Krise! Elleveåringen saboterer julefeiring :S

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Her feirer 11 åringen jul i pysj, vi andre er pyntet. Jeg velger mine kamper. Det blir en hyggelig jul og enten ler han eller blir flau over bildene fra jula.

 

Vi har til og med tatt familiebilder, vi i finklær og han i pysj. Bildene er minner fra jula og han smiler fint!

 

Anonymous poster hash: c7f8c...3a1

Du velger å slippe kamper, høres det ut til.

 

Anonymous poster hash: 0d54b...96e

Nei det gjør jeg ikke. Det er mye som forventes av han.

 

Idag forventes det at han er hyggelig, leker med søskenbarnet (som er mindre og ser opp til vår gutt), takker for gaver og deltar i julefeiringen. Han må hjelpe å rydde bordet og etter gaver. Han prøvde seg på å sutre, men fikk da klar beskjed og valgte å ta seg sammen.

 

Vi har mange kamper. Hvilke klær han går inne med er ikke en kamp jeg velger å ta. For meg er ikke det viktig, han kan gå i hva som helst.

 

Ble det et problem for noen at han gikk i pysj? Ingen! Noen kommenterte det og flirte litt av han, det får han tåle. Vi er kun sammen ned familien.

 

Utenom en liten episode (som han fikk klar beskjed om), så har han oppført seg eksemplarisk (i pysj!) hele kvelden!

 

Anonymous poster hash: c7f8c...3a1

Min 4 åringer Gjør jo mer enn det. Og forventer mer enn det. Og når det er slike høytider forventer jeg at at han går med de klærne jeg legger frem. Hvis vi har flere skjorter osv å velge mellom får han velge. Men penklær skal han ha på seg.

 

 

Anonymous poster hash: be0ca...fa0

Da min nå 12 åring var 4, var han mye lettere å lede enn nå. Til opplysning.

 

Anonymous poster hash: cf054...283

Det er jeg fullstendig klar over. Du går utfra at jeg kun har en 4 åring?

 

Men mener at slik oppførsel ikke skal aksepteres. Går man I pysj I bursdag? 17.mai? Da skal man kle seg ordentlig.

 

 

Anonymous poster hash: be0ca...fa0

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Her feirer 11 åringen jul i pysj, vi andre er pyntet. Jeg velger mine kamper. Det blir en hyggelig jul og enten ler han eller blir flau over bildene fra jula.

 

Vi har til og med tatt familiebilder, vi i finklær og han i pysj. Bildene er minner fra jula og han smiler fint!

 

Anonymous poster hash: c7f8c...3a1

Du velger å slippe kamper, høres det ut til.

 

Anonymous poster hash: 0d54b...96e

Nei det gjør jeg ikke. Det er mye som forventes av han.

 

Idag forventes det at han er hyggelig, leker med søskenbarnet (som er mindre og ser opp til vår gutt), takker for gaver og deltar i julefeiringen. Han må hjelpe å rydde bordet og etter gaver. Han prøvde seg på å sutre, men fikk da klar beskjed og valgte å ta seg sammen.

 

Vi har mange kamper. Hvilke klær han går inne med er ikke en kamp jeg velger å ta. For meg er ikke det viktig, han kan gå i hva som helst.

 

Ble det et problem for noen at han gikk i pysj? Ingen! Noen kommenterte det og flirte litt av han, det får han tåle. Vi er kun sammen ned familien.

 

Utenom en liten episode (som han fikk klar beskjed om), så har han oppført seg eksemplarisk (i pysj!) hele kvelden!

 

Anonymous poster hash: c7f8c...3a1

Min 4 åringer Gjør jo mer enn det. Og forventer mer enn det. Og når det er slike høytider forventer jeg at at han går med de klærne jeg legger frem. Hvis vi har flere skjorter osv å velge mellom får han velge. Men penklær skal han ha på seg.

 

 

Anonymous poster hash: be0ca...fa0

Da min nå 12 åring var 4, var han mye lettere å lede enn nå. Til opplysning.

