Barnet mitt blir møtt så negativt :(

[Anonym bruker]

Jeg har ei datter som ble 3 år i sommer. Hun har vært litt av en villstyring fra like før hun ble 2 år. Rolig hjemme, men på kjøpesenter og butikker kan hun finne på å springe rundt og ta kontakt med folk på forskjellige måter. Hun gir uttrykk for positivitet og livsglede.

Hun er høy for alderen og blir nok oppfattet som et år eldre av den grunn.

I det siste har jeg sett at måten hun (vi) blir møtt på er så negativ. Og jeg er usikker på hvordan jeg skal takle dette. Det virker som om folk tror at 1) Barnet er psykisk utviklingshemmet eller 2) Mangler oppdragelse.

Det er ikke alltid folk ser mine pedagogiske forsøk på å få henne til å gå pent attmed vogna til lillebror etc. Hun kan gjerne bli veldig skremt om noen snakker hardt til henne. Min erfaring er at det å balansere lavmælt veiledning og avledning med ignorering, gjør det lettere å få gjennomført ærender på en grei måte.

 

Jeg tror at hun har høysensitivitet som personlighetstrekk. Hun blir meget fort overstimulert og ikke pratende til. Vi bor ca 2 timer fra byen, så hun har allerede fått mye inntrykk å fordøye før vi engang kommer på kjøpesenteret.

I går var vi hos Gullsmeden og jeg var nok litt ekstra stressa for at hun skulle ta på noe. Da testet hun meg med å ta på noe i butikken og begynte å springe rundt. Hun tok ikke på noe mer. Jeg jobbet litt med henne for å få henne til å skifte fokus, men midt opp i det hele kommer butikkdama og sier høyt og strengt: "Ikk rør!" Til min datter. Jeg ble helt satt ut av denne innblandinga. Hun kunne jo spurt meg om jeg ville at hun skulle si fra.

Videre på kafé fikk vi blikk og øyehimling. Vi var da to voksne som bytta på å jobbe med å få henne til å sitte relativt i ro mens vi spiste og fikk mat i henne og søsken.

 

Like før hun ble 2 år opplevde jeg at noen på nabobordet på kafeen sa høyt åpenbart så jeg skulle høre at slike barn drar man ikke med seg på kafé. Jeg syntes dette var spesielt sårende da hun var med meg på nødvendig legebesøk i byen, inkl venting, glukosebelastning og hvilende blodtrykk tok det 3,5 timer hvor datteren min satt tålmodig i vogna. Mange kommenterte hvor tålmodig og snill hun var.I tillegg hadde vi kjørt i 2 timer. Da vi kom på kafeen, var det for å få i oss mat før to timers biltur hjem. Vi var ikke der for "hygge". Jeg synes det er sårende at datteren min blir møtt så negativt. Jeg bekymrer meg over hva det vil gjøre med selvfølelsen hennes.

 

Noen som har noen gode råd?

 

Anonymous poster hash: d4064...718

[Anonym bruker]

Ikkje med formål å vere kjip, men: set tydelegare grenser!

 

Når gullsmeddama blir sur, er det ikkje fordi ho vil hjelpe deg - men fordi barnet ditt spring rundt i butikken, tar på ting og er generelt bråkete. Sjølvsagt reagerer folk negativt på slikt! Du gjer dattera di ein stor teneste ved å setje tydelegare krav til ho.

 

Anonymous poster hash: bc7ff...2fc

[Gjest Muji81]

 

 

Hev deg over dette. Og forsvar gjerne datteren din. Hvis hun skjønner at du ikke blir oppgitt,sur eller flau så går det nok fint med henne

 

Om den episoden hvor nabogjesten på kafe kommenterte at slike barn ikke burde være på kafé: hadde ikke hatt kvaler med å si høylytt til mannen min om at noen mennesker mangler virkelig folkeskikk her. Passivt aggressivt og ikke så pedagogisk, men shit...sånne folk fortjener det

[Anonym bruker]

Da har du ikke mestret oppgaven med oppdragelse dessverre. Slutt med dillet og sett grenser.

