Begynner å bli rimelig oppgitt over foreldrene...

[Gjest Antarctica]

 

 

 

At vi i det heletaltt overlevde 70 og 80 tallet spør nå jeg. Vi gikk ut kl 10 på lørdags morra og dro hjem i 18 tiden etter at vi fikk mat der vi var. Ikke hadde vi mobil heller, men foreldrene stod å gaulet og jungeltelegrafen gikk om hvem som var "savnet"

Litt andre tider i dag, er det ikke?

Dessuten...ikke sikkert våre foreldre gjorde det riktig eller forsvarlig.

 

Hadde du vært komfortabel med at 8-9 åringen din var ute i 7-9 timer uten at du ante hvor han eller hun befant seg?

 

 

 

Anonymous poster hash: 49851...838

På hvilken måte er det andre tider?

Eh.....akkurat. du skjønner ikke at samfunnet har endret seg?

 

 

 

Anonymous poster hash: 49851...838

Jeg vil gjerne vite konkret hva du/dere mener har endret seg?

 

Nettopp FORDI jeg "følger med i aviser", som det heter her på forumet, våger jeg den påstanden at samfunnet er blitt et tryggere sted å være barn i.

 

At foreldrene føler mer frykt og bruker sin egen bekymring som bevis for hvor omsorgsfulle de er, sier nok en hel del om endringer inne i hodet til folk, men ikke så mye om et faktisk trusselbilde.

Endret 11. oktober 2015 av Pashla&pashlingene

[Gjest Antarctica]

Det er i mine øyne omsorgssvikt.

Foreldrene er ikke tilstede for å se til barnas fysiologiske behov som mat og varme. Foreldrene er ikke tilstede for å sikre at ungene ikke blirboffer for skumlenenbesjer, være seg pedofile som forsøker å bygge relasjoner eller andre barn som mobbet. Det er også spørsmål om fysisk sikkerhet, i forhold til trafikk og drukning. Foreldrene er ikke tilstede for p ivareta emosjonelle behov som trøst og ensomhet. Foreldrene er ikke tilstede for å veilede dem i å håndtere ulike valg, lære de forskjell på rett og galt, om de kommer i en situasjon med mobbing av andre unger, tilskuer problematikk, ol. Foreldrene vet ikke hva som foregår iblivene deres, når de ikke tilbringer tid sammen.

 

Vi har et par sånne i feltet vårt. Mine foreldre som hadde barn på 70 og 80 tallet er av samme formening.

 

De foreldrene misser ikke bare i forhold til barnas direkte behov, men de ser heller ikke til ungene sine behov for læring, informerer dem og lærer dem om faglige ting heller. For å kunne gjøre det må man faktisk tilbringe tid sammen.

 

Jeg er helt for å lære dem å ta ansvar for seg selv, men i då tidlig fase i livet bør foreldre ha en viss kontroll.

 

Anonymous poster hash: 7d931...07e

Pedofile er kun unntaksvis fremmede som lokker barn inn i biler med gotteri, du vet det? Det er en klisjé. Overgrep begås som oftest av folk du selv overlater barna til og stoler på.

 

Å la ungene fly rundt i nabolaget har ikke noe med omsorgssvikt å gjøre. En niåring som går eller sykler er fint i stand til å gå hjem hvis de behovene melder seg som du sikter til - mat, trøst el lign.

 

Og hvorfor du nevner varme fatter jeg ikke. Det er jo ikke snakk om at ungene står ute på veien og fryser. Dette barnet er hjemme hos en venninne, riktignok så lenge at mora i huset blir lei, men fryse gjør hun neppe.

 

At foreldre ikke vet hva som foregår i barnas liv bare fordi de er mange timer ute og leker i helgene er også bare synsing. En niåring kan fint ha samtaler om hva hun driver med etter at hun er kommet hjem. Emosjonell veiledning drives ikke bare ved tett oppfølging og en-til-en-opplæring, vet du...

 

Å fotfølge ungene gjør dem ikke trygge. Man bekrefter bare at de er hjelpeløse og at verden er et farlig sted. Man burde heller sette dem gradvis i stand til å klare seg i verden.

Endret 11. oktober 2015 av Pashla&pashlingene

[TinaK 1990]

 

Det er i mine øyne omsorgssvikt.

