Anonym bruker Skrevet 3. november 2015 #1 Skrevet 3. november 2015 Barnløs. Ville dere beholdt etter en onenightstand? Anonymous poster hash: b8888...f4a
Anonym bruker Skrevet 3. november 2015 #2 Skrevet 3. november 2015 nei Anonymous poster hash: 82ceb...b94
Anonym bruker Skrevet 3. november 2015 #3 Skrevet 3. november 2015 Selvfølgelig! Gratulerer og lykke til Anonymous poster hash: 62fcc...c5e
Anonym bruker Skrevet 3. november 2015 #4 Skrevet 3. november 2015 Hvis jeg hadde ønsket meg barn før, ja. Men jeg hadde nok testet for Downs. Folk i femtiårene bør ikke bli aleneforeldre for unger med såpass spesielle behov. Anonymous poster hash: dc7e4...05c
førskolelæreren Skrevet 3. november 2015 #5 Skrevet 3. november 2015 Ja jeg hadde beholdt! Lykke til ☺️🌷
Anonym bruker Skrevet 3. november 2015 #6 Skrevet 3. november 2015 Tror jeg ville beholdt ja, om jeg følte meg sprek nok til det Anonymous poster hash: fe523...b2c
Anonym bruker Skrevet 3. november 2015 #7 Skrevet 3. november 2015 Ja. Nå er ikke abort et tema for meg uansett da. Men jeg hadde likevel gledet meg over et barn selv om situasjonen ikke var perfekt. Hadde vært sårt å forbli barnløs for alltid. Menneskene blir bare eldre og eldre så du trenger heller ikke bekymre deg for at du skal dø så tidlig for barnet. Går også utifra at du i den alderen er mer moden, ressurssterk og klar for å ta imot et lite barn. Gratulerer og lykke til! Anonymous poster hash: b3c36...a09
Anonym bruker Skrevet 3. november 2015 #8 Skrevet 3. november 2015 8 uker og litt i sjokk. Men har 3 søstere og en sprek mor. Jeg har vært skilt i 7 år og gikk på en smell med en tidligere kollega.. Tusen takk for alle svar! Anonymous poster hash: b8888...f4a
Anonym bruker Skrevet 3. november 2015 #9 Skrevet 3. november 2015 Ja, jeg ville beholdt. Gratulerer Anonymous poster hash: 33988...626
Anonym bruker Skrevet 3. november 2015 #10 Skrevet 3. november 2015 Om jeg var barnløs ville jeg nok beholdt nesten uansett omstendigheter... men det kommer vel litt an på om du ønsker deg barn også da? Anonymous poster hash: d3c1b...5a3
Anonym bruker Skrevet 3. november 2015 #11 Skrevet 3. november 2015 Hvis du ønsker deg barn - ja selvsagt! Gratulerer, så gøy Anonymous poster hash: 0694a...191
Anonym bruker Skrevet 3. november 2015 #12 Skrevet 3. november 2015 Jeg hadde beholdt barnet i din situasjon. Gratulerer så mye og lykke til 😊 Anonymous poster hash: 6daf0...761
Anonym bruker Skrevet 3. november 2015 #13 Skrevet 3. november 2015 50 er jo det nye 40 vet du Alderen trenger ikke være noen hindring, tenker jeg. Så lenge du er frisk og rask Gjør det du ønsker, så blir det riktig Jeg har alltid ønsket meg barn, så hadde beholdt om det var meg. Hadde nok beholdt om jeg ikke var barnløs også... Anonymous poster hash: c8592...1f4
Anonym bruker Skrevet 3. november 2015 #14 Skrevet 3. november 2015 Gratulerer masse! Så fantastisk at du er gravid! Og veldig bra å klare det naturlig når du er 49 år. Synes det er synd at du spør om andre hadde beholdt det... Håper du aldri har vurdert noe annet enn å beholde barnet! En 49- åring kan være like sprek og rask som en 29-åring. Kos deg med graviditeten og gled deg over babyen som skal komme! Anonymous poster hash: bb183...60a
Singelmamma <3 <3 Skrevet 3. november 2015 #15 Skrevet 3. november 2015 Fantastisk! Gratulerer så mye ❤️
Havhesten Skrevet 4. november 2015 #17 Skrevet 4. november 2015 Gratulerer- fantastisk!! Jeg ville absolutt beholdt!
