nyttårsfeiring - dilemma - litt langt

[Anonym bruker]

trenger råd fra dere om hvordan håndtere en situasjon.

 

Bakgrunn:

Min bror er sammen med en jente som er veldig ung, og ikke spesielt moden for alderen. De har vært sammen i 2-3 år og hun er nå gravid. Denne jenta har lite til felles med både mannen og jeg, og vi kunne nesten vært foreldrene hennes sånn aldersmessig. Vi er i slutten av 30-årene og veldig etablerte. Derfor føles vi at vi har lite felles møteplasser med henne, både  forhold til livssituasjon og i forhold til interesser. Hun er ikke interessert i politikk, kultur eller natur, hun liker mote, interiør og denslags overflatiske dilldall ting, så det er særdeles kjedelig å omgåes henne. Hun har lite nettverk der vi bor, og evner ikke å skape egne sosiale relasjoner, så hun har få venner. I tillegg fremstår hun som veldig stakkarslig og sart, og relasjonen er derfor preget av ubalanse og mangel på likeverdighet. Hun har en tendens til å overhode ikke klare å bli en del av samtalen, og det blir mange god-dag-mann-økseskaft situasjoner, hvor man sitter og venter på at hun skal bli ferdig å snakke, så vi kan gjenoppta samtalen mer andre. Det er med andre ord veldig slitsomt å omgåes henne!

 

Nå etter at hun er blitt gravid er det tydelig at hun er fast bestemt på å være en del av familien. Derfor inviterer hun seg selv i øst og vest, og nå har hun invitert seg selv og min bror, samt vår søster med familie hjem til oss på nyttårsaften. Dette har vi sagt at ikke passer. Problemet er da at vi allerede HAR invitert søsteren min med familie. Min bror har da invitert seg selv med kjæreste til mine foreldre. I dag kom foreldrene mine til min søster og tryglet om ikke vi kunne invitere dem likevel....Hva gjør vi???

 

Mannen min har satt seg fullstendig på bakbeina og NEKTER plent å ha "det utyske av et kvinnfolk" som han kaller henne i huset. Han sier at dersom hun kommer, kommer ikke han til å være tilstede. Han mener at dette er som å mate et hjemløst dyr, og at vi vil få et problem som ALDRI vil gå over. Han er møkklei av alle MÅ-sitasjonene og mener at nå er det faen meg på tide at vi skal få feire høytider slik vi vil! Min søster er villig til å feire med "svigerinne" men har ikke særlig lyst. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre....

Anonymous poster hash: 14a3f...8c1

[Anonym bruker]

Seriøst, synes dere skal vokse opp og godta at folk er forskjellig ....Dette er ditt fremtidig tantebarn hun bærer på.... 

 

til sakens kjerne: Stå på ditt og si det fremdeles ikke passer, da dere har andre planer. 

Anonymous poster hash: e7b7f...267

[Anonym bruker]

Uff, dere virker som veldig usympatiske mennesker. Hadde vel vært best om søster, bror og foreldre feiret for seg selv uten dere.

 

Anonymous poster hash: f5e82...0ae

[Anonym bruker]

Straks jente!

 

Greit dere har andre planer. Men får skikkelig vondt av denne jenta som skal være del av en familie hun ikke er ønsket i.

Selv om dere interesser dere for forskjellige ting så kan det vel hende, hvis dere viser litt interesse, at hun har mye å by på hun også.

Virker som dere voksne velutdannede har bestemt dere for ikke like henne.

Deres bror hatt valgt henne, hun bærer deres tantebarn. Dere burde jobbe for et godt forhold. Hvertfall slik at dere kan klare en kveld sammen. For barnas skyld hvertfall.

 

Utifra hi: dere høres smålige ut!

 

Anonymous poster hash: fc1d9...a08

[Anonym bruker]

Hun er en del av familien din. Man ekskluderer ikke familie.

Da får dere velge venner til slike anledninger.

 

Anonymous poster hash: 8f4a2...610

[Anonym bruker]

Jeg blir helt satt ut av hvordan dere setter dere selv på deres høye hest og ser ned på denne jenta. Hun er tross alt samboeren til din bror og bærer ditt tantebarn så dere burde være voksne nok til å gi henne en real sjangse. Om hun hadde vært frekk og uforskammet så hadde det vært annerledes, men her virker det bare som en ung jente som veldig gjerne vil være en del av familien.