Foreldrene er ikke tilstede for å se til barnas fysiologiske behov som mat og varme. Foreldrene er ikke tilstede for å sikre at ungene ikke blirboffer for skumlenenbesjer, være seg pedofile som forsøker å bygge relasjoner eller andre barn som mobbet. Det er også spørsmål om fysisk sikkerhet, i forhold til trafikk og drukning. Foreldrene er ikke tilstede for p ivareta emosjonelle behov som trøst og ensomhet. Foreldrene er ikke tilstede for å veilede dem i å håndtere ulike valg, lære de forskjell på rett og galt, om de kommer i en situasjon med mobbing av andre unger, tilskuer problematikk, ol. Foreldrene vet ikke hva som foregår iblivene deres, når de ikke tilbringer tid sammen.

 

Vi har et par sånne i feltet vårt. Mine foreldre som hadde barn på 70 og 80 tallet er av samme formening.

 

De foreldrene misser ikke bare i forhold til barnas direkte behov, men de ser heller ikke til ungene sine behov for læring, informerer dem og lærer dem om faglige ting heller. For å kunne gjøre det må man faktisk tilbringe tid sammen.

 

Jeg er helt for å lære dem å ta ansvar for seg selv, men i då tidlig fase i livet bør foreldre ha en viss kontroll.

 

Anonymous poster hash: 7d931...07e

Pedofile er kun unntaksvis fremmede som lokker barn inn i biler med gotteri, du vet det? Det er en klisjé. Overgrep begås som oftest av folk du selv overlater barna til og stoler på.

 

Å la ungene fly rundt i nabolaget har ikke noe med omsorgssvikt å gjøre. En niåring som går eller sykler er fint i stand til å gå hjem hvis de behovene melder seg som du sikter til - mat, trøst el lign.

 

Og hvorfor du nevner varme fatter jeg ikke. Det er jo ikke snakk om at ungene står ute på veien og fryser. Dette barnet er hjemme hos en venninne, riktignok så lenge at mora i huset blir lei, men fryse gjør hun neppe.

 

At foreldre ikke vet hva som foregår i barnas liv bare fordi de er mange timer ute og leker i helgene er også bare synsing. En niåring kan fint ha samtaler om hva hun driver med etter at hun er kommet hjem. Emosjonell veiledning drives ikke bare ved tett oppfølging og en-til-en-opplæring, vet du...

 

Å fotfølge ungene gjør dem ikke trygge. Man bekrefter bare at de er hjelpeløse og at verden er et farlig sted. Man burde heller sette dem gradvis i stand til å klare seg i verden.

 

 

 

Var vel snakk om  9 åringer som flyr ut og ikke gir lyd fra seg/foreldre etterlyser på 9 timer....ikke vanlig lek i nabolaget....

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er veldig fint om dere kan ta dere litt av jenta om dere oppfatter at foreldrene er sløve!

Kanskje er dere for henne den frihavnen og ordentlige voksenkontakten og tydelige rammer hun trenger!

Hvis det ikke passer, så sender dere henne bare hjem.

Anonymous poster hash: 18322...fc2

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Det er i mine øyne omsorgssvikt.

Foreldrene er ikke tilstede for å se til barnas fysiologiske behov som mat og varme. Foreldrene er ikke tilstede for å sikre at ungene ikke blirboffer for skumlenenbesjer, være seg pedofile som forsøker å bygge relasjoner eller andre barn som mobbet. Det er også spørsmål om fysisk sikkerhet, i forhold til trafikk og drukning. Foreldrene er ikke tilstede for p ivareta emosjonelle behov som trøst og ensomhet. Foreldrene er ikke tilstede for å veilede dem i å håndtere ulike valg, lære de forskjell på rett og galt, om de kommer i en situasjon med mobbing av andre unger, tilskuer problematikk, ol. Foreldrene vet ikke hva som foregår iblivene deres, når de ikke tilbringer tid sammen.

 

Vi har et par sånne i feltet vårt. Mine foreldre som hadde barn på 70 og 80 tallet er av samme formening.

 

De foreldrene misser ikke bare i forhold til barnas direkte behov, men de ser heller ikke til ungene sine behov for læring, informerer dem og lærer dem om faglige ting heller. For å kunne gjøre det må man faktisk tilbringe tid sammen.

