Barnet mitt blir møtt så negativt :(

[Anonym bruker]

 

 

 Man kan faktisk være høysensitiv og ekstrovert, det vet jeg mange som er, og er det selv også. Og ingen av oss har adhd eller andre diagnoser.Fordi høysensitive ofte er behov for å trekke seg tilbake for å skåne seg for inntrykk så blir mange av dem feilaktig tatt for å være introverte. Men man kan absolutt være ekstrovert og høysensitiv. Det gir noen flere utfordringer for den det gjelder, fordi man da får mer stimuli enn om man har som personlighet å være introvert. Denne jenta er 3 år gammel, hun trenger å lære hva som fungerer for henne :)Hi, jeg synes det virker som om du er bevisst dattren din og hva som fungerer på henne. Fortsett med det. Men jobb gjerne enda mer med grenser og få henne til å lytte til "ordrer". Om dere må reise langt så ha gjerne fornuftig matpakke med som du kan gi henne litt av, da kan det hende hun blir litt roligere og mindre sliten. Og kanskje det også gjør at hun er roligere på kafe, siden blodsukkeret hennes ikke har fått svinge for mye eller blitt for lavt før dere spiser. Høysensitive er ofte mer sensitive på de fysiske endringene som kommer med et svingende blodsukker også, og det kan man forebygge med riktig kosthold (unngå raske karbohydrater i stor grad) og regelmessige måltider. Anonymous poster hash: 0a4d7...b67

Ja, hun er veldig dårlig til å spise også, så hun kan gjerne la være å spise på hele dagen mens vi er på bytur. Epleskiver fungerer fint ibilen på tur til byen, men så blir det stopp.

Hun gikk pent ved vogna fra gullsmeden og helt til neste ærend, flink i trafikken. Men på neste avtale, når jeg nødvendigvis må snakke med noen andre, er det påan igjen...

 

Anonymous poster hash: d4064...718

 

 

Kan du få i henne noe annet enn bare epleskiver? En yoghurt, et egg, litt kjøttpålegg? Jeg tenker hun får litt lavt blodsukker når hun bare spiser epleskiver og senere ikke så mye. Det kan også være at hun blir litt uvel hvis hun ev. får lavt blodsukker.

Jobb mer med maten, se om du kan finne smarte løsninger som hun kan få i seg.

 

Du kan f.eks. lage smoothie selv som du kan ta med, en som inneholder proteiner og fett også.

Jeg kjører mandler og/eller nøtter i blenderen først, har i et par eggeplommer, litt biola, en halv banan, bær (jordbær og blåbær er fine, de blir helt glatte, bringebær kan gi litt "klumper" pga. stenene), litt vaniljepulver og bittelitt salt. Du kan også ha i litt linfrøolje, cocosa eller lignende.

Det blir god smak, du kan ha det i en kopp med tykt sugerør - varier væskemengden, mye væske, flytende, mindre gir mer purre/is-konsistens. Lager du med frosne bær så holder den seg kjølig lenge. Eller du kan legge inn et kjøleelement i posen du har beholderen med smoothie i. Denne smoothien blir som et fullverdig måltid med både proteiner, fett og karbohydrater.

 

En annen variant er mandler, eggeplommer, biola, avokado, banan, vaniljepulver, salt og kakao, da får du en sjokoladevariant også.

 

Så kan du ha noen påleggskiver på lur så får hun også i seg litt mer salt, om hun foretrekker det.

 

Bruk fantasien. Jeg tror det blir bedre for dere begge om du finner en løsning som gir henne et mer stabilt blodsukker på disse turene.

 

Høres ut som om du har ei flott jente

 

Anonymous poster hash: 0a4d7...b67

[Anonym bruker]

Eggemuffins kan forresten også være et godt alternativ, du kan lage opp og fryse ned så det er lett å ta opp når du trenger dem.

