Tjukke unger...

[Anonym bruker]

Ganske hysterisk hvis et barn ikke kan få en kronesis. Det er jammen ikke den kronesisen som velter er kosthold.

Her er barna aktive og sunne. Jeg er overkant opptatt av kosthold. Vi spiser en sjelden gang is om sommeren og ønsker barna en kronesis får de faktisk det.

 

Anonymous poster hash: 9f422...a3e

Men når dette skjer HVER gang man koser seg,- at barna får like stor is, stort kakestykke, mengde brus som en voksen,-og disse "kosestundene" i tillegg er ganske så hyppig fordi det "alltid" er en "spesiell anledning";- så ser man tegninga? Eller,- er du fortsatt uforstående?

 

Og hvorfor ikke si det som det er,- JEG er mamma, Jeg er større en deg, jeg kan ha mer brus i glasset/ta større kakestykke, spise større is. Eller rett og slett,- får to pannekaker mer til middag!....Eller, da som en annen sier,- spise barneporsjon selv. Vi spiser godteri og liknende sjelden. Helga er fredag kveld som tv-kos og lørdag som tv-kos. Mengden variere,- og type snop varier. En kroneis til barna er selvsagt,- og ikke noe vi frykter skal gjøre barna overvektig,- på sommeren, eller andre varme dager,- men som i fjor, når sommeren var ekstremvarm,- og lang,-valgte vi og ha større andel saft-is av type lollipop og slike "mr.freeze" som alternativ til is, fremfor krone-is vi kunne kjøpe 6 for 24,50... Nå er heldigvis disse pakke-isene MINDRE enn de man kjøper en og en av,- man likevel.. Vi kunne ha valgt og lage sukkerfri is selv,- eller av frukt osv,- men SÅ mye is fikk ungene uansett ikke at vi følte det var nødvendig.....

 

Å se 4-5 åringer stappe inn på en "gigant" eller "vaffelkrone" blir bare kvalmt...... Da er de ikke bare uten magemål, men rett og slett VANT til og presse ut mage og ha i seg store mengder fett og sukker! For som den godtemons jeg er,- så klarer jeg ikke spise en hel slik is uten og bli ganske så uvel. Og jeg er ei stor dame på 180 og nærmer 80 enn 75 kilo,- og trener hver dag....

 

Anonymous poster hash: 23da2...530

[Anonym bruker]

For mange så skyldes overvekt uvitenhet. Har en bekjent som har overvektige barn. Når hun fikk beskjed av helsesøster om overvekten stilte hun seg uforstående til det fordi barna bare spiser sunt. Men så har vi snakket litt om hva barna faktisk spiser, og det viser seg at de kan spise 3 yoghurt med sukkerinnhold på rappen (hver) til frokost, kan spise 6 brødskiver til et måltid, av og til får pølse i stedet for hvis de ikke liker middagen, spiser de boller så spiser de minst 3 sjokoladeboller hver. Det var mer og. I sum er dette ganske ille spør du meg.

 

Anonymous poster hash: 5e8a7...911

[Anonym bruker]

Har ei jente i klassen( er lærer) som er svært overvektig. Hun kan ikke følge de samme fysiske aktivitetene som de andre elevene, svetter mye pga overvekt, kommer alltid sist/ bakerst på tur osv.

 

Er det likevel mobbing å tenke at dette ikke er heldig for et barn??! ( til dere som gauler mobbing bare fordi en tenker sitt om barns helse)

 

Anonymous poster hash: 5fb51...294

[Anonym bruker]

Nå mener jeg ikke babyer som er chubby, men større barn typ 6-12 år som har valker og dobbelthake. Jeg synes jeg ser stadig flere av dem.

Hva feiler det foreldrene når de lar ungene bli sånn?

Som regel er foreldrene også overvektige, men da mener jeg det er desto større grunn til å ville få ungene på rett kjøl mens vanene legges.

 

For ordens skyld, jeg er selv 15 kg overvektig og gjør hva jeg kan for å holde familiens matvaner sunne og holde ungene i aktivitet så de er slanke.

 

Anonymous poster hash: 59c7d...a2a

 

Detta er eit godt eksempel på MOBBING.

 

Kva har du med andres unger og korfor blander du deg i det. Skal du redde dei? 

 

Jeg er overvektig og har 4 slake barn og den siste går på medisin som gjør han feit. Husk og dømmmmmm og sleng dritt.

 

Fei for di eiga dør før du slenger med leppa. Der er nok andre som har ein versjon av deg.

 

Anonymous poster hash: a85d5...348

[Anonym bruker]

Har ei jente i klassen( er lærer) som er svært overvektig. Hun kan ikke følge de samme fysiske aktivitetene som de andre elevene, svetter mye pga overvekt, kommer alltid sist/ bakerst på tur osv.

 

Er det likevel mobbing å tenke at dette ikke er heldig for et barn??! ( til dere som gauler mobbing bare fordi en tenker sitt om barns helse)

 

Anonymous poster hash: 5fb51...294

Og du veit heile bakgrunnen til den person ?????? Det er derfor ordet mobbing kommer inn. 

 

Anonymous poster hash: a85d5...348

[Anonym bruker]

 

 

Ganske hysterisk hvis et barn ikke kan få en kronesis. Det er jammen ikke den kronesisen som velter er kosthold.

Her er barna aktive og sunne. Jeg er overkant opptatt av kosthold. Vi spiser en sjelden gang is om sommeren og ønsker barna en kronesis får de faktisk det.

 

Anonymous poster hash: 9f422...a3e

Men når dette skjer HVER gang man koser seg,- at barna får like stor is, stort kakestykke, mengde brus som en voksen,-og disse "kosestundene" i tillegg er ganske så hyppig fordi det "alltid" er en "spesiell anledning";- så ser man tegninga? Eller,- er du fortsatt uforstående?

 

Og hvorfor ikke si det som det er,- JEG er mamma, Jeg er større en deg, jeg kan ha mer brus i glasset/ta større kakestykke, spise større is. Eller rett og slett,- får to pannekaker mer til middag!....Eller, da som en annen sier,- spise barneporsjon selv. Vi spiser godteri og liknende sjelden. Helga er fredag kveld som tv-kos og lørdag som tv-kos. Mengden variere,- og type snop varier. En kroneis til barna er selvsagt,- og ikke noe vi frykter skal gjøre barna overvektig,- på sommeren, eller andre varme dager,- men som i fjor, når sommeren var ekstremvarm,- og lang,-valgte vi og ha større andel saft-is av type lollipop og slike "mr.freeze" som alternativ til is, fremfor krone-is vi kunne kjøpe 6 for 24,50... Nå er heldigvis disse pakke-isene MINDRE enn de man kjøper en og en av,- man likevel.. Vi kunne ha valgt og lage sukkerfri is selv,- eller av frukt osv,- men SÅ mye is fikk ungene uansett ikke at vi følte det var nødvendig.....

