Dere som er gift, hvordan deler dere økonomien?

[Daquiry]

Vi har ett felles barn og jeg har to barn utenom. Han har null gjeld og jeg har lån på huset, bilen og studielån. Samt at jeg har utgifter til hund/katt (som jeg hadde fra før) og SFO.

 

Jeg har 2000kr til overs hver mnd, og han har 20000kr. Jeg er da alltid blakk og han har alltid penger. Vi har ikke felles økonomi, men deler på fellesutgifter. 

 

Nå skal snart vårt felles barn begynne i barnehagen og trenger nytt bilsete, jeg har rett og slett ikke råd. Jeg prøver å si at vi er en familie og at alt bør deles 50/50, inkludert mine barn, men dette går han ikke med på. 

 

Hva gjør dere andre?

[Anonym bruker]

Gir etter evne og bruker etter behov. Enkelt og greit. Men så eier vi hus sammen da. Når vi flyttet sammen hadde han 250.000 i EK, jeg ingenting. Han tjente rundt 800.000, jeg ca 120.000. Men vi har alltid delt på alt. Har ikke jeg hatt penger så betalte han. nå tjener vi nøyaktig det samme, og et par år fremover har vi lån i 2 banker. Det ene står på meg på 2.2 mill, og det andre står på han, ca 1.2 mil. Jeg betaler det store av praktiske årsaker, så betaler han mer på regningskontoen. Har barn fra før, men det har aldri vært et tema at han ikke bidrar der. Han kjøpte det VI trengte til henne. Hun er ikke "ikke-hans". Hun er vårt. 

Anonymous poster hash: 811af...50b

[Daquiry]

 

Gir etter evne og bruker etter behov. Enkelt og greit. Men så eier vi hus sammen da. Når vi flyttet sammen hadde han 250.000 i EK, jeg ingenting. Han tjente rundt 800.000, jeg ca 120.000. Men vi har alltid delt på alt. Har ikke jeg hatt penger så betalte han. nå tjener vi nøyaktig det samme, og et par år fremover har vi lån i 2 banker. Det ene står på meg på 2.2 mill, og det andre står på han, ca 1.2 mil. Jeg betaler det store av praktiske årsaker, så betaler han mer på regningskontoen. Har barn fra før, men det har aldri vært et tema at han ikke bidrar der. Han kjøpte det VI trengte til henne. Hun er ikke "ikke-hans". Hun er vårt. 

 

Anonymous poster hash: 811af...50b

 

Sånn vil jeg også ha det....vi har hus sammen, men han betalte sin del cash....jeg betaler på halvparten med lån...

[Anonym bruker]

Hadde helt ærlig ikke giddet å være gift med han....

 

Anonymous poster hash: b085c...cc3

[Daquiry]

Han mener at jeg får bidrag fra far, så da skal det dekke alt mine barn trenger. Men bidraget går rett i felleskassen, ellers hadde jeg ikke klart å betale min del av utgiftene. Jeg har blitt satt ned i stilling nå fra januar og taper brutto 10000kr i mnd. Dette er slitsomt...

[Anonym bruker]

Vi har kun felles unger og deler alt.

Jeg hadde ikke hatt felles økonomi med en som hadde to barn fra før. Enig med mannen din. Det er du og faren deres som skal betale for de.

 

Anonymous poster hash: c7066...87b

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Vi ble sammen når vi var svært unge, derfor har vi aldri sett på økonomien oss i mellom som delt. Penger inn = penger til oss begge.

Jeg tenker at du nok må ta en prat med han, og forklare at dette sette deg i en svært vanskelig situasjon. Godt mulig at det ikke skal mer til en en real prat hvor begge får ytret sine meninger. Å gå fra seperat til delt øknomiholdning kan være en krevende prosess, og mange tviholder på det de mener er "sitt". Du får prøve å vinkle det på en så måte at han forstor hvorfor det er til familiens beste å fordele pengene mer jevnt.

[Anonym bruker]

Men altså så lenge dere er gift så har din mann forsørgerplikt for deg. Hvis du må bruke alle dine penger på barna så må han forsørge deg. Du bør også minne han på at i det øyeblikket dere hadde vært samboer i 12 måneder, fikk felles barn eller giftet dere så mistet du aleneforsørgerstatusen, og dertil minimum en ekstra barnetrygd og skattefradrag som enslig forsørger. Det er da ikke korrekt at du skal ta all den økonomiske belastningen som tilkommer pga deres forhold/ekteskap.

