange ganger tidligere at menn må gjøre hvis de ikke ønsker flere barn. Og har ikke de kuttet strengen er det deres egen feil at dama blir gravid på tross av at de ikke ønsker flere barn...

 

Anonymous poster hash: c4f23...3ce

Så sant! Hvis det er viktig for meg å ikke få flere så gjør jeg jo det rette i å ta ansvar. Det er det han gjør her!

Om jeg er gift med en mann som ikke vil ha flere barn, så kan jeg ikke tvinge ham. Men jeg kan godt finne en annen å få barn med. Hver av oss har ansvar for oss selv.

 

Anonymous poster hash: 25735...395

[Anonym bruker]

 

 

 

Du må i alle fall si til han at han ikke skal være så sikker på at du blir om han gjennomfører. Kanskje han da forstår at dette med barn er viktig for deg.Anonymous poster hash: 4c149...221

Og så? Man skal ikke få barn fordi partneren ønsker det. Det skal man være 2 om.Dersom mannen ikke ønsker flere barn er det hans valg, men om HI hr et stort barneønske er det nok ikke rett mann for henne.Anonymous poster hash: 79191...d7f

Når han har sagt at han vet at hun ikke drar om han gjennomfører, så viser jo det at han har tatt det med i avgjørelsen, men han har vurdert det dit hen, at hun ikke kommer til å dra, uansett. Med andre ord, han forstår ikke viktigheten av barn for sin samboer.  Anonymous poster hash: 4c149...221

Det var mye synsing på én gang.

 

Anonymous poster hash: 79191...d7f

 

Ikke synsing, bare oppsumert informasjon gitt av HI, og konkludert. 

 

Anonymous poster hash: 4c149...221

[Gemini77]

 

 

 

 

Vi pratet om det i starten av forholdet, begge var enige om at vi kanskje ville ha barn om noen år men bestemte oss ikke 100% der og da nei..

Jeg er ikke sutrete og kjefter på han, har bare sagt hva jeg ønsker og han vil noe annet så da står vi fast. Så da har jeg valget, bli med han og ikke få flere barn eller finne meg en annen som vil ha barn med meg. Jeg heller mot det siste,selv om samboeren ikke helt vil innse det..

HI

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

Hvis begge har barn med tidligere partnerne så holder det. Alt blir mer komplisert med mine, dine og våre. Jeg har tatt konsekvensen av at jeg valgte en annen mann å få mine barn med enn mannen jeg er gift med nå. Barna slipper halvsøsken som bor her fast mens de må dra frem og tilbake mellom samvær. Barna er førsteprioritet og jeg skal ikke gjøre situasjonen mer komplisert. Så her skal vi ikke ha felles barn og mannen er sterilisert.

 

Anonymous poster hash: 61161...361

Men dere var enige! det var ikke HI og samboer. Det som provoserer meg mest, er at han sier han er bombesikker på at HI ikke forlater ham uansett. For en arrogant holdning! Han burde få seg et støkk ved at HI drar bort en ukes tid og beviser at han HAR noe å miste. Ikke for å tvinge ham til å få flere barn, men å få ham til å innse at hun ikke bare skal tas for gitt.

 

Anonymous poster hash: 4b0da...fc3

Du henger deg opp i bagateller. Selvfølgelig er det ingen som har noen garantier her i livet, verken i et forhold eller i andre aspekter. HI kan gjøre er valg om å bli eller forlate han helt uavhengig av dette utsagnet. Så hvorfor bli mannevond pga den? Ja det er arrogant men forandrer ingenting. Mannen vil ikke ha flere barn og HI kan velge om hun ønsker å bli i forholdet.