 

Å se 4-5 åringer stappe inn på en "gigant" eller "vaffelkrone" blir bare kvalmt...... Da er de ikke bare uten magemål, men rett og slett VANT til og presse ut mage og ha i seg store mengder fett og sukker! For som den godtemons jeg er,- så klarer jeg ikke spise en hel slik is uten og bli ganske så uvel. Og jeg er ei stor dame på 180 og nærmer 80 enn 75 kilo,- og trener hver dag....

 

Anonymous poster hash: 23da2...530

Min 5 åring kan fint det, stappe i seg en Gigant el. Men vi koser oss ikke ed is, brus og gidteri flere ganger i uka. Vi bruker ikke mat, gidteri og kaker etc som belønning eller ensbetydende med kos.

 

Så jeg ser virkelig ikke problemet.

 

Du blir altså kvalm hvis du ser et barn med en Vaffelkrone i hånden? Spesielt. Du tenker automatisk at dette er is nr 5 samme uke?

 

Hjelpes. .

 

 

 

Anonymous poster hash: 9f422...a3e

[Anonym bruker]

Er vel ikke mobbing når man tar opp et økende samfunnsproblem. Er jo veldig sant det hun skriver. Yngste her i huset er litt rund. Hun er bare 4 år, men allerede nå er jeg litt obs på det. Ikke så hun merker det selvsagt, men passer på at vi spiser sunt og er aktive.

Synes det er veldig trist når jeg ser barn i feks. svømmebassenget. 8-9-10 år og allerede mange kilo for mye. 

Anonymous poster hash: 4df42...318

[Anonym bruker]

Ganske hysterisk hvis et barn ikke kan få en kronesis. Det er jammen ikke den kronesisen som velter er kosthold.

Her er barna aktive og sunne. Jeg er overkant opptatt av kosthold. Vi spiser en sjelden gang is om sommeren og ønsker barna en kronesis får de faktisk det.Anonymous poster hash: 9f422...a3e

 

Jeg har da aldri sagt at barn ikke kan spise en kroneis? Mine barn spiser også det- innimellom. Poenget med hele innlegget var måtehold og det å være klar over at en is fort blir tre for barnet pga størrelsen. Får barnet en slik is, burde man unngå å gi barnet annen type godteri/kjeks/saft den dagen, nettopp fordi barnet allerede har passert maksgrensen for sukker den dagen. Innlegget var ikke myntet på de som is en sjelden gang, og eller er i overkant opptatt av kosthold, og som allerede vet dette.

 

Anonymous poster hash: 04c21...7d2

[Anonym bruker]

 

 

Nå mener jeg ikke babyer som er chubby, men større barn typ 6-12 år som har valker og dobbelthake. Jeg synes jeg ser stadig flere av dem.

Hva feiler det foreldrene når de lar ungene bli sånn?

Som regel er foreldrene også overvektige, men da mener jeg det er desto større grunn til å ville få ungene på rett kjøl mens vanene legges.

 

For ordens skyld, jeg er selv 15 kg overvektig og gjør hva jeg kan for å holde familiens matvaner sunne og holde ungene i aktivitet så de er slanke.

 

Anonymous poster hash: 59c7d...a2a

Detta er eit godt eksempel på MOBBING.

 

Kva har du med andres unger og korfor blander du deg i det. Skal du redde dei?

 

Jeg er overvektig og har 4 slake barn og den siste går på medisin som gjør han feit. Husk og dømmmmmm og sleng dritt.

 

Fei for di eiga dør før du slenger med leppa. Der er nok andre som har ein versjon av deg.

 

Anonymous poster hash: a85d5...348

Medisin skaper ikke fett ut av ingen ting. Medikamentrelatert fedme kommer av økt apetitt eller endret metabolisme. Begge deler gjør det lettere å bli feit, men det er ingen nødvendighet. Det krever at en er enda mer obs på sunt kosthold og mengde for å unnga overvekt, og det må foreldre følge opp for barnets skyld. Man kan ikke legge ansvaret for matmengde over på barnet, og man kan heller ikke la medikament bruk bli en unnskyldning for å la barnet utvikle fedme uten å gripe inn.

 

 

Anonymous poster hash: c4324...fd6

[Anonym bruker]

 

Det er ikke så lett for foreldre som er overvektig selv og aldri hatt/blitt opplært til et godt kosthold, å plutselig skulle vite hvordan man gjør dette. Jeg har alltid vært overvektig, og prøvde å be om hjelp for å forebygge at jeg viderførte det samme til sønnen min. Jeg ble avfeid, fordi han var så slank og fin og fulgte kurven sin. Vel - det er bare flaks, for jeg har ikke peiling.

 

Mulig vi får hjelp hvis han skulle få problemer med overvekt i fremtiden, men det er mye vanskeligere å gjøre noe med det når man først er overvektig, enn å forebygge og gi barnet et sunt forhold til mat fra starten av.

 

Anonymous poster hash: e1700...834

 

Ja, det er riktig at det er lettere å forhondre overvekt, enn å slanke det bort. 

 

Men resten du seier er jo bare tull. At det ikke er lett for foreldre som selv er overvektige å forhondre at barna sine blir overvektig. Det er for 99% snakk om kalori inntak og uttak. Det er jo noen som har sykommer, medisiner ol, men de aller fleste er det kosthold og inaktivitet. 

 

Vel, vel, de fleste som selv er overvektige vet at det er en sammenheng. Ingen tvil om det. Det er ikkekunnskap det står på det er vilje. 

 

Jeg er forresten overvektig, jeg røyker også. Jeg er fullstendig klar over at det er helseskadelig begge deler. Det er en risiko jeg utsetter meg for, bevisst. Det er ikke manglende kunnskap.

 

Anonymous poster hash: bbfc4...a59

[Anonym bruker]

 

 

Det er ikke så lett for foreldre som er overvektig selv og aldri hatt/blitt opplært til et godt kosthold, å plutselig skulle vite hvordan man gjør dette. Jeg har alltid vært overvektig, og prøvde å be om hjelp for å forebygge at jeg viderførte det samme til sønnen min. Jeg ble avfeid, fordi han var så slank og fin og fulgte kurven sin. Vel - det er bare flaks, for jeg har ikke peiling.

 

Mulig vi får hjelp hvis han skulle få problemer med overvekt i fremtiden, men det er mye vanskeligere å gjøre noe med det når man først er overvektig, enn å forebygge og gi barnet et sunt forhold til mat fra starten av.

 

Anonymous poster hash: e1700...834

 

Ja, det er riktig at det er lettere å forhondre overvekt, enn å slanke det bort. 

 

Men resten du seier er jo bare tull. At det ikke er lett for foreldre som selv er overvektige å forhondre at barna sine blir overvektig. Det er for 99% snakk om kalori inntak og uttak. Det er jo noen som har sykommer, medisiner ol, men de aller fleste er det kosthold og inaktivitet. 

 

Vel, vel, de fleste som selv er overvektige vet at det er en sammenheng. Ingen tvil om det. Det er ikkekunnskap det står på det er vilje. 

 

Jeg er forresten overvektig, jeg røyker også. Jeg er fullstendig klar over at det er helseskadelig begge deler. Det er en risiko jeg utsetter meg for, bevisst. Det er ikke manglende kunnskap.