 

Jeg er helt for å lære dem å ta ansvar for seg selv, men i då tidlig fase i livet bør foreldre ha en viss kontroll.

 

Anonymous poster hash: 7d931...07e

Pedofile er kun unntaksvis fremmede som lokker barn inn i biler med gotteri, du vet det? Det er en klisjé. Overgrep begås som oftest av folk du selv overlater barna til og stoler på.

 

Å la ungene fly rundt i nabolaget har ikke noe med omsorgssvikt å gjøre. En niåring som går eller sykler er fint i stand til å gå hjem hvis de behovene melder seg som du sikter til - mat, trøst el lign.

 

Og hvorfor du nevner varme fatter jeg ikke. Det er jo ikke snakk om at ungene står ute på veien og fryser. Dette barnet er hjemme hos en venninne, riktignok så lenge at mora i huset blir lei, men fryse gjør hun neppe.

 

At foreldre ikke vet hva som foregår i barnas liv bare fordi de er mange timer ute og leker i helgene er også bare synsing. En niåring kan fint ha samtaler om hva hun driver med etter at hun er kommet hjem. Emosjonell veiledning drives ikke bare ved tett oppfølging og en-til-en-opplæring, vet du...

 

Å fotfølge ungene gjør dem ikke trygge. Man bekrefter bare at de er hjelpeløse og at verden er et farlig sted. Man burde heller sette dem gradvis i stand til å klare seg i verden.

 

Var vel snakk om 9 åringer som flyr ut og ikke gir lyd fra seg/foreldre etterlyser på 9 timer....ikke vanlig lek i nabolaget....

Det går fint an å være 9 timer i nabolaget. Mine unger har alle vennene sine innafor en radius på tre-fire gatestubber og kan godt komme til å leke først hos én, så hos en annen, og være borte flere timer. Forskjellen er at foreldrene til kompisene ikke sitter og mugner og skriver på DiB hvis de syns det blir mye besøk. De sender ungene hjem.

[Anonym bruker]

 

 

Det er i mine øyne omsorgssvikt.

Foreldrene er ikke tilstede for å se til barnas fysiologiske behov som mat og varme. Foreldrene er ikke tilstede for å sikre at ungene ikke blirboffer for skumlenenbesjer, være seg pedofile som forsøker å bygge relasjoner eller andre barn som mobbet. Det er også spørsmål om fysisk sikkerhet, i forhold til trafikk og drukning. Foreldrene er ikke tilstede for p ivareta emosjonelle behov som trøst og ensomhet. Foreldrene er ikke tilstede for å veilede dem i å håndtere ulike valg, lære de forskjell på rett og galt, om de kommer i en situasjon med mobbing av andre unger, tilskuer problematikk, ol. Foreldrene vet ikke hva som foregår iblivene deres, når de ikke tilbringer tid sammen.

 

Vi har et par sånne i feltet vårt. Mine foreldre som hadde barn på 70 og 80 tallet er av samme formening.

 

De foreldrene misser ikke bare i forhold til barnas direkte behov, men de ser heller ikke til ungene sine behov for læring, informerer dem og lærer dem om faglige ting heller. For å kunne gjøre det må man faktisk tilbringe tid sammen.

 

Jeg er helt for å lære dem å ta ansvar for seg selv, men i då tidlig fase i livet bør foreldre ha en viss kontroll.

 

Anonymous poster hash: 7d931...07e

Pedofile er kun unntaksvis fremmede som lokker barn inn i biler med gotteri, du vet det? Det er en klisjé. Overgrep begås som oftest av folk du selv overlater barna til og stoler på.

 

Å la ungene fly rundt i nabolaget har ikke noe med omsorgssvikt å gjøre. En niåring som går eller sykler er fint i stand til å gå hjem hvis de behovene melder seg som du sikter til - mat, trøst el lign.

 

Og hvorfor du nevner varme fatter jeg ikke. Det er jo ikke snakk om at ungene står ute på veien og fryser. Dette barnet er hjemme hos en venninne, riktignok så lenge at mora i huset blir lei, men fryse gjør hun neppe.