 

Det er jo det HI er forbanna på - mannen synes også det er en bagatell. Vel, det er ikke en bagatell for henne at hun blir tatt for gitt, og at han ikke diskuterer et stort valg før han tar det. Jeg hadde også blitt forbanna. Hadde du syntes det var greit at mannen kjøpte en båt til 200 000 uten å si fra til deg først og prate med deg? det blir jo det samme - en stor avgjørelse, selv om den er mannens, bør diskuteres først. Og man bør ikke være så frekk etterpå at man er så sikker på at hun ikke går noe sted, at man ikke gidder å si fra.

 

Anonymous poster hash: 4b0da...fc3

Men han kan være så arrogant han bare bare vil og ta henne for gitt for uansett hvor sikker han er så kan HI fortsatt forlate han.

 

Du kan ikke sammenligne det å ta ansvar for at han ikke får flere barn med å kjøpe seg en båt for 200.000 kr. Det faller på sin egen urimelighet.

Et sterkt ønske om å uke få flere barn er en ærlig sak. Må det opp til diskusjon? Er det meningen at han som absolutt ikke ønsker flere barn skal diskutere med samboeren om dette er noe han kan velge selv? Han har gjort et valg, så er det opp til henne om hun vil godta det eller ei.

[Anonym bruker]

Her er jeg enig med samboeren din HI. Og du er nok ikke den rette for han, hvis du ikke respekterer at han ikke ønsker flere barn.

 

Anonymous poster hash: ba484...dbc

Jeg kjører ingen konkurranse altså, så hvem du er enig med spiller ingen rolle. Poenget mitt var å klage litt her inne så jeg ikke trenger å klage til samboern:) Og ja,det må da være lov å bli skuffet over dette eller?? Jeg har et skolebarn fra før, samme har han som bor 7 timers kjøring unna. Mulig et barn er tilfredsstillende for deg men jeg ønsker noe annet for meg selv og for barnet jeg har fra før. Men om jeg noen gang finner en annen jeg vil ha barn med vet jeg jo ikke, at jeg ikke får det med en steril mann er iallfall sikkert;)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

[Anonym bruker]

Her er jeg enig med samboeren din HI. Og du er nok ikke den rette for han, hvis du ikke respekterer at han ikke ønsker flere barn.

 

Anonymous poster hash: ba484...dbc

Jeg kjører ingen konkurranse altså, så hvem du er enig med spiller ingen rolle. Poenget mitt var å klage litt her inne så jeg ikke trenger å klage til samboern:) Og ja,det må da være lov å bli skuffet over dette eller?? Jeg har et skolebarn fra før, samme har han som bor 7 timers kjøring unna. Mulig et barn er tilfredsstillende for deg men jeg ønsker noe annet for meg selv og for barnet jeg har fra før. Men om jeg noen gang finner en annen jeg vil ha barn med vet jeg jo ikke, at jeg ikke får det med en steril mann er iallfall sikkert;)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

[Anonym bruker]

Vi pratet om det i starten av forholdet, begge var enige om at vi kanskje ville ha barn om noen år men bestemte oss ikke 100% der og da nei..

Jeg er ikke sutrete og kjefter på han, har bare sagt hva jeg ønsker og han vil noe annet så da står vi fast. Så da har jeg valget, bli med han og ikke få flere barn eller finne meg en annen som vil ha barn med meg. Jeg heller mot det siste,selv om samboeren ikke helt vil innse det..

HI

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

Jeg synes det mest problematiske med det du forteller er at han sier han er "bombesikker på at du ikke vil forlate han". Han høres ut som en dust da...

 

Om han er det eller ikke, vet du. Men han respekterer det jo tydeligvis ikke i denne (store!) saken i allefall. Så da får du velge om du vil bli eller ikke

 

Anonymous poster hash: e3ad5...8d4

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Vi pratet om det i starten av forholdet, begge var enige om at vi kanskje ville ha barn om noen år men bestemte oss ikke 100% der og da nei..

Jeg er ikke sutrete og kjefter på han, har bare sagt hva jeg ønsker og han vil noe annet så da står vi fast. Så da har jeg valget, bli med han og ikke få flere barn eller finne meg en annen som vil ha barn med meg. Jeg heller mot det siste,selv om samboeren ikke helt vil innse det..