 

Anonymous poster hash: cf054...283

Denne har neppe vært lett å lede noen gang. Ettersom foreldrene velger bort kampene.

 

Anonymous poster hash: 0d54b...96e

Hvordan kan du utifra denne tråden komme med en slik påstand?

 

Anonymous poster hash: cf054...283

"Idag forventes det at han er hyggelig, leker med søskenbarnet (som er mindre og ser opp til vår gutt), takker for gaver og deltar i julefeiringen. Han må hjelpe å rydde bordet og etter gaver. Han prøvde seg på å sutre, men fikk da klar beskjed og valgte å ta seg sammen."

 

Det er vel under pari også for seksåringer. I alle fall hos oss (og jeg har fire barn) har vi forventa alt dette ved skolestart eller før, og sutring har aldri vært et alternativ man kunne "velge bort".

 

To av barna mine er fortsatt mindre enn 11 år, og begge hjalp til i dag uten at vi trengte å be dem en gang. 8-åringen tilbød seg i kjøkkenet og fikk være med å sette fram mat, 10-åringen løp rundt og samlet inn alles brukte gavepapir og sløyfer og stappet i en sekk. De gikk begge i plenty, den ene sågar i slips... At de skulle kalles "eksemplariske" fordi de var normalt greie er uvant for meg. Men curlinggenerasjonen fornekter seg ikke.

 

Anonymous poster hash: 0d54b...96e

[Anonym bruker]

*pentøy, ikke plenty

 

Anonymous poster hash: 0d54b...96e

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

 

Her feirer 11 åringen jul i pysj, vi andre er pyntet. Jeg velger mine kamper. Det blir en hyggelig jul og enten ler han eller blir flau over bildene fra jula.

 

Vi har til og med tatt familiebilder, vi i finklær og han i pysj. Bildene er minner fra jula og han smiler fint!

 

Anonymous poster hash: c7f8c...3a1

Du velger å slippe kamper, høres det ut til.

 

Anonymous poster hash: 0d54b...96e

Nei det gjør jeg ikke. Det er mye som forventes av han.

 

Idag forventes det at han er hyggelig, leker med søskenbarnet (som er mindre og ser opp til vår gutt), takker for gaver og deltar i julefeiringen. Han må hjelpe å rydde bordet og etter gaver. Han prøvde seg på å sutre, men fikk da klar beskjed og valgte å ta seg sammen.

 

Vi har mange kamper. Hvilke klær han går inne med er ikke en kamp jeg velger å ta. For meg er ikke det viktig, han kan gå i hva som helst.

 

Ble det et problem for noen at han gikk i pysj? Ingen! Noen kommenterte det og flirte litt av han, det får han tåle. Vi er kun sammen ned familien.

 

Utenom en liten episode (som han fikk klar beskjed om), så har han oppført seg eksemplarisk (i pysj!) hele kvelden!

 

Anonymous poster hash: c7f8c...3a1

Min 4 åringer Gjør jo mer enn det. Og forventer mer enn det. Og når det er slike høytider forventer jeg at at han går med de klærne jeg legger frem. Hvis vi har flere skjorter osv å velge mellom får han velge. Men penklær skal han ha på seg.

 

 

Anonymous poster hash: be0ca...fa0

Da min nå 12 åring var 4, var han mye lettere å lede enn nå. Til opplysning.

 

Anonymous poster hash: cf054...283

Denne har neppe vært lett å lede noen gang. Ettersom foreldrene velger bort kampene.

 

Anonymous poster hash: 0d54b...96e

Jeg er imponert over evnen din til å belyse problemet så tydelig ("denne har nok aldri vært lett å lede", ergo barn er ulike), og likevel så totalt ikke forstå årsak og sammenheng.

Er ikke foreldre også ulike ...? 😂😂😂 Mer ulike, vil jeg si, enn barn.

Der ser i alle fall JEG ofte årsakssammenhenger! (Der andre skylder på at ungen nærmest er født til ikke å kunne ledes. Newsflash: alle barn er født uoppdragne!)