Anonym bruker Skrevet 4. november 2015 #18 Skrevet 4. november 2015 Eh... Er det bare jeg som tenker at man skal orke å følge opp litt mer enn med babykosen? Det er om et par-tre år det begynner å bli slitsomt, og hva med når barnet begynner på skole og får fritidsaktiviteter etterhvert? Og hva med den stakkars ungen som alltid vil måtte tilpasse seg sin gamle mor, og antagelig ta ansvar for hjelp og stell som 20-25 åring andre ikke trenger tenke på før de er 50-60? Hva med den store risikoen for at barnet blir født med downs, evt andre lidelser grunnet mors alder? Flott at det går an liksom, men for meg blir det bare fryktelig egoistisk! Det er som sagt så mye mer enn det første året med babykosen. Anonymous poster hash: 8bde7...16e
Gjest Skrevet 4. november 2015 #19 Skrevet 4. november 2015 Eh... Er det bare jeg som tenker at man skal orke å følge opp litt mer enn med babykosen? Det er om et par-tre år det begynner å bli slitsomt, og hva med når barnet begynner på skole og får fritidsaktiviteter etterhvert? Og hva med den stakkars ungen som alltid vil måtte tilpasse seg sin gamle mor, og antagelig ta ansvar for hjelp og stell som 20-25 åring andre ikke trenger tenke på før de er 50-60? Hva med den store risikoen for at barnet blir født med downs, evt andre lidelser grunnet mors alder? Flott at det går an liksom, men for meg blir det bare fryktelig egoistisk! Det er som sagt så mye mer enn det første året med babykosen. Anonymous poster hash: 8bde7...16e Ser du henger deg opp i Downs. ...de jeg kjenner som har unger med dette, fikk det da de var 20 årene!! 8g ikke 40+.
Anonym bruker Skrevet 4. november 2015 #20 Skrevet 4. november 2015 Eh... Er det bare jeg som tenker at man skal orke å følge opp litt mer enn med babykosen? Det er om et par-tre år det begynner å bli slitsomt, og hva med når barnet begynner på skole og får fritidsaktiviteter etterhvert? Og hva med den stakkars ungen som alltid vil måtte tilpasse seg sin gamle mor, og antagelig ta ansvar for hjelp og stell som 20-25 åring andre ikke trenger tenke på før de er 50-60? Hva med den store risikoen for at barnet blir født med downs, evt andre lidelser grunnet mors alder? Flott at det går an liksom, men for meg blir det bare fryktelig egoistisk! Det er som sagt så mye mer enn det første året med babykosen.Anonymous poster hash: 8bde7...16e Ser du henger deg opp i Downs. ...de jeg kjenner som har unger med dette, fikk det da de var 20 årene!! 8g ikke 40+. Nå er det et poeng med det anonym skriver da, det er økt fare for downs hos barn med eldre mødre.m men nok om det....Hi! Gratulerer og bra jobba! Du er tøff! Jeg håper du oser av stolthet. Nyt graviditeten og kos deg Anonymous poster hash: 22292...487
Anonym bruker Skrevet 4. november 2015 #21 Skrevet 4. november 2015 Helt klart. Gratulerer! Anonymous poster hash: 9f748...ea4
Merdee Skrevet 4. november 2015 #22 Skrevet 4. november 2015 (endret) Jeg er nok usikker på om jeg synes noen over 45 burde bli aleneforeldre i det hele tatt. Barn er krevende.... Men du skriver at du har en sterk vilje HI, og at du har mye familie rundt deg som kan støtte deg og være barnevakt, og det er positivt . Endret 4. november 2015 av Virginia!