 

At foreldre ikke vet hva som foregår i barnas liv bare fordi de er mange timer ute og leker i helgene er også bare synsing. En niåring kan fint ha samtaler om hva hun driver med etter at hun er kommet hjem. Emosjonell veiledning drives ikke bare ved tett oppfølging og en-til-en-opplæring, vet du...

 

Å fotfølge ungene gjør dem ikke trygge. Man bekrefter bare at de er hjelpeløse og at verden er et farlig sted. Man burde heller sette dem gradvis i stand til å klare seg i verden.

 

 

 

Var vel snakk om  9 åringer som flyr ut og ikke gir lyd fra seg/foreldre etterlyser på 9 timer....ikke vanlig lek i nabolaget....

 

Nei det var snakk om en venninne av hi`s datter som var hjemme hos de på besøk i 9 timer og hi ikke orket å sende ungen hjem når hun ble lei og heller laget ett innlegg om venninnen til barne sitt her.

 

Anonymous poster hash: e0af7...478

[TinaK 1990]

 

 

 

 

 

Det er i mine øyne omsorgssvikt.

Foreldrene er ikke tilstede for å se til barnas fysiologiske behov som mat og varme. Foreldrene er ikke tilstede for å sikre at ungene ikke blirboffer for skumlenenbesjer, være seg pedofile som forsøker å bygge relasjoner eller andre barn som mobbet. Det er også spørsmål om fysisk sikkerhet, i forhold til trafikk og drukning. Foreldrene er ikke tilstede for p ivareta emosjonelle behov som trøst og ensomhet. Foreldrene er ikke tilstede for å veilede dem i å håndtere ulike valg, lære de forskjell på rett og galt, om de kommer i en situasjon med mobbing av andre unger, tilskuer problematikk, ol. Foreldrene vet ikke hva som foregår iblivene deres, når de ikke tilbringer tid sammen.

 

Vi har et par sånne i feltet vårt. Mine foreldre som hadde barn på 70 og 80 tallet er av samme formening.

 

De foreldrene misser ikke bare i forhold til barnas direkte behov, men de ser heller ikke til ungene sine behov for læring, informerer dem og lærer dem om faglige ting heller. For å kunne gjøre det må man faktisk tilbringe tid sammen.

 

Jeg er helt for å lære dem å ta ansvar for seg selv, men i då tidlig fase i livet bør foreldre ha en viss kontroll.

 

Anonymous poster hash: 7d931...07e

Pedofile er kun unntaksvis fremmede som lokker barn inn i biler med gotteri, du vet det? Det er en klisjé. Overgrep begås som oftest av folk du selv overlater barna til og stoler på.

 

Å la ungene fly rundt i nabolaget har ikke noe med omsorgssvikt å gjøre. En niåring som går eller sykler er fint i stand til å gå hjem hvis de behovene melder seg som du sikter til - mat, trøst el lign.

 

Og hvorfor du nevner varme fatter jeg ikke. Det er jo ikke snakk om at ungene står ute på veien og fryser. Dette barnet er hjemme hos en venninne, riktignok så lenge at mora i huset blir lei, men fryse gjør hun neppe.

 

At foreldre ikke vet hva som foregår i barnas liv bare fordi de er mange timer ute og leker i helgene er også bare synsing. En niåring kan fint ha samtaler om hva hun driver med etter at hun er kommet hjem. Emosjonell veiledning drives ikke bare ved tett oppfølging og en-til-en-opplæring, vet du...

 

Å fotfølge ungene gjør dem ikke trygge. Man bekrefter bare at de er hjelpeløse og at verden er et farlig sted. Man burde heller sette dem gradvis i stand til å klare seg i verden.

 

Var vel snakk om 9 åringer som flyr ut og ikke gir lyd fra seg/foreldre etterlyser på 9 timer....ikke vanlig lek i nabolaget....

Nei det var snakk om en venninne av hi`s datter som var hjemme hos de på besøk i 9 timer og hi ikke orket å sende ungen hjem når hun ble lei og heller laget ett innlegg om venninnen til barne sitt her.

 

Anonymous poster hash: e0af7...478

Men kanskje litt spesielt å ikke gi lyd fra seg på 9 timer?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Det er i mine øyne omsorgssvikt.