Når det er sagt så hadde jeg hatt probemer med å forholde meg til en mann som gir så blanke i hvordan min økonomi er så lenge han kan sylte ned sine penger. Jeg hadde nok seriøst vurdert om han var en jeg ville fortsatt å delt livet med da jeg nok ville blitt altfor frustrert av å leve under slike forhold. 

Anonymous poster hash: 3aa14...0e6

[Gemini77]

Jeg er gift med en mann som ikke er pappa til mine to barn. Vi har ingen felles barn (og skal heller ikke ha).

Vi har delvis felles økonomi i del forstand at vi ser på alle pengene som kommer inn som våre, men vi putter ikke alt i en pott.

 

Vi eier hus sammen og har 3 kontoer felles. En konto hvor vi setter inn likt på til regninger, en konto til mat og en sparekonto. Han sparer mer enn meg. Alt av utgifter innenfor husets 4 vegger som gjelder barna deler vi på. Vi er en familie og det har aldri vært slik at jeg betaler alt for de. Eneste som utgår fra denne fellesen er at jeg og barnefar har en felles konto hvor vi setter inn likt beløp hver mnd til felles ting for barna. SFO, ski, vintersko etc går fra den kontoen sammen med barnefar.

 

Alt utenom regninger, mat etc da betaler vi litt hipp som happ men som regel er det mannen min som betaler andre ting for hele familien selv om jeg tjener godt selv. Penger har aldri vært en issue her og hverdagen vår er ikke tjent med at en har dårlig råd og den andre har masse penger. Livet våres blir lettere når vi begge har samme muligheter i hverdagen, uavhengig av hvem som har tjent pengene.

Men selvfølgelig er de store verdiene (egenkapitalen etc) som er bakt inn i husene skrevet avtaler på slik at man får ut disse ved et eventuelt brudd.

[Anonym bruker]

I ditt tilfelle blir det jo litt annerledes siden du har to barn og dyr fra før, men i prinsippet er jeg for felles økonomi når man har felles barn. Vi har fullstendig felles øknomi, men vi har bare barn sammen da.

 

Kanskje du kan foreslå en litt annen fordeling enn 50-50?

Anonymous poster hash: fd2e1...667

[nasse nøffen]

Vi har et felles barn og jeg et fra før. Jeg har alltid tjent mest. Over dobbelt så mye en stund. Det var aldri snakk om ditt og mitt. Vi har en felles konto. Og en felles sparekonto. Vi er gift, og har vært sammen i 10 år nå. Det spiller ingen rolle for meg om jeg tjener mest, vi bruker nøyaktig det samme. Ikke noe ditt  og mitt.... Alt i en pott.

[Anonym bruker]

Nå har vi kun felles barn da, men fordeler utgifter etter evne. Mannen min tjener bedre enn meg, så han setter inn en større andel på forbrukskontoen (som vi handler mat/ting til barna/diverse med) hver mnd enn meg.

Inn på utgiftskonto (til regninger/bil etc) betaler han også litt mer enn meg, men vi deler alle feølesutgifter likt, som eksempelvis utgifter til boligen vi eier sammen etc.

Så bidrar han mest økonomisk på andre områder. Hans (og min) mening er at vi er jo en familie, så hva godt gjør det om han sitter igjen med 20000 hver mnd, og jeg 2000? Så vi fordeler etter evne og det fungerer bra for oss.

 

I ditt tilfelle ville jeg satt meg ned og tatt en skikkelig prat om økonomien. Dere er tross alt gift selv om han ikke er far til barna dine. Hadde dere en prat om økonomi før dere ble gift?

Om alle dine penger går til dine barn, må han ta em større andel av andre utgifter for deg, synes det er merkelig at han ikke ser dere som en "enhet".

 

Ta en skikkelig prat og legg frem hva som gjør økonomien vanskelig for deg, og eventuelle løsninger

 

Anonymous poster hash: 314d6...508

[Anonym bruker]

Vi har mitt, ditt og vårt barn.

Vi har felles økonomi.

Det kommer inn penger hver måned, de pengene går til alt vi trenger, uavhengig av hvem som har tjent pengene eller hvem i familien som trenger noe.

 

Anonymous poster hash: f6384...436

[Anonym bruker]

Vi har kun felles unger og deler alt.

Jeg hadde ikke hatt felles økonomi med en som hadde to barn fra før. Enig med mannen din. Det er du og faren deres som skal betale for de.

 

Anonymous poster hash: c7066...87b

Jeg hadde heller aldri delt økonomien med en som hadde barn fra før.