 

Anonymous poster hash: 4d773...d36

[Anonym bruker]

Jeg blir helt satt ut av hvordan dere setter dere selv på deres høye hest og ser ned på denne jenta. Hun er tross alt samboeren til din bror og bærer ditt tantebarn så dere burde være voksne nok til å gi henne en real sjangse. Om hun hadde vært frekk og uforskammet så hadde det vært annerledes, men her virker det bare som en ung jente som veldig gjerne vil være en del av familien.

 

Anonymous poster hash: 4d773...d36

Åndssnobberi er uspiselig.

 

Anonymous poster hash: 8f4a2...610

[Anonym bruker]

Vi HAR jobbet for et godt forhold...Vi har tatt henne med på jentekveld, invitert på middag, hun er selvsagt ALLTID velkommen på alle familietilstelninger. I 3 år har vi forsøkt å bli kjent med henne, og tenkt at hun ikke tør å slippe seg løs rundt oss osv. Men nei...hun er faktisk så intetsigende som først antatt. Derfor tenker jeg at å treffe henne i familietilstelninger er nok. Vi kan ikke fungere som substitutter for vennskap for henne. Jeg har ingen problemer med å godta at vi er foskjellige, ei heller noe problem med å småprate med henne i familieselskaper, men jeg ønsker faktisk ikke å ha et vennskapsforhold til henne

 

Min søster og jeg har et mye nærere forhold, vi er både venner og familie. Jeg hadde valgt min søster som venn uavhengig av familierelasjonen.

 

HI

Anonymous poster hash: 14a3f...8c1

[Elsker livet]

Mitt råd er å holde ut, prøve så godt dere kan. Gjerne bruke litt tid på å samtale om ting hun interesserer seg for. Hun merker nok godt at dere starter samtale om noe annet eller med noen andre så snart hun er ferdig å snakke. Stakkars jente. La hun få være en del av familien, tenk på henne som en lillesøster, en som må beskyttes for trollene i familien. Høres ut som hun har gjort noe alvorlig galt slik hun blir omtalt, men du skriver ikke hva. Hva er det mannen din mener med at dere vil få et problem dere aldri kommer ut av?

[Anonym bruker]

 

Vi HAR jobbet for et godt forhold...Vi har tatt henne med på jentekveld, invitert på middag, hun er selvsagt ALLTID velkommen på alle familietilstelninger. I 3 år har vi forsøkt å bli kjent med henne, og tenkt at hun ikke tør å slippe seg løs rundt oss osv. Men nei...hun er faktisk så intetsigende som først antatt. Derfor tenker jeg at å treffe henne i familietilstelninger er nok. Vi kan ikke fungere som substitutter for vennskap for henne. Jeg har ingen problemer med å godta at vi er foskjellige, ei heller noe problem med å småprate med henne i familieselskaper, men jeg ønsker faktisk ikke å ha et vennskapsforhold til henne

 

Min søster og jeg har et mye nærere forhold, vi er både venner og familie. Jeg hadde valgt min søster som venn uavhengig av familierelasjonen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 14a3f...8c1

 

Men når dere velger å feire nyttår med søsteren din og familien så er nyttårsaften en familietilstelning og det der direkte slemt å utelate din bror med samboer!

 

Anonymous poster hash: 861fb...5fe

[Anonym bruker]

Stakkar dame. Dere virker ikke så veldig imøtekommende og inkluderende. Er det rart det er vanskelig for henne å sosialisere seg? Det er faktisk ikke så lett å knytte nytt nettverk på et ukjent sted. Og når da familie ikke engang er villig til å invitere, hva tenker dere hun skal gjøre? For ja, hun er nå en del av familien deres. Dette er svigerinnen din, mor til ditt tantebarn. Har dere tenkt å stenge henne ute for alltid? Hvorfor passer det ikke? Dere har allerede invitert familie, men vil ikke ha henne. Det heter vil ikke, ikke passer ikke. Dere virker ikke særlig åpne og villige til å faktisk bli kjent med henne. Virker som dere tenker at dere er mye bedre enn henne.