soleia Skrevet 4. november 2015 #23 Skrevet 4. november 2015 Eh... Er det bare jeg som tenker at man skal orke å følge opp litt mer enn med babykosen? Det er om et par-tre år det begynner å bli slitsomt, og hva med når barnet begynner på skole og får fritidsaktiviteter etterhvert? Og hva med den stakkars ungen som alltid vil måtte tilpasse seg sin gamle mor, og antagelig ta ansvar for hjelp og stell som 20-25 åring andre ikke trenger tenke på før de er 50-60? Hva med den store risikoen for at barnet blir født med downs, evt andre lidelser grunnet mors alder? Flott at det går an liksom, men for meg blir det bare fryktelig egoistisk! Det er som sagt så mye mer enn det første året med babykosen. Anonymous poster hash: 8bde7...16e Du er nok eit stykke unna 4o åra sjølv, for det høyres meir ut som du beskriv ein 75 åring. Eg har veldig oppegåande og spreke 60 årige kollegaer, som spring etter små barnebarn. Nattevåking er gjerne litt hardare for oss "gamlingar", men dette klarar nok HI fint! Vil ikkje rosemale, det har sjølvsagt sine sider å vere einebarn med ei gamal mor, men er ikkje einig i at det er betre at barnet ikkje får bli fødd. Barnet får ei oppegåande mor, og familie rundt seg. Eg hadde heilt klart omfamna denne sjansen i livet. Gratulerer, HI!
Anonym bruker Skrevet 4. november 2015 #24 Skrevet 4. november 2015 Eh... Er det bare jeg som tenker at man skal orke å følge opp litt mer enn med babykosen? Det er om et par-tre år det begynner å bli slitsomt, og hva med når barnet begynner på skole og får fritidsaktiviteter etterhvert? Og hva med den stakkars ungen som alltid vil måtte tilpasse seg sin gamle mor, og antagelig ta ansvar for hjelp og stell som 20-25 åring andre ikke trenger tenke på før de er 50-60? Hva med den store risikoen for at barnet blir født med downs, evt andre lidelser grunnet mors alder? Flott at det går an liksom, men for meg blir det bare fryktelig egoistisk! Det er som sagt så mye mer enn det første året med babykosen. Anonymous poster hash: 8bde7...16e Jeg kjenner en mann som ble pappa som 52-åring. Nå er barnet 9 år og han 61, det går helt utmerket. Han syklet faktisk Trondhjem-Oslo i sommer, han er trener for barnets fotball-lag osv. Han er mye sprekere enn meg. Velger man å beholde et uplanlagt barn sapass sent i livet tar man også et valg og å gjøre det en kan for å holde seg sprek. Anonymous poster hash: 5235f...ea0
Anonym bruker Skrevet 4. november 2015 #25 Skrevet 4. november 2015 Eh... Er det bare jeg som tenker at man skal orke å følge opp litt mer enn med babykosen? Det er om et par-tre år det begynner å bli slitsomt, og hva med når barnet begynner på skole og får fritidsaktiviteter etterhvert? Og hva med den stakkars ungen som alltid vil måtte tilpasse seg sin gamle mor, og antagelig ta ansvar for hjelp og stell som 20-25 åring andre ikke trenger tenke på før de er 50-60? Hva med den store risikoen for at barnet blir født med downs, evt andre lidelser grunnet mors alder? Flott at det går an liksom, men for meg blir det bare fryktelig egoistisk! Det er som sagt så mye mer enn det første året med babykosen. Anonymous poster hash: 8bde7...16e Er det noe mindre egoistisk å fjerne et barn, stoppe et lite hjerte som slår? Anonymous poster hash: 81a62...aa0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå