Dere som er gift, hvordan deler dere økonomien?

[Anonym bruker]

 

Vi har kun felles unger og deler alt.

Jeg hadde ikke hatt felles økonomi med en som hadde to barn fra før. Enig med mannen din. Det er du og faren deres som skal betale for de.Anonymous poster hash: c7066...87b

Jeg hadde heller aldri delt økonomien med en som hadde barn fra før.

Siden din økonomi er noe presset ville jeg foreslått at han bidrar litt mer enn deg, men prinsippet om egen økonomi ville jeg beholdt.

Vi har felles økonomi og kun felles barn da vi har vært sammen en evighet, men jeg angrer på at vi har felles økonomi da han er mye mer glad i å bruke penger enn meg.

Jeg tjener over 1/2 gang mer enn han, men likevel har han antydet at når arven fra foreldrene kommer vil han ha særeie på det. Hans foreldre er mer velstående enn mine, men jeg synes det blir urettferdig når jeg hele tiden har bidratt mye mer enn han til vår felles økonomi. Derfor angrer jeg på at vi deler alt i dag.Anonymous poster hash: 97bda...d18

Der fikk jeg en "aha" opplevelse!

Her er det slik at mannen tjener ca dobbelt av meg og vi har felles økonomi og bidrar etter evne. Vi sparer på egne kontoer mest av praktiske årsaker, men bruker av oppsparte midler på det vi bestemmer i fellesskap.

Hos oss er det slik at han nok max vil arve småpenger og deleierskap i en hytte, mens jeg vil arve flere millioner på min side. Når den arven kommer har jeg alltid sett for meg at det går til noe vi ønsker felles, og etter å ha lest posten din tenker jeg at jeg vil presisere dette for min mann slik at han ikke går å tenker slik som du -at jeg skal "ha dem for meg selv". Takk

 

Anonymous poster hash: abb95...979

[Daquiry]

 

Har snakket med han om dette, og han står på sitt. Han sier selv at han bruker alt han har på oss, men det er ikke i form av klær, sko og andre ting, men reiser, mat og luksusting. Jeg har prøvd å si til han at jeg heller vil dele på alt, enn å få dyre gaver og reiser hele tiden... . Glemte å skrive at han har fått ny jobb hvor han går opp 180000kr i lønn.

Jeg skjønner godt at du synes dette er vanskelig, men sett deg inn i mannen din sin situasjon.

Hadde du vært villig til å dele alt om det var han som hadde barn fra før og du tjente (mye?) mer enn han?

Man kan jo ikke vite om man er sammen om noen år. Kanskje han føler usikkerhet rundt dette og er realist? Slik ville ihvertfall jeg tenkt om jeg var i hans situasjon.

 

Jeg var tidligere tilhenger av at man skal dele alt som familie, men selvom vi kun har felles barn så irriterer det meg at han bruker mye mer penger enn meg (på seg selv) og samtidig bidrar med mindre. Når han i tillegg vil ha særeie når arven en gang kommer synes jeg det grenser mot frekkhet.

 

Anonymous poster hash: 97bda...d18

 

Hadde dette vært omvendt hadde jeg delt alt og betalt mer enn han hvis jeg tjente mer. Sånn har det vært når jeg var liten og min far og stemor bodde sammen med sine barn. 

 

Jeg er fullstendig enig med at mannen din er frekk som faen som krever særeie på arven, her hadde mannen fått arven før vi ble gift, så den er selvfølgelig hans. 

[Daquiry]

 

 

 

Har snakket med han om dette, og han står på sitt. Han sier selv at han bruker alt han har på oss, men det er ikke i form av klær, sko og andre ting, men reiser, mat og luksusting. Jeg har prøvd å si til han at jeg heller vil dele på alt, enn å få dyre gaver og reiser hele tiden... . Glemte å skrive at han har fått ny jobb hvor han går opp 180000kr i lønn.

Jeg kan faktisk se begge sider av denne saken.

 

Han har en grei lønn, og han ønsker å bruke en del av denne lønnen på det du kaller luksus. Han ønsker å kunne spise ute, reise på skikkelig ferie osv. Jeg forstår det, man lever bare en gang og han ønsker å ha også slike ting i livet sitt.