[Anonym bruker]

Det er ganske umulig å ha denne diskusjonen når man ikke kjenner hverken barnet eller foreldrene.

 

Jeg har 4 barn, bl.a en 11 åring, og her går ingen i vranglås på rommet sitt eller forlanger å gå i pysj i juleselskap. Selvfølgelig er noe av årsaken at de er veloppdragne og kan stilles krav til, men mest av alt fordi jeg er så heldig å ha fått friske barn uten noen ekstra utfordringer. En frisk oppegående 11 åring skjønner godt dette med kleskoder og forventet oppførsel av en så stor gutt.

 

Men alle barn er ikke likt utrustet, noen har ekstra utfordringer, og da blir alt helt annerledes. Sønnen til en venninne er autist, og han kan finne på å få et skikkelig raserianfall og gå helt i vranglås om han blir tvunget på pentøy. Ikke fordi han er dårlig oppdratt, de gjør en kjempejobb med han, men fordi han er autist og har en hjerneskade. Han spiste julemiddag i bar overkropp i går... Jeg kan jo ikke sammenligne den gutten med min friske sønn.

 

Når det i denne tråden fortelles om 11 åringer som gir blanke i kleskoder og forlanger pysj i selskap og går helt i vranglås så tenker jeg at her ligger det mer bak. Sier ikke at de må være alvorlig hjerneskadet altså, men at her ligger det problemer og utfordringer bak som ikke kommer frem, og da dømmer man ikke!

 

Anonymous poster hash: c9c3f...eb1

[Anonym bruker]

Som noen andre over her skriver, denne 11 åringen sliter nok med meg enn hormoner. Uansett, vranglås kan kun åpnes med kjærlighet. Alle som har prøvd noe annet vet at de låser seg mer.

Jeg hadde latt han feire i pysj. Alt for at han OG alle andre skulle få en god jul (mest de andre) for det er ikke koselig å spise middag å åpne gaver når storebror sitter på rommet.

Dette handler ikke om å gi opp, men å gi alle en fin dag. Julaften er slett ikke en dag for å sette et sånt eksempel, dere har nok av hverdager etter jul og nyttår til å jobbe med denne gutten, uten at det går utover hele familien.

Og vil du at 11 åringen din skal huske julen da han var 11, måtte sitte på rommet, fordi han syntes livet var vanskelig?

Håper han fikk spise med dere (i pysj eller ikke) og at han fikk gavene sine.

Han prøver å være vanskelig, prøver å si dere noe, men er et klønete barn, som ender opp i mer innestengt aggresjon når han ikke blir forstått.

Så til dere som nå synes det er latterlig at han skal få viljen sin, det er ikke det det handler om alltid, av og til må vi prøve å se "bak" atferd, for å stoppe videre utbrudd.

Håper romjulen gir dere bedre og gladere dager

 

 

Anonymous poster hash: bec9a...02e

[Anonym bruker]

Som noen andre over her skriver, denne 11 åringen sliter nok med meg enn hormoner. Uansett, vranglås kan kun åpnes med kjærlighet. Alle som har prøvd noe annet vet at de låser seg mer.

Jeg hadde latt han feire i pysj. Alt for at han OG alle andre skulle få en god jul (mest de andre) for det er ikke koselig å spise middag å åpne gaver når storebror sitter på rommet.

Dette handler ikke om å gi opp, men å gi alle en fin dag. Julaften er slett ikke en dag for å sette et sånt eksempel, dere har nok av hverdager etter jul og nyttår til å jobbe med denne gutten, uten at det går utover hele familien.

Og vil du at 11 åringen din skal huske julen da han var 11, måtte sitte på rommet, fordi han syntes livet var vanskelig?

Håper han fikk spise med dere (i pysj eller ikke) og at han fikk gavene sine.

Han prøver å være vanskelig, prøver å si dere noe, men er et klønete barn, som ender opp i mer innestengt aggresjon når han ikke blir forstått.

