Dere som er gift, hvordan deler dere økonomien?

[Anonym bruker]

Jeg har et barn fra før av og er gift. Ingen felles barn og vi eier et hus sammen. I begynnelsen hadde vi hver vår leilighet- solgte begge og kjøpte hus. Han gikk inn med større andel, og vi skrev ingen samboerkontrakt på hvor mye vi hadde gått inn med hver engang. Han har alltid hatt mye mer egenkapital enn meg og dobbelt/trippelt av min lønn. Det har derfor vært naturlig at jeg har betalt for barnehage/SFO, mat og diverse løpende utgifter (som f.eks bensin på min bil), mens han har betalt for hus, strøm, forsikring, bilene, mat ved storhandlinger og slikt. Vi har vel egentlig fordelt regninger litt som de har kommet. Vi bruker sparekontoene våre litt om hverandre og har ingen felles konto. Er det store ting så kjøpes inn så betaler han det, og er det litt mindre så betaler jeg det. Rett og slett en naturlig glidende overgang utifra hvem som tjener mest og har mest penger på konto der og da. Vi har begge nesten fulle BSU'er, buffer på sparekonto og greie lønnskontoer. Han står som eier på begge bilene (hadde min egen i begynnelsen, men den solgte jeg etterhvert og han kjøpte en annen til meg), men vi eier huset sammen 50/50. Vi er begge meget fornuftige når det gjelder utgifter så det har ikke vært behov for en mer restriktiv økonomideling. Jeg kjøper majoriteten av tøyet til meg selv og barnet mitt, men mannen min betaler i blant tøyet til barnet. Inngangsbilletter på kino eller andre fornøyelser, ferieturer og lignende betaler han også. Jeg har muligheten til å spare opp en god del av lønningen min slik at sparekontoen øker. Det er godt å slippe å bekymre seg så mye for økonomien og om hvem som skal betale hva inn på regningskonto o.l

Anonymous poster hash: cede9...b63

[Anonym bruker]

Felles barn og deler alt. Det har vi egentlig gjort siden vi var 19 og flyttet sammen. Vi er veldig enige når det kommer til økonomi

 

Anonymous poster hash: 5ad82...24d

[Anonym bruker]

Vi ser på alle penger som kommer inn til familien som våre penger, samma om det kommer fra han eller meg. Jeg tjener under halvparten av han. Om han skulle på NOE vis prøve å antyde at da kan han unne seg noe som ikke jeg kan, hadde jeg blitt veldig opprørt!! Er man en familie, så er man det. Vi har begge barn fra før og en sammen. Jeg kjøper ofte klær til hans barn fordi det er oftest jeg som er i butikken. Tenker ikke over slikt. Har en av oss penger, har begge lik tilgang til dem.

 

Anonymous poster hash: 897d8...e8e