Om du googler så finner du oppskrift på det. Ha oppi ting hun liker, kanskje kan dere kan lage dem sammen også, da er det enda mer stas å ta dem frem, planlegge matpakken til turen og spise dem.

Anonymous poster hash: 0a4d7...b67

[Yellow Brick Road]

Men HI, du kan ikke forvente at folk skal bedømme barnet ditt og dine oppdragelsesevner ut i fra noe de ikke har sett.  Og det hjelper ikke om hun har vært kjempetålmodig en plass om jeg er i butikken hvir hun løper rundt som en villmann og du virker som du bare gjør noen tafatte forsøk på å stoppe henne.  Da irriterer både du og hun meg, enten jeg er kunde eller jobber der, og jeg forventer at du tar ansvar for at barnet oppfører seg skikkelig og ikke forstyrrer andre, uansett diagnose eller personlighet.  Og det gjør jeg selv om jeg tilfeldigvis hadde sett dere tidligere på dagen når hun oppførte seg pent.

 

Om mine barn ikke oppfører seg sånn at vi kan gå på kafe uten å forstyrre andre gjester, blir det ikke noe kafebesøk.  Da blir det McDonalds på en benk på utsiden, eller rundstykke med tubeost om det er det eneste som er å få tak i av "take-away". Og hadde dette vært noe som var vanlig eller vi kunne forvente, så hadde vi hatt mat / matpakke med oss som kunne løse krisen uten at andre skulle få ødelagt sitt kafebesøk eller butikkbesøk.  Uansett hvor mange gode grunner barn har for å oppføre seg forstyrrende for andre på upassende steder og hvor gode grunner foreldrene har til å ikke gripe tak i det, så er det foreldres plikt å sørge for at å ta hensyn til andre, om det så betyr at man ikke får gjort alle ærend man har eller at det betyr at man må bære på en skrikende barn. 

 

En mor som bærer på sitt hylende barn eller har et barn som ligger og sparker i golvet og hyler for at det ikke får viljen sin, har min fulle respekt og til og med en god dose medfølelse.  Men en mor som tilsynelatende ikke bryr seg om at barnet løper rundt i butikken og forstyrrer andre, oppfatter jeg som en tafatt og ganske irriterende mor.  Det hjelper ikke at barnet ikke alltid er sånn, det som betyr noe for meg er hva jeg ser der og da.

 

Men så bør du også finne ut hvorfor barnet blir sånn, høysensitiv eller ikke, og å finne løsninger som ligger i forkant av utageringen, som f.eks å sørge for at barnet spiser eller drikker nok etc.   Bruk mer energi på det enn at andre snakker til barnet ditt når det fortjener å bli snakket til.  

Endret 8. oktober 2015 av Yellow Brick Road

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen. Jeg har en sønn som fint kan oppføre seg liknende, han tar beskjeder men glemmer seg fort igjen. Likevel får han veldig mye positiv feedback. Jeg tror det er fordi han er veldig pen og sjarmerende. Pes for oss som foreldre da det kun er vi som korrigerer, resten av samfunnet forteller ham bare at han er fortreffelig.

Anonymous poster hash: caa59...b89

[Anonym bruker]

Jeg tror du gjør både deg selv og jenta en gedigen bjørnetjeneste om du fortsetter med taktikken "avlede og gi oppgaver". Det er mulig at det fungerer, av og til tydeligvis, nå, men jeg har kjent barn på 7 år som fortsatt må avledes og lokkes til å oppføre seg, og det er ikke sjarmerende. Jo eldre hun blir kommer omverdenen til å forvente mer og mer at hun kan høre på beskjeder uten dikkedarier, og hun vil møte mer negative reaksjoner fra folk rundt seg om hun ikke gjør det. Helt uavhengig av årsak, det spiller ingen rolle om hun er overtrøtt, sulten, høysensitiv eller kjeder seg, så er det en del ting det ikke er greit å gjøre, og heller ikke greit å forvente at fremmede skal finne seg i. Om jeg satt på kafe med lunsjen min og hadde et hoppende, hylende barn rett i øret og mor kun drev med "pusestemme" og "se der, se på den fine bilen vennen! Hvis du setter deg fint så skal vi gå i lekebutikken etterpå!", så hadde jeg blitt irritert. Det er kanskje årsaken til at gullsmeddama brøt inn også. Det oppleves ikke som oppdragelse for andre mennesker når et barn løper rundt og mor prøver å lokke og lirke, det oppleves som unnfallenhet og forårsaker sure blikk, irritasjon og at fremmede griper inn. I en sånn situasjon tar man heller tak i barnet, nikker og sier beklager til de ansatte og går ut, og så oppdrar man der.  Det går også fint an å gi en bestemt beskjed med en tydelig grense/ forventning uten å kjefte.