 

Anonymous poster hash: bbfc4...a59

 

 

Hvis du ser mitt neste innlegg, så spesifiserer jeg at det jeg synes er vanskelig er balansegangen. Det er vanskelig for meg å videreføre noe til barnet mitt som jeg aldri har fått selv, nemlig et naturlig/normalt/sunt forhold til mat der man hverken er fanatisk eller for "avslappet". Jeg vet at flere har det samme problemet, så det at det ikke er et problem for DEG, betyr ikke automatisk at dette er bare tull.

 

Anonymous poster hash: e1700...834

[Anonym bruker]

Og selvfølgelig vet jeg at det dreier seg om kalorier og aktivitet. Men man teller da ikke kalorier på et barn eller utstyrer ham med pulsklokke...

Anonymous poster hash: e1700...834

[Anonym bruker]

Mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe Mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbeMobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe Mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbeMobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe Mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbeMobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe Mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbeMobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe Mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbeMobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe Mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbeMobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe Mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbeMobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe Mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbeMobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe Mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbeMobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe Mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbeMobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe Mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbeMobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe Mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbeMobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe Mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbeMobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe Mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbeMobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe Mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbeMobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe Mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe mobbe

 

 

 

Sier ikke mer om deg Hi.

 

Anonymous poster hash: 2afdc...a4b

Hehe..enkelt å si at det er mobbing men det er da et faktum, ikke sant? De som mener det er mobbing eller ikke ser problemet har sannsynligvis overvektige barn selv..

 

Anonymous poster hash: 6971e...1fe

[Anonym bruker]

Minstejenta mi ble født stor og er stor fortsatt. Har alltid ligget på øverste persantil. Måtte begrense inntaket fra hun var baby, hun kunne spise mer enn meg til frokost når hun var året.

Vi har passet på hele tiden: aldri saft, aldri hatt kjeks, godterier kun på lørdag, magre produkter i begrensede mengder, prøver å være aktive og er veldig bevisst hele veien. Får de is får de velge de minste saftisene, sjeldent fløteis. Vi baker ikke boller, vi har ikke brus eller saft. Vi har ikke godis i skapet. Fordi denne jenta har en sukkerhunger jeg ikke har sett maken til! Får hun mulighet til kake, da stuper hun i fatet! Elsker sjokolade og søtsaker og hun sniker i skapene etter søtt. I bursdager tror jeg hun nok er siste som går ifra bordet og hun tigger mat hos naboene selv om hun har streng beskjed hjemmefra om at det ikke er lov.

Alle vi andre er slanke og vi spiser sunn mat alle som en. Likevel er en konstant overvåkning av lillesøster sitt kosthold nødvendig for at hun ikke skal ese ut! Hun maser og maser om is og snop på butikken selv om hun aldri får! Og hiver innpå når det er Halloween, jul, påske, bursdager, mor og farsdager, pølsefester, avslutninger, dugnader, besøk hos besteforeldre osv. Når man tenker over hvor mange "tilstelninger" det er til enhver tid er det nesten så man vil nekte henne å gå i bursdag også. Men det går jo ikke.. Det er utrolig slitsomt å måtte passe på hele tiden!

 

Anonymous poster hash: 7e860...579

[Anonym bruker]

 

 

Ganske hysterisk hvis et barn ikke kan få en kronesis. Det er jammen ikke den kronesisen som velter er kosthold.

Her er barna aktive og sunne. Jeg er overkant opptatt av kosthold. Vi spiser en sjelden gang is om sommeren og ønsker barna en kronesis får de faktisk det.

 

Anonymous poster hash: 9f422...a3e

Men når dette skjer HVER gang man koser seg,- at barna får like stor is, stort kakestykke, mengde brus som en voksen,-og disse "kosestundene" i tillegg er ganske så hyppig fordi det "alltid" er en "spesiell anledning";- så ser man tegninga? Eller,- er du fortsatt uforstående?

 

Og hvorfor ikke si det som det er,- JEG er mamma, Jeg er større en deg, jeg kan ha mer brus i glasset/ta større kakestykke, spise større is. Eller rett og slett,- får to pannekaker mer til middag!....Eller, da som en annen sier,- spise barneporsjon selv. Vi spiser godteri og liknende sjelden. Helga er fredag kveld som tv-kos og lørdag som tv-kos. Mengden variere,- og type snop varier. En kroneis til barna er selvsagt,- og ikke noe vi frykter skal gjøre barna overvektig,- på sommeren, eller andre varme dager,- men som i fjor, når sommeren var ekstremvarm,- og lang,-valgte vi og ha større andel saft-is av type lollipop og slike "mr.freeze" som alternativ til is, fremfor krone-is vi kunne kjøpe 6 for 24,50... Nå er heldigvis disse pakke-isene MINDRE enn de man kjøper en og en av,- man likevel.. Vi kunne ha valgt og lage sukkerfri is selv,- eller av frukt osv,- men SÅ mye is fikk ungene uansett ikke at vi følte det var nødvendig.....

 

Å se 4-5 åringer stappe inn på en "gigant" eller "vaffelkrone" blir bare kvalmt...... Da er de ikke bare uten magemål, men rett og slett VANT til og presse ut mage og ha i seg store mengder fett og sukker! For som den godtemons jeg er,- så klarer jeg ikke spise en hel slik is uten og bli ganske så uvel. Og jeg er ei stor dame på 180 og nærmer 80 enn 75 kilo,- og trener hver dag....

 

Anonymous poster hash: 23da2...530

Min 5 åring kan fint det, stappe i seg en Gigant el. Men vi koser oss ikke ed is, brus og gidteri flere ganger i uka. Vi bruker ikke mat, gidteri og kaker etc som belønning eller ensbetydende med kos.

 

Så jeg ser virkelig ikke problemet.

 

Du blir altså kvalm hvis du ser et barn med en Vaffelkrone i hånden? Spesielt. Du tenker automatisk at dette er is nr 5 samme uke?

 

Hjelpes. .

 

 

 

Anonymous poster hash: 9f422...a3e

 

Det er ikke synet av barnet, det være seg et "godrundt" barn eller syltynt barn,- og tanken på at dette barnet spiser is ofte,- som gjør meg kvalm,- men tanken på hvordan en slik kropp må ha det etter en slik is! Når jeg, godt voksen, stor og aktiv blir uvel fordi den både fyller og sprenger ut magen,- samtidig som det gir meg så mye sukker og fett at hode og kropp sier fra,- så tenker jeg på hva den lille kroppen går og kjenner på når sukkerrusen er ute av systemet............ Og mulig at det er meg det er noe galt med,- men det er av sympati for kroppen til barnet jeg blir kvalm.

 

Derfor er det for MEG helt uaktuelt og kjøpe slik is til mine barn. De får om andre har kjøpt til de,- men pr i dag er den største isen de har spist opp,- krones-is. De har kastet deler av isen har det vært større. Mulig datteren på 12 har fullført en gigant,- men kan ikke huske det.....Og vi er IKKE hysteriske på godsaker og sukker hjemme,- men når de er mett så spiser de ikke mer. Hverken godteri eller mat...