Siden din økonomi er noe presset ville jeg foreslått at han bidrar litt mer enn deg, men prinsippet om egen økonomi ville jeg beholdt.

Vi har felles økonomi og kun felles barn da vi har vært sammen en evighet, men jeg angrer på at vi har felles økonomi da han er mye mer glad i å bruke penger enn meg.

Jeg tjener over 1/2 gang mer enn han, men likevel har han antydet at når arven fra foreldrene kommer vil han ha særeie på det. Hans foreldre er mer velstående enn mine, men jeg synes det blir urettferdig når jeg hele tiden har bidratt mye mer enn han til vår felles økonomi. Derfor angrer jeg på at vi deler alt i dag.

 

Anonymous poster hash: 97bda...d18

[Daquiry]

Har snakket med han om dette, og han står på sitt. Han sier selv at han bruker alt han har på oss, men det er ikke i form av klær, sko og andre ting, men reiser, mat og luksusting. Jeg har prøvd å si til han at jeg heller vil dele på alt, enn å få dyre gaver og reiser hele tiden... . Glemte å skrive at han har fått ny jobb hvor han går opp 180000kr i lønn.

Endret 12. januar 2016 av Daquiry

[Anonym bruker]

Det med særkullsbarn gjør det litt vanskelig, for det er jo ikke riktig at han skal være blakk fordi du har barn fra før heller.... De er jo ikke hans ansvar. Han har et økonomisk ansvar for deg siden dere er gift og deres felles barn, men særkullsbarna dine er ditt og eksmannen din sitt ansvar.

 

Men jeg skjønner frustrasjonen din, og det er en veldig lite sexy egenskap å være gjerrig altså. Jeg vet ikke om jeg kunne falt for en mann som er gjerrig, jeg setter egenskaper som generøsitet veldig høyt. Det at han med god samvittighet kan bruke penger som han ønsker samtidig som han vet at du omtrent ligger søvnløs fordi du ikke får endene til å møtes vitner ikke akkurat om dyp kjærlighet og et oppriktig ønske om å glede deg og gjøre gode ting for deg. Det vitner mer om egoisme og gjerrighet.

 

Jeg og min mann har bare felles barn, og da blir familiesammensetningen lettere. Begge bidrar etter evne og bruker etter behov. Vi er gift, vi eier alt i sammen, vi deler på jobben og vi deler på godene. Det er ikke noe ditt og mitt i vår familie, alt er vårt.

 

Rent praktisk gjør vi det sånn at vi har hver vår lønnskonto, fra dem har vi faste trekk til en felles matkonto, en felles regningskonto og til sparing.

 

Fra regningskontoen år alt av faste utgifter, regninger og lån

På matkontoen har vi eget kort som bare brukes i matbutikken

 

Han tjener mer enn meg nå som jeg jobber redusert så han setter mer penger enn meg inn på felleskontoene.

 

Det som står igjen på lønnskontoene våre dekker bensin til hver vår bil, lommepenger til liten og stor, gaver, familieaktivieteter vi gjør sammen osv. Vi bruker hans kort og mitt kort om hverandre, ingen sitter med mye penger og den andre lite.

 

Mannen startet eget firma for tre år siden, det går veldig bra og ekspanderer stadig, nå skal han til å ansette flere folk. Jeg jobber redusert en periode for å få kabalen til å gå opp (han har jobbet mye en periode). Men vi deler selvfølgelig på alle pengene som kommer inn, han hadde ikke kunnet jobbe så mye om ikke jeg tok hovedtyngden på hjemmebane, dvs at pengene han tjener tjener han delvis fordi jeg tar jobben på hjemmebane. Han deler derfor de pengene med meg, for hadde jeg krevd at han tok halvparten av oppgavene i heimen hadde han rett og slett ikke kunnet tjene dem. Det er ikke bare hans innsats alene som gjør at firmaet går så bra, jeg har også bidratt for å få det til.

Anonymous poster hash: 5cbf9...fac

[Anonym bruker]

Vår økonomi er etter det kommunistiske prinsipp (yte etter evne, få etter behov), men så er vi også gift og har kun felles barn, og begge gikk inn i ekteskapet uten lån. Jeg forstår at ikke mannen din har lyst til å betale for dine barn, dyr og studielån. Heller ikke billån, dersom det er sånn at dere har to biler

 

Når det gjelder huslån blir vel dette annerledes nå som dere bor sammen? Da har vel du enten kvittet deg med huset du hadde lån på, eller så har han flyttet inn i huset. Huslån bør da deles.