 

Men så valgte han å gifte seg med ei som har to barn fra før, og ikke har så høy inntekt. Da tok han et valg, men jeg tror ikke det helt har gått opp for han før nå hva det valget innebar. Han var nok ikke klar over at det da samtidig ble forventet at hans luksus-ting skulle byttes ut med strømpebukser, mat og andre hverdagsting for å dekke behovet til særkullsbarna.

 

Anonymous poster hash: 5cbf9...fac

 

Vi tjente helt likt tom desember, jeg ble satt ned 25% i stilling fra januar. Han har fått ny jobb hvor han går opp 200000kr i lønn. Bidraget jeg får går rett i felleskassen, men jeg skal nå ta deler av det ut, slik at barna mine faktisk får dekket det de trenger som klær og aktiviteter. 

 

Det hørtes lurt ut.

Sett opp et skikkelig budsjett, lag flere kontoer og legg opp forbruket etter hva dere faktisk har.

 

Vil han ikke bidra mer til felleskassa så blir det kjipere middag f.eks, du må sette opp et budsjett du med din inntekt kan leve med også får han heller bidra mer om han ønsker mer luksus.

 

Om dere nå bruker så mye penger i hverdagen at du ikke har noe igjen så må forbruket ned. 

Hold av bidraget så det går til å dekke dine særkullsbarn sine behov, og legg opp forbruket til familien etter hva du har i lønn.

 

Kanskje han skjønner det da?

 

Så får han heller bruke av sine ekstra lommepenger til den biffen, eller det dyreste syltetøyet, om han mener dere trenger det.

 

Anonymous poster hash: 5cbf9...fac

 

Jepp! Jeg skal omorganisere budsjettet mitt, slik at min inntekt blir mindre, fordi deler av bidraget forsvinner. Noen som vet hvor mye av bidraget jeg skal holde unna?

[Anonym bruker]

 

 

Har snakket med han om dette, og han står på sitt. Han sier selv at han bruker alt han har på oss, men det er ikke i form av klær, sko og andre ting, men reiser, mat og luksusting. Jeg har prøvd å si til han at jeg heller vil dele på alt, enn å få dyre gaver og reiser hele tiden... . Glemte å skrive at han har fått ny jobb hvor han går opp 180000kr i lønn.

Jeg skjønner godt at du synes dette er vanskelig, men sett deg inn i mannen din sin situasjon.

Hadde du vært villig til å dele alt om det var han som hadde barn fra før og du tjente (mye?) mer enn han?

Man kan jo ikke vite om man er sammen om noen år. Kanskje han føler usikkerhet rundt dette og er realist? Slik ville ihvertfall jeg tenkt om jeg var i hans situasjon.

 

Jeg var tidligere tilhenger av at man skal dele alt som familie, men selvom vi kun har felles barn så irriterer det meg at han bruker mye mer penger enn meg (på seg selv) og samtidig bidrar med mindre. Når han i tillegg vil ha særeie når arven en gang kommer synes jeg det grenser mot frekkhet.

 

Anonymous poster hash: 97bda...d18

Hadde dette vært omvendt hadde jeg delt alt og betalt mer enn han hvis jeg tjente mer. Sånn har det vært når jeg var liten og min far og stemor bodde sammen med sine barn.

 

Jeg er fullstendig enig med at mannen din er frekk som faen som krever særeie på arven, her hadde mannen fått arven før vi ble gift, så den er selvfølgelig hans.

Arv er automatisk særeie etter Norges lover, men ingen ting i veien for å dele om man vil det.

 

Anonymous poster hash: c7066...87b

[Anonym bruker]

 

 

Vi har kun felles unger og deler alt.

Jeg hadde ikke hatt felles økonomi med en som hadde to barn fra før. Enig med mannen din. Det er du og faren deres som skal betale for de.Anonymous poster hash: c7066...87b

Jeg hadde heller aldri delt økonomien med en som hadde barn fra før.

Siden din økonomi er noe presset ville jeg foreslått at han bidrar litt mer enn deg, men prinsippet om egen økonomi ville jeg beholdt.

Vi har felles økonomi og kun felles barn da vi har vært sammen en evighet, men jeg angrer på at vi har felles økonomi da han er mye mer glad i å bruke penger enn meg.