 

Og atter en gang får jeg bekreftet; Tykke barn har ALLE en diagnose! Ingen barn er tykke pga feil kosthold,- så det tema må vi bare glemme og heller bruke penger på og  lete etter medisiner for barn som blir fort tykke,- for kostholdet er PERFEKT blant alle Norges overvektige barn, de er også mer aktive enn det som er normalt, alle som et.....Det er derfor bortkastet ressurser og bruke tid og penger på og lære om matvaner, aktivitet og kosthold! Foreldrene gjør alt etter boka,- alltid....

 

Anonymous poster hash: 23da2...530

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg tror mange bommer på enkle og usnylige ting;-

 

Porsjonstørrelse. Man gir like stort kakestykke til 3åringen som man spiser selv, fyller i like mye brus i glasset osv. Til middag/vanlige måltider,- så har man på litt mindre porsjoner,- men gjerne ikke små nok! Om man er stor selv,- og spiser for store porsjoner,- så går man ut fra disse for og "Måle" en barneporsjon,- ergo blir denne også for stor.

 

Man ser ikke skjulte kcalorier i drikke som saft, brus, juice mm, og tenker ikke på at 3 glass saft til middag, tilsvarer en dessert i antall kcalorier og sukkerinnhold. Saft kan være ok til et slik måltid,- men ikke om man skal ha dessert? For eksempel

 

Man koser seg kun helger og "spesielle anledninger"... Når er helga? Kun lørdag kveld,- starter den fredag etter jobb/skole og fortsetter til man legger seg søndag kveld? betyr det og spise "godsaker" hele dagen, eller er det kun TV-godteri som er "det ekstra? Og spesielle anledninger,- hva er det,- og hvor ofte er det? Er det bursdager, om man MÅ på shopping en kveld for ungen mangler sko til turdagen dagen etter, når favorittserien går på TV fast ukedag, når man får besøk, når man er på kino??? Plutselig er "en spesiell anledning" flere gang i uka,- i tillegg til helg... Man trenger ikke holde seg til at barna får en kuli-boks og ei smurfeske på lørdagskveldene,- men det finnes en middelvei...Og frem til barna er 2-3 år er kanskje nettopp den kuli-boksen og smurfeska MER enn nok "helgekos";- legger man til enkelte "spesielle anledninger";- så "er man der",- tenker jeg? Altså,- innafor, uten og være "på feil vei" for barn i den alderen?

 

Også har man aktivitetsnivået. Barna regulerer seg selv, men man MÅ ta kampen om TV og iPad og liknende,- og tvinge barna til og finne på annet. Da vil gjerne det naturlige aktivitetsnivået tilpasse seg matinntaket, og vice versa... Også må vi ikke glemme at noen er født for og være større enn andre! Se på gamle bilder,- man har folk i alle fasonger,- også forholdsvis tykke folk, man SER er fattig. Det er lov og ha "Noen kilo ekstra",- fordi man rett og slett ikke HAR noen kilo ekstra, ut fra hva naturen har gitt en. Så enkelt er det. På samme måte som noen er "sykelig tynne",- men egentlig er de "overvektig";- fordi de spiser mye og usunt for nettopp forhindre slike utsagn....

 

 

 

Anonymous poster hash: 23da2...530

 

 

Der setter du fingeren på akkurat det jeg synes er vanskelig - det med hvor grensene går og å finne den gylne middelvei. Jeg vet jo hva som er sunt, og serverer stort sett det til måltidene. Men så er det alt det som kommer i tillegg, som du beskriver. Man skal jo ikke være helt fanatisk og nekte barna alt av godteri og kaker heller - men hvor mye er greit?

 

Så mye overvekt som går i arv - enten det nå er gener eller kosthold/aktivitet - så tror jeg det ville vært mye å tjene på å tilby overvektige som får barn veiledning/kursing i nettopp sånne ting, i stedet for å vente til det har blitt et problem, som blir vanskeligere å snu jo eldre og større barna blir, og jo bedre (u)vanene får satt seg hos dem også.

 

Anonymous poster hash: e1700...834

 

 

man kunne sikkert kurse foreldre i dette - og i alt mulig annet.

Men man må faktisk forvente at foreldre også kan ta litt grep selv og søke informasjon!

For de aller fleste er ikke dette noe "hokus-pokus". det handler om inntak og aktivitet samt sund mat. de aller fleste VET hva som er dunn mat og at man ikke skal proppe verken barn eller unge fulle av kaker, kjeks, godteri, dessert, saft og brus. Trenger man egentlig noen på et kurs for å fortelle deg det?

 

For de fleste fungerer det helt fint å ta bort all denne "kosen" i hverdagen og kun holde seg til litt snop på lørdager. Man vet jo at man ikke trenger kake, dessert eller saft til middagen på hverdager. Man vet også at TV og Ipad fører til inaktivitet. Må man ha et kurs for å bli fortalt det?

 

Anonymous poster hash: c7778...70e

 

 

Som sagt, så HAR jeg prøvd å søke informasjon selv ved å be om hjelp og veiledning for å unngå å videreføre mine problemer til sønnen min. Jeg vet hva som er sunt ja. Men hvilke dager er hverdager, og hvor ofte er det greit med f.eks. kjeks? Er det en spesiell anledning den ene gangen i året som nabodama kommer ut i gata og serverer nybakte boller, eller skal jeg si nei da? Hva med de gangene i året vi besøker oldemor på sykehjemmet og får servert kjeks der? Og alle familiebursdagene, barnebursdagene og feiringene i barnehagen? Hva når 17. mai, bollene fra nabodama og en barnebursdag plutselig kommer i samme uke? Det er faktisk ganske ofte at det skjer ting som hver for seg bare skjer en sjelden gang, men der summen blir mye, og der jeg ser folk argumentere med at så lenge man har et sunt kosthold i hverdagen, så spiller det ingen rolle. Men hvor skal man få klemt inn alle disse hverdagene?

 

Og hvor mange kjeks kan han få om gangen? Selv fikk jeg gjerne en hel pakke, og jeg vet jo at DET er feil, men jeg vet ikke hva som er riktig.

 

Det er faktisk ikke så lett å ta slike ting på intuisjon når man har levt hele livet med spiseforstyrrelse selv!

 

Anonymous poster hash: e1700...834

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg tror mange bommer på enkle og usnylige ting;-

 

Porsjonstørrelse. Man gir like stort kakestykke til 3åringen som man spiser selv, fyller i like mye brus i glasset osv. Til middag/vanlige måltider,- så har man på litt mindre porsjoner,- men gjerne ikke små nok! Om man er stor selv,- og spiser for store porsjoner,- så går man ut fra disse for og "Måle" en barneporsjon,- ergo blir denne også for stor.