Anonymous poster hash: 66ec4...514

[Anonym bruker]

Jeg har ei datter som ble 3 år i sommer. Hun har vært litt av en villstyring fra like før hun ble 2 år. Rolig hjemme, men på kjøpesenter og butikker kan hun finne på å springe rundt og ta kontakt med folk på forskjellige måter. Hun gir uttrykk for positivitet og livsglede.

Hun er høy for alderen og blir nok oppfattet som et år eldre av den grunn.

I det siste har jeg sett at måten hun (vi) blir møtt på er så negativ. Og jeg er usikker på hvordan jeg skal takle dette. Det virker som om folk tror at 1) Barnet er psykisk utviklingshemmet eller 2) Mangler oppdragelse.

Det er ikke alltid folk ser mine pedagogiske forsøk på å få henne til å gå pent attmed vogna til lillebror etc. Hun kan gjerne bli veldig skremt om noen snakker hardt til henne. Min erfaring er at det å balansere lavmælt veiledning og avledning med ignorering, gjør det lettere å få gjennomført ærender på en grei måte.

 

Jeg tror at hun har høysensitivitet som personlighetstrekk. Hun blir meget fort overstimulert og ikke pratende til. Vi bor ca 2 timer fra byen, så hun har allerede fått mye inntrykk å fordøye før vi engang kommer på kjøpesenteret.

I går var vi hos Gullsmeden og jeg var nok litt ekstra stressa for at hun skulle ta på noe. Da testet hun meg med å ta på noe i butikken og begynte å springe rundt. Hun tok ikke på noe mer. Jeg jobbet litt med henne for å få henne til å skifte fokus, men midt opp i det hele kommer butikkdama og sier høyt og strengt: "Ikk rør!" Til min datter. Jeg ble helt satt ut av denne innblandinga. Hun kunne jo spurt meg om jeg ville at hun skulle si fra.

Videre på kafé fikk vi blikk og øyehimling. Vi var da to voksne som bytta på å jobbe med å få henne til å sitte relativt i ro mens vi spiste og fikk mat i henne og søsken.

 

Like før hun ble 2 år opplevde jeg at noen på nabobordet på kafeen sa høyt åpenbart så jeg skulle høre at slike barn drar man ikke med seg på kafé. Jeg syntes dette var spesielt sårende da hun var med meg på nødvendig legebesøk i byen, inkl venting, glukosebelastning og hvilende blodtrykk tok det 3,5 timer hvor datteren min satt tålmodig i vogna. Mange kommenterte hvor tålmodig og snill hun var.I tillegg hadde vi kjørt i 2 timer. Da vi kom på kafeen, var det for å få i oss mat før to timers biltur hjem. Vi var ikke der for "hygge". Jeg synes det er sårende at datteren min blir møtt så negativt. Jeg bekymrer meg over hva det vil gjøre med selvfølelsen hennes.

 

Noen som har noen gode råd?

 

Anonymous poster hash: d4064...718

 

Ikke for å såre deg, men du er på god vei til å bli curling - mamma. Unnskylder oppførsel og er rett og slett overpedagoisk, men på misforstått måte...

 

 

Anonymous poster hash: fded3...c28

[Gjest Muji81]

Jøss, her er det bare perfekte foreldre. Det må være vanskelig for perfekte foreldre å handle etter arbeidstid når folk har med seg trøtte småbarn fra barnehagen. Dårlig barneoppdragelse over hele fjøla!

[TinaK 1990]

Jeg er ikke perfekt, men jeg tar ikke med trøtte barn på kjøpesenter eller handling etter en dag i barnehagen.

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Som jeg skrev tror jeg at hun er høysensitiv. Det samsvarer med at det ikke nytter med "brå kjefting" slik faren reagerer med. Han når enten ikke inn, eller hun reagerer med å bli skremt.

 

"Sett tydelige grenser", sier dere, men dere må i så fall forklare konkret. Hva gjør dere for å nå inn til et overstimulert barn?

Når vi er to timer hjemmefra, kan jeg ikke bare gå og sette henne bilen. Men ja, jeg har måttet bære henne med meg siden hun ikke ville gå attmed vogna og springe ut i trafikken etc. Jeg bruker gjerne ei trille dersom lillebror ikke er med.

Som sagt, ignorering og avledning/oppgaver fungerer bedre på henne.

 

Ps! Barnet tok ikke på noe hos gullsmeden, men JEG var redd hun skulle det. Så hun var klar over hvor grensa gikk.

