Senabort

[Anonym bruker]

 

 

Hvordan kan fosteret leve i flere minutter når man får en tablett 2 dager før som tar livet av det? Du må jo være blåst

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

Ehm... man må føde ut barnet når det er kommet så langt. Aborten foregår ikke på samme måte som i uke 8-9.

 

Anonymous poster hash: 6e41f...630

Når man kommer så langt så får man en tab som man svelger en til 2 dager før ( alt etter når man skal på sykehuset)som stopper opp alt, cytotec får man for og sette igang samme dag som man skal på sykehuset.

 

 

 

Det finnes mange tilfeller der barnet fortsatt lever etter inntak av tabletten siden den ikke virker.

 

Anonymous poster hash: 6e41f...630

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg tok abort i uke 17-18. Det var helt jævlig, og mange år senere sørger jeg fremdeles.Likevel var det riktig valg. Barnefar viste seg utover i svangerskapet å være svært psykisk syk, og det ble klart at livet mitt og barnets liv ville blitt et rent helvete av psykisk terror. Vi måtte ha flyttet på hemmelig adresse og levd i frykt bestandig. Å adoptere bort ville ikke løst noe. Det ville bare gjort hele prosessen tusen ganger vondere og vanskeligere for meg, samt at mannen var sprøyte gal og antageligvis ville ha funnet ut hvor barnet var og forsøkt å kidnappe det til utlandet. Ingen fortjener et sånt liv, verken barn eller voksne. Jeg er glad for at jeg gjorde det, selv om det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort.Anonymous poster hash: d3380...3e3

Det er aldri rett å drepe et barn. Uansett hvor mye man rasjonaliserer det.Anonymous poster hash: 55fcc...a7e

  Hvis man tenker på at bare 4 uker til så kan barnet reddes og ha fullverdig liv, så ja, man har lov til å dømme. Håper ikke HI får innvilget. Du vet at barnet puster noen minutter etter det blir født såpass sent? For så å dø av underutviklede lunger og diverse annet? Forstår ikke at folk klarer... Har selv tatt abort i uke 5, før hjerte begynner å slå, likevel sørget jeg i flere år etterpå. Å drepe en nesten fullkommen baby blir noe helt annet. Anonymous poster hash: 6e41f...630

Så flott for deg at du klare øvebevisa deg sjøl om at det er meir "rett" å ta bort et barn før hjerta begynte å slå enn seinare. Heilt ok. Men du har vore gjennom prosessen og seier du har slite med valget. Ubegripelig for meg at du då våger å kritisere og dømme andre i lignande situasjon!Tenk ka du vil, men hold fingrane frå tastaturet!

  Så vidt jeg vet så har vi ytringsfrihet her i landet, så å be meg om å holde fingrene fra tastaturet blir for dumt. Hvis du ikke ser forskjell på en celleklump som nettopp er blitt dannet og et barn som LEVER i flere minutter etter å ha kommet ut, så er det også veldig dumt. Jeg ble også truet og trakassert, men man har en grense på 12 uker av en grunn. Hun sier selv at hun trodde det var for sent etter uke 12 og derfor nølte i hele tre uker. Hva med å ringe sykehuset og undersøke? Fosteret blir mer og mer utviklet for hver dag. Ikke sikkert hun kan ta abort samme dag hun søker, først må hun til legen for å få henvisning, det kan ta et par dager, så er det gjerne ventetid på sykehuset, hun må møte i nemnd. Da er fosteret allerede rundt 18 uker. Forkastelig, spør du meg. Så mange i Norge som ikke kan få barn som gjerne ville ha adoptert barnet. Anonymous poster hash: 6e41f...630

Det er ingen som spør deg om ka du syns om dette.

Ytringsfrihet e fint og flott, men voksne folk bør ha et filter for ka dei seier til andre. Særlig til andre i sårbare situasjonar.

 

Ein bør ver forsiktig med å heile tida sammenligne seg sjøl og sin situasjon med andre sin.

I abortsaker finns det mange grenser. Før 12veker treng ein ikkje ha noko grunn. I HI sin situasjon er det og mogeleg, men det er profesjonelle som skal ta ein vurdering for om denne kvinna verkeleg har tenkt seg om og vurdert at dette vil vere for det beste.

Ikkje noko verken eg eller du skal bestemme med andre ord.