 

Man ser ikke skjulte kcalorier i drikke som saft, brus, juice mm, og tenker ikke på at 3 glass saft til middag, tilsvarer en dessert i antall kcalorier og sukkerinnhold. Saft kan være ok til et slik måltid,- men ikke om man skal ha dessert? For eksempel

 

Man koser seg kun helger og "spesielle anledninger"... Når er helga? Kun lørdag kveld,- starter den fredag etter jobb/skole og fortsetter til man legger seg søndag kveld? betyr det og spise "godsaker" hele dagen, eller er det kun TV-godteri som er "det ekstra? Og spesielle anledninger,- hva er det,- og hvor ofte er det? Er det bursdager, om man MÅ på shopping en kveld for ungen mangler sko til turdagen dagen etter, når favorittserien går på TV fast ukedag, når man får besøk, når man er på kino??? Plutselig er "en spesiell anledning" flere gang i uka,- i tillegg til helg... Man trenger ikke holde seg til at barna får en kuli-boks og ei smurfeske på lørdagskveldene,- men det finnes en middelvei...Og frem til barna er 2-3 år er kanskje nettopp den kuli-boksen og smurfeska MER enn nok "helgekos";- legger man til enkelte "spesielle anledninger";- så "er man der",- tenker jeg? Altså,- innafor, uten og være "på feil vei" for barn i den alderen?

 

Også har man aktivitetsnivået. Barna regulerer seg selv, men man MÅ ta kampen om TV og iPad og liknende,- og tvinge barna til og finne på annet. Da vil gjerne det naturlige aktivitetsnivået tilpasse seg matinntaket, og vice versa... Også må vi ikke glemme at noen er født for og være større enn andre! Se på gamle bilder,- man har folk i alle fasonger,- også forholdsvis tykke folk, man SER er fattig. Det er lov og ha "Noen kilo ekstra",- fordi man rett og slett ikke HAR noen kilo ekstra, ut fra hva naturen har gitt en. Så enkelt er det. På samme måte som noen er "sykelig tynne",- men egentlig er de "overvektig";- fordi de spiser mye og usunt for nettopp forhindre slike utsagn....

 

 

 

Anonymous poster hash: 23da2...530

 

 

Der setter du fingeren på akkurat det jeg synes er vanskelig - det med hvor grensene går og å finne den gylne middelvei. Jeg vet jo hva som er sunt, og serverer stort sett det til måltidene. Men så er det alt det som kommer i tillegg, som du beskriver. Man skal jo ikke være helt fanatisk og nekte barna alt av godteri og kaker heller - men hvor mye er greit?

 

Så mye overvekt som går i arv - enten det nå er gener eller kosthold/aktivitet - så tror jeg det ville vært mye å tjene på å tilby overvektige som får barn veiledning/kursing i nettopp sånne ting, i stedet for å vente til det har blitt et problem, som blir vanskeligere å snu jo eldre og større barna blir, og jo bedre (u)vanene får satt seg hos dem også.

 

Anonymous poster hash: e1700...834

 

 

man kunne sikkert kurse foreldre i dette - og i alt mulig annet.

Men man må faktisk forvente at foreldre også kan ta litt grep selv og søke informasjon!

For de aller fleste er ikke dette noe "hokus-pokus". det handler om inntak og aktivitet samt sund mat. de aller fleste VET hva som er dunn mat og at man ikke skal proppe verken barn eller unge fulle av kaker, kjeks, godteri, dessert, saft og brus. Trenger man egentlig noen på et kurs for å fortelle deg det?

 

For de fleste fungerer det helt fint å ta bort all denne "kosen" i hverdagen og kun holde seg til litt snop på lørdager. Man vet jo at man ikke trenger kake, dessert eller saft til middagen på hverdager. Man vet også at TV og Ipad fører til inaktivitet. Må man ha et kurs for å bli fortalt det?

 

Anonymous poster hash: c7778...70e

 

 

Som sagt, så HAR jeg prøvd å søke informasjon selv ved å be om hjelp og veiledning for å unngå å videreføre mine problemer til sønnen min. Jeg vet hva som er sunt ja. Men hvilke dager er hverdager, og hvor ofte er det greit med f.eks. kjeks? Er det en spesiell anledning den ene gangen i året som nabodama kommer ut i gata og serverer nybakte boller, eller skal jeg si nei da? Hva med de gangene i året vi besøker oldemor på sykehjemmet og får servert kjeks der? Og alle familiebursdagene, barnebursdagene og feiringene i barnehagen? Hva når 17. mai, bollene fra nabodama og en barnebursdag plutselig kommer i samme uke? Det er faktisk ganske ofte at det skjer ting som hver for seg bare skjer en sjelden gang, men der summen blir mye, og der jeg ser folk argumentere med at så lenge man har et sunt kosthold i hverdagen, så spiller det ingen rolle. Men hvor skal man få klemt inn alle disse hverdagene?

 

Og hvor mange kjeks kan han få om gangen? Selv fikk jeg gjerne en hel pakke, og jeg vet jo at DET er feil, men jeg vet ikke hva som er riktig.

 

Det er faktisk ikke så lett å ta slike ting på intuisjon når man har levt hele livet med spiseforstyrrelse selv!

 

Anonymous poster hash: e1700...834

 

 

Det er vel ganske åpenlyst hvilke dager som er hverdager? Alt av kostholdsråd anbefaler at man holder snop primært til en dag i uka.

Om nabodama kommer ut med boller EN dag i året så trenger du neppe et kurs for å vurdere om det er greit eller ikke. Et kurs vil uansett ikke kunne gi deg en fasit da alle er ulike. Noen tåler fint en bolle, andre tåler to. Det avhenger også av hvor store bollene er, om de er såkalt "sunne" (det er jo ikke utseende på maten som avgjøre om det er sunt eller ikke)

 

Så hva om dere får servert kjeks på sykehjemmet. Han får vel neppe en hel pakke? (du har jo selv sagt at du skjønner at det er feil). Igjen; det kommer jo an på hva slags kjeks det er, hvor store osv. Ingen kurs kan fortelle deg hvor mange kjeks det er greit å få servert av Oldemor, her må faktisk du som mor bestemme litt selv og sette foten ned. Er dere der en gang i måneden så er vel neppe kjeks-spisingen noe stort problem, er dere der hver ettermiddag, så er det vel greit å si nei til servering.

 

Det er ikke julaften, 17-mail eller bursdager som ødelegger kostholdet og skaper fedme. Det er det daglige inntaket av feil mat eller for mye mat. I tillegg til evt. for lite aktivitet. Men aktivitet kan faktisk aldri veie opp for for mye inntak. Du skal løpe rimelig langt for å brenne det ene bløtkakestykke du tok ekstra!

 

Anonymous poster hash: c7778...70e

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg tror mange bommer på enkle og usnylige ting;-

 

Porsjonstørrelse. Man gir like stort kakestykke til 3åringen som man spiser selv, fyller i like mye brus i glasset osv. Til middag/vanlige måltider,- så har man på litt mindre porsjoner,- men gjerne ikke små nok! Om man er stor selv,- og spiser for store porsjoner,- så går man ut fra disse for og "Måle" en barneporsjon,- ergo blir denne også for stor.