HI

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

Hvis begge har barn med tidligere partnerne så holder det. Alt blir mer komplisert med mine, dine og våre. Jeg har tatt konsekvensen av at jeg valgte en annen mann å få mine barn med enn mannen jeg er gift med nå. Barna slipper halvsøsken som bor her fast mens de må dra frem og tilbake mellom samvær. Barna er førsteprioritet og jeg skal ikke gjøre situasjonen mer komplisert. Så her skal vi ikke ha felles barn og mannen er sterilisert.

 

Anonymous poster hash: 61161...361

Men dere var enige! det var ikke HI og samboer. Det som provoserer meg mest, er at han sier han er bombesikker på at HI ikke forlater ham uansett. For en arrogant holdning! Han burde få seg et støkk ved at HI drar bort en ukes tid og beviser at han HAR noe å miste. Ikke for å tvinge ham til å få flere barn, men å få ham til å innse at hun ikke bare skal tas for gitt.

 

Anonymous poster hash: 4b0da...fc3

Du henger deg opp i bagateller. Selvfølgelig er det ingen som har noen garantier her i livet, verken i et forhold eller i andre aspekter. HI kan gjøre er valg om å bli eller forlate han helt uavhengig av dette utsagnet. Så hvorfor bli mannevond pga den? Ja det er arrogant men forandrer ingenting. Mannen vil ikke ha flere barn og HI kan velge om hun ønsker å bli i forholdet.

 

Det er jo det HI er forbanna på - mannen synes også det er en bagatell. Vel, det er ikke en bagatell for henne at hun blir tatt for gitt, og at han ikke diskuterer et stort valg før han tar det. Jeg hadde også blitt forbanna. Hadde du syntes det var greit at mannen kjøpte en båt til 200 000 uten å si fra til deg først og prate med deg? det blir jo det samme - en stor avgjørelse, selv om den er mannens, bør diskuteres først. Og man bør ikke være så frekk etterpå at man er så sikker på at hun ikke går noe sted, at man ikke gidder å si fra.

 

Anonymous poster hash: 4b0da...fc3

Men han kan være så arrogant han bare bare vil og ta henne for gitt for uansett hvor sikker han er så kan HI fortsatt forlate han.

 

Du kan ikke sammenligne det å ta ansvar for at han ikke får flere barn med å kjøpe seg en båt for 200.000 kr. Det faller på sin egen urimelighet.

Et sterkt ønske om å uke få flere barn er en ærlig sak. Må det opp til diskusjon? Er det meningen at han som absolutt ikke ønsker flere barn skal diskutere med samboeren om dette er noe han kan velge selv? Han har gjort et valg, så er det opp til henne om hun vil godta det eller ei.

 

 

 

Nei, men man snakker vel med partneren din før man gjør sånne drastiske ting. Ikke bare kommer hjem og sier "jeg har steriliseringstime på fredag". Og tilføyer at joda, jeg vet du ønsker barn, men jeg er bombesikker på at du ikke går fra meg selv om jeg er sterilisert. Dritkoselig!

 

Anonymous poster hash: 4b0da...fc3

[Keiserpingvin]

Har snakket med han om det ja, han vet jeg vil ha flere barn. Han sier han er bombesikker på at jeg ikke går fra han pga dette.. Hans valg ja, nå må jeg ta mitt valg og jeg er ikke sikker på hva jeg skal Gjøre. Var bare så sårt å høre han fortelle om det, som om det var en liten filleting han skal få unnagjort i en fart...som betyr så mye for meg.

HI

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

 

Det høres ut som om han ikke er riktig klar over hvor sårt dette er for deg. 