 

Du kan få kjempe for denne abortsaken din så mykje du vil. Men voksne bør ha vet til å gjere det på et generelt grunnlag og ikkje mot spesifikke mennesker som ein ikkje kjenner historien til.

Mange meiner du og begikk et drap då du tok abort. Du seier du har hatt vanskar med avgjørelsen i etterkant. Håper du slapp dømmande kommentarar og beskyldningar om å vere ei drapskvinne!

 

 

Å joda, jeg fikk masse dømmende kommentarer, og har svart samvittighet den dag i dag. Noe jeg selv mener at jeg fortjener.

 

Anonymous poster hash: 6e41f...630

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg tok abort i uke 17-18. Det var helt jævlig, og mange år senere sørger jeg fremdeles.Likevel var det riktig valg. Barnefar viste seg utover i svangerskapet å være svært psykisk syk, og det ble klart at livet mitt og barnets liv ville blitt et rent helvete av psykisk terror. Vi måtte ha flyttet på hemmelig adresse og levd i frykt bestandig. Å adoptere bort ville ikke løst noe. Det ville bare gjort hele prosessen tusen ganger vondere og vanskeligere for meg, samt at mannen var sprøyte gal og antageligvis ville ha funnet ut hvor barnet var og forsøkt å kidnappe det til utlandet. Ingen fortjener et sånt liv, verken barn eller voksne. Jeg er glad for at jeg gjorde det, selv om det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort.Anonymous poster hash: d3380...3e3

Det er aldri rett å drepe et barn. Uansett hvor mye man rasjonaliserer det.Anonymous poster hash: 55fcc...a7e

Hvis man tenker på at bare 4 uker til så kan barnet reddes og ha fullverdig liv, så ja, man har lov til å dømme. Håper ikke HI får innvilget. Du vet at barnet puster noen minutter etter det blir født såpass sent? For så å dø av underutviklede lunger og diverse annet? Forstår ikke at folk klarer... Har selv tatt abort i uke 5, før hjerte begynner å slå, likevel sørget jeg i flere år etterpå. Å drepe en nesten fullkommen baby blir noe helt annet. Anonymous poster hash: 6e41f...630

Så flott for deg at du klare øvebevisa deg sjøl om at det er meir "rett" å ta bort et barn før hjerta begynte å slå enn seinare. Heilt ok. Men du har vore gjennom prosessen og seier du har slite med valget. Ubegripelig for meg at du då våger å kritisere og dømme andre i lignande situasjon!

Tenk ka du vil, men hold fingrane frå tastaturet!

 

Så vidt jeg vet så har vi ytringsfrihet her i landet, så å be meg om å holde fingrene fra tastaturet blir for dumt. Hvis du ikke ser forskjell på en celleklump som nettopp er blitt dannet og et barn som LEVER i flere minutter etter å ha kommet ut, så er det også veldig dumt. Jeg ble også truet og trakassert, men man har en grense på 12 uker av en grunn. Hun sier selv at hun trodde det var for sent etter uke 12 og derfor nølte i hele tre uker. Hva med å ringe sykehuset og undersøke? Fosteret blir mer og mer utviklet for hver dag. Ikke sikkert hun kan ta abort samme dag hun søker, først må hun til legen for å få henvisning, det kan ta et par dager, så er det gjerne ventetid på sykehuset, hun må møte i nemnd. Da er fosteret allerede rundt 18 uker. Forkastelig, spør du meg. Så mange i Norge som ikke kan få barn som gjerne ville ha adoptert barnet.

 

Anonymous poster hash: 6e41f...630

Tusen takk for ditt beskrivende bilde om hva som skjer ved en senabort. Det gjør godt å lese for meg som måtte ta abort pga skader uforenelig med liv.

 

Men du tar feil, kjære deg. Fosteret (for det er heller ingen baby som kan leve på egenhånd helt likt ditt foster som du aborterte) puster ikke, det dør av tablettene man får to dager før aborten settes igang.

 

Har du så dårlige argumenter for ditt syn at du må dikte opp ting?

 

Og du - abort er abort samme når den tas. Du er ikke hakket bedre enn noen av oss andre. Faktisk er du ganske mye verre med din manglende empati.