 

Man ser ikke skjulte kcalorier i drikke som saft, brus, juice mm, og tenker ikke på at 3 glass saft til middag, tilsvarer en dessert i antall kcalorier og sukkerinnhold. Saft kan være ok til et slik måltid,- men ikke om man skal ha dessert? For eksempel

 

Man koser seg kun helger og "spesielle anledninger"... Når er helga? Kun lørdag kveld,- starter den fredag etter jobb/skole og fortsetter til man legger seg søndag kveld? betyr det og spise "godsaker" hele dagen, eller er det kun TV-godteri som er "det ekstra? Og spesielle anledninger,- hva er det,- og hvor ofte er det? Er det bursdager, om man MÅ på shopping en kveld for ungen mangler sko til turdagen dagen etter, når favorittserien går på TV fast ukedag, når man får besøk, når man er på kino??? Plutselig er "en spesiell anledning" flere gang i uka,- i tillegg til helg... Man trenger ikke holde seg til at barna får en kuli-boks og ei smurfeske på lørdagskveldene,- men det finnes en middelvei...Og frem til barna er 2-3 år er kanskje nettopp den kuli-boksen og smurfeska MER enn nok "helgekos";- legger man til enkelte "spesielle anledninger";- så "er man der",- tenker jeg? Altså,- innafor, uten og være "på feil vei" for barn i den alderen?

 

Også har man aktivitetsnivået. Barna regulerer seg selv, men man MÅ ta kampen om TV og iPad og liknende,- og tvinge barna til og finne på annet. Da vil gjerne det naturlige aktivitetsnivået tilpasse seg matinntaket, og vice versa... Også må vi ikke glemme at noen er født for og være større enn andre! Se på gamle bilder,- man har folk i alle fasonger,- også forholdsvis tykke folk, man SER er fattig. Det er lov og ha "Noen kilo ekstra",- fordi man rett og slett ikke HAR noen kilo ekstra, ut fra hva naturen har gitt en. Så enkelt er det. På samme måte som noen er "sykelig tynne",- men egentlig er de "overvektig";- fordi de spiser mye og usunt for nettopp forhindre slike utsagn....

 

 

 

Anonymous poster hash: 23da2...530

 

 

Der setter du fingeren på akkurat det jeg synes er vanskelig - det med hvor grensene går og å finne den gylne middelvei. Jeg vet jo hva som er sunt, og serverer stort sett det til måltidene. Men så er det alt det som kommer i tillegg, som du beskriver. Man skal jo ikke være helt fanatisk og nekte barna alt av godteri og kaker heller - men hvor mye er greit?

 

Så mye overvekt som går i arv - enten det nå er gener eller kosthold/aktivitet - så tror jeg det ville vært mye å tjene på å tilby overvektige som får barn veiledning/kursing i nettopp sånne ting, i stedet for å vente til det har blitt et problem, som blir vanskeligere å snu jo eldre og større barna blir, og jo bedre (u)vanene får satt seg hos dem også.

 

Anonymous poster hash: e1700...834

 

 

man kunne sikkert kurse foreldre i dette - og i alt mulig annet.

Men man må faktisk forvente at foreldre også kan ta litt grep selv og søke informasjon!

For de aller fleste er ikke dette noe "hokus-pokus". det handler om inntak og aktivitet samt sund mat. de aller fleste VET hva som er dunn mat og at man ikke skal proppe verken barn eller unge fulle av kaker, kjeks, godteri, dessert, saft og brus. Trenger man egentlig noen på et kurs for å fortelle deg det?

 

For de fleste fungerer det helt fint å ta bort all denne "kosen" i hverdagen og kun holde seg til litt snop på lørdager. Man vet jo at man ikke trenger kake, dessert eller saft til middagen på hverdager. Man vet også at TV og Ipad fører til inaktivitet. Må man ha et kurs for å bli fortalt det?

 

Anonymous poster hash: c7778...70e

 

 

Som sagt, så HAR jeg prøvd å søke informasjon selv ved å be om hjelp og veiledning for å unngå å videreføre mine problemer til sønnen min. Jeg vet hva som er sunt ja. Men hvilke dager er hverdager, og hvor ofte er det greit med f.eks. kjeks? Er det en spesiell anledning den ene gangen i året som nabodama kommer ut i gata og serverer nybakte boller, eller skal jeg si nei da? Hva med de gangene i året vi besøker oldemor på sykehjemmet og får servert kjeks der? Og alle familiebursdagene, barnebursdagene og feiringene i barnehagen? Hva når 17. mai, bollene fra nabodama og en barnebursdag plutselig kommer i samme uke? Det er faktisk ganske ofte at det skjer ting som hver for seg bare skjer en sjelden gang, men der summen blir mye, og der jeg ser folk argumentere med at så lenge man har et sunt kosthold i hverdagen, så spiller det ingen rolle. Men hvor skal man få klemt inn alle disse hverdagene?

 

Og hvor mange kjeks kan han få om gangen? Selv fikk jeg gjerne en hel pakke, og jeg vet jo at DET er feil, men jeg vet ikke hva som er riktig.

 

Det er faktisk ikke så lett å ta slike ting på intuisjon når man har levt hele livet med spiseforstyrrelse selv!

 

Anonymous poster hash: e1700...834

 

 

Det er vel ganske åpenlyst hvilke dager som er hverdager? Alt av kostholdsråd anbefaler at man holder snop primært til en dag i uka.

Om nabodama kommer ut med boller EN dag i året så trenger du neppe et kurs for å vurdere om det er greit eller ikke. Et kurs vil uansett ikke kunne gi deg en fasit da alle er ulike. Noen tåler fint en bolle, andre tåler to. Det avhenger også av hvor store bollene er, om de er såkalt "sunne" (det er jo ikke utseende på maten som avgjøre om det er sunt eller ikke)

 

Så hva om dere får servert kjeks på sykehjemmet. Han får vel neppe en hel pakke? (du har jo selv sagt at du skjønner at det er feil). Igjen; det kommer jo an på hva slags kjeks det er, hvor store osv. Ingen kurs kan fortelle deg hvor mange kjeks det er greit å få servert av Oldemor, her må faktisk du som mor bestemme litt selv og sette foten ned. Er dere der en gang i måneden så er vel neppe kjeks-spisingen noe stort problem, er dere der hver ettermiddag, så er det vel greit å si nei til servering.

 

Det er ikke julaften, 17-mail eller bursdager som ødelegger kostholdet og skaper fedme. Det er det daglige inntaket av feil mat eller for mye mat. I tillegg til evt. for lite aktivitet. Men aktivitet kan faktisk aldri veie opp for for mye inntak. Du skal løpe rimelig langt for å brenne det ene bløtkakestykke du tok ekstra!

 

Anonymous poster hash: c7778...70e

 

 

Som jeg prøvde å forklare så blir summen av alle de spesielle anledningene, som hver for seg skjer sjelden, ganske mye. Men ok, jeg skjønner at du nekter å tro på at dette er vanskelig for noen av oss. Hvis det er så enkelt for alle, så er det rart at det i det hele tatt finnes overvektige barn da. Det må jo være fordi foreldrene vil dem vondt, eller?

 

Anonymous poster hash: e1700...834

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvorfor bryr du deg med det? Er du en mobber? Du minner mest om det! Bryr man seg virkelig om enkeltpersoner eller en gruppe personers helse etc gjør du en langt bedre jobb og inntrykk på andre om du faktisk heller hjelpe de enn å sitte her på den feite ræva de å klage!