 

Jeg ville ha satt meg ned, alvorlig, sett han i øynene og spurt han direkte om han vet hvor vondt det er for deg at han tar så lett på sterilisering. At du forstår at han ikke vil ha flere barn, men at det i det minste kunne være noe dere snakket om før han bestilte seg time. Og at ja, det er til syvende og sist hans valg, men dere som par burde kunne være såpass åpne mot hverandre at dere samarbeider om såpass viktige temaer og snakker om det. 

 

Fortell han at ønsket om flere barn er veldig sterkt for deg, og at når han nå går hen og steriliserer seg uten engang å diskutere det med deg på forhånd, men bare forteller det omtrent i en bisetning, så må du revurdere DINE ønsker. Og finne ut av om han er en del av dine framtidsplaner. Hvis han er sterilisert og du vil ha barn, så er det en ligning som ikke går helt opp, og en av dere må da vike for den andre, eller dere må splitte opp. Det verste som kan skje er at du sitter om 10-15 år og tenker bittert "tenk om.... men nå er det for sent". Det er ikke godt drivstoff for et forhold, særlig ikke hvis du da blir bitter på denne mannen for at du ikke har fått flere barn. 

Hør om han kan utsette timen, vente til dere har fått snakket ut og har kommet fram til en konklusjon. Så får dere kjøpe inn prevensjon så lenge, og prøve å komme fram til noe i felleskap. Lykke til  

[Pobie]

 

Her er jeg enig med samboeren din HI. Og du er nok ikke den rette for han, hvis du ikke respekterer at han ikke ønsker flere barn.

 

Anonymous poster hash: ba484...dbc

Jeg kjører ingen konkurranse altså, så hvem du er enig med spiller ingen rolle. Poenget mitt var å klage litt her inne så jeg ikke trenger å klage til samboern:) Og ja,det må da være lov å bli skuffet over dette eller?? Jeg har et skolebarn fra før, samme har han som bor 7 timers kjøring unna. Mulig et barn er tilfredsstillende for deg men jeg ønsker noe annet for meg selv og for barnet jeg har fra før. Men om jeg noen gang finner en annen jeg vil ha barn med vet jeg jo ikke, at jeg ikke får det med en steril mann er iallfall sikkert;)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

 

Hvorfor ikke klage til samboeren? Det er jo han som må få høre det?

[Anonym bruker]

Og jeg er litt trist pga det.. Hans kropp og han får gjøre som han vil men vanskelig likevel fordi jeg ønsker meg så veldig flere barn. Vi har ingen sammen. Han kom bare hjem I forrige uke og fortalte det..Føler litt at han nå har tatt en avgjørelse som direkte påvirker meg og vet ikke helt hvordan jeg skal klare å legge vekk ønsket mitt.. Jaja, bare litt klaging fra meg så slipper jeg å klage til han

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

 

 

Tar du strengen tar du ein del av mitt liv. Om du gjør det kan jeg ikkje love eit evig liv med det. Beklager kjære.

 

Anonymous poster hash: e3295...b51

[Anonym bruker]

Noe med måten Hi ordlegger seg her gjør at jeg trur at de har diskutert barn så mange ganger i heimen at Hi's samboer ikke tørr annet enn å sterilisere seg fordi han ikke stoler på n at Hi ikke blir gravid med vilje. Selvfølgelig burde man diskutere så store besluttninger med partner, men høres ikke ut somHi ville trudd på hans neitil flere barn uten at han gikk til dette skrittet.

 

Anonymous poster hash: 96846...8d8

[Anonym bruker]

 

 

Her er jeg enig med samboeren din HI. Og du er nok ikke den rette for han, hvis du ikke respekterer at han ikke ønsker flere barn.

 

Anonymous poster hash: ba484...dbc

Jeg kjører ingen konkurranse altså, så hvem du er enig med spiller ingen rolle. Poenget mitt var å klage litt her inne så jeg ikke trenger å klage til samboern:) Og ja,det må da være lov å bli skuffet over dette eller?? Jeg har et skolebarn fra før, samme har han som bor 7 timers kjøring unna. Mulig et barn er tilfredsstillende for deg men jeg ønsker noe annet for meg selv og for barnet jeg har fra før. Men om jeg noen gang finner en annen jeg vil ha barn med vet jeg jo ikke, at jeg ikke får det med en steril mann er iallfall sikkert;)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

Hvorfor ikke klage til samboeren? Det er jo han som må få høre det?