Så til dere som nå synes det er latterlig at han skal få viljen sin, det er ikke det det handler om alltid, av og til må vi prøve å se "bak" atferd, for å stoppe videre utbrudd.

Håper romjulen gir dere bedre og gladere dager

 

 

Anonymous poster hash: bec9a...02e

 

Enig i dette. Jeg husker veldig godt den julen for 20 år siden da jeg ikke fikk vært med på pepperkakebakingen fordi mamma var sur på meg. Hva jeg hadde gjort husker jeg ikke, det glemte jeg ganske fort. Så det jeg lærte var at mamma var kjip.

 

Anonymous poster hash: c5583...bad

[Anonym bruker]

Jeg tenker som så at med mindre dette er normal oppførsel av 11-åringen, så er det et resultat av lavt blodsukker og muligens både glede og girethet over kvelden som venter. Hadde tatt meg litt tid, laget noe godt å spise til 11-åringen og satt meg sammen med h*n, snakket litt om løst og fast, og prøvd å distrahere nok til at h*n spiser. Barn kan også merke julestresset, og jeg ser ikke noen grunn til å ikke ta seg tiden til å få et barn til å spise, sånn at alle kan få en koselig julefeiring. Har gjort det samme med åtteåringen her, som var helt utenfor seg selv etter å ikke ha spist annet enn godteri hele dagen. Fikk satt henne ned, lagde et par gode brødskiver og et glass melk, og så satt jeg og snakket om smått og stort mens hun spiste litt etter litt og ble i bedre og bedre humør. 

 

Hvis 11-åringen til syvende og sist nekter å spsie, og ikke vil høre på noe som helst, så får h*n heller bare være på rommet sitt om kvelden, med en vennlig beskjed om at h*n er velkommen til å bli med på feiringen dersom maten blir spist og finklærne tatt på. 

 

Håper kvelden deres ble fin, HI, og at dere kom til enighet med 11-åringen  

Anonymous poster hash: 52c9b...fab

[Anonym bruker]

Velg kamper, gi ros, kose seg sammen er en fin oppskrift for veloppdragne barn.

 

Husk også at det blir vektet ulikt hvor viktig det er med pentøy på barna i jula. I noen familier er det veldig viktig. I andre familier er det ikke så viktig.

Det betyr ikke at den ene familien er bedre enn den andre. Jeg er vokst opp med penkjoler, dress med slips. Min mann er ikke det.

 

 

Vel, vel.... Er det viktig? Er andre ting min svigermor har bært mer pedantisk på enn min mor. Det er ikke viktig.

 

Anonymous poster hash: ee32d...163

[Anonym bruker]

Vi har også et barn med flere diagnoser, en av diagnosene er en adferdsforstyrrelse som til og med bup hadde problemer med og takle. Men her er det ikke snakk om spesial behandling. Vår gutt måtte allikevel kle seg pent, sitte med bordet med til alle var ferdige med og spise, vente på tur ved gaveåpning, takke for alle gavene,oppføre seg pent mot de andre barna og være høflig og ha folkeskikk. Alt dette klart han med glans. Alt går med en stor dose tålmodighet, klare beskjeder , tilrettelegging og konsenkvenser.

 

Anonymous poster hash: 5b4c8...378

[Anonym bruker]

Min femåring feiret i pysj, helt greit det. Hun var pent kledd i kirka, men ville ha på pysj resten av dagen. Hva er så galt med det egentlig??

 

 

Anonymous poster hash: 60c07...04c

[Anonym bruker]

Er dette Snakk om en 11 åring med en diagnose og atferdsproblemer, skjønner jeg problematikken og at foreldrene velger sine kamper. Da hadde jeg ikke kranglet over en pysj - bukse.

 

Men er det der imot snakk om en normal fungerende 11 åring (med ellen uten brusende hormoner) bør han rer og slett skjerpe seg, foreldrene bør ta opp styringen I huser og vise hvem det faktisk er som bestemmer!