 

Anonymous poster hash: 91883...f6e

Ojsann. ...er du voksen?

 

 

 

Anonymous poster hash: 9f422...a3e

Ja, tenke seg til noe så rart...

 

Anonymous poster hash: 91883...f6e

Ut fra språkbruken høres du ut som en tenåring med dårlig start på dagen

 

 

 

Anonymous poster hash: 9f422...a3e

Ja, du bidrar jo til diskusjonen på en konstruktiv måte.... Jeg mener fremdeles at det er helt uhørt hvor mye utenfordtående mener å med folks liv å gjøre! Hva i alle dager hjelper det en tykk unge om det sitter en haug med kjerringer her å prater om de? Ingenting! Det kalles mobbing og holde på slik!

 

Anonymous poster hash: 91883...f6e

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg tror mange bommer på enkle og usnylige ting;-

 

Porsjonstørrelse. Man gir like stort kakestykke til 3åringen som man spiser selv, fyller i like mye brus i glasset osv. Til middag/vanlige måltider,- så har man på litt mindre porsjoner,- men gjerne ikke små nok! Om man er stor selv,- og spiser for store porsjoner,- så går man ut fra disse for og "Måle" en barneporsjon,- ergo blir denne også for stor.

 

Man ser ikke skjulte kcalorier i drikke som saft, brus, juice mm, og tenker ikke på at 3 glass saft til middag, tilsvarer en dessert i antall kcalorier og sukkerinnhold. Saft kan være ok til et slik måltid,- men ikke om man skal ha dessert? For eksempel

 

Man koser seg kun helger og "spesielle anledninger"... Når er helga? Kun lørdag kveld,- starter den fredag etter jobb/skole og fortsetter til man legger seg søndag kveld? betyr det og spise "godsaker" hele dagen, eller er det kun TV-godteri som er "det ekstra? Og spesielle anledninger,- hva er det,- og hvor ofte er det? Er det bursdager, om man MÅ på shopping en kveld for ungen mangler sko til turdagen dagen etter, når favorittserien går på TV fast ukedag, når man får besøk, når man er på kino??? Plutselig er "en spesiell anledning" flere gang i uka,- i tillegg til helg... Man trenger ikke holde seg til at barna får en kuli-boks og ei smurfeske på lørdagskveldene,- men det finnes en middelvei...Og frem til barna er 2-3 år er kanskje nettopp den kuli-boksen og smurfeska MER enn nok "helgekos";- legger man til enkelte "spesielle anledninger";- så "er man der",- tenker jeg? Altså,- innafor, uten og være "på feil vei" for barn i den alderen?

 

Også har man aktivitetsnivået. Barna regulerer seg selv, men man MÅ ta kampen om TV og iPad og liknende,- og tvinge barna til og finne på annet. Da vil gjerne det naturlige aktivitetsnivået tilpasse seg matinntaket, og vice versa... Også må vi ikke glemme at noen er født for og være større enn andre! Se på gamle bilder,- man har folk i alle fasonger,- også forholdsvis tykke folk, man SER er fattig. Det er lov og ha "Noen kilo ekstra",- fordi man rett og slett ikke HAR noen kilo ekstra, ut fra hva naturen har gitt en. Så enkelt er det. På samme måte som noen er "sykelig tynne",- men egentlig er de "overvektig";- fordi de spiser mye og usunt for nettopp forhindre slike utsagn....

 

 

 

Anonymous poster hash: 23da2...530

 

Der setter du fingeren på akkurat det jeg synes er vanskelig - det med hvor grensene går og å finne den gylne middelvei. Jeg vet jo hva som er sunt, og serverer stort sett det til måltidene. Men så er det alt det som kommer i tillegg, som du beskriver. Man skal jo ikke være helt fanatisk og nekte barna alt av godteri og kaker heller - men hvor mye er greit?

 

Så mye overvekt som går i arv - enten det nå er gener eller kosthold/aktivitet - så tror jeg det ville vært mye å tjene på å tilby overvektige som får barn veiledning/kursing i nettopp sånne ting, i stedet for å vente til det har blitt et problem, som blir vanskeligere å snu jo eldre og større barna blir, og jo bedre (u)vanene får satt seg hos dem også.

 

Anonymous poster hash: e1700...834

man kunne sikkert kurse foreldre i dette - og i alt mulig annet.

Men man må faktisk forvente at foreldre også kan ta litt grep selv og søke informasjon!

For de aller fleste er ikke dette noe "hokus-pokus". det handler om inntak og aktivitet samt sund mat. de aller fleste VET hva som er dunn mat og at man ikke skal proppe verken barn eller unge fulle av kaker, kjeks, godteri, dessert, saft og brus. Trenger man egentlig noen på et kurs for å fortelle deg det?

 

For de fleste fungerer det helt fint å ta bort all denne "kosen" i hverdagen og kun holde seg til litt snop på lørdager. Man vet jo at man ikke trenger kake, dessert eller saft til middagen på hverdager. Man vet også at TV og Ipad fører til inaktivitet. Må man ha et kurs for å bli fortalt det?

 

Anonymous poster hash: c7778...70e

Som sagt, så HAR jeg prøvd å søke informasjon selv ved å be om hjelp og veiledning for å unngå å videreføre mine problemer til sønnen min. Jeg vet hva som er sunt ja. Men hvilke dager er hverdager, og hvor ofte er det greit med f.eks. kjeks? Er det en spesiell anledning den ene gangen i året som nabodama kommer ut i gata og serverer nybakte boller, eller skal jeg si nei da? Hva med de gangene i året vi besøker oldemor på sykehjemmet og får servert kjeks der? Og alle familiebursdagene, barnebursdagene og feiringene i barnehagen? Hva når 17. mai, bollene fra nabodama og en barnebursdag plutselig kommer i samme uke? Det er faktisk ganske ofte at det skjer ting som hver for seg bare skjer en sjelden gang, men der summen blir mye, og der jeg ser folk argumentere med at så lenge man har et sunt kosthold i hverdagen, så spiller det ingen rolle. Men hvor skal man få klemt inn alle disse hverdagene?

 

Og hvor mange kjeks kan han få om gangen? Selv fikk jeg gjerne en hel pakke, og jeg vet jo at DET er feil, men jeg vet ikke hva som er riktig.

 

Det er faktisk ikke så lett å ta slike ting på intuisjon når man har levt hele livet med spiseforstyrrelse selv!

 

Anonymous poster hash: e1700...834

Det er vel ganske åpenlyst hvilke dager som er hverdager? Alt av kostholdsråd anbefaler at man holder snop primært til en dag i uka.

Om nabodama kommer ut med boller EN dag i året så trenger du neppe et kurs for å vurdere om det er greit eller ikke. Et kurs vil uansett ikke kunne gi deg en fasit da alle er ulike. Noen tåler fint en bolle, andre tåler to. Det avhenger også av hvor store bollene er, om de er såkalt "sunne" (det er jo ikke utseende på maten som avgjøre om det er sunt eller ikke)

 

Så hva om dere får servert kjeks på sykehjemmet. Han får vel neppe en hel pakke? (du har jo selv sagt at du skjønner at det er feil). Igjen; det kommer jo an på hva slags kjeks det er, hvor store osv. Ingen kurs kan fortelle deg hvor mange kjeks det er greit å få servert av Oldemor, her må faktisk du som mor bestemme litt selv og sette foten ned. Er dere der en gang i måneden så er vel neppe kjeks-spisingen noe stort problem, er dere der hver ettermiddag, så er det vel greit å si nei til servering.