Jeg orker ikke rett og slett, vi har snakket grundig om det to ganger dem siste 4 årene og jeg kjenner han godt nok til å vite at han ikke forandrer mening. Og så er det noe med å skulle gråte å klage på seg enda et barn...frister ikke. Jeg bil ha barn med en som virkelig vil ha barn med meg:)

HI

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

[Anonym bruker]

Noe med måten Hi ordlegger seg her gjør at jeg trur at de har diskutert barn så mange ganger i heimen at Hi's samboer ikke tørr annet enn å sterilisere seg fordi han ikke stoler på n at Hi ikke blir gravid med vilje. Selvfølgelig burde man diskutere så store besluttninger med partner, men høres ikke ut somHi ville trudd på hans neitil flere barn uten at han gikk til dette skrittet.

 

Anonymous poster hash: 96846...8d8

Joda jeg har trodd på han men hadde vel håpet at han skulle forandret mening.. Dumt selvfølgelig men sånn er det. Jeg får ikke barn med en som ikke vil ha barn med meg og har spiral forøvrig.

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

[Anonym bruker]

Noe med måten Hi ordlegger seg her gjør at jeg trur at de har diskutert barn så mange ganger i heimen at Hi's samboer ikke tørr annet enn å sterilisere seg fordi han ikke stoler på n at Hi ikke blir gravid med vilje. Selvfølgelig burde man diskutere så store besluttninger med partner, men høres ikke ut somHi ville trudd på hans neitil flere barn uten at han gikk til dette skrittet.

 

Anonymous poster hash: 96846...8d8

Joda jeg har trodd på han men hadde vel håpet at han skulle forandret mening.. Dumt selvfølgelig men sånn er det. Jeg får ikke barn med en som ikke vil ha barn med meg og har spiral forøvrig.

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

[Anonym bruker]

 

 

 

Her er jeg enig med samboeren din HI. Og du er nok ikke den rette for han, hvis du ikke respekterer at han ikke ønsker flere barn.

 

Anonymous poster hash: ba484...dbc

Jeg kjører ingen konkurranse altså, så hvem du er enig med spiller ingen rolle. Poenget mitt var å klage litt her inne så jeg ikke trenger å klage til samboern:) Og ja,det må da være lov å bli skuffet over dette eller?? Jeg har et skolebarn fra før, samme har han som bor 7 timers kjøring unna. Mulig et barn er tilfredsstillende for deg men jeg ønsker noe annet for meg selv og for barnet jeg har fra før. Men om jeg noen gang finner en annen jeg vil ha barn med vet jeg jo ikke, at jeg ikke får det med en steril mann er iallfall sikkert;)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

Hvorfor ikke klage til samboeren? Det er jo han som må få høre det?

Jeg orker ikke rett og slett, vi har snakket grundig om det to ganger dem siste 4 årene og jeg kjenner han godt nok til å vite at han ikke forandrer mening. Og så er det noe med å skulle gråte å klage på seg enda et barn...frister ikke. Jeg bil ha barn med en som virkelig vil ha barn med meg:)

HI

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

Men hvis du visste at han ikke ville ha barn så har han jo gitt uttrykk for dette før han ønsket sterilisering. Og nå vet du og må ta et valg utifra dette.

 

Anonymous poster hash: 61161...361

[Anonym bruker]

Du sier at du ikke vil "klage" til samboeren, og det synes jeg er riktig. Derimot synes jeg at du helt rolig skal informere han om at du ønsker barn, at du ønsker det med en mann som vil ha barn med deg, og at det derfor er best at dere avslutter forholdet.