Jeg tjener over 1/2 gang mer enn han, men likevel har han antydet at når arven fra foreldrene kommer vil han ha særeie på det. Hans foreldre er mer velstående enn mine, men jeg synes det blir urettferdig når jeg hele tiden har bidratt mye mer enn han til vår felles økonomi. Derfor angrer jeg på at vi deler alt i dag.Anonymous poster hash: 97bda...d18

Der fikk jeg en "aha" opplevelse!

Her er det slik at mannen tjener ca dobbelt av meg og vi har felles økonomi og bidrar etter evne. Vi sparer på egne kontoer mest av praktiske årsaker, men bruker av oppsparte midler på det vi bestemmer i fellesskap.

Hos oss er det slik at han nok max vil arve småpenger og deleierskap i en hytte, mens jeg vil arve flere millioner på min side. Når den arven kommer har jeg alltid sett for meg at det går til noe vi ønsker felles, og etter å ha lest posten din tenker jeg at jeg vil presisere dette for min mann slik at han ikke går å tenker slik som du -at jeg skal "ha dem for meg selv". Takk

 

Anonymous poster hash: abb95...979

Bare hyggelig. Håper det vil gjøre susen for dere👍🏻.

 

Anonymous poster hash: 97bda...d18

[overlord]

Problemet er vel ikke at han ikke forsørger dere, men at dere har et høyere utgiftsnivå enn du makter med din inntekt. Da må heller utgiftsnivået tilpasses tenker jeg. Eller inntektene dine økes. For hadde du vært alene måtte du uansett forsørget barna dine. At han ikke vil betale for dine særkullsbarn syns jeg ikke er urimelig, selv om det heller ikke vitner om generøsitet.

[Appelsinpiken]

Vi er ikke gift, men han har en fra før. Absolutt alt går på fellesen.

[Anonym bruker]

Jeg har ett barn fra før, han ingen.

Her betaler mannen alle regninger og kjøper masse til barnet mitt.

Vi eier huset 50/50 selv om han spyttet inn en million mer enn meg.

 

Han tjener mye mer enn trippelt av meg og er ekstremt raus.

Trenger barnet mitt nye ski så er de to ute på blunket og kjøper nye.

Han vippser også over penger til meg om jeg er noe sted i tilfelle jeg ikke har nok penger.

En UNIK mann!

 

Anonymous poster hash: bd9b4...bb6

[Daquiry]

Jeg har ett barn fra før, han ingen.

Her betaler mannen alle regninger og kjøper masse til barnet mitt.

Vi eier huset 50/50 selv om han spyttet inn en million mer enn meg.

 

Han tjener mye mer enn trippelt av meg og er ekstremt raus.

Trenger barnet mitt nye ski så er de to ute på blunket og kjøper nye.

Han vippser også over penger til meg om jeg er noe sted i tilfelle jeg ikke har nok penger.

En UNIK mann!

 

Anonymous poster hash: bd9b4...bb6

Så heldig du er! Min mann kommer hjem med luksus ting når han finner det for godt....og reiser. *sukk*

[Anonym bruker]

 

Jeg har ett barn fra før, han ingen.

Her betaler mannen alle regninger og kjøper masse til barnet mitt.

Vi eier huset 50/50 selv om han spyttet inn en million mer enn meg.

 

Han tjener mye mer enn trippelt av meg og er ekstremt raus.

Trenger barnet mitt nye ski så er de to ute på blunket og kjøper nye.

Han vippser også over penger til meg om jeg er noe sted i tilfelle jeg ikke har nok penger.

En UNIK mann!

 

Anonymous poster hash: bd9b4...bb6

Så heldig du er! Min mann kommer hjem med luksus ting når han finner det for godt....og reiser. *sukk*

Men forstår han ikke at dette ikke er hvordan et samliv fungerer?

Ikke for å være frekk, men klarer du å ha romantiske følelser for ham?

 

 

Anonymous poster hash: bd9b4...bb6

[Luksusdyret]

Vi har ett felles barn og jeg har to barn utenom. Han har null gjeld og jeg har lån på huset, bilen og studielån. Samt at jeg har utgifter til hund/katt (som jeg hadde fra før) og SFO.