 

Anonymous poster hash: d4064...718

[Nyttårs barn]

Jeg er ikke perfekt, men jeg tar ikke med trøtte barn på kjøpesenter eller handling etter en dag i barnehagen.

Nei men noen ganger er man nødt til å ta med trøtte og uopplagte unger på ting. Slik HI forteller om cafebesøket.

Når det er sagt så tror jeg det kan være greit å være svært tydelig på hvilken oppførsel man har i butikker og ute. Må nesten regne med at butikkansatte reagerer om noe kan bli ødelagt.

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Som jeg skrev tror jeg at hun er høysensitiv. Det samsvarer med at det ikke nytter med "brå kjefting" slik faren reagerer med. Han når enten ikke inn, eller hun reagerer med å bli skremt.

 

"Sett tydelige grenser", sier dere, men dere må i så fall forklare konkret. Hva gjør dere for å nå inn til et overstimulert barn?

Når vi er to timer hjemmefra, kan jeg ikke bare gå og sette henne bilen. Men ja, jeg har måttet bære henne med meg siden hun ikke ville gå attmed vogna og springe ut i trafikken etc. Jeg bruker gjerne ei trille dersom lillebror ikke er med.

Som sagt, ignorering og avledning/oppgaver fungerer bedre på henne.

 

Ps! Barnet tok ikke på noe hos gullsmeden, men JEG var redd hun skulle det. Så hun var klar over hvor grensa gikk.

 

Anonymous poster hash: d4064...718

Likevel sprang ho rundt i butikken og ignorerte beskjedane ho fekk av deg!

 

Jo, eg hadde snakka til ho med bestemt og tydeleg stemme for å formidle beskjeden min. Om det ikkje hadde verka hadde eg tatt med meg barnet og dratt heim. Det hadde gått lang tid før ho fekk vere med igjen.

 

Anonymous poster hash: bc7ff...2fc

[Anonym bruker]

For meg høres det ut som du diller og curler for mye.

Unger tåler å bli snakket til og det er ofte helt nødvendig at de blir snakket til!

Når hun løper rundt i butikken, så trenger du ikke bruke mye tid på veiledning eller avledning. Hører ikke barnet etter ved tilsnakk, så må du ta tak i henne. Det innebærer kanskje å ha henne i vogn, i en handlevogn eller du må fysisk holde henne i hånden for å hindre at hun løper rundt.

 

Mitt inntrykk er at butikkansatte finner seg i veldig mye - noen ganger for mye - før de blander seg inn og snakker til unger hvor foreldrene er tilstede. Det forventes jo at foreldre selv håndterer og evt irettesetter barna sine, og ikke lar de løpe rundt, ta på ting osv.

 

Hvis ungene ikke kan sitte rolig, så bør man etter min mening ikk ta de med på kafé. Jeg skjønner at dere måtte ha mat, men da bør man kanskje tenke på om det 1) var hensiktsmessig å i det hele tatt ha henne med på en slik tur 2) finne alternativer når det gjelder mat.

Jeg har selv aktive barn og når de var i den alderen kunne jeg aldri finne på å ta de med hverken på handleturen på kjøpesenter eller på kafé. Det var ikke hyggelig for hverken barn, for oss voksne eller for andre (antar jeg)

 

Anonymous poster hash: 6aaa2...5e1

[Anonym bruker]

Jeg har et sånt barn selv HI.

Har vært vanskelig med butikkbesøk og annet.

Men det bedrer seg, nå er han sju og det går helt greit.

Anonymous poster hash: 57a3e...426

[Anonym bruker]

Når du vet at hun meget fort blir overstimulert hadde jeg ventet litt med de lange byturene..

 

Å være høysensitiv betyr ikke at det er fritt fram og at barnet ikke kan få oppdragelse. Lett å blande dette, og ta på barnet med silkehansker. Har selv to barn som er høysensitive og gjør ikke så mye forskjellig med dem ift søsknene. De blir forberedt på det som skal skje, og om mine forventninger til dem. Skjer det noe får de en advarsel, og dersom barnet fortsetter gjennomfører jeg. Trenger aldri kjefte, men er veldig tydelig. En treåring som er høysensitiv må også få irretesettelse.. Og bedre at du som er trygg omsorgsperson lærer henne det, enn at hun skal bli skremt når andre gjør det. For med den oppførselen der vil hun bli irettesatt av andre voksne. Hvordan fungerer det i barnehagen?