 

Jeg har vært der du er nå, Hi. En helg spurte jeg hvordan uken hans så ut (hendte han hadde møter et stykke unna). Svaret var: "Ikke noe spesielt med uken som kommer, rolig uke på jobben. Men forresten så skal jeg sterilisere meg på tirsdag."

Ikke ett ord om det tidligere. Han visste også at jeg ville ha barn da vi innledet forholdet, jeg var klar på det, han trengte bare litt tid først.

 

Steriliseringen i seg selv er grei. Ønsker man ikke flere barn og er helt sikker på det så er det det riktige å gjøre - først og fremst med tanke på ev. fremtidige uønskede barn. Men hos oss så viste det seg at steriliseringen bare var et uttrykk for at han egentlig var usikker på forholdet, og noen måneder senere avsluttet han forholdet brått.

 

Det at din samboer sier er han er bombesikkerk på at du ikke kommer til å gå fra ham ville jeg tatt som et stort varseltegn, Hi. For det viser at han ikke ser dine følelser, han bryr seg heller ikke nok om dine følelser til at han snakket med deg igjen før han bestilte steriliseringen. Ja, helt klart hans rett å sterilisere seg. Men hadde han respektert deg og dine følelser så hadde han valgt å gjøre det på en annen måte, han hadde snakket med deg før han bestilte inngrepet. Og han har ingen tanker rundt hvor sårt det å ha sex med ham i fremtiden kan bli når ditt ønske om barn er så stort og han har kuttet strengen. Og ikke minst det at han har valgt å gjøre det på den måten han nå gjør.

 

Nå er jeg sikkert farget av min egen opplevelse, men dette forholdet tror jeg ikke har noen fremtid, og det virker som om du egentlig vet det når du sier at ditt ønske om barn er så stort og at du ønsker å ha barn med en som også ønsker barn.

Du har ingen barn med denne mannen, du har ingen forpliktelser overfor ham.

Informer ham om at han har tatt sitt valg og at du respekterer det. Og så informerer du ham om at også du har tatt et valg. Så går du ut og skaper ditt eget liv og finner en mann som du etterhvert kan få barn med. Ikke bli i det forholdet hvis du risikerer å bli bitter, det er han ikke verdt!

Anonymous poster hash: eea1c...877

[Anonym bruker]

Du viste han hadde bestemt seg, men håpet han skulle ombestemme seg.

Høres ikke ut som du har stor respekt for hans valg.

 

Ved å sterilisere seg nå gir han deg faktisk et valg du kan akseptere at det ikke blir flere barn og bli hos han. Eller du kan forlate han og finne noen som vil ha barn.

Hvis han ikke steriliserte seg ville du vel klandret han når du blir for gammel til å få barn fordi han lot deg leve i håpet.

 

Han har sagt han ikke ønsker barn, men du har håpt nå har han sagt det på en måte du ikke kan ignorere og valget om flere barn er helt og holdent ditt. Du vet bare at det ikke blir med han

 

Anonymous poster hash: 96846...8d8

[Anonym bruker]

Min mann har også gjort det. Han sa etter barn nr to at han ikke ville ha flere. Jeg ville ha en til, men vil ikke ha et barn han ikke vil ha. Så jeg respekterte det, og ville aldri prøvd å overtale ham til noe han ikke ville. Hadde håpet han skulle skifte mening, men nei. Nå har han vært og fått henvisning. Selv om jeg hadde forsont meg med at det ikke blir flere barn, så stikker det litt å vite at muligheten ikke vil være tilstede lenger. En slags sorg...

 

Men selv om jeg synes det er synd, så mener jeg han er i sin fulle rett til å gjennomføre dette. Skulle bare ønske han ventet litt lenger, da vi er unge fortsatt, og drt har skjedd før at folk har forandret mening...

 

Anonymous poster hash: 62e9d...7d6

[Anonym bruker]

Du viste han hadde bestemt seg, men håpet han skulle ombestemme seg.