 

Jeg skjønner ikke utsagnene til mannnen din heller. Er som å mate et hjemløse dyr? At dere vil få problemer som aldri vil gå vekk om hun kommer? Prøver dere å stenge henne ute for alltid? Bare late som hun ikke eksisterer og håper hun forsvinner? Det er faktisk for sent. Hun er gravid med din bror. Ha litt respekt for broren din også og ta dere sammen! Og dere skal liksom være så voksne?

 

Anonymous poster hash: 28488...1e7

[Twintipp og himmelblå]

Samboeren din høres ut som en slesk og usympatisk slimål av en mann.

Hadde skammet meg inn til blodcellene i beinmargen om min mann hadde sagt og oppført seg slik!

 

Livet er ikke bare en behagelig reise gjennom fløyelsgrøt! Oppfør dere som siviliserte mennesker.

Er du sikker på at din bror har likt din mann gjennom alle år?

Verken han eller dere høres det døyt bedre ut!

[Anonym bruker]

 

Vi HAR jobbet for et godt forhold...Vi har tatt henne med på jentekveld, invitert på middag, hun er selvsagt ALLTID velkommen på alle familietilstelninger. I 3 år har vi forsøkt å bli kjent med henne, og tenkt at hun ikke tør å slippe seg løs rundt oss osv. Men nei...hun er faktisk så intetsigende som først antatt. Derfor tenker jeg at å treffe henne i familietilstelninger er nok. Vi kan ikke fungere som substitutter for vennskap for henne. Jeg har ingen problemer med å godta at vi er foskjellige, ei heller noe problem med å småprate med henne i familieselskaper, men jeg ønsker faktisk ikke å ha et vennskapsforhold til henne

 

Min søster og jeg har et mye nærere forhold, vi er både venner og familie. Jeg hadde valgt min søster som venn uavhengig av familierelasjonen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 14a3f...8c1

Nyttårsaften er vel med familen, dermed familiesammenkomst?

 

 

Anonymous poster hash: 0f476...a79

[Anonym bruker]

"det blir mange god-dag-mann-økseskaft situasjoner, hvor man sitter og venter på at hun skal bli ferdig å snakke, så vi kan gjenoppta samtalen mer andre. Det er med andre ord veldig slitsomt å omgåes henne!"

 

Høres slitsomt ut å omgå dere! Jeg hadde blitt veldig usikker og lei meg om folk oppførte seg slik mot meg. Ikke rart hun fremstår som "stakkarslig og sart". Og hvordan mener du hun skal bli en del av samtalen når dere bare venter på at hun skal bli ferdig så dere kan snakke med andre så fort som mulig? Det er da deres feil at dere ikke inkludere henne i samtalene.

 

Anonymous poster hash: 28488...1e7

[Anonym bruker]

Mitt råd er å holde ut, prøve så godt dere kan. Gjerne bruke litt tid på å samtale om ting hun interesserer seg for. Hun merker nok godt at dere starter samtale om noe annet eller med noen andre så snart hun er ferdig å snakke. Stakkars jente. La hun få være en del av familien, tenk på henne som en lillesøster, en som må beskyttes for trollene i familien. Høres ut som hun har gjort noe alvorlig galt slik hun blir omtalt, men du skriver ikke hva. Hva er det mannen din mener med at dere vil få et problem dere aldri kommer ut av?

Han mener at hun vil ha en utstrakt sosial relasjon som vi faktisk ikke ønsker, og han ser på det som et problem. Hun snakker allerede om ukentlige middager hjemme hos oss, det blir helt klaustrofobisk og oppleves veldig klengete. I tillegg er det faktisk aldri min bror som initierer noen av disse sammenkomstene, kun henne. Jeg har som sagt ingen problemer med å ha med henne å gjøre i familiesammenheng, det er hyggelig nok, men vi er såpass forskjellige at noe vennskapsforhold ser jeg ikke for meg at vi kommer til å ha. Jeg må ha mer ut av en sosial relasjon enn "det er hyggelig", beklager om det høres hardt ut.

 

Jeg tviler på at alle dere som svarer velger venner ut ifra at de er hyggelige. Jeg regner med at dere velger å omgås mennesker dere ønsker å være sammen med?

 

Anonymous poster hash: 14a3f...8c1

[Anonym bruker]

Venner velger man, men ikke familie. Nye familiemedlemmer prøver jeg å bli godt kjent med og få et godt forhold til.