 

Jeg har 2000kr til overs hver mnd, og han har 20000kr. Jeg er da alltid blakk og han har alltid penger. Vi har ikke felles økonomi, men deler på fellesutgifter. 

 

Nå skal snart vårt felles barn begynne i barnehagen og trenger nytt bilsete, jeg har rett og slett ikke råd. Jeg prøver å si at vi er en familie og at alt bør deles 50/50, inkludert mine barn, men dette går han ikke med på. 

 

Hva gjør dere andre?

 

 

Hva man gjør? Tar ut skilsmisse. At du skal være blakk hele tiden, spise billig mat, ikke kunne handle klær og leve på underskudd hver måned, mens han velter seg i luksus. Og at DU ikke har råd til bilstol til FELLES barn? Seriøst? Hadde som sagt skilt meg og brukt bidraget fra ham til å betale ting for fellesbarnet. En ting er at han ikke vil betale på dine to "private" barn, men at du skal bekoste ny bilstol til fellesbarnet alene? Det er ikke håp der altså - han vil bare være med på noe han synes er gøy- Ikke moden nok eller voksen nok for en familie.

 

Og FYI, JEG tjener desidert mest av meg og mannen, det har vært perioder der han var arbeidsledig (nedskjæringer), likevel sier jeg ikke at det jeg tjener er MITT og ferdig med det. Har selv vært gift med en så gjerrig fyr som mannen din, det var uutholdelig. Han påpekte hele tiden at det var HANS hus og HANS bil (men å rydde i huset HANS var ansvaret MITT alene). Da jeg begynte å tjene like godt som ham, begynte han å kritisere mitt pengebruk, at jeg kjøpte nye klær, dyr kvalitetssminke osv. Selv om jeg betalte regningene først før jeg brukte penger på meg og barna våre.

[Luksusdyret]

Problemet er vel ikke at han ikke forsørger dere, men at dere har et høyere utgiftsnivå enn du makter med din inntekt. Da må heller utgiftsnivået tilpasses tenker jeg. Eller inntektene dine økes. For hadde du vært alene måtte du uansett forsørget barna dine. At han ikke vil betale for dine særkullsbarn syns jeg ikke er urimelig, selv om det heller ikke vitner om generøsitet.

 

 

Signerer overlord - hvis man skal ha delt økonomi må man legge seg på det nivået den fattigste i forholdet har råd til. ikke den rikeste. Men overlord, han vil jo ikke betale for bilstol til sitt eget barn, siden HI skriver at HUN ikke har råd til det.

[Luksusdyret]

 

 

 

 

Har snakket med han om dette, og han står på sitt. Han sier selv at han bruker alt han har på oss, men det er ikke i form av klær, sko og andre ting, men reiser, mat og luksusting. Jeg har prøvd å si til han at jeg heller vil dele på alt, enn å få dyre gaver og reiser hele tiden... . Glemte å skrive at han har fått ny jobb hvor han går opp 180000kr i lønn.

Jeg kan faktisk se begge sider av denne saken.

 

Han har en grei lønn, og han ønsker å bruke en del av denne lønnen på det du kaller luksus. Han ønsker å kunne spise ute, reise på skikkelig ferie osv. Jeg forstår det, man lever bare en gang og han ønsker å ha også slike ting i livet sitt.

 

Men så valgte han å gifte seg med ei som har to barn fra før, og ikke har så høy inntekt. Da tok han et valg, men jeg tror ikke det helt har gått opp for han før nå hva det valget innebar. Han var nok ikke klar over at det da samtidig ble forventet at hans luksus-ting skulle byttes ut med strømpebukser, mat og andre hverdagsting for å dekke behovet til særkullsbarna.

 

Anonymous poster hash: 5cbf9...fac

 

Vi tjente helt likt tom desember, jeg ble satt ned 25% i stilling fra januar. Han har fått ny jobb hvor han går opp 200000kr i lønn. Bidraget jeg får går rett i felleskassen, men jeg skal nå ta deler av det ut, slik at barna mine faktisk får dekket det de trenger som klær og aktiviteter. 

 

Det hørtes lurt ut.

