Senabort

[Anonym bruker]

 

En jeg kjenner søkte om senabort omtrent rundt uke 16. Hun var ikke sammen med barnefaren og hadde allerede en liten en på et år. Hadde ikke eget sted å bo, inntekt eller kunne forsørge et barn til. Hun fikk ikke innvilget. Går bra med dem i dag, men hun fikk barnet.

 

Du får bare søkte hi.. Høres ut som det beste i din situasjon.

 

Anonymous poster hash: b8c21...854

Til meg sa flere leger at alle får det innvilget, nemden er nærmest proforma.

 

Jeg måtte ta abort pga alvorlig sykdom og misdannelser hos foster, men jeg mener at ingen har noe med hvorfor andre velger som de gjør.

 

Anonymous poster hash: 38893...29d

Dette har jeg hørt fra en gynekolog på Ullevål også, at nemda er en formalitet i hvert fall fram til uke 16.

 

Anonymous poster hash: f6d1a...14a

[Anonym bruker]

https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/nesten-alle-fikk-innvilget-abort-i-nemndene Den er 11 år gammel men om ikke det er blitt strengere, så er det god sjanse for at jeg får det innvilget. Trodde egentlig det var for sent i uke 12 jeg. Derfor somlingen de siste 3 ukene.

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

[Anonym bruker]

Jeg fikk i uke 15+4 hadde ikke midler til ett barn til, måtte flytte ut av leiligheten og var uten jobb på det tidspunktet. Jeg hadde og festet/ drukket en del ( høytid). Men du må ringe gyn.pol imorgen og få komme med en gang, du må gjennom ul for og finne ut nøyaktig hvor langt du er på vei, så må du i samtale med en sosionom, ikke vær redd for og vise følelser. Neida som bestemte for meg var 4 leger deriblant fylkeslegen, fikk svar 4 timer etter at jeg hadde vært til samtale alt var over ila 2 døgn.

Mitt råd er og si det som det er.

Jeg ante ikke at jeg var gravid før jeg følte meg rar og tok testen da var jeg 15+2.

Dette går fint.

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: ea9f7...bfe

[Anonym bruker]

Det sto en artikkel om dette i avisen her for bare en liten uke eller så siden. Klippet fra artikkelen:

 

Det skal ikke veldig tungtveiende grunner til for å få ta en abort i uke 12 eller 13, mens kravene øker etter hvert som fosteret blir eldre.

 

– Fosteret får gradvis økt rettsvern. Vi er naturligvis mors advokat, men vi er også barnets advokat, påpeker Halvorsen.

 

Gynekologen forteller at de fleste kvinnene som søker om senabort, har tungtveiende årsaker til dette. Derfor er det kun i underkant av ti prosent som får avslag

 

 

http://www.agderposten.no/nyheter/en-av-ti-far-avslag-1.1486607

Anonymous poster hash: d90d0...63d

[Anonym bruker]

 

Noen som vet om det er vanskelig å få innvilget abort i uke 15/16? Etter uke 18 må det tungtveiende grunner til, men før det får man det stort sett innvilget? Er det jeg har lest meg frem til. Stemmer dette?

Har mange gode grunner, er bare redd de ikke er gode nok. Verken jeg eller far kan eller vil ta oss av barnet.Ingen stygge kommentarer takk.

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

Om du ikke får lov til å få abort... så er det fosterfamilie og familie som ikke KAN få barn som vil gi ditt barn en god fremtid.

 

Med en syk far som kanskje vil forsøke å kreve omsorgen hvert år? I så fall er det årevis før barnet kan adopteres. I mens må hun møte i retten for et barn hun har gitt fra seg.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b4251...6bc

[Anonym bruker]

 

 

 

Noen som vet om det er vanskelig å få innvilget abort i uke 15/16? Etter uke 18 må det tungtveiende grunner til, men før det får man det stort sett innvilget? Er det jeg har lest meg frem til. Stemmer dette?