 

 

Anonymous poster hash: 38893...29d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg tok abort i uke 17-18. Det var helt jævlig, og mange år senere sørger jeg fremdeles.Likevel var det riktig valg. Barnefar viste seg utover i svangerskapet å være svært psykisk syk, og det ble klart at livet mitt og barnets liv ville blitt et rent helvete av psykisk terror. Vi måtte ha flyttet på hemmelig adresse og levd i frykt bestandig. Å adoptere bort ville ikke løst noe. Det ville bare gjort hele prosessen tusen ganger vondere og vanskeligere for meg, samt at mannen var sprøyte gal og antageligvis ville ha funnet ut hvor barnet var og forsøkt å kidnappe det til utlandet. Ingen fortjener et sånt liv, verken barn eller voksne. Jeg er glad for at jeg gjorde det, selv om det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort.Anonymous poster hash: d3380...3e3

Det er aldri rett å drepe et barn. Uansett hvor mye man rasjonaliserer det.Anonymous poster hash: 55fcc...a7e

Hvis man tenker på at bare 4 uker til så kan barnet reddes og ha fullverdig liv, så ja, man har lov til å dømme. Håper ikke HI får innvilget. Du vet at barnet puster noen minutter etter det blir født såpass sent? For så å dø av underutviklede lunger og diverse annet? Forstår ikke at folk klarer... Har selv tatt abort i uke 5, før hjerte begynner å slå, likevel sørget jeg i flere år etterpå. Å drepe en nesten fullkommen baby blir noe helt annet. Anonymous poster hash: 6e41f...630

Så flott for deg at du klare øvebevisa deg sjøl om at det er meir "rett" å ta bort et barn før hjerta begynte å slå enn seinare. Heilt ok. Men du har vore gjennom prosessen og seier du har slite med valget. Ubegripelig for meg at du då våger å kritisere og dømme andre i lignande situasjon!Tenk ka du vil, men hold fingrane frå tastaturet!

Så vidt jeg vet så har vi ytringsfrihet her i landet, så å be meg om å holde fingrene fra tastaturet blir for dumt. Hvis du ikke ser forskjell på en celleklump som nettopp er blitt dannet og et barn som LEVER i flere minutter etter å ha kommet ut, så er det også veldig dumt. Jeg ble også truet og trakassert, men man har en grense på 12 uker av en grunn. Hun sier selv at hun trodde det var for sent etter uke 12 og derfor nølte i hele tre uker. Hva med å ringe sykehuset og undersøke? Fosteret blir mer og mer utviklet for hver dag. Ikke sikkert hun kan ta abort samme dag hun søker, først må hun til legen for å få henvisning, det kan ta et par dager, så er det gjerne ventetid på sykehuset, hun må møte i nemnd. Da er fosteret allerede rundt 18 uker. Forkastelig, spør du meg. Så mange i Norge som ikke kan få barn som gjerne ville ha adoptert barnet. Anonymous poster hash: 6e41f...630

Det er ingen som spør deg om ka du syns om dette.

Ytringsfrihet e fint og flott, men voksne folk bør ha et filter for ka dei seier til andre. Særlig til andre i sårbare situasjonar.

 

Ein bør ver forsiktig med å heile tida sammenligne seg sjøl og sin situasjon med andre sin.

I abortsaker finns det mange grenser. Før 12veker treng ein ikkje ha noko grunn. I HI sin situasjon er det og mogeleg, men det er profesjonelle som skal ta ein vurdering for om denne kvinna verkeleg har tenkt seg om og vurdert at dette vil vere for det beste.

Ikkje noko verken eg eller du skal bestemme med andre ord.

 

Du kan få kjempe for denne abortsaken din så mykje du vil. Men voksne bør ha vet til å gjere det på et generelt grunnlag og ikkje mot spesifikke mennesker som ein ikkje kjenner historien til.

Mange meiner du og begikk et drap då du tok abort. Du seier du har hatt vanskar med avgjørelsen i etterkant. Håper du slapp dømmande kommentarar og beskyldningar om å vere ei drapskvinne!

Å joda, jeg fikk masse dømmende kommentarer, og har svart samvittighet den dag i dag. Noe jeg selv mener at jeg fortjener.

 

Anonymous poster hash: 6e41f...630

Akkurat. Og derfor har du behov for å dømme andre ved å tenke at de gjør verre ting enn deg. Enkel psykologi.

 

Det er trist at du sliter med valget ditt, men akkurat det bør jo virkelig få deg til å skjønne at andre heller ikke tar sitt valg med lett hjerte.