Sett opp et skikkelig budsjett, lag flere kontoer og legg opp forbruket etter hva dere faktisk har.

 

Vil han ikke bidra mer til felleskassa så blir det kjipere middag f.eks, du må sette opp et budsjett du med din inntekt kan leve med også får han heller bidra mer om han ønsker mer luksus.

 

Om dere nå bruker så mye penger i hverdagen at du ikke har noe igjen så må forbruket ned. 

Hold av bidraget så det går til å dekke dine særkullsbarn sine behov, og legg opp forbruket til familien etter hva du har i lønn.

 

Kanskje han skjønner det da?

 

Så får han heller bruke av sine ekstra lommepenger til den biffen, eller det dyreste syltetøyet, om han mener dere trenger det.

 

Anonymous poster hash: 5cbf9...fac

 

Jepp! Jeg skal omorganisere budsjettet mitt, slik at min inntekt blir mindre, fordi deler av bidraget forsvinner. Noen som vet hvor mye av bidraget jeg skal holde unna?

 

 

 

Høres ut som den anonyme hadde knakende god ide. La ham føle på seg selv hvordan det er å ikke har råd til noen ting. En annen ting, du er sikkert mer hjemme enn han? dere har felles barn. Hvis du ikke hadde gjort mer enn ham hjemme og med barnet, ville han ikke hatt mulighet til å tjene så mye som han gjør. Ergo, ditt bidrag til hans inntekt. I norsk lov regnes arbeidet i hjemmet også som bidrag til familieøkonomien, for da frigjør man ressurser for at den andre kan arbeide lengre dager og/eller yte mer på jobb.

[Daquiry]

Jeg er ikke hjemme mer enn han, han er hjemme i permisjon for tiden, skal starte å jobbe rett før sommeren. 

[Daquiry]

Problemet er vel ikke at han ikke forsørger dere, men at dere har et høyere utgiftsnivå enn du makter med din inntekt. Da må heller utgiftsnivået tilpasses tenker jeg. Eller inntektene dine økes. For hadde du vært alene måtte du uansett forsørget barna dine. At han ikke vil betale for dine særkullsbarn syns jeg ikke er urimelig, selv om det heller ikke vitner om generøsitet.

Jeg har vært alene i åresvis med mine barn, det var ikke fett, men det gikk rundt. Han er vandt til et helt annet levesett, og det er her jeg sliter....

[Anonym bruker]

Vi deler alt både på godt og vondt... Både inntekt og gjeld.

 

Anonymous poster hash: 7d59b...45c

[Anonym bruker]

Deler alt. Alt i felles pott. Alle avgjørelser i fellesskap. Kun felles barn

 

Anonymous poster hash: 009f2...0d6

[Førstemann]

Vi deler alt. Bruker til det er tomt/sparer oveskytende som nedbetaling på felles lån. Huset eier vi 50/50 selv om jeg gikk inn med 2 mill i EK og han ingenting. Han har til gjengjelde lagt igjen langt flere arbeidstimer, samt at han er rå på å forhandle priser så han har spart oss mange 100 tusen på det til sammen. Jeg tjener også en god del mer enn han.

[Anonym bruker]

Vi deler ingenting i to. Alt er felles,og den som har penger betaler det som må betales. Vi har også full åpenhet rundt all bruk av penger, så det er ikke slik at den ene bruker noe mer enn den andre.

 

Anonymous poster hash: 2fcf2...ca8

[Browncoat]

 

Problemet er vel ikke at han ikke forsørger dere, men at dere har et høyere utgiftsnivå enn du makter med din inntekt. Da må heller utgiftsnivået tilpasses tenker jeg. Eller inntektene dine økes. For hadde du vært alene måtte du uansett forsørget barna dine. At han ikke vil betale for dine særkullsbarn syns jeg ikke er urimelig, selv om det heller ikke vitner om generøsitet.

 

Jeg har vært alene i åresvis med mine barn, det var ikke fett, men det gikk rundt. Han er vandt til et helt annet levesett, og det er her jeg sliter....