Foreldrene er ikke tilstede for å se til barnas fysiologiske behov som mat og varme. Foreldrene er ikke tilstede for å sikre at ungene ikke blirboffer for skumlenenbesjer, være seg pedofile som forsøker å bygge relasjoner eller andre barn som mobbet. Det er også spørsmål om fysisk sikkerhet, i forhold til trafikk og drukning. Foreldrene er ikke tilstede for p ivareta emosjonelle behov som trøst og ensomhet. Foreldrene er ikke tilstede for å veilede dem i å håndtere ulike valg, lære de forskjell på rett og galt, om de kommer i en situasjon med mobbing av andre unger, tilskuer problematikk, ol. Foreldrene vet ikke hva som foregår iblivene deres, når de ikke tilbringer tid sammen.

 

Vi har et par sånne i feltet vårt. Mine foreldre som hadde barn på 70 og 80 tallet er av samme formening.

 

De foreldrene misser ikke bare i forhold til barnas direkte behov, men de ser heller ikke til ungene sine behov for læring, informerer dem og lærer dem om faglige ting heller. For å kunne gjøre det må man faktisk tilbringe tid sammen.

 

Jeg er helt for å lære dem å ta ansvar for seg selv, men i då tidlig fase i livet bør foreldre ha en viss kontroll.

 

Anonymous poster hash: 7d931...07e

Pedofile er kun unntaksvis fremmede som lokker barn inn i biler med gotteri, du vet det? Det er en klisjé. Overgrep begås som oftest av folk du selv overlater barna til og stoler på.

 

Å la ungene fly rundt i nabolaget har ikke noe med omsorgssvikt å gjøre. En niåring som går eller sykler er fint i stand til å gå hjem hvis de behovene melder seg som du sikter til - mat, trøst el lign.

 

Og hvorfor du nevner varme fatter jeg ikke. Det er jo ikke snakk om at ungene står ute på veien og fryser. Dette barnet er hjemme hos en venninne, riktignok så lenge at mora i huset blir lei, men fryse gjør hun neppe.

 

At foreldre ikke vet hva som foregår i barnas liv bare fordi de er mange timer ute og leker i helgene er også bare synsing. En niåring kan fint ha samtaler om hva hun driver med etter at hun er kommet hjem. Emosjonell veiledning drives ikke bare ved tett oppfølging og en-til-en-opplæring, vet du...

 

Å fotfølge ungene gjør dem ikke trygge. Man bekrefter bare at de er hjelpeløse og at verden er et farlig sted. Man burde heller sette dem gradvis i stand til å klare seg i verden.

Var vel snakk om 9 åringer som flyr ut og ikke gir lyd fra seg/foreldre etterlyser på 9 timer....ikke vanlig lek i nabolaget....

Nei det var snakk om en venninne av hi`s datter som var hjemme hos de på besøk i 9 timer og hi ikke orket å sende ungen hjem når hun ble lei og heller laget ett innlegg om venninnen til barne sitt her.

 

Anonymous poster hash: e0af7...478

Men kanskje litt spesielt å ikke gi lyd fra seg på 9 timer?

Kanskje fordi ungen vet at disse behovene ikke blir ivaretatt okke som?

 

Anonymous poster hash: 7d931...07e

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er så spesielt at en 9-åring kan leke en hel dag med venner i nabolaget. Det jeg synes er veldig spesielt, det er at denne jenta har dette som vane å være så mye borte fra hjemme, og heller ikke går hjem for å spise når hun er sulten. Jeg synes det er grunn til bekymring når det er mange foreldre - ikke bare Hi - som har merket seg at denne jenta er så lite hjemme.

 

Det trenger ikke være noe alvorlig, men det kan faktisk være det også. Dette er ikke noe bare Hi har lagt merke til, men foreldrene til de andre vennene til jenta også. Da er dette mer en enkeltepisoder. Dvs. hovedmønsteret i jentas hjem er at jenta er svært lite hjemme, foreldrene forsikrer seg ikke om at de vet at jenta er der hun er, de har ikke gjort noen avtale med de andre foreldrene om mat, de etterlyser henne ikke når det begynner å bli sent og hun har vært borte hele dagen.

Da spør jeg meg selv to ting:

1. Hvorfor vil ikke jenta være mer hjemme, og hvorfor går hun ikke hjem når hun er sulten, hvorfor går hun ikke hjem på eget initiativ om kvelden?

