Barnet mitt blir møtt så negativt :(

[Gjest Antarctica]

Hi

 

Hun ignorerte vel ikke i og med at hun ikke tok på noe, men hun sprang fortsatt rundt. Hun fikk gjentatte beskjeder om å stå i ro ved vogna. Jeg var to timer hjemmefra, hadde mange avtaler. Jeg er alene med barna og må derfor ta dem med. Mener du at jeg skulle etterlatt henne i bilen? Jeg hadde henne i armene/hengende over skuldra mens jeg handla.

 

Anonymous poster hash: d4064...718

Jeg ville faktisk ha gitt henne det alternativet, ja. Sitte alene i bilen hvis hun ikke kan la være å rase rundt i butikkene.

[Anonym bruker]

Hi

 

Hun ignorerte vel ikke i og med at hun ikke tok på noe, men hun sprang fortsatt rundt. Hun fikk gjentatte beskjeder om å stå i ro ved vogna. Jeg var to timer hjemmefra, hadde mange avtaler. Jeg er alene med barna og må derfor ta dem med. Mener du at jeg skulle etterlatt henne i bilen? Jeg hadde henne i armene/hengende over skuldra mens jeg handla.

 

Anonymous poster hash: d4064...718

Hva kan være så viktig å handle hos en gullsmed at det matte gjøres med en rabiat unge som allerede hadde holdt ut en lang dag?

 

Anonymous poster hash: 24439...739

[Anonym bruker]

Min jente på 2,5 er nokså lik din uten at jeg tenker at det er noe galt med oppdragelsen eller med henne. Det et derimot mistenkt at hun ligger langt framme mtp alder. Jeg går på kafé med henne, men tar henne ut om hun blir bråkete. Det samme i butikker. Det skjer ofte .Jeg er derimot ikke bekymret for henne. Hun er 2,5 år og dette går seg til. Jeg tror nok at en del som svarer deg i denne tråden oppfatter henne som eldre enn tre år. Tre år er ikke mye.

 

Anonymous poster hash: 2a016...aa1

[Anonym bruker]

 

Hi

Hun ignorerte vel ikke i og med at hun ikke tok på noe, men hun sprang fortsatt rundt. Hun fikk gjentatte beskjeder om å stå i ro ved vogna. Jeg var to timer hjemmefra, hadde mange avtaler. Jeg er alene med barna og må derfor ta dem med. Mener du at jeg skulle etterlatt henne i bilen? Jeg hadde henne i armene/hengende over skuldra mens jeg handla.Anonymous poster hash: d4064...718

Jeg ville faktisk ha gitt henne det alternativet, ja. Sitte alene i bilen hvis hun ikke kan la være å rase rundt i butikkene.

Hva for venter du av en treåring?

 

Anonymous poster hash: 2a016...aa1

[Anonym bruker]

Ungen hadde da ingen ting å gjøre på sykehuset når du tok glukosebelastning. 

Det skulle du gjort når hun var i bhg eller med noen andre.

 

Tenker at du drar med deg ungen alt for mye rundt. Om hun i tillegg er høysensitiv burde du ta mer hensyn til ungen din og ikke ta henne med over alt, men la henne slappe av hjemme etter en dag i bhg.

Anonymous poster hash: cef9c...c51

[Anonym bruker]

Jeg jobber også i butikk. Noen ganger ser jeg foreldre prøve å holde kontroll på spinnville unger i butikken. Rett som det er snakker jeg med alvorlig stemme til unger og sier at her får man ikke springe rundt og rope. Det har oftest veldig god effekt når det kommer fra en av de ansatte. De fleste foreldre er faktisk takknemmelige for at jeg sier ifra og jeg får ofte et takknemlig smil tilbake.

Jeg har selv en turbogutt som egner seg dårlig å ha med i butikker og på kafe, men noen ganger må man bare.

Kan det være at mor er litt høysensitiv hun også?