 

 

Anonymous poster hash: 38893...29d

[Mamma_til_2]

 

 

 

 

Jeg tok abort i uke 17-18. Det var helt jævlig, og mange år senere sørger jeg fremdeles.Likevel var det riktig valg. Barnefar viste seg utover i svangerskapet å være svært psykisk syk, og det ble klart at livet mitt og barnets liv ville blitt et rent helvete av psykisk terror. Vi måtte ha flyttet på hemmelig adresse og levd i frykt bestandig. Å adoptere bort ville ikke løst noe. Det ville bare gjort hele prosessen tusen ganger vondere og vanskeligere for meg, samt at mannen var sprøyte gal og antageligvis ville ha funnet ut hvor barnet var og forsøkt å kidnappe det til utlandet. Ingen fortjener et sånt liv, verken barn eller voksne. Jeg er glad for at jeg gjorde det, selv om det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort.Anonymous poster hash: d3380...3e3

Det er aldri rett å drepe et barn. Uansett hvor mye man rasjonaliserer det.Anonymous poster hash: 55fcc...a7e

Hvis man tenker på at bare 4 uker til så kan barnet reddes og ha fullverdig liv, så ja, man har lov til å dømme. Håper ikke HI får innvilget. Du vet at barnet puster noen minutter etter det blir født såpass sent? For så å dø av underutviklede lunger og diverse annet? Forstår ikke at folk klarer... Har selv tatt abort i uke 5, før hjerte begynner å slå, likevel sørget jeg i flere år etterpå. Å drepe en nesten fullkommen baby blir noe helt annet. Anonymous poster hash: 6e41f...630

Så flott for deg at du klare øvebevisa deg sjøl om at det er meir "rett" å ta bort et barn før hjerta begynte å slå enn seinare. Heilt ok. Men du har vore gjennom prosessen og seier du har slite med valget. Ubegripelig for meg at du då våger å kritisere og dømme andre i lignande situasjon!

Tenk ka du vil, men hold fingrane frå tastaturet!

Så vidt jeg vet så har vi ytringsfrihet her i landet, så å be meg om å holde fingrene fra tastaturet blir for dumt. Hvis du ikke ser forskjell på en celleklump som nettopp er blitt dannet og et barn som LEVER i flere minutter etter å ha kommet ut, så er det også veldig dumt. Jeg ble også truet og trakassert, men man har en grense på 12 uker av en grunn. Hun sier selv at hun trodde det var for sent etter uke 12 og derfor nølte i hele tre uker. Hva med å ringe sykehuset og undersøke? Fosteret blir mer og mer utviklet for hver dag. Ikke sikkert hun kan ta abort samme dag hun søker, først må hun til legen for å få henvisning, det kan ta et par dager, så er det gjerne ventetid på sykehuset, hun må møte i nemnd. Da er fosteret allerede rundt 18 uker. Forkastelig, spør du meg. Så mange i Norge som ikke kan få barn som gjerne ville ha adoptert barnet.

 

Anonymous poster hash: 6e41f...630

Du må få fakta rett om du skal argumentere, man trenger ikke henvisning fra lege, når man runger gyn.pol om abort så får man komme inn dagen etter max 2 dager, vedkommende må ikke møte i noe nemd, det er en sosionom fra sykehiset som taler vedjommendes sak, og senabort er noe de ikke venter med! Endret 19. januar 2016 av Mamma_til_2

[Anonym bruker]

Når man hører om allverdens elendighet noen barn fødes inn i, med foreldre som er psykisk syke og ikke evner gi den omsorgen barnet skal ha osv kan jeg ikke skjønne denne iherdige argumenteringen om at alle har livets rett når det har gått 12 uker. I noen tilfeller tror jeg faktisk det hadde vært bedre å ikke vært født.....

 

Når mor allerede før barnet er født innser at dette barnet klarer vi ikke ta vare på, da er det veldig sannsynlig at de faktisk ikke klarer det. Og dere som snakker så varmt om å adoptere, det er ikke bare bare her i Norge det heller, barnet vil komme i et fosterhjem, men blir ikke uten videre adoptert.