 

Anonymous poster hash: 1130a...23b

[Anonym bruker]

Jeg hadde hvertfall ikke gått fra kjøkkenet hvor jeg stresset med julemiddagen for å smøre egen skive eller whatever til denne snart-ungdommen og sitte på sengekanten og skulle snakke og forstå han ihjel.

 

Hvilken verden lever dere i, dere som gir slike råd? Hadde dere gått fra deres egen julemiddag og de andre ungene og gjestene for å lage egen mat til en så stor unge som frivillig sturer på rommet?

 

Anonymous poster hash: e6801...e6c

[Anonym bruker]

Jeg hadde hvertfall ikke gått fra kjøkkenet hvor jeg stresset med julemiddagen for å smøre egen skive eller whatever til denne snart-ungdommen og sitte på sengekanten og skulle snakke og forstå han ihjel.

 

Hvilken verden lever dere i, dere som gir slike råd? Hadde dere gått fra deres egen julemiddag og de andre ungene og gjestene for å lage egen mat til en så stor unge som frivillig sturer på rommet?

 

Anonymous poster hash: e6801...e6c

Jeg har en normal 11-åring og har aldri opplevd slike konflikter. Hadde min sønn oppført seg urimelig hadde han fått beskjed om å ta seg sammen også hadde han gjort det..

 

Når en så stor gutt går i vranglås på den måten er det ikke snakk om en normalt oppegående unge, og da kreves det en litt større innsats og jobb fra foreldrene for at alle skal få en god dag.

 

Anonymous poster hash: c9c3f...eb1

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde hvertfall ikke gått fra kjøkkenet hvor jeg stresset med julemiddagen for å smøre egen skive eller whatever til denne snart-ungdommen og sitte på sengekanten og skulle snakke og forstå han ihjel.

Hvilken verden lever dere i, dere som gir slike råd? Hadde dere gått fra deres egen julemiddag og de andre ungene og gjestene for å lage egen mat til en så stor unge som frivillig sturer på rommet?Anonymous poster hash: e6801...e6c

Jeg har en normal 11-åring og har aldri opplevd slike konflikter. Hadde min sønn oppført seg urimelig hadde han fått beskjed om å ta seg sammen også hadde han gjort det..

Når en så stor gutt går i vranglås på den måten er det ikke snakk om en normalt oppegående unge, og da kreves det en litt større innsats og jobb fra foreldrene for at alle skal få en god dag.Anonymous poster hash: c9c3f...eb1

Kanskje han rett og slett er bortskjemt og vant til å lage drama om han ikke får viljen sin?

 

Anonymous poster hash: e6801...e6c

[Anonym bruker]

Jeg hadde hvertfall ikke gått fra kjøkkenet hvor jeg stresset med julemiddagen for å smøre egen skive eller whatever til denne snart-ungdommen og sitte på sengekanten og skulle snakke og forstå han ihjel.

 

Hvilken verden lever dere i, dere som gir slike råd? Hadde dere gått fra deres egen julemiddag og de andre ungene og gjestene for å lage egen mat til en så stor unge som frivillig sturer på rommet?

 

Anonymous poster hash: e6801...e6c

I en verden hvor menneskelige relasjoner er viktigere enn middag og julestress. Min jobb som mamma er å bygge relasjoner, fordi det er grunnmuren vår. En elleveåring som sitter på rommet og er lei seg, er et barn som ikke har det bra. Det ligger da i min natur å forsøke og nå inn til barnet. Jeg forstår ikke folk som mener at andre ting er viktigere.

 

 

Anonymous poster hash: 687c8...417

[Anonym bruker]

Hvorfor er det krise at 11 åringen har på seg pysj på julaften? Det er jo ikke sånn at han kommer til å gjøre det når han er 32...

 

Anonymous poster hash: c176e...894

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde hvertfall ikke gått fra kjøkkenet hvor jeg stresset med julemiddagen for å smøre egen skive eller whatever til denne snart-ungdommen og sitte på sengekanten og skulle snakke og forstå han ihjel.