 

Anonymous poster hash: 82549...e96

[Anonym bruker]

Min jente på 2,5 er nokså lik din uten at jeg tenker at det er noe galt med oppdragelsen eller med henne. Det et derimot mistenkt at hun ligger langt framme mtp alder. Jeg går på kafé med henne, men tar henne ut om hun blir bråkete. Det samme i butikker. Det skjer ofte .Jeg er derimot ikke bekymret for henne. Hun er 2,5 år og dette går seg til. Jeg tror nok at en del som svarer deg i denne tråden oppfatter henne som eldre enn tre år. Tre år er ikke mye. Anonymous poster hash: 2a016...aa1

Langt framme mtp alder og dermed oppfører seg som et lite barn? Logikken var?

 

Anonymous poster hash: 8614c...6f6

[Anonym bruker]

Hvorfor tok du ikke tak i henne?? Hold henne når hun utagerer.

Min gutt er vilter og jeg velger ikke cafebesøk! Spise i bilen hvis han MÅ ha mat før vi kommer hjem.

Du må se løsninger for deg selv, du kan ikke forvente at en 2-3 åring kommer til å endre oppførsel etter litt jatting.

Jeg har et voksent barn også, den totale motsetningen, men med sine utfordringer. Jeg har måttet oppdra de forskjellig. Ingen er like, og du kan ikke lese fasiten i ei bok.

 

Anonymous poster hash: 68180...711

[Anonym bruker]

Dette her høres ut som min sønn. Han er 5 år og har vært slik fra han var 3 år. Jeg kan ta han med ut på cafe med familie, men ikke alene med venner.

 

Jeg har selv forstått at jeg overanalyserer han og dermed kan jeg fremstå som "dullete", slik noen mener du er. Det er liksom alltid en unnskyldning hvis han gjør noe. Enten sjau, trøtt, overstimulert osv.

 

MEN det er IKKE greit å oppføre deg dumt selv om man er sliten. Lettere sagt enn gjort...

 

Jeg har lært meg litt å komme han litt i forkant. Og vi forsøker å snakke mye. Jeg opplever min som sjalu på sin lillebror som er 3 år yngre. Han har hatt mye uro iseg fra han ble storebror. Jeg må fysisk vise han hva som er positiv oppførsel og jeg forteller og forklarer hva jeg gjør. Jeg tror du først og fremst må jobbe med deg selv. Sensitive barn er veldig vare. Hvis du i forkant er redd for dårlig oppførsel, så merker barnet stresset og blir stresset og "tullete" selv. Tenker jeg.. Jeg har iallfall måttet tenke igjennom mye av min adferd og har innsett at jeg har hatt mye stress i kroppen. Har blitt redd for å gjøre enkelte oppdrag, så tar sorgene på forskudd. Ond sirkel. Du er voksen. Du kan bryte deg ut av den.

 

Anonymous poster hash: 43545...89f

[Anonym bruker]

Dette her høres ut som min sønn. Han er 5 år og har vært slik fra han var 3 år. Jeg kan ta han med ut på cafe med familie, men ikke alene med venner.

 

Jeg har selv forstått at jeg overanalyserer han og dermed kan jeg fremstå som "dullete", slik noen mener du er. Det er liksom alltid en unnskyldning hvis han gjør noe. Enten sjau, trøtt, overstimulert osv.

 

MEN det er IKKE greit å oppføre deg dumt selv om man er sliten. Lettere sagt enn gjort...

 

Jeg har lært meg litt å komme han litt i forkant. Og vi forsøker å snakke mye. Jeg opplever min som sjalu på sin lillebror som er 3 år yngre. Han har hatt mye uro iseg fra han ble storebror. Jeg må fysisk vise han hva som er positiv oppførsel og jeg forteller og forklarer hva jeg gjør. Jeg tror du først og fremst må jobbe med deg selv. Sensitive barn er veldig vare. Hvis du i forkant er redd for dårlig oppførsel, så merker barnet stresset og blir stresset og "tullete" selv. Tenker jeg.. Jeg har iallfall måttet tenke igjennom mye av min adferd og har innsett at jeg har hatt mye stress i kroppen. Har blitt redd for å gjøre enkelte oppdrag, så tar sorgene på forskudd. Ond sirkel. Du er voksen. Du kan bryte deg ut av den.

 

Anonymous poster hash: 43545...89f