Har mange gode grunner, er bare redd de ikke er gode nok. Verken jeg eller far kan eller vil ta oss av barnet.Ingen stygge kommentarer takk.

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

Sorry, men jeg kan ikke annet enn å tenke at du nå må ta ansvar for dine handlinger og bære frem barnet, for å så adoptere det bort! Det er en baby du tenker å drepe!

 

 

Anonymous poster hash: 16e91...8c0

Du skulle holdt deg til å bare tenke det... Du vet ingenting om hva som ligger bak og du har ingen rett til å dømme.

 

Anonymous poster hash: d07aa...7fc

Når en legger til at en ikke VIL som en grunn, så dømmer jeg ja!

 

Anonymous poster hash: 16e91...8c0

Hun sa at de verken KAN eller vil. Det går nok neppe bare på vilje...

 

Jeg er ikke begeistret for abort. I en ideell verden tar ingen abort og alle lever lykkelige familieliv. Virkeligheten er ikke sånn. Alt for mange barn kommer til verden under alt for tøffe forhold. Alt for mange barn vokser opp hos foreldre som av ulike årsaker ikke burde hatt barn.

 

Livet tar av og til noen vendinger som gjør at man må ta vanskelige valg. Men det vet du kanskje lite om, heldigvis for deg... Abort er for enkelte den eneste utveien. Den som må leve med det resten av livet er hun som tar abort. Det tviler jeg på er et valg hun gjør med letthet...

 

Jeg synes du virker svært lite empatisk, og tenker at du har potensiale til personlig vekst og utvikling på det området. Tenk deg om et par år, så tar vi denne diskusjonen om igjen!

 

Anonymous poster hash: d07aa...7fc

[MMP]

 

 

 

 

Noen som vet om det er vanskelig å få innvilget abort i uke 15/16? Etter uke 18 må det tungtveiende grunner til, men før det får man det stort sett innvilget? Er det jeg har lest meg frem til. Stemmer dette?

Har mange gode grunner, er bare redd de ikke er gode nok. Verken jeg eller far kan eller vil ta oss av barnet.Ingen stygge kommentarer takk.

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

Sorry, men jeg kan ikke annet enn å tenke at du nå må ta ansvar for dine handlinger og bære frem barnet, for å så adoptere det bort! Det er en baby du tenker å drepe!

 

 

Anonymous poster hash: 16e91...8c0

Du skulle holdt deg til å bare tenke det... Du vet ingenting om hva som ligger bak og du har ingen rett til å dømme.

 

Anonymous poster hash: d07aa...7fc

Når en legger til at en ikke VIL som en grunn, så dømmer jeg ja!

 

Anonymous poster hash: 16e91...8c0

Hun sa at de verken KAN eller vil. Det går nok neppe bare på vilje...

 

Jeg er ikke begeistret for abort. I en ideell verden tar ingen abort og alle lever lykkelige familieliv. Virkeligheten er ikke sånn. Alt for mange barn kommer til verden under alt for tøffe forhold. Alt for mange barn vokser opp hos foreldre som av ulike årsaker ikke burde hatt barn.

 

Livet tar av og til noen vendinger som gjør at man må ta vanskelige valg. Men det vet du kanskje lite om, heldigvis for deg... Abort er for enkelte den eneste utveien. Den som må leve med det resten av livet er hun som tar abort. Det tviler jeg på er et valg hun gjør med letthet...

 

Jeg synes du virker svært lite empatisk, og tenker at du har potensiale til personlig vekst og utvikling på det området. Tenk deg om et par år, så tar vi denne diskusjonen om igjen!

 

Anonymous poster hash: d07aa...7fc

 

 

Jeg var VELDIG i mot abort før... kjenner enda jeg synes det er grusomt Spesielt når det er snakk om senabort... Men ok! Jeg har sett så alt for mange barn som ikke har det bra... som har en forferdelig tøff og grusom oppvekst... Så nå når folk sier de ikke vil ha barnet og vil "fjerne" det, så tenker jeg: OK! 