Høres ikke ut som du har stor respekt for hans valg.

 

Ved å sterilisere seg nå gir han deg faktisk et valg du kan akseptere at det ikke blir flere barn og bli hos han. Eller du kan forlate han og finne noen som vil ha barn.

Hvis han ikke steriliserte seg ville du vel klandret han når du blir for gammel til å få barn fordi han lot deg leve i håpet.

 

Han har sagt han ikke ønsker barn, men du har håpt nå har han sagt det på en måte du ikke kan ignorere og valget om flere barn er helt og holdent ditt. Du vet bare at det ikke blir med han

 

Anonymous poster hash: 96846...8d8

Jeg respekterer valget hans men det er jo ikke ulovlig å innerst inne håpe på noe. Han ville isåfall ikke blitt den første som har forandret mening. Men nå er det for seint selvfølgelig. Samtidig vil han ikke akseptere at jeg vil ha barn og er villig til å evt få det med en annen. Han vil ha meg på sin måte..

HI

 

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf

[Anonym bruker]

 

Du sier at du ikke vil "klage" til samboeren, og det synes jeg er riktig. Derimot synes jeg at du helt rolig skal informere han om at du ønsker barn, at du ønsker det med en mann som vil ha barn med deg, og at det derfor er best at dere avslutter forholdet.

 

Jeg har vært der du er nå, Hi. En helg spurte jeg hvordan uken hans så ut (hendte han hadde møter et stykke unna). Svaret var: "Ikke noe spesielt med uken som kommer, rolig uke på jobben. Men forresten så skal jeg sterilisere meg på tirsdag."

Ikke ett ord om det tidligere. Han visste også at jeg ville ha barn da vi innledet forholdet, jeg var klar på det, han trengte bare litt tid først.

 

Steriliseringen i seg selv er grei. Ønsker man ikke flere barn og er helt sikker på det så er det det riktige å gjøre - først og fremst med tanke på ev. fremtidige uønskede barn. Men hos oss så viste det seg at steriliseringen bare var et uttrykk for at han egentlig var usikker på forholdet, og noen måneder senere avsluttet han forholdet brått.

 

Det at din samboer sier er han er bombesikkerk på at du ikke kommer til å gå fra ham ville jeg tatt som et stort varseltegn, Hi. For det viser at han ikke ser dine følelser, han bryr seg heller ikke nok om dine følelser til at han snakket med deg igjen før han bestilte steriliseringen. Ja, helt klart hans rett å sterilisere seg. Men hadde han respektert deg og dine følelser så hadde han valgt å gjøre det på en annen måte, han hadde snakket med deg før han bestilte inngrepet. Og han har ingen tanker rundt hvor sårt det å ha sex med ham i fremtiden kan bli når ditt ønske om barn er så stort og han har kuttet strengen. Og ikke minst det at han har valgt å gjøre det på den måten han nå gjør.

 

Nå er jeg sikkert farget av min egen opplevelse, men dette forholdet tror jeg ikke har noen fremtid, og det virker som om du egentlig vet det når du sier at ditt ønske om barn er så stort og at du ønsker å ha barn med en som også ønsker barn.

Du har ingen barn med denne mannen, du har ingen forpliktelser overfor ham.

Informer ham om at han har tatt sitt valg og at du respekterer det. Og så informerer du ham om at også du har tatt et valg. Så går du ut og skaper ditt eget liv og finner en mann som du etterhvert kan få barn med. Ikke bli i det forholdet hvis du risikerer å bli bitter, det er han ikke verdt!

 

Anonymous poster hash: eea1c...877

Ja jeg synes det burde vært mulig å ta det opp og si ifra på en bedre måte. Min samboer unngår I det lengste å prate om personlige ting, sånn er han bare. Det er noe med at det er en avgjørelse som påvirker flere enn en selv og derfor jeg synes det burde gå an å snakke litt om det før det ble gjennomført.

 

Anonymous poster hash: 101a1...caf