Anonymous poster hash: d90d0...63d

[Katta82]

 

 

 

 

 

 

Jeg tok abort i uke 17-18. Det var helt jævlig, og mange år senere sørger jeg fremdeles.Likevel var det riktig valg. Barnefar viste seg utover i svangerskapet å være svært psykisk syk, og det ble klart at livet mitt og barnets liv ville blitt et rent helvete av psykisk terror. Vi måtte ha flyttet på hemmelig adresse og levd i frykt bestandig. Å adoptere bort ville ikke løst noe. Det ville bare gjort hele prosessen tusen ganger vondere og vanskeligere for meg, samt at mannen var sprøyte gal og antageligvis ville ha funnet ut hvor barnet var og forsøkt å kidnappe det til utlandet. Ingen fortjener et sånt liv, verken barn eller voksne. Jeg er glad for at jeg gjorde det, selv om det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort.Anonymous poster hash: d3380...3e3

Det er aldri rett å drepe et barn. Uansett hvor mye man rasjonaliserer det.Anonymous poster hash: 55fcc...a7e

  Hvis man tenker på at bare 4 uker til så kan barnet reddes og ha fullverdig liv, så ja, man har lov til å dømme. Håper ikke HI får innvilget. Du vet at barnet puster noen minutter etter det blir født såpass sent? For så å dø av underutviklede lunger og diverse annet? Forstår ikke at folk klarer... Har selv tatt abort i uke 5, før hjerte begynner å slå, likevel sørget jeg i flere år etterpå. Å drepe en nesten fullkommen baby blir noe helt annet. Anonymous poster hash: 6e41f...630

Så flott for deg at du klare øvebevisa deg sjøl om at det er meir "rett" å ta bort et barn før hjerta begynte å slå enn seinare. Heilt ok. Men du har vore gjennom prosessen og seier du har slite med valget. Ubegripelig for meg at du då våger å kritisere og dømme andre i lignande situasjon!Tenk ka du vil, men hold fingrane frå tastaturet!

  Så vidt jeg vet så har vi ytringsfrihet her i landet, så å be meg om å holde fingrene fra tastaturet blir for dumt. Hvis du ikke ser forskjell på en celleklump som nettopp er blitt dannet og et barn som LEVER i flere minutter etter å ha kommet ut, så er det også veldig dumt. Jeg ble også truet og trakassert, men man har en grense på 12 uker av en grunn. Hun sier selv at hun trodde det var for sent etter uke 12 og derfor nølte i hele tre uker. Hva med å ringe sykehuset og undersøke? Fosteret blir mer og mer utviklet for hver dag. Ikke sikkert hun kan ta abort samme dag hun søker, først må hun til legen for å få henvisning, det kan ta et par dager, så er det gjerne ventetid på sykehuset, hun må møte i nemnd. Da er fosteret allerede rundt 18 uker. Forkastelig, spør du meg. Så mange i Norge som ikke kan få barn som gjerne ville ha adoptert barnet. Anonymous poster hash: 6e41f...630

Det er ingen som spør deg om ka du syns om dette.Ytringsfrihet e fint og flott, men voksne folk bør ha et filter for ka dei seier til andre. Særlig til andre i sårbare situasjonar.Ein bør ver forsiktig med å heile tida sammenligne seg sjøl og sin situasjon med andre sin.I abortsaker finns det mange grenser. Før 12veker treng ein ikkje ha noko grunn. I HI sin situasjon er det og mogeleg, men det er profesjonelle som skal ta ein vurdering for om denne kvinna verkeleg har tenkt seg om og vurdert at dette vil vere for det beste.Ikkje noko verken eg eller du skal bestemme med andre ord.Du kan få kjempe for denne abortsaken din så mykje du vil. Men voksne bør ha vet til å gjere det på et generelt grunnlag og ikkje mot spesifikke mennesker som ein ikkje kjenner historien til.Mange meiner du og begikk et drap då du tok abort. Du seier du har hatt vanskar med avgjørelsen i etterkant. Håper du slapp dømmande kommentarar og beskyldningar om å vere ei drapskvinne!

 Å joda, jeg fikk masse dømmende kommentarer, og har svart samvittighet den dag i dag. Noe jeg selv mener at jeg fortjener. Anonymous poster hash: 6e41f...630

Synd at du føler det sånn.

[Anonym bruker]

Takk til alle dere som har delt erfaringer. Jeg fikk innvilget på grunn av vanskelig livssituasjon. Er 16 uker. Trist er det, men lettet over å få det overstått nå. Virket som hun mente dårlig økonomi og mangel på utdanning/jobb til og med var god nok grunn.