 

...likevel så er det tøft for meg personlig å høre man vil "fjerne" et barn  

[Anonym bruker]

Bedre å velge abort enn å gi det et dårlig liv mener nå jeg. Men et tungt valg er det uansett!

Har ringt sykehuset så venter bare på timen nå. Om noen flere har erfaringer å dele vil jeg gjerne høre

Anonymous poster hash: d3781...96a

[Anonym bruker]

Jeg søkte, fikk innvilget. Men gjennomførte ikke, klarte ikke.

 

Anonymous poster hash: fc7f8...6a7

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente som vi har adoptert. Her hadde foreldrene  ingen ordnede forhold, dårlig familieforhold, ikke boplass og div div. 

Jeg skjønner at du må ta et valg, og det er bare du som kan ta det (dersom du får innvilget). Jeg dømmer deg ikke, og du har det nok tøft nå, men jeg håper du vet at det er mulig, og flott og adoptere bort barnet. Men så klart å adoptere bort barnet etter fødsel er nok mye tøffere for deg, men da gir du barnet ditt alle muligheter for et godt liv.

 

Vår lille solstråle er et fantastisk lite menneske, og jeg beundrer foreldrene for deres valg for hva som var det beste for barnet og ikke for dem selv. 

 

 

Anonymous poster hash: 166ad...043

[Anonym bruker]

Jeg søkte, fikk innvilget. Men gjennomførte ikke, klarte ikke.

 

Anonymous poster hash: fc7f8...6a7

 

Var du langt på vei da, og hva hadde du som grunn? Hvordan går det med deg nå da?

Er redd jeg ikke får det innvilget siden det blir strengere i uke 16..

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

[Anonym bruker]

 

Jeg søkte, fikk innvilget. Men gjennomførte ikke, klarte ikke.

 

Anonymous poster hash: fc7f8...6a7

Var du langt på vei da, og hva hadde du som grunn? Hvordan går det med deg nå da?

Er redd jeg ikke får det innvilget siden det blir strengere i uke 16..

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

16-17 uker, var veldig ung (18, ble 19),ikke sammen med bf, ingen jobb, ikke ferdig med utdanning, bodde hos mor og far enda. Slet mye med depresjon, etter jeg hadde vert i et psykisk og fysisk voldelig forhold fra jeg var 15-17.5. Viklet meg inn et et voldsomt party miljø og festet hver helg torsdag-søndag. Sov, trente, festet og jobber litt i en bar iblandt, da jeg hadde vert på jobb til kl 03, hev jeg meg på flaska igjen.

Så ble jeg gravid, alle mine gamle venner gikk på skole, hadde kjæreste og hadde flyttet bort. Jeg hadde vel aldri følt meg så alene som da jeg ikke kunne "rømme" mer.

Var 4 ganger og skulle ta abort, klarte det ikke.

 

 

 

Anonymous poster hash: fc7f8...6a7

[Anonym bruker]

 

 

Jeg søkte, fikk innvilget. Men gjennomførte ikke, klarte ikke.

 

Anonymous poster hash: fc7f8...6a7

Var du langt på vei da, og hva hadde du som grunn? Hvordan går det med deg nå da?

Er redd jeg ikke får det innvilget siden det blir strengere i uke 16..

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

16-17 uker, var veldig ung (18, ble 19),ikke sammen med bf, ingen jobb, ikke ferdig med utdanning, bodde hos mor og far enda. Slet mye med depresjon, etter jeg hadde vert i et psykisk og fysisk voldelig forhold fra jeg var 15-17.5. Viklet meg inn et et voldsomt party miljø og festet hver helg torsdag-søndag. Sov, trente, festet og jobber litt i en bar iblandt, da jeg hadde vert på jobb til kl 03, hev jeg meg på flaska igjen.

Så ble jeg gravid, alle mine gamle venner gikk på skole, hadde kjæreste og hadde flyttet bort. Jeg hadde vel aldri følt meg så alene som da jeg ikke kunne "rømme" mer.