Hvilken verden lever dere i, dere som gir slike råd? Hadde dere gått fra deres egen julemiddag og de andre ungene og gjestene for å lage egen mat til en så stor unge som frivillig sturer på rommet?Anonymous poster hash: e6801...e6c

I en verden hvor menneskelige relasjoner er viktigere enn middag og julestress. Min jobb som mamma er å bygge relasjoner, fordi det er grunnmuren vår. En elleveåring som sitter på rommet og er lei seg, er et barn som ikke har det bra. Det ligger da i min natur å forsøke og nå inn til barnet. Jeg forstår ikke folk som mener at andre ting er viktigere.Anonymous poster hash: 687c8...417

Dette var jo ikke en 11-åring som er lei seg, men en som har vært sur hele dagen og nekter å ta på finklær og lager sur stemning. Skal du sitte på sengen og holde i hånden og spør om det er noe som plager han, mamma skal ordne, selvsagt skal du få gå i hullete pusj, mamma er glad i deg?

 

Ikke rart det erå mange ihjelforståtte unger der ute som tror at alt danser etter deres pipe

 

Anonymous poster hash: e6801...e6c

[Anonym bruker]

Etter min oppfatning tyder dette på mangelfull oppdragelse eller et barn med diagnose. En slik type oppførsel ser jeg ikke på som hverken grei eller normal for en 11-åring.

Jeg har selv en 11-åring, en 9-åring og en 4-åring. Alle tre forstår uten diskusjon at man pynter seg på slike dager. Og skulle de prøve seg på noe annet, så hadde de fått klar beskjed og gitt seg ganske fort.

Jeg klarer faktisk ikke å forstå at en 11-åring med god oppdragelse oppfører seg slik.

 

Anonymous poster hash: f1ba7...2cb

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke problemet...julaften her tilbringes i pysj i sofaen med pledd og julestrømper. Til middagen skifter vi til litt penere tøy, men tror 10-åringen min ikke hadde sokker på og 5-åringen hadde minions t-skjorte med vest over. Faktisk ingen som påpekte engang. Det er forskjell på hvor høytidelig feiringen er i hver familie. Hadde reagert mye sterkere på sure miner /isolere seg på rommet enn manglende pentøy /spising...

 

Anonymous poster hash: c66f4...86e

[Anonym bruker]

HI skrev ingenting om at han har en diagnose....?

Anonymous poster hash: ee247...29c

[Gjest Antarctica]

 

 

Jeg hadde hvertfall ikke gått fra kjøkkenet hvor jeg stresset med julemiddagen for å smøre egen skive eller whatever til denne snart-ungdommen og sitte på sengekanten og skulle snakke og forstå han ihjel.

Hvilken verden lever dere i, dere som gir slike råd? Hadde dere gått fra deres egen julemiddag og de andre ungene og gjestene for å lage egen mat til en så stor unge som frivillig sturer på rommet?Anonymous poster hash: e6801...e6c

Jeg har en normal 11-åring og har aldri opplevd slike konflikter. Hadde min sønn oppført seg urimelig hadde han fått beskjed om å ta seg sammen også hadde han gjort det..

Når en så stor gutt går i vranglås på den måten er det ikke snakk om en normalt oppegående unge, og da kreves det en litt større innsats og jobb fra foreldrene for at alle skal få en god dag.Anonymous poster hash: c9c3f...eb1

Kanskje han rett og slett er bortskjemt og vant til å lage drama om han ikke får viljen sin?

 

Anonymous poster hash: e6801...e6c

Neineinei! Vask munnen din; her på DiB er det ikke noe som heter at de VOKSNE er forskjellige! Alle foreldre er akkurat like, og de er akkurat like flinke. Men de har bare fått tildelt veeeeeldig forskjellige barn. Og noen av oss et kjempeheldige og har fått de enkle barna!