Hi

Anonymous poster hash: d3781...96a

[Anonym bruker]

Blir bare trist og lei meg av denne tråden. Uff. Har dessverre ingen sympati. Du kunne bært frem barnet og adoptert det bort til noen som ønsker det. Kan ikke være helt frisk hvis man ønsker en senabort dersom det ikke er snakk om skader som er uforenelig med liv. Trist tråd...

 

Anonymous poster hash: d293b...d18

[Anonym bruker]

Lykke til, HI. Jeg var den som gjorde det i uke 17/18, og jeg vil gjerne sende deg en god klem. Det er en jævlig situasjon. Husk at uansett hva andre måtte mene, så har du lov til å sørge så mye du vil, selv om du står for det valget du har tatt.

 

Anonymous poster hash: d3380...3e3

[Anonym bruker]

Du over her som skriver at man ikke kan være helt frisk osv... Du er faktisk en verre person enn oss. Du dømmer hardt utfra begrenset livserfaring og du tråkker på noen som står i en utrolig vanskelig situasjon. (Jeg håper ikke du er kristen, for i så tilfelle tror jeg du kan glemme å havne i himmelen, i alle fall.)

 

Anonymous poster hash: d3380...3e3

[Anonym bruker]

 

 

 

Noen som vet om det er vanskelig å få innvilget abort i uke 15/16? Etter uke 18 må det tungtveiende grunner til, men før det får man det stort sett innvilget? Er det jeg har lest meg frem til. Stemmer dette?

Har mange gode grunner, er bare redd de ikke er gode nok. Verken jeg eller far kan eller vil ta oss av barnet.Ingen stygge kommentarer takk.

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

Sorry, men jeg kan ikke annet enn å tenke at du nå må ta ansvar for dine handlinger og bære frem barnet, for å så adoptere det bort! Det er en baby du tenker å drepe!

 

 

Anonymous poster hash: 16e91...8c0

Du skulle holdt deg til å bare tenke det... Du vet ingenting om hva som ligger bak og du har ingen rett til å dømme.

 

Anonymous poster hash: d07aa...7fc

Når det er snakk om å drepe babyer, kan alle i hele verden dømme.

 

Anonymous poster hash: 55fcc...a7e

Det er ikke det samne som å drepe en baby. Du må gjerne mene det, men det gjør det ikke mer sant...

 

Anonymous poster hash: d07aa...7fc

[Anonym bruker]

Du visste du var gravid og så langt på vei, men ventet litt til? Sorry, ikke empati fra meg. Hårreisende å abortere friske foster vekk halvveis i svangerskapet.

 

Anonymous poster hash: 9faca...c62

[Anonym bruker]

Dere kan fint ta den manglende empatien deres og gå et annet sted. Det kommer ingenting godt ut av at dere spyr ut meningene deres her.

 

 

Anonymous poster hash: d3380...3e3

[Anonym bruker]

Så bra, lykke til, håper du sitter igjen med følelsen av at du har gjort det rette! Jeg har aldri angret på min, og unner ingen å få barn i en uholdbar situasjon! Det er ikke rettferdig overfor barnet heller.

 

Anonymous poster hash: cb8ac...124

[Anonym bruker]

😢

 

Anonymous poster hash: 8f2f4...c91

[Anonym bruker]

Uff, jeg håper egentlig denne tråden er troll. Hvis ikke, så er den utrolig trist. At ingen jobb/dårlig økonomi/ingen utdanning er nok for senabort, er bare tragisk. Uendelig tragisk.

 

Anonymous poster hash: 104f6...4b0

[Anonym bruker]

 

Så jævlig dere er

 

 

Får vondt i hjertet mitt av å lese hvordan dere så lett fjerner et liv....

 

Anonymous poster hash: 4a670...e1d

[Anonym bruker]

Uff, jeg håper egentlig denne tråden er troll. Hvis ikke, så er den utrolig trist. At ingen jobb/dårlig økonomi/ingen utdanning er nok for senabort, er bare tragisk. Uendelig tragisk.