 

Det er ikke julaften, 17-mail eller bursdager som ødelegger kostholdet og skaper fedme. Det er det daglige inntaket av feil mat eller for mye mat. I tillegg til evt. for lite aktivitet. Men aktivitet kan faktisk aldri veie opp for for mye inntak. Du skal løpe rimelig langt for å brenne det ene bløtkakestykke du tok ekstra!

 

Anonymous poster hash: c7778...70e

Som jeg prøvde å forklare så blir summen av alle de spesielle anledningene, som hver for seg skjer sjelden, ganske mye. Men ok, jeg skjønner at du nekter å tro på at dette er vanskelig for noen av oss. Hvis det er så enkelt for alle, så er det rart at det i det hele tatt finnes overvektige barn da. Det må jo være fordi foreldrene vil dem vondt, eller?

 

Anonymous poster hash: e1700...834

Helt enig, det er noe HELE tiden: boller, kakao, is, marsmellows, pølser opp og i mente, kjeks her og der, saft og brus og kake hvor enn man er på besøk.. Det er så utrolig slitsomt å måtte være "streng" hele tiden, men det er virkelig en ustanselig strøm av "hverdagskos" hvor enn man snur seg! Og det går ikke! Da må jeg i såfall nekte ungen min vanlig mat.

 

Anonymous poster hash: 7e860...579

[Anonym bruker]

Men man får jo heller ikke hjelp, selv om man ber om hjelp. Jeg er selv overvektig, fått påvist lav forbrenning, og bedt om hjelp mange ganger. Men det får jeg ikke. Da jeg bare er overvektig, jeg lider ikke av fedme.

 

Her er og familien på far sin side, kraftig overvektige. Så barna våres har mest sannsynlig ikke så høy forbrenning de heller. Største barnet har alltid hatt veldig lett for å legge på seg, men grunnet veldig høyt aktivitetsnivå holdt seg normalvektig. Men sluttet med idrett da hun ble 13 år, og la gradvis på seg, og er nå overvektig. Og hvordan skal jeg slanke en 14 åring?

 

Kan legge til at her går det i sunn mat i hverdagen, ikke noe godteri, kjeks, kaker, juice eller brus. Men det hjelper lite, da hun får godteri av venner.

Anonymous poster hash: 34bb7...635

[Anonym bruker]

 

Helt enig i at det er mengden. En vanlig krone is tilsvarer 3 is for et barn. Det samme som en bolle, et kakestykke.. Man må begrense mengden!

Foreldre får en slags lykkefølelse når barna spiser godt, helt fra de er små. Å få i ungen din mat er ensbetydende med at du mestrer morsrollen. Hvorfor er det sånn? Unger regulerer stort sett seg selv, man skal ikke stappe i ungen mat, tvinge til å spise opp alt på tallerken eller "tre skjeer til".

 

Anonymous poster hash: 04c21...7d2

Hva gjør man da? Deler kronesisen opp i 3😂😂

 

 

Anonymous poster hash: 9f422...a3e

Deler en is med barnet? gir en mindre is? Dropper is?

 

Anonymous poster hash: 84b4b...d67

[Anonym bruker]

 

 

Helt enig i at det er mengden. En vanlig krone is tilsvarer 3 is for et barn. Det samme som en bolle, et kakestykke.. Man må begrense mengden!

Foreldre får en slags lykkefølelse når barna spiser godt, helt fra de er små. Å få i ungen din mat er ensbetydende med at du mestrer morsrollen. Hvorfor er det sånn? Unger regulerer stort sett seg selv, man skal ikke stappe i ungen mat, tvinge til å spise opp alt på tallerken eller "tre skjeer til".

 

Anonymous poster hash: 04c21...7d2

Hva gjør man da? Deler kronesisen opp i 3😂😂

 

 

Anonymous poster hash: 9f422...a3e

Deler en is med barnet? gir en mindre is? Dropper is?

 

Anonymous poster hash: 84b4b...d67

Kjør saftis på pinne tre av fire ganger, så pinup

 

Anonymous poster hash: 91883...f6e

[Anonym bruker]

Vi foreldrene er tynne/muskuløse, men har et barn på 6 som er chubby. Jeg har virkelig prøvd å få henne "tynn" ved hjelp av Helsesøster og barnehagen, men "ingenting" hjelper. Det neste skrittet er jo å ikke gi henne mat og det skjer bare ikke. Jeg håper og tror at det er "valpe-fett" som vil gå av seg selv når hun vokser til!!

Anonymous poster hash: b483f...fbe

[Anonym bruker]

Minstejenta mi ble født stor og er stor fortsatt. Har alltid ligget på øverste persantil. Måtte begrense inntaket fra hun var baby, hun kunne spise mer enn meg til frokost når hun var året.

Vi har passet på hele tiden: aldri saft, aldri hatt kjeks, godterier kun på lørdag, magre produkter i begrensede mengder, prøver å være aktive og er veldig bevisst hele veien. Får de is får de velge de minste saftisene, sjeldent fløteis. Vi baker ikke boller, vi har ikke brus eller saft. Vi har ikke godis i skapet. Fordi denne jenta har en sukkerhunger jeg ikke har sett maken til! Får hun mulighet til kake, da stuper hun i fatet! Elsker sjokolade og søtsaker og hun sniker i skapene etter søtt. I bursdager tror jeg hun nok er siste som går ifra bordet og hun tigger mat hos naboene selv om hun har streng beskjed hjemmefra om at det ikke er lov.

Alle vi andre er slanke og vi spiser sunn mat alle som en. Likevel er en konstant overvåkning av lillesøster sitt kosthold nødvendig for at hun ikke skal ese ut! Hun maser og maser om is og snop på butikken selv om hun aldri får! Og hiver innpå når det er Halloween, jul, påske, bursdager, mor og farsdager, pølsefester, avslutninger, dugnader, besøk hos besteforeldre osv. Når man tenker over hvor mange "tilstelninger" det er til enhver tid er det nesten så man vil nekte henne å gå i bursdag også. Men det går jo ikke.. Det er utrolig slitsomt å måtte passe på hele tiden!

 

Anonymous poster hash: 7e860...579

Det er like mange tilstelninger for alle. Likevel er det stor forskjell på barn. Nøkkelen ligger i hvordan hjemmet håndterer hverdagen. Jeg må og har alltid måttet begrenset Matinntaket til datteren min. Noen synes sikkert dette er trist, men hvis ikke hadde hun vært godt overvektig nå. På den annen side spiser hun like mye som meg så hun lider ingen nød. Noen barn eier ikke magemål. Da må de voksne ha det for dem, men det må gjøres på riktig måte slik at det ikke blir noe positivt for barna.

 

Anonymous poster hash: 84843...1a0