(På en eller annen bisarr måte blir disse unike barna helt like når de selv får barn. For det går jo ikke an å antyde at foreldre kanskje bruker ulike metoder - og at ikke alle metodene funker særlig bra...? 😂)

 

Og til dere over her som kommer tilbake til at 11-åringen må ha vært ulykkelig og at relasjoner er viktigst: det går fint an å lære unger hvilken andel de selv har i en relasjon. At når mamma og pappa står på huet for å lage fin jul for deg, da velger du ikke akkurat den dagen til å markere deg...

[Anonym bruker]

HI her. Selfølgelig har han verken dårlig oppdragelse eller diagnose! Enden på visa ble at etter en halvtime på rommet og en ekstra oppfordring til å kle på seg og komme ned til middagen, kom han ned i penklær, spiste med oss, leste på gavene og hjalp lillesøster og lillebror å bygge opp deres gaver (lego og leketog). Jeg har fire barn og hadde selvølgelig ikke sittet med eldste på rommet mens de andre barna er nede! Han sa selv at han ble sur fordi han ikke fikk spille på julaften fordi han holdt på med noe viktig oppdrag på online-spillet sitt og derfor oppførte seg slik. Han sa unnskyld og har vært eksemplarisk siden. For noen gjeng med kaklehøns som med en gang sier at jeg er dårlig forelder ELLER han må ha en diagnose! Som om deres barn er engler 24/7.

Anonymous poster hash: 506cf...3ce

[Gjest Antarctica]

 

HI her. Selfølgelig har han verken dårlig oppdragelse eller diagnose! Enden på visa ble at etter en halvtime på rommet og en ekstra oppfordring til å kle på seg og komme ned til middagen, kom han ned i penklær, spiste med oss, leste på gavene og hjalp lillesøster og lillebror å bygge opp deres gaver (lego og leketog). Jeg har fire barn og hadde selvølgelig ikke sittet med eldste på rommet mens de andre barna er nede! Han sa selv at han ble sur fordi han ikke fikk spille på julaften fordi han holdt på med noe viktig oppdrag på online-spillet sitt og derfor oppførte seg slik. Han sa unnskyld og har vært eksemplarisk siden. For noen gjeng med kaklehøns som med en gang sier at jeg er dårlig forelder ELLER han må ha en diagnose! Som om deres barn er engler 24/7.

 

Anonymous poster hash: 506cf...3ce

Jeg tror de fleste sikter til han i pysjen, ikke din!

Tråden ble kuppa.

[Anonym bruker]

 

HI her. Selfølgelig har han verken dårlig oppdragelse eller diagnose! Enden på visa ble at etter en halvtime på rommet og en ekstra oppfordring til å kle på seg og komme ned til middagen, kom han ned i penklær, spiste med oss, leste på gavene og hjalp lillesøster og lillebror å bygge opp deres gaver (lego og leketog). Jeg har fire barn og hadde selvølgelig ikke sittet med eldste på rommet mens de andre barna er nede! Han sa selv at han ble sur fordi han ikke fikk spille på julaften fordi han holdt på med noe viktig oppdrag på online-spillet sitt og derfor oppførte seg slik. Han sa unnskyld og har vært eksemplarisk siden. For noen gjeng med kaklehøns som med en gang sier at jeg er dårlig forelder ELLER han må ha en diagnose! Som om deres barn er engler 24/7.

 

Anonymous poster hash: 506cf...3ce

Jeg tror de fleste sikter til han i pysjen, ikke din!

Tråden ble kuppa.

 

 

 

# 44 siktet nok til meg der hun skrev at det enten er mangelfull oppdragelse eller diagnose. Min gutt har opplevd mye tøft i løpet av livet (faren deres ble plutselig voldelig mot meg mens barna så på, og selvfølgelig ble kastet ut dagen etter, så valgte faren å kutte all kontakt og skyldte på meg og barna, så døde faren og stesøskenene til gutten min gadd ikke å bry seg om ham, så fikk han en stefar, som heldigvis er helt fantastisk mann, men det var tøft å få ny mann i livet sitt. Til tross for alt dette er det svært sjeldent utbrudd fra guttungen sånn som i går, kanskje et par ganger i året). HI

 

Anonymous poster hash: 506cf...3ce