 

Anonymous poster hash: 104f6...4b0

Jeg hadde da flere grunner enn bare det. Jeg sa at jeg fikk beskjed om at jeg oppfylte kravene på grunn av jeg er ung, jobb/udanning delen og som de sa at et barn ville sette meg i en vanskelig situasjon. Jeg sa ikke at det er grunn nok, men det virket som de synes det. Jeg har andre problemer i livet som er verre

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

[Anonym bruker]

Forstår ikke hvordan man kan vente i så mange uker før man gidder å ta kontakt med sykehuset. Skal man først ta abort så vær så snill å gjør det så fort som mulig! Det er bare latskap og dårlig gjort. At en er usikker hvor langt en er på vei eller om en får innvilget er ingen unnskyldning for å vente noen uker til. Da tar man en rask telefonsamtale med en gang og finner det ut. Skjønner at HI har det vanskelig her, men det er faktisk et liv som har det vanskeligere. Et liv som bare blir fjernet og som tydeligvis ikke har noe verdi. Tenk om du kunne gitt noen den gleden å adoptere barnet i stedet. DET hadde virkelig vært stort av deg og noe å være stolt over når en ser tilbake.

 

Anonymous poster hash: 7b054...11b

[Anonym bruker]

Forstår ikke hvordan man kan vente i så mange uker før man gidder å ta kontakt med sykehuset. Skal man først ta abort så vær så snill å gjør det så fort som mulig! Det er bare latskap og dårlig gjort. At en er usikker hvor langt en er på vei eller om en får innvilget er ingen unnskyldning for å vente noen uker til. Da tar man en rask telefonsamtale med en gang og finner det ut. Skjønner at HI har det vanskelig her, men det er faktisk et liv som har det vanskeligere. Et liv som bare blir fjernet og som tydeligvis ikke har noe verdi. Tenk om du kunne gitt noen den gleden å adoptere barnet i stedet. DET hadde virkelig vært stort av deg og noe å være stolt over når en ser tilbake.

 

Anonymous poster hash: 7b054...11b

Tror du virkelig fosteret tenker eller føler noe? Sånn på ekte? Eneste dette er dårlig gjort mot er evt helsepersonell som kan bli triste av det. Ikke tillegg uutviklede fostre følelsesliv, det blir for dumt. Det er mer enn mange nok barn i verden, vi trenger IKKE sette flere til livet.

 

Anonymous poster hash: cb8ac...124

[Anonym bruker]

 

Forstår ikke hvordan man kan vente i så mange uker før man gidder å ta kontakt med sykehuset. Skal man først ta abort så vær så snill å gjør det så fort som mulig! Det er bare latskap og dårlig gjort. At en er usikker hvor langt en er på vei eller om en får innvilget er ingen unnskyldning for å vente noen uker til. Da tar man en rask telefonsamtale med en gang og finner det ut. Skjønner at HI har det vanskelig her, men det er faktisk et liv som har det vanskeligere. Et liv som bare blir fjernet og som tydeligvis ikke har noe verdi. Tenk om du kunne gitt noen den gleden å adoptere barnet i stedet. DET hadde virkelig vært stort av deg og noe å være stolt over når en ser tilbake.

 

Anonymous poster hash: 7b054...11b

Tror du virkelig fosteret tenker eller føler noe? Sånn på ekte? Eneste dette er dårlig gjort mot er evt helsepersonell som kan bli triste av det. Ikke tillegg uutviklede fostre følelsesliv, det blir for dumt. Det er mer enn mange nok barn i verden, vi trenger IKKE sette flere til livet.

 

Anonymous poster hash: cb8ac...124

 

 

oj du har jo virkelig ikke peiling.

 

Selvfølgelig kan de føle noe. Personen over har uansett ikke skrevet noe om dette?

Jeg er helt enig, skal man ta abort bør man selvfølgelig gjøre det så raskt som mulig. At noen står i en slik situasjon er synd, jeg ønsker ikke å dømme. Men det er såklart litt spesielt å lese at noen aborterer friske fostre i uke 18. 

 

Anonymous poster hash: 44fa9...bbf

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Noen som vet om det er vanskelig å få innvilget abort i uke 15/16? Etter uke 18 må det tungtveiende grunner til, men før det får man det stort sett innvilget? Er det jeg har lest meg frem til. Stemmer dette?

Har mange gode grunner, er bare redd de ikke er gode nok. Verken jeg eller far kan eller vil ta oss av barnet.Ingen stygge kommentarer takk.

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

Sorry, men jeg kan ikke annet enn å tenke at du nå må ta ansvar for dine handlinger og bære frem barnet, for å så adoptere det bort! Det er en baby du tenker å drepe!

 

 

Anonymous poster hash: 16e91...8c0

Du skulle holdt deg til å bare tenke det... Du vet ingenting om hva som ligger bak og du har ingen rett til å dømme.