 

Anonymous poster hash: 5ae01...db4

[Anonym bruker]

Hi

 

Hun ignorerte vel ikke i og med at hun ikke tok på noe, men hun sprang fortsatt rundt. Hun fikk gjentatte beskjeder om å stå i ro ved vogna. Jeg var to timer hjemmefra, hadde mange avtaler. Jeg er alene med barna og må derfor ta dem med. Mener du at jeg skulle etterlatt henne i bilen? Jeg hadde henne i armene/hengende over skuldra mens jeg handla.

 

Anonymous poster hash: d4064...718

[Anonym bruker]

Høres ikke høysensitiv ut. Høysensitive er generelt váre for kjeft / irettesetting. Og det å løpe for å oppsøke kontakt med fremmede er ikke atferd forbundet med høysensitivitet, da trekket er tett forbundet med introversjon. (Jeg referer nå til høysensitivitet i tråd med Elaine Arons teori).

Tegnene du beskriver kan heller minne om tegn på ADHD. Uten at jeg selvsagt kan påstå at hun har det, eller noe annen diagnose / trekk.

 

Anonymous poster hash: be77e...334

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er ikke perfekt, men jeg tar ikke med trøtte barn på kjøpesenter eller handling etter en dag i barnehagen.

Nei men noen ganger er man nødt til å ta med trøtte og uopplagte unger på ting. Slik HI forteller om cafebesøket.

Når det er sagt så tror jeg det kan være greit å være svært tydelig på hvilken oppførsel man har i butikker og ute. Må nesten regne med at butikkansatte reagerer om noe kan bli ødelagt.

Er man nødt til å ta med trøtte og slitne barn på cafe? Er cafe noe man virkelig må??

 

 

 

Anonymous poster hash: fded3...c28

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Som jeg skrev tror jeg at hun er høysensitiv. Det samsvarer med at det ikke nytter med "brå kjefting" slik faren reagerer med. Han når enten ikke inn, eller hun reagerer med å bli skremt.

 

"Sett tydelige grenser", sier dere, men dere må i så fall forklare konkret. Hva gjør dere for å nå inn til et overstimulert barn?

Når vi er to timer hjemmefra, kan jeg ikke bare gå og sette henne bilen. Men ja, jeg har måttet bære henne med meg siden hun ikke ville gå attmed vogna og springe ut i trafikken etc. Jeg bruker gjerne ei trille dersom lillebror ikke er med.

Som sagt, ignorering og avledning/oppgaver fungerer bedre på henne.

 

Ps! Barnet tok ikke på noe hos gullsmeden, men JEG var redd hun skulle det. Så hun var klar over hvor grensa gikk.

 

Anonymous poster hash: d4064...718

Herregud...snakk om å dulle og dille. Lykke til...

 

 

 

Anonymous poster hash: fded3...c28

[Gjest Muji81]

Jeg er ikke perfekt, men jeg tar ikke med trøtte barn på kjøpesenter eller handling etter en dag i barnehagen.

Da kan jeg informere om at det er veldig vanlig. Folk har vel ikke noe valg.

 

Jeg synes noen er veldig lite rause her. Det å vurdere andres foreldreegenskaper etter å ha sett barna på sitt verste én gang sier ingenting om hvordan det vanligvis er.

 

Jeg sender ofte vennlige blikk til foreldre som står med krakilsk unge på butikken, og får ofte et takknemlige blikk tilbake.

 

Folk som prøver å snakke overtrøtte unger til fornuft er på jordet. Det er som å overtale en full person til å bli edru.

 

Ble litt på siden dette her, men jeg skulle ønske folk kunne vise litt mer medmenneskelighet og raushet i hverdagen

[Anonym bruker]

Hi

 

Jeg har ikke mulighet til å ikke ta henne med. Av div grunner og samvær må vi inn til byen.

Hun får mange positive tilbakemeldinger på sin væremåte siden hun er positiv. Folk vi møter, elsker henne fort siden hun er rask å ta kontakt og snakker bra. Dessverre/heldigvis ser dem henne ikke så trøtt og overstimulert...for det er lett å dra hjem når det blir "nok".