Synes i utgangspunktet at delt økonomi ikke er så dumt, men her gjør dere (han) det ikke på en god måte - du skal ikke trenge å blakke deg for å tilpasse deg hans levestandard. Her må du gå gjennom økonomien din og lage et budsjett du klarer å holde. Kanskje dere må flytte til et billigere sted, bytte bil, spise billigere osv. Si akkurat hva du har råd til i fellesutgifter, og ta det derfra. Kanskje han vil gå med på en prosentvis deling, som jeg synes er mest fornuftig når man har store inntekts/utgiftsforskjeller. Det at du har boliglån og ikke han er jo med på å gjøre det vanskeligere for deg. Og barnebidraget skal kun gå til det dine egne barn trenger, hold de helt utenfor fellessluket. Og hvis han bruker bilen din uten å betale for det, men likevel krever 50/50 deling, så må du sette foten ned å si at enten er han med på å betale for den, ellers får han ikke bruke den lenger. Det at han synes det er bedre å spandere en dyr ferie enn en bilstol til eget barn er jo også helt på trynet, her må han skjerpe seg.

[Anonym bruker]

Er man gift så deler man på alt spør du meg. Også gjeld, barn og dyr man hadde fra før. Vi er nå forlovet, men har hatt felles økonomi siden vi fikk barn.

 

Anonymous poster hash: 4a4f5...2eb

[Anonym bruker]

Vi har totalt separat økonomi, og deler ikke på noe. Vi eier heller ikke noe sammen, så vi har ingen andre felles utgifter enn mat vi kjøper inn. Det fordeler vi ikke på noen måte, den som handler, handler. Ting vi gjør sammen som familie blir betalt av den som har kortet mest tilgjengelig, både for felles barn og særkullsbarn.

 

Vi kom derimot begge inn med formue, og vi har begge god inntekt. Hadde det vært skjevfordelt på noen som helst måte, hadde de det vært uaktuelt å leve som vi gjør. I en familie bør alle ha det like godt, og utgiftene bør legges på det nivået den med lavest inntekt kan leve godt med. Dersom den med høyest inntekt ønsker mer luksus enn som så, må bidraget fra den siden mer opp.

 

Mannen din er egoistisk. Det er urettferdig at han skal kunne slippe å bekymre seg for penger mens du sliter med å skrape sammen nok penger til din halvdel av nytt til deres felles barn. Jeg ser at du skriver at han ikke er gjerrig, men jo, det er han. Han er egoistisk og gjerrig når han ikke ønsker sin kone og barna hennes mkndre økonomiske bekymringer og en mer bekymringsløs hverdag.

 

Anonymous poster hash: a7c7a...fb7

[Daquiry]

Da har vi snakket sammen, og han har fått en kopi av budsjettet mitt, slik at han kan se hvilke utgifter jeg har har. Han sier at vi skal ordne dette, er spent på hva han mener med det....

[Anonym bruker]

50/50 , felles økonomi. Nå er jeg arbeidsledig og får penger av mannen min til nyttige ting. Huset betaler han lånet på nå som jeg ikke har jobb. Eller betalte vi lånet etter økonomien til den enkelte. Vi har ikke barn.

 

Anonymous poster hash: 731c6...95c

[Anonym bruker]

Min mann og jeg er gift, han har et barn fra før og så har vi 6 barn sammen. Jeg kom inn med null gjeld, han hadde vel et par hundre tusen i gjeld. Vi skjønte ganske fort at det var oss to. Så det første vi gjorde var å betale ned låne hans så fort vi klarte og så begynte og spare penger sammen. Så vi har omtrent fra dag en hatt felles økonomi. Nå har vi vært sammen i mange år, og han tjener bedre enn meg og venter en mye større arv enn meg.

 

Her ser vi på alt som felles. Men så er vi to som er sparsomme begge to. Hadde nok vært annerledes om en sparte og sparte og den andre bare brukte. Vi spør/sier alltid fra før vi kjøper noe utenom det vanlige.

 

Synes mannen din høres kjip ut.. Hadde mannens barn som han har fra før behøvd noe hos oss, og mannen min ikke hadde hatt råd, men jeg hadde, så hadde jeg spandert den altså. Det handler jo om å fungere som en familie. Hjelpe og passe på de man er mest glad i, slik at de har det trygt og godt. At når det er noe, så kan man komme til hverandre..

 

Anonymous poster hash: 28dd4...42f