 

Anonymous poster hash: d07aa...7fc

Når det er snakk om å drepe babyer, kan alle i hele verden dømme.

 

Anonymous poster hash: 55fcc...a7e

Det er ikke det samne som å drepe en baby. Du må gjerne mene det, men det gjør det ikke mer sant...

 

Anonymous poster hash: d07aa...7fc

 

 

bare lurer, når mener du det er en baby og ikke et foster? Når det er født? 

Jeg sier ikke at det er babydrap, men det er utvilsomt å ta et liv selv om det er lovlig og ikke kvalifiserer til drap. 

 

Anonymous poster hash: 44fa9...bbf

[Anonym bruker]

 

 

Forstår ikke hvordan man kan vente i så mange uker før man gidder å ta kontakt med sykehuset. Skal man først ta abort så vær så snill å gjør det så fort som mulig! Det er bare latskap og dårlig gjort. At en er usikker hvor langt en er på vei eller om en får innvilget er ingen unnskyldning for å vente noen uker til. Da tar man en rask telefonsamtale med en gang og finner det ut. Skjønner at HI har det vanskelig her, men det er faktisk et liv som har det vanskeligere. Et liv som bare blir fjernet og som tydeligvis ikke har noe verdi. Tenk om du kunne gitt noen den gleden å adoptere barnet i stedet. DET hadde virkelig vært stort av deg og noe å være stolt over når en ser tilbake.

 

Anonymous poster hash: 7b054...11b

Tror du virkelig fosteret tenker eller føler noe? Sånn på ekte? Eneste dette er dårlig gjort mot er evt helsepersonell som kan bli triste av det. Ikke tillegg uutviklede fostre følelsesliv, det blir for dumt. Det er mer enn mange nok barn i verden, vi trenger IKKE sette flere til livet.

 

Anonymous poster hash: cb8ac...124

oj du har jo virkelig ikke peiling.

 

Selvfølgelig kan de føle noe. Personen over har uansett ikke skrevet noe om dette?

Jeg er helt enig, skal man ta abort bør man selvfølgelig gjøre det så raskt som mulig. At noen står i en slik situasjon er synd, jeg ønsker ikke å dømme. Men det er såklart litt spesielt å lese at noen aborterer friske fostre i uke 18.

 

Anonymous poster hash: 44fa9...bbf

Smerte kanskje, men ikke "huff så trist at mamma dreper meg". Det har jo uansett ikke hjernekapasitet til å prosessere en eventuell smertefølelse den korte stunden før det dør. Hun skriver "det er et liv som har det vanskeligere", noe som høres veldig ut som at hun tillegger fosteret menneskelige egenskaper.

 

Anonymous poster hash: cb8ac...124

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Noen som vet om det er vanskelig å få innvilget abort i uke 15/16? Etter uke 18 må det tungtveiende grunner til, men før det får man det stort sett innvilget? Er det jeg har lest meg frem til. Stemmer dette?

Har mange gode grunner, er bare redd de ikke er gode nok. Verken jeg eller far kan eller vil ta oss av barnet.Ingen stygge kommentarer takk.

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

Sorry, men jeg kan ikke annet enn å tenke at du nå må ta ansvar for dine handlinger og bære frem barnet, for å så adoptere det bort! Det er en baby du tenker å drepe!

 

 

Anonymous poster hash: 16e91...8c0

Du skulle holdt deg til å bare tenke det... Du vet ingenting om hva som ligger bak og du har ingen rett til å dømme.

 

Anonymous poster hash: d07aa...7fc

Når det er snakk om å drepe babyer, kan alle i hele verden dømme.

 

Anonymous poster hash: 55fcc...a7e

Det er ikke det samne som å drepe en baby. Du må gjerne mene det, men det gjør det ikke mer sant...

 

Anonymous poster hash: d07aa...7fc

bare lurer, når mener du det er en baby og ikke et foster? Når det er født?

Jeg sier ikke at det er babydrap, men det er utvilsomt å ta et liv selv om det er lovlig og ikke kvalifiserer til drap.

 

Anonymous poster hash: 44fa9...bbf

Når det kan overleve utenfor livmoren. Ikke at det er mitt innlegg altså, men jeg anser ikke noe som ikke klarer å leve av seg selv en baby.

 

Anonymous poster hash: cb8ac...124