 

Anonymous poster hash: d4064...718

[Anonym bruker]

Hi

 

Hun ignorerte vel ikke i og med at hun ikke tok på noe, men hun sprang fortsatt rundt. Hun fikk gjentatte beskjeder om å stå i ro ved vogna. Jeg var to timer hjemmefra, hadde mange avtaler. Jeg er alene med barna og må derfor ta dem med. Mener du at jeg skulle etterlatt henne i bilen? Jeg hadde henne i armene/hengende over skuldra mens jeg handla.

 

Anonymous poster hash: d4064...718

Nei, sjølvsagt set du ikkje ungen på 3 åleine i bilen. Kor i innlegget mitt har eg råda deg til å gjere det?

 

På meg verkar du svært lite mottakeleg for innspel frå andre, som ikkje bekreftar at du gjer alt rett og at andre som reagerer på barnet ditt er urimelege. For all del, fortset som du gjer. Eg meiner det er ein bjørneteneste overfor barnet ditt. Du seier jo sjølv at ho får negative reaksjonar på oppførselen sin.

 

Hadde du avtalar den dagen som du måtte gå på og var nøydd å ha barnet med, så ok. Då bør du kanskje ordne det på anna vis neste gong, då.

 

 

Anonymous poster hash: bc7ff...2fc

[Anonym bruker]

 

Jeg er ikke perfekt, men jeg tar ikke med trøtte barn på kjøpesenter eller handling etter en dag i barnehagen.

Da kan jeg informere om at det er veldig vanlig. Folk har vel ikke noe valg.

 

Jeg synes noen er veldig lite rause her. Det å vurdere andres foreldreegenskaper etter å ha sett barna på sitt verste én gang sier ingenting om hvordan det vanligvis er.

 

Jeg sender ofte vennlige blikk til foreldre som står med krakilsk unge på butikken, og får ofte et takknemlige blikk tilbake.

 

Folk som prøver å snakke overtrøtte unger til fornuft er på jordet. Det er som å overtale en full person til å bli edru.

 

Ble litt på siden dette her, men jeg skulle ønske folk kunne vise litt mer medmenneskelighet og raushet i hverdagen

 

Å ta med små barn på kjøpesenter etter en dag I barnehagen? ?? Jeg hadde virkelig gjort alt for å unngå det. Måtte jeg likevel gjøre det ville jeg absolutt lagt det på et minimum.

 

 

Anonymous poster hash: fded3...c28

[Anonym bruker]

Høres ikke høysensitiv ut. Høysensitive er generelt váre for kjeft / irettesetting. Og det å løpe for å oppsøke kontakt med fremmede er ikke atferd forbundet med høysensitivitet, da trekket er tett forbundet med introversjon. (Jeg referer nå til høysensitivitet i tråd med Elaine Arons teori).

Tegnene du beskriver kan heller minne om tegn på ADHD. Uten at jeg selvsagt kan påstå at hun har det, eller noe annen diagnose / trekk.

 

Anonymous poster hash: be77e...334

 

Man kan faktisk være høysensitiv og ekstrovert, det vet jeg mange som er, og er det selv også. Og ingen av oss har adhd eller andre diagnoser.

Fordi høysensitive ofte er behov for å trekke seg tilbake for å skåne seg for inntrykk så blir mange av dem feilaktig tatt for å være introverte. Men man kan absolutt være ekstrovert og høysensitiv. Det gir noen flere utfordringer for den det gjelder, fordi man da får mer stimuli enn om man har som personlighet å være introvert.

 

Denne jenta er 3 år gammel, hun trenger å lære hva som fungerer for henne

Hi, jeg synes det virker som om du er bevisst dattren din og hva som fungerer på henne. Fortsett med det. Men jobb gjerne enda mer med grenser og få henne til å lytte til "ordrer".

 

Om dere må reise langt så ha gjerne fornuftig matpakke med som du kan gi henne litt av, da kan det hende hun blir litt roligere og mindre sliten. Og kanskje det også gjør at hun er roligere på kafe, siden blodsukkeret hennes ikke har fått svinge for mye eller blitt for lavt før dere spiser. Høysensitive er ofte mer sensitive på de fysiske endringene som kommer med et svingende blodsukker også, og det kan man forebygge med riktig kosthold (unngå raske karbohydrater i stor grad) og regelmessige måltider.