Var 4 ganger og skulle ta abort, klarte det ikke.

 

 

 

Anonymous poster hash: fc7f8...6a7

Glemte svare hvordan jeg har det nå.

Jeg har det veldig godt nå, tøffe år. Var alene med barnet i 2 år, har alltid hatt et godt forhold til bf.

Har mann, vi har et felles barn, har hus er forlovet.

Jeg er takknemlig for det jeg gikk gjennom, man vet ikke hvor sterk man er før det eneste man kan gjøre er å være sterk. Hvem vet hvor jeg hadde vert slik jeg holdt på, om jeg ikke hadde fått barnet.

 

Anonymous poster hash: fc7f8...6a7

[Anonym bruker]

Jeg tok abort i uke 17-18. Det var helt jævlig, og mange år senere sørger jeg fremdeles.

 

Likevel var det riktig valg. Barnefar viste seg utover i svangerskapet å være svært psykisk syk, og det ble klart at livet mitt og barnets liv ville blitt et rent helvete av psykisk terror. Vi måtte ha flyttet på hemmelig adresse og levd i frykt bestandig. Å adoptere bort ville ikke løst noe. Det ville bare gjort hele prosessen tusen ganger vondere og vanskeligere for meg, samt at mannen var sprøyte gal og antageligvis ville ha funnet ut hvor barnet var og forsøkt å kidnappe det til utlandet. Ingen fortjener et sånt liv, verken barn eller voksne. Jeg er glad for at jeg gjorde det, selv om det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort.

 

Anonymous poster hash: d3380...3e3

[Anonym bruker]

 

 

Noen som vet om det er vanskelig å få innvilget abort i uke 15/16? Etter uke 18 må det tungtveiende grunner til, men før det får man det stort sett innvilget? Er det jeg har lest meg frem til. Stemmer dette?

Har mange gode grunner, er bare redd de ikke er gode nok. Verken jeg eller far kan eller vil ta oss av barnet.Ingen stygge kommentarer takk.

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

Sorry, men jeg kan ikke annet enn å tenke at du nå må ta ansvar for dine handlinger og bære frem barnet, for å så adoptere det bort! Det er en baby du tenker å drepe!

 

 

Anonymous poster hash: 16e91...8c0

Du skulle holdt deg til å bare tenke det... Du vet ingenting om hva som ligger bak og du har ingen rett til å dømme.

 

Anonymous poster hash: d07aa...7fc

Når det er snakk om å drepe babyer, kan alle i hele verden dømme.

 

Anonymous poster hash: 55fcc...a7e

[Anonym bruker]

Jeg tok abort i uke 17-18. Det var helt jævlig, og mange år senere sørger jeg fremdeles.

 

Likevel var det riktig valg. Barnefar viste seg utover i svangerskapet å være svært psykisk syk, og det ble klart at livet mitt og barnets liv ville blitt et rent helvete av psykisk terror. Vi måtte ha flyttet på hemmelig adresse og levd i frykt bestandig. Å adoptere bort ville ikke løst noe. Det ville bare gjort hele prosessen tusen ganger vondere og vanskeligere for meg, samt at mannen var sprøyte gal og antageligvis ville ha funnet ut hvor barnet var og forsøkt å kidnappe det til utlandet. Ingen fortjener et sånt liv, verken barn eller voksne. Jeg er glad for at jeg gjorde det, selv om det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort.

 

Anonymous poster hash: d3380...3e3

 

Det er aldri rett å drepe et barn. Uansett hvor mye man rasjonaliserer det.

 

Anonymous poster hash: 55fcc...a7e

[Anonym bruker]

 

Jeg tok abort i uke 17-18. Det var helt jævlig, og mange år senere sørger jeg fremdeles.