2. Hva foregår i det hjemmet som gjør at foreldrene ikke følger jenta opp mer enn de gjør?

 

Kan selvfølgelig være at foreldrene er kjempeslitne av yngre kolikksøsken, diagnosebarn, problemer i ekteskapet og "bare" er glad for at jenta har det bra med venner og regner med at hun får mat der hun er (kanskje de spør henne når hun kommer hjem). Men uansett så er dette foreldre som ikke akkurat viser jenta at de bryr seg så mye. Det er som regel en grunn i hjemmet når et barn velger å være så mye borte hjemmefra, og nesten konsekvent er borte og leker med andre enn hjemme hos seg selv. Spørsmålet er om det er en alvorlig årsak til det.

 

Jeg har inntrykk av at de her som forteller at det å være så lenge borte fra hjemmet er vanlig for deres barn, at de likevel kjenner foreldrene til de andre barna, at de har avtaler med hverandre ang. mat, eller gjør avtaler om det er snakk om å spise hos andre. Det er etter min mening noe helt annet enn det Hi opplever med denne jenta. De som har svart her i tråden har tydeligvis god oversikt over barna sine selv om de kanskje går rundt "fra den ene til den andre". Det virker ikke som om foreldrene til jenta Hi forteller om har oversikt over hva jenta gjør eller har avtaler med vennenes foreldre. Om de hadde hatt det ville jo ikke Hi ha reagert.

 

Hi, jeg ville vært veldig obs fremover. Se etter tegn om jenta kanskje ikke har det så bra. Selv om hun virker glad, er rolig og høflig og snill hos dere, så betyr ikke det at ting er bra hjemme. Det kan hende hun er som hun er hos dere fordi det er godt å være hos dere og fordi hun er redd for å ikke ha dere som "tilfluktssted".

Så vær litt obs, kan hende jentas foreldre trenger veiledning, kanskje trenger de "bare" avlastning fordi de har for store belastninger i livene sine nå.

 

Godt du bryr deg, Hi. Fortsett å være et trygt og godt sted for den jenta, men se også om du får et inntrykk av andre foreldre hvor utbredt det egentlig er at jenta ikke er hjemme, hvor ofte det skjer, om andre foreldre har avtaler med jentas foreldre eller kjenner disse osv.

Anonymous poster hash: 35eeb...253

[nasse nøffen]

 

"pashla er en av de som muligens er mest oppdatert på det som foregår rundt omkring i samfunnet" ?????? Det var en merkelig ting å skrive...

 

Jeg vokste opp på 70 tallet, og vi hadde det nok friere enn i dag. MYE er forandret, ja! Det er for det første mye mer biltrafikk. Samfunnet er mindre kritiske, grensene er strukket. Mer vold og rus. Totalbildet er forandret. Vi er også mer opplyste i dag, og derfor mer engstelig for ungene våre.

 

Jeg har en på 9 og en på 17 år. 9 åringen min kan fint ferdes rundt omkring i 9 timer, men jeg vet alltid hvor hun er . Jeg sier at hun skal gi beskjed for hvert nye stoppested. Dette er ikke bare for at jeg er redd noe skal skje henne, men jeg vil vite hvor hun er slik at jeg kan nå henne. Dette er å ta ansvar for sine barn mener jeg. 17 åringen vil jeg også vite hvor er. Hun gir alltid beskjed. Hun styrer jo ting selv, men det er trygt å vite hvor og i hvilket hjem hun befinner seg.

 

Kunne aldri falt meg inn og ikke vite hvor minste var i 9timer. Det anser jeg for å være dårlige foreldre, som ikke bryr seg nok om barna sine. JA, det mener jeg faktisk. Jentene mine er alt for meg, og jeg kunne ikke levd med meg selv dersom noe skjedde noen av de, og jeg ikke oppfattet det før 9 timer etterpå... skrekk og gru... Og jeg anser ikke meg selv som hønemor.

Det er mer biltrafikk i dag enn på 70 tallet, ja, men det er også fler gang og sykkelstier, fler fotgjengerunderganger, mer gatelys osv. Selv om folk kjører mer bil er det mange steder tryggere å gå i dag.

Volden har gått ned, ikke opp.