Anonymous poster hash: fc957...882

[Elsker livet]

Jeg forstår ikke hvordan en mann kan la sin kjære dra et slik lass alene. Her er alt av verdier, utgifter og inntekter felles. Gifter man seg med noen som har barn og dyr fra før, så er man vel klar over at det vil medføre både arbeid og utgifter for en selv? For man deler vel på byrdene så godt man kan? (ikke at jeg mener barn er en byrde)

 

Slik kan dere ikke ha det. Om han ønsker dere skal betale like mye på fellesutgifter samtidig som du må betal på alt "ditt", så må dere redusere fellesutgiftene slik at det passer til din betalingsevne. Dere får kjøpe en billigere bolig f.eks. Du må rett og slett snakke skikkelig med han. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet et slik forhold selv, der alt var mitt og ditt, og ikke vårt. Man bør da være et team i et ekteskap. Et team som ser til at alle har det bra, at alles behov og ønsker er like viktige. 

[Daquiry]

Han bruker min bil til stadighet, da det er en elbil....så han sparer på bensinen og slitasjen på sin bil. Argumentet hans da er at han er med på å betale ladingen på bilen min....Han er ikke gjerrig, men vil kun bidra til luksusting og gøye ting når det passer han. 

[Anonym bruker]

Har snakket med han om dette, og han står på sitt. Han sier selv at han bruker alt han har på oss, men det er ikke i form av klær, sko og andre ting, men reiser, mat og luksusting. Jeg har prøvd å si til han at jeg heller vil dele på alt, enn å få dyre gaver og reiser hele tiden... . Glemte å skrive at han har fått ny jobb hvor han går opp 180000kr i lønn.

Jeg kan faktisk se begge sider av denne saken.

 

Han har en grei lønn, og han ønsker å bruke en del av denne lønnen på det du kaller luksus. Han ønsker å kunne spise ute, reise på skikkelig ferie osv. Jeg forstår det, man lever bare en gang og han ønsker å ha også slike ting i livet sitt.

 

Men så valgte han å gifte seg med ei som har to barn fra før, og ikke har så høy inntekt. Da tok han et valg, men jeg tror ikke det helt har gått opp for han før nå hva det valget innebar. Han var nok ikke klar over at det da samtidig ble forventet at hans luksus-ting skulle byttes ut med strømpebukser, mat og andre hverdagsting for å dekke behovet til særkullsbarna.

 

Anonymous poster hash: 5cbf9...fac

[Daquiry]

 

Har snakket med han om dette, og han står på sitt. Han sier selv at han bruker alt han har på oss, men det er ikke i form av klær, sko og andre ting, men reiser, mat og luksusting. Jeg har prøvd å si til han at jeg heller vil dele på alt, enn å få dyre gaver og reiser hele tiden... . Glemte å skrive at han har fått ny jobb hvor han går opp 180000kr i lønn.

Jeg kan faktisk se begge sider av denne saken.

 

Han har en grei lønn, og han ønsker å bruke en del av denne lønnen på det du kaller luksus. Han ønsker å kunne spise ute, reise på skikkelig ferie osv. Jeg forstår det, man lever bare en gang og han ønsker å ha også slike ting i livet sitt.

 

Men så valgte han å gifte seg med ei som har to barn fra før, og ikke har så høy inntekt. Da tok han et valg, men jeg tror ikke det helt har gått opp for han før nå hva det valget innebar. Han var nok ikke klar over at det da samtidig ble forventet at hans luksus-ting skulle byttes ut med strømpebukser, mat og andre hverdagsting for å dekke behovet til særkullsbarna.

 

Anonymous poster hash: 5cbf9...fac

 

Vi tjente helt likt tom desember, jeg ble satt ned 25% i stilling fra januar. Han har fått ny jobb hvor han går opp 200000kr i lønn. Bidraget jeg får går rett i felleskassen, men jeg skal nå ta deler av det ut, slik at barna mine faktisk får dekket det de trenger som klær og aktiviteter. 

[Elsker livet]

Har snakket med han om dette, og han står på sitt. Han sier selv at han bruker alt han har på oss, men det er ikke i form av klær, sko og andre ting, men reiser, mat og luksusting. Jeg har prøvd å si til han at jeg heller vil dele på alt, enn å få dyre gaver og reiser hele tiden... . Glemte å skrive at han har fått ny jobb hvor han går opp 180000kr i lønn.

Veldig egoistisk å gi dere luksus av og til istedet for å la deg slippe bekymringer og ha det trangt i hverdagen. Man tar ikke med en som sulter på en femstjernes resturant, man kjøper noen poser med mat, som et e.ks. 