 

Likevel var det riktig valg. Barnefar viste seg utover i svangerskapet å være svært psykisk syk, og det ble klart at livet mitt og barnets liv ville blitt et rent helvete av psykisk terror. Vi måtte ha flyttet på hemmelig adresse og levd i frykt bestandig. Å adoptere bort ville ikke løst noe. Det ville bare gjort hele prosessen tusen ganger vondere og vanskeligere for meg, samt at mannen var sprøyte gal og antageligvis ville ha funnet ut hvor barnet var og forsøkt å kidnappe det til utlandet. Ingen fortjener et sånt liv, verken barn eller voksne. Jeg er glad for at jeg gjorde det, selv om det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort.

 

Anonymous poster hash: d3380...3e3

 

Det er aldri rett å drepe et barn. Uansett hvor mye man rasjonaliserer det.

 

Anonymous poster hash: 55fcc...a7e

 

 

 

Hvis man tenker på at bare 4 uker til så kan barnet reddes og ha fullverdig liv, så ja, man har lov til å dømme. Håper ikke HI får innvilget. Du vet at barnet puster noen minutter etter det blir født såpass sent? For så å dø av underutviklede lunger og diverse annet? Forstår ikke at folk klarer... Har selv tatt abort i uke 5, før hjerte begynner å slå, likevel sørget jeg i flere år etterpå. Å drepe en nesten fullkommen baby blir noe helt annet.

 

Anonymous poster hash: 6e41f...630

[Katta82]

 

 

Jeg tok abort i uke 17-18. Det var helt jævlig, og mange år senere sørger jeg fremdeles.Likevel var det riktig valg. Barnefar viste seg utover i svangerskapet å være svært psykisk syk, og det ble klart at livet mitt og barnets liv ville blitt et rent helvete av psykisk terror. Vi måtte ha flyttet på hemmelig adresse og levd i frykt bestandig. Å adoptere bort ville ikke løst noe. Det ville bare gjort hele prosessen tusen ganger vondere og vanskeligere for meg, samt at mannen var sprøyte gal og antageligvis ville ha funnet ut hvor barnet var og forsøkt å kidnappe det til utlandet. Ingen fortjener et sånt liv, verken barn eller voksne. Jeg er glad for at jeg gjorde det, selv om det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort.Anonymous poster hash: d3380...3e3

Det er aldri rett å drepe et barn. Uansett hvor mye man rasjonaliserer det.Anonymous poster hash: 55fcc...a7e

  Hvis man tenker på at bare 4 uker til så kan barnet reddes og ha fullverdig liv, så ja, man har lov til å dømme. Håper ikke HI får innvilget. Du vet at barnet puster noen minutter etter det blir født såpass sent? For så å dø av underutviklede lunger og diverse annet? Forstår ikke at folk klarer... Har selv tatt abort i uke 5, før hjerte begynner å slå, likevel sørget jeg i flere år etterpå. Å drepe en nesten fullkommen baby blir noe helt annet. Anonymous poster hash: 6e41f...630

Så flott for deg at du klare øvebevisa deg sjøl om at det er meir "rett" å ta bort et barn før hjerta begynte å slå enn seinare. Heilt ok. Men du har vore gjennom prosessen og seier du har slite med valget. Ubegripelig for meg at du då våger å kritisere og dømme andre i lignande situasjon!

Tenk ka du vil, men hold fingrane frå tastaturet!

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg tok abort i uke 17-18. Det var helt jævlig, og mange år senere sørger jeg fremdeles.Likevel var det riktig valg. Barnefar viste seg utover i svangerskapet å være svært psykisk syk, og det ble klart at livet mitt og barnets liv ville blitt et rent helvete av psykisk terror. Vi måtte ha flyttet på hemmelig adresse og levd i frykt bestandig. Å adoptere bort ville ikke løst noe. Det ville bare gjort hele prosessen tusen ganger vondere og vanskeligere for meg, samt at mannen var sprøyte gal og antageligvis ville ha funnet ut hvor barnet var og forsøkt å kidnappe det til utlandet. Ingen fortjener et sånt liv, verken barn eller voksne. Jeg er glad for at jeg gjorde det, selv om det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort.Anonymous poster hash: d3380...3e3