Narkotikabruken har gått opp, men så vidt jeg vet er det færre barn som lever i alkoholiserte hjemm. Bruken har endret seg.

 

Anonymous poster hash: d30e1...9e9

 

Poenget var egentlig ikke hva som var forandret. Det ER forandret. Verden er forandret. 

Samme om det var forandret eller ikke, jeg fikk ikke for 25 år siden heller være ute i 9 timer uten at mine foreldre visst hvor jeg var. Som tenåring hadde jeg naziforeldre, med innetider og de satt og ventet på meg. Men for en trygghet jeg hadde. Med foreldre som virkelig tok ansvar. Jeg hadde venninner på denne tiden, som sikkert har mødre som noen av dere. De fikk gjøre som de ville. De kom i tenårene, og ingen brydde seg lenger. Ingen satt oppe og ventet, ingen innetid osv. 

Jeg ønsker gi mine barn den samme oppveksten som jeg fikk, for det fungerte! Og som sagt, idag er det enda viktigere, i forhold til utviklingen av samfunnet.

Dersom 9 åringen får være ute 9 timer uten tilsyn/oppfølging, hvordan skal man klare å bremse en 16 åring da?

[___]

 

 

"pashla er en av de som muligens er mest oppdatert på det som foregår rundt omkring i samfunnet" ?????? Det var en merkelig ting å skrive...

 

Jeg vokste opp på 70 tallet, og vi hadde det nok friere enn i dag. MYE er forandret, ja! Det er for det første mye mer biltrafikk. Samfunnet er mindre kritiske, grensene er strukket. Mer vold og rus. Totalbildet er forandret. Vi er også mer opplyste i dag, og derfor mer engstelig for ungene våre.

 

Jeg har en på 9 og en på 17 år. 9 åringen min kan fint ferdes rundt omkring i 9 timer, men jeg vet alltid hvor hun er . Jeg sier at hun skal gi beskjed for hvert nye stoppested. Dette er ikke bare for at jeg er redd noe skal skje henne, men jeg vil vite hvor hun er slik at jeg kan nå henne. Dette er å ta ansvar for sine barn mener jeg. 17 åringen vil jeg også vite hvor er. Hun gir alltid beskjed. Hun styrer jo ting selv, men det er trygt å vite hvor og i hvilket hjem hun befinner seg.

 

Kunne aldri falt meg inn og ikke vite hvor minste var i 9timer. Det anser jeg for å være dårlige foreldre, som ikke bryr seg nok om barna sine. JA, det mener jeg faktisk. Jentene mine er alt for meg, og jeg kunne ikke levd med meg selv dersom noe skjedde noen av de, og jeg ikke oppfattet det før 9 timer etterpå... skrekk og gru... Og jeg anser ikke meg selv som hønemor.

 

Det er mer biltrafikk i dag enn på 70 tallet, ja, men det er også fler gang og sykkelstier, fler fotgjengerunderganger, mer gatelys osv. Selv om folk kjører mer bil er det mange steder tryggere å gå i dag.

Volden har gått ned, ikke opp.

Narkotikabruken har gått opp, men så vidt jeg vet er det færre barn som lever i alkoholiserte hjemm. Bruken har endret seg.Anonymous poster hash: d30e1...9e9

Poenget var egentlig ikke hva som var forandret. Det ER forandret. Verden er forandret. 

Samme om det var forandret eller ikke, jeg fikk ikke for 25 år siden heller være ute i 9 timer uten at mine foreldre visst hvor jeg var. Som tenåring hadde jeg naziforeldre, med innetider og de satt og ventet på meg. Men for en trygghet jeg hadde. Med foreldre som virkelig tok ansvar. Jeg hadde venninner på denne tiden, som sikkert har mødre som noen av dere. De fikk gjøre som de ville. De kom i tenårene, og ingen brydde seg lenger. Ingen satt oppe og ventet, ingen innetid osv. 

Jeg ønsker gi mine barn den samme oppveksten som jeg fikk, for det fungerte! Og som sagt, idag er det enda viktigere, i forhold til utviklingen av samfunnet.

Dersom 9 åringen får være ute 9 timer uten tilsyn/oppfølging, hvordan skal man klare å bremse en 16 åring da?

Det er forandret, ja. Hovedsakelig til det bedre.