[Daquiry]

 

Har snakket med han om dette, og han står på sitt. Han sier selv at han bruker alt han har på oss, men det er ikke i form av klær, sko og andre ting, men reiser, mat og luksusting. Jeg har prøvd å si til han at jeg heller vil dele på alt, enn å få dyre gaver og reiser hele tiden... . Glemte å skrive at han har fått ny jobb hvor han går opp 180000kr i lønn.

Veldig egoistisk å gi dere luksus av og til istedet for å la deg slippe bekymringer og ha det trangt i hverdagen. Man tar ikke med en som sulter på en femstjernes resturant, man kjøper noen poser med mat, som et e.ks. 

 

Og dette er jeg så enig i! Men han ser det ikke på denne måten....dessverre Vi snakket om felles økonomi før vi ble gift, men dessverre så snakket vi ikke om detaljene....Sukk, jeg må få meg ny jobb....

[Anonym bruker]

Har snakket med han om dette, og han står på sitt. Han sier selv at han bruker alt han har på oss, men det er ikke i form av klær, sko og andre ting, men reiser, mat og luksusting. Jeg har prøvd å si til han at jeg heller vil dele på alt, enn å få dyre gaver og reiser hele tiden... . Glemte å skrive at han har fått ny jobb hvor han går opp 180000kr i lønn.

Jeg skjønner godt at du synes dette er vanskelig, men sett deg inn i mannen din sin situasjon.

Hadde du vært villig til å dele alt om det var han som hadde barn fra før og du tjente (mye?) mer enn han?

Man kan jo ikke vite om man er sammen om noen år. Kanskje han føler usikkerhet rundt dette og er realist? Slik ville ihvertfall jeg tenkt om jeg var i hans situasjon.

 

Jeg var tidligere tilhenger av at man skal dele alt som familie, men selvom vi kun har felles barn så irriterer det meg at han bruker mye mer penger enn meg (på seg selv) og samtidig bidrar med mindre. Når han i tillegg vil ha særeie når arven en gang kommer synes jeg det grenser mot frekkhet.

 

Anonymous poster hash: 97bda...d18

[Anonym bruker]

 

 

Har snakket med han om dette, og han står på sitt. Han sier selv at han bruker alt han har på oss, men det er ikke i form av klær, sko og andre ting, men reiser, mat og luksusting. Jeg har prøvd å si til han at jeg heller vil dele på alt, enn å få dyre gaver og reiser hele tiden... . Glemte å skrive at han har fått ny jobb hvor han går opp 180000kr i lønn.

Jeg kan faktisk se begge sider av denne saken.

 

Han har en grei lønn, og han ønsker å bruke en del av denne lønnen på det du kaller luksus. Han ønsker å kunne spise ute, reise på skikkelig ferie osv. Jeg forstår det, man lever bare en gang og han ønsker å ha også slike ting i livet sitt.

 

Men så valgte han å gifte seg med ei som har to barn fra før, og ikke har så høy inntekt. Da tok han et valg, men jeg tror ikke det helt har gått opp for han før nå hva det valget innebar. Han var nok ikke klar over at det da samtidig ble forventet at hans luksus-ting skulle byttes ut med strømpebukser, mat og andre hverdagsting for å dekke behovet til særkullsbarna.

 

Anonymous poster hash: 5cbf9...fac

 

Vi tjente helt likt tom desember, jeg ble satt ned 25% i stilling fra januar. Han har fått ny jobb hvor han går opp 200000kr i lønn. Bidraget jeg får går rett i felleskassen, men jeg skal nå ta deler av det ut, slik at barna mine faktisk får dekket det de trenger som klær og aktiviteter. 

 

Det hørtes lurt ut.

Sett opp et skikkelig budsjett, lag flere kontoer og legg opp forbruket etter hva dere faktisk har.

 

Vil han ikke bidra mer til felleskassa så blir det kjipere middag f.eks, du må sette opp et budsjett du med din inntekt kan leve med også får han heller bidra mer om han ønsker mer luksus.

 

Om dere nå bruker så mye penger i hverdagen at du ikke har noe igjen så må forbruket ned. 

Hold av bidraget så det går til å dekke dine særkullsbarn sine behov, og legg opp forbruket til familien etter hva du har i lønn.

 

Kanskje han skjønner det da?

 

Så får han heller bruke av sine ekstra lommepenger til den biffen, eller det dyreste syltetøyet, om han mener dere trenger det.

 

Anonymous poster hash: 5cbf9...fac