 

Anonymous poster hash: 0a4d7...b67

[Anonym bruker]

 

Er man nødt til å ta med trøtte og slitne barn på cafe? Er cafe noe man virkelig må??

 

 

 

Anonymous poster hash: fded3...c28

 

 

Hvis man er flere timer hjemmefra, har vært på farten i flere timer og har et par timer før man kommer hjem så er det ofte nødvendig å dra med sliten barn på kafe. (ikke Hi)

 

Anonymous poster hash: 0a4d7...b67

[Anonym bruker]

Høres ikke høysensitiv ut. Høysensitive er generelt váre for kjeft / irettesetting. Og det å løpe for å oppsøke kontakt med fremmede er ikke atferd forbundet med høysensitivitet, da trekket er tett forbundet med introversjon. (Jeg referer nå til høysensitivitet i tråd med Elaine Arons teori).

Tegnene du beskriver kan heller minne om tegn på ADHD. Uten at jeg selvsagt kan påstå at hun har det, eller noe annen diagnose / trekk.Anonymous poster hash: be77e...334

Jeg fikk 23 "ja" på den testen som ligger lett tilgjengelig. 13 "ja" eller mer kunne tyde på høysensitivitet. Hun er vár for kjeft/irettesetting. F.eks når faren somhun ikkebor sammen ed, irettesetter, blir hun redd og snakker mye om det i ettertid. Det er også påpekt at om man bare har én eller to "ja" på testen, kan barnet likevel være høysensitivt. I vårt tilfelle er det empatien som hun i hovedsak viser det med.

 

Vi har ikke ADHD i familien, derimot kjenner jeg til høysensitive i familien.

 

Anonymous poster hash: d4064...718

[Anonym bruker]

 

Høres ikke høysensitiv ut. Høysensitive er generelt váre for kjeft / irettesetting. Og det å løpe for å oppsøke kontakt med fremmede er ikke atferd forbundet med høysensitivitet, da trekket er tett forbundet med introversjon. (Jeg referer nå til høysensitivitet i tråd med Elaine Arons teori).Tegnene du beskriver kan heller minne om tegn på ADHD. Uten at jeg selvsagt kan påstå at hun har det, eller noe annen diagnose / trekk.Anonymous poster hash: be77e...334

 Man kan faktisk være høysensitiv og ekstrovert, det vet jeg mange som er, og er det selv også. Og ingen av oss har adhd eller andre diagnoser.Fordi høysensitive ofte er behov for å trekke seg tilbake for å skåne seg for inntrykk så blir mange av dem feilaktig tatt for å være introverte. Men man kan absolutt være ekstrovert og høysensitiv. Det gir noen flere utfordringer for den det gjelder, fordi man da får mer stimuli enn om man har som personlighet å være introvert. Denne jenta er 3 år gammel, hun trenger å lære hva som fungerer for henne :)Hi, jeg synes det virker som om du er bevisst dattren din og hva som fungerer på henne. Fortsett med det. Men jobb gjerne enda mer med grenser og få henne til å lytte til "ordrer". Om dere må reise langt så ha gjerne fornuftig matpakke med som du kan gi henne litt av, da kan det hende hun blir litt roligere og mindre sliten. Og kanskje det også gjør at hun er roligere på kafe, siden blodsukkeret hennes ikke har fått svinge for mye eller blitt for lavt før dere spiser. Høysensitive er ofte mer sensitive på de fysiske endringene som kommer med et svingende blodsukker også, og det kan man forebygge med riktig kosthold (unngå raske karbohydrater i stor grad) og regelmessige måltider. Anonymous poster hash: 0a4d7...b67

Ja, hun er veldig dårlig til å spise også, så hun kan gjerne la være å spise på hele dagen mens vi er på bytur. Epleskiver fungerer fint ibilen på tur til byen, men så blir det stopp.

Hun gikk pent ved vogna fra gullsmeden og helt til neste ærend, flink i trafikken. Men på neste avtale, når jeg nødvendigvis må snakke med noen andre, er det påan igjen...

 

Anonymous poster hash: d4064...718