 

Anonymous poster hash: 28488...1e7

[Anonym bruker]

Men denne "ovenfra og ned" holdningen du uttrykker her så ville jeg også slitt med å tilfredsstille deres krav.. Og jeg er også i slutten av 30årene...

 

Seriøst hi, dette blir for dumt! Selv om hun er ung og ikke på samme "nivå" som dere så går det faktisk ikke an å oppføre seg sånn.

Har du tenkt på at grunnen til at hun nå "tydeligvis er fast bestemt på å bli en del av familien" er fordi hun faktisk ER en del av familien? At nå som hun bærer deres tantebarn så ønsker hun å omgås dere, bli mer kjent osv? For uansett hva som skjer mellom henne og broren din så vil hun nå, gjennom barnet, alltid ha en slags relasjon til dere? Dere er tantene til hennes barn!

 

Du skriver også at hun har invitert seg selv hjem til dere, og at dere har sagt at det ikke passer. Men problemet er jo ikke at det ikke passer, dere vil bare ikke ha henne der. Derfor velger dere å ekskludere henne (fordi hun ikke er like intellektuell som dere?).

 

Mulig jeg er rar, men jeg ville heller vært sammen med en umoden 20åring enn arrogante snart 40åringer

 

Anonymous poster hash: 837bd...a80

[Anonym bruker]

Dere såkalt voksne oppfører dere som drittunger. Ikke din svigerinne. Hadde mannen min oppført seg som mannen din hadde jeg blitt sjokkert over min egen evne til å velge mann. Jeg hadde ALDRI valgt en så nedlatende mann.

 

Min svigerinne er mye yngre en meg. I utgangspunktet har vi ingenting til felles. Likevel er hun veldig hyggelig og jeg forsøker så godt jeg kan å bygge en god relasjon til henne. Barna mine synes at hun er helt fantastisk:-) jeg tenker at alle kan lære noe av alle. Om de holder sammen og får barn sammen får vi mer felles etterhvert.

 

Hva om dere lytter til henne å forsøker å se det positive i det hun har å bidra med? Alle (med sosiale antenner) blir sosialt ukomfortable i en slik setting som du beskriver. Da er det heller ikke spesielt enkelt å framstå som interessant og reflektert...

 

Anonymous poster hash: 8bbd4...a85

[Anonym bruker]

Jeg ble plutselig veldig glad i svigerfamilien min...

Anonymous poster hash: 5f526...dfa

[Anonym bruker]

Dere virker veldig arrogante! Stakkars jente! Kanskje prøver hun for hardt, men vær ærlig da. Vi kan møtes i familiesituasjoner, men ikke ukentlige middager osv.

 

Da jeg møtte min svigerinne for ti år siden hadde vi ingenting til felles. Virkelig ingenting. Vi var ærlige med hverandre og lo litt av at vi var så ulike. Nå er vi svigerinner som møtes med barna og kan ta en kaffe sammen om vi har tid til det.

 

DEt er familien din! Lev med det!

 

Anonymous poster hash: 30563...e8e

[Gjest Hercule Poirot]

Legg opp til en kveld med spill. Monopol eller Ticket to ride, tror jeg kanskje det heter. Eller et kunnskapsspill, med lag. Da trenger dere ikke å være så innmari intellektuelle hele kvelden. Jenta kan til og med kanskje lære noe!

 

Ellers enig i at det er slitsomt å omgås "grunne" mennesker, men jenta er en del av familien din, og du er simpel hvis du stenger henne ute.

[TinaK 1990]

Dere er mange på nyttårsaften....om hun er der også, hvilken skade gjør det?

[Plutselig_gravid]

Huff. Sikkert veldig hyggelig for broren din når du og resten av familien din har den innstillingen til den han elsker og skal få barn sammen med. 

Fin familie...

[Anonym bruker]

Mye pepper her, huff... Skjønner deg kjempegodt, slitsomt å tilbringe hyggelige dager som nyttårsaften etc med en som overhode ikke passer inn. Men på den andre siden, er det ikke et ansvar dere har og inkludere dem?

Anonymous poster hash: 54624...788

[Anonym bruker]

Typisk eksempel på kua har glemt at den selv har vært kalv.

 

Anonymous poster hash: 70106...b9d