Det er aldri rett å drepe et barn. Uansett hvor mye man rasjonaliserer det.Anonymous poster hash: 55fcc...a7e

  Hvis man tenker på at bare 4 uker til så kan barnet reddes og ha fullverdig liv, så ja, man har lov til å dømme. Håper ikke HI får innvilget. Du vet at barnet puster noen minutter etter det blir født såpass sent? For så å dø av underutviklede lunger og diverse annet? Forstår ikke at folk klarer... Har selv tatt abort i uke 5, før hjerte begynner å slå, likevel sørget jeg i flere år etterpå. Å drepe en nesten fullkommen baby blir noe helt annet. Anonymous poster hash: 6e41f...630

Så flott for deg at du klare øvebevisa deg sjøl om at det er meir "rett" å ta bort et barn før hjerta begynte å slå enn seinare. Heilt ok. Men du har vore gjennom prosessen og seier du har slite med valget. Ubegripelig for meg at du då våger å kritisere og dømme andre i lignande situasjon!

Tenk ka du vil, men hold fingrane frå tastaturet!

 

 

 

Så vidt jeg vet så har vi ytringsfrihet her i landet, så å be meg om å holde fingrene fra tastaturet blir for dumt. Hvis du ikke ser forskjell på en celleklump som nettopp er blitt dannet og et barn som LEVER i flere minutter etter å ha kommet ut, så er det også veldig dumt. Jeg ble også truet og trakassert, men man har en grense på 12 uker av en grunn. Hun sier selv at hun trodde det var for sent etter uke 12 og derfor nølte i hele tre uker. Hva med å ringe sykehuset og undersøke? Fosteret blir mer og mer utviklet for hver dag. Ikke sikkert hun kan ta abort samme dag hun søker, først må hun til legen for å få henvisning, det kan ta et par dager, så er det gjerne ventetid på sykehuset, hun må møte i nemnd. Da er fosteret allerede rundt 18 uker. Forkastelig, spør du meg. Så mange i Norge som ikke kan få barn som gjerne ville ha adoptert barnet.

 

Anonymous poster hash: 6e41f...630

[Anonym bruker]

Hvordan kan fosteret leve i flere minutter når man får en tablett 2 dager før som tar livet av det? Du må jo være blåst

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

[Anonym bruker]

Hvordan kan fosteret leve i flere minutter når man får en tablett 2 dager før som tar livet av det? Du må jo være blåst

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

Ta livet av det = Der sa du det selv = Drap

 

Anonymous poster hash: 4a670...e1d

[Anonym bruker]

Drap er ulovlig. Da havner man i fengsel. Har ikke hørt om noen som har tatt en lovlig abort blitt tiltalt for drap?

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

[Anonym bruker]

Hvordan kan fosteret leve i flere minutter når man får en tablett 2 dager før som tar livet av det? Du må jo være blåst

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

 

 

Ehm... man må føde ut barnet når det er kommet så langt. Aborten foregår ikke på samme måte som i uke 8-9.

 

Anonymous poster hash: 6e41f...630

[Katta82]

 

 

 

 

Jeg tok abort i uke 17-18. Det var helt jævlig, og mange år senere sørger jeg fremdeles.Likevel var det riktig valg. Barnefar viste seg utover i svangerskapet å være svært psykisk syk, og det ble klart at livet mitt og barnets liv ville blitt et rent helvete av psykisk terror. Vi måtte ha flyttet på hemmelig adresse og levd i frykt bestandig. Å adoptere bort ville ikke løst noe. Det ville bare gjort hele prosessen tusen ganger vondere og vanskeligere for meg, samt at mannen var sprøyte gal og antageligvis ville ha funnet ut hvor barnet var og forsøkt å kidnappe det til utlandet. Ingen fortjener et sånt liv, verken barn eller voksne. Jeg er glad for at jeg gjorde det, selv om det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort.Anonymous poster hash: d3380...3e3

Det er aldri rett å drepe et barn. Uansett hvor mye man rasjonaliserer det.Anonymous poster hash: 55fcc...a7e

  Hvis man tenker på at bare 4 uker til så kan barnet reddes og ha fullverdig liv, så ja, man har lov til å dømme. Håper ikke HI får innvilget. Du vet at barnet puster noen minutter etter det blir født såpass sent? For så å dø av underutviklede lunger og diverse annet? Forstår ikke at folk klarer... Har selv tatt abort i uke 5, før hjerte begynner å slå, likevel sørget jeg i flere år etterpå. Å drepe en nesten fullkommen baby blir noe helt annet. Anonymous poster hash: 6e41f...630

Så flott for deg at du klare øvebevisa deg sjøl om at det er meir "rett" å ta bort et barn før hjerta begynte å slå enn seinare. Heilt ok. Men du har vore gjennom prosessen og seier du har slite med valget. Ubegripelig for meg at du då våger å kritisere og dømme andre i lignande situasjon!Tenk ka du vil, men hold fingrane frå tastaturet!

  Så vidt jeg vet så har vi ytringsfrihet her i landet, så å be meg om å holde fingrene fra tastaturet blir for dumt. Hvis du ikke ser forskjell på en celleklump som nettopp er blitt dannet og et barn som LEVER i flere minutter etter å ha kommet ut, så er det også veldig dumt. Jeg ble også truet og trakassert, men man har en grense på 12 uker av en grunn. Hun sier selv at hun trodde det var for sent etter uke 12 og derfor nølte i hele tre uker. Hva med å ringe sykehuset og undersøke? Fosteret blir mer og mer utviklet for hver dag. Ikke sikkert hun kan ta abort samme dag hun søker, først må hun til legen for å få henvisning, det kan ta et par dager, så er det gjerne ventetid på sykehuset, hun må møte i nemnd. Da er fosteret allerede rundt 18 uker. Forkastelig, spør du meg. Så mange i Norge som ikke kan få barn som gjerne ville ha adoptert barnet. Anonymous poster hash: 6e41f...630

Det er ingen som spør deg om ka du syns om dette.

Ytringsfrihet e fint og flott, men voksne folk bør ha et filter for ka dei seier til andre. Særlig til andre i sårbare situasjonar.

 

Ein bør ver forsiktig med å heile tida sammenligne seg sjøl og sin situasjon med andre sin.

I abortsaker finns det mange grenser. Før 12veker treng ein ikkje ha noko grunn. I HI sin situasjon er det og mogeleg, men det er profesjonelle som skal ta ein vurdering for om denne kvinna verkeleg har tenkt seg om og vurdert at dette vil vere for det beste.

Ikkje noko verken eg eller du skal bestemme med andre ord.

 

Du kan få kjempe for denne abortsaken din så mykje du vil. Men voksne bør ha vet til å gjere det på et generelt grunnlag og ikkje mot spesifikke mennesker som ein ikkje kjenner historien til.

Mange meiner du og begikk et drap då du tok abort. Du seier du har hatt vanskar med avgjørelsen i etterkant. Håper du slapp dømmande kommentarar og beskyldningar om å vere ei drapskvinne!

[Mamma_til_2]

 

Hvordan kan fosteret leve i flere minutter når man får en tablett 2 dager før som tar livet av det? Du må jo være blåst

 

Anonymous poster hash: d3781...96a

Ehm... man må føde ut barnet når det er kommet så langt. Aborten foregår ikke på samme måte som i uke 8-9.

 

Anonymous poster hash: 6e41f...630

Når man kommer så langt så får man en tab som man svelger en til 2 dager før ( alt etter når man skal på sykehuset)som stopper opp alt, cytotec får man for og sette igang samme dag som man skal på sykehuset. Endret 19. januar 2016 av Mamma_til_2