Anonymous poster hash: c8a92...0df

[Anonym bruker]

Da gutten vår var tre år var vi helt utslitte både far og jeg. Gutten var overalt!! Klarte ikke sitte stille, utforsket med alle sansene og måtte ha samme beskjed tusen ganger før det KANSKJE gikk inn! Ofte droppet vi kaffebesøk, bursdager ol. fordi det var ikke koselig for hverken oss eller de vi var på besøk hos.

 

Vi ropte aldri, men ting fikk konsekvenser. Vi var OFTE ute, så han fikk være aktiv og nysgjerrig på en positiv måte. Synes det blir så feil å si at du ikke setter grenser. Det virker som du gjør det.

 

Nå har vi en 3. klassing som hører på læreren, andre voksne og oss foreldre. Han er høflig(det har han alltid vært), klarer sitte stille og er flink på skolen. Er fremdeles aktiv og nysgjerrig, men har lært seg hvordan han kan være det i ulike situasjoner. Dvs. ute og i frilek er han fremdeles høyt og lavt. Mens på skolen er han det faglig. Dårlig forklart, men har større sosial kompetanse nå enn som treåring. I tillegg er han veldig flink motorisk.

 

Ikke alle barn er like! Tror mange tenker at en treåring skal være ferdig oppdratt. Slik er det altså ikke.

 

Anonymous poster hash: 0f0fb...cfa

[Anonym bruker]

Jeg er ikke perfekt, men jeg har ALDRI latt det gå så langt at andre i en butikk har vært nødt til å sette i til ungene mine! Gud, da hadde jeg dødd av skam... Bærer dem heller ut med makt og setter dem i bilen om jeg må. Det skal ikke gå så langt, da er det du som har alt for nedslitte standarder for hva som passer seg på offentlig sted. Lær ungen det hun trenger å kunne før du drasser henne med på shopping, du plager jo både barnet og de andre rundt deg.

 

Anonymous poster hash: a40d3...331

[Pobie]

Hun løp rundt i butikken på en slik måte at de ansatte ble bekymret, så hvorfor ikke ta henne i armen for å stoppe henne og deretter holdt hånden hennes mens du fullfører ærendet? Slipp henne kun når hun er rolig, og grip tak i henne så snart hun viser tendenser til å ville løpe rundt. Hun skjønner raskt at hvis hun vil være fri, må hun oppføre seg.

[Anonym bruker]

Ikkje med formål å vere kjip, men: set tydelegare grenser!

 

Når gullsmeddama blir sur, er det ikkje fordi ho vil hjelpe deg - men fordi barnet ditt spring rundt i butikken, tar på ting og er generelt bråkete. Sjølvsagt reagerer folk negativt på slikt! Du gjer dattera di ein stor teneste ved å setje tydelegare krav til ho.

 

Anonymous poster hash: bc7ff...2fc

 

Så flott du har en så enkel universalløsning!

 

"Vrang, trassig og sint? Grensesetting kan ha motsatt effekt."

http://www.klikk.no/foreldre/helse/article1584611.ece

 

 

Anonymous poster hash: 3f2b1...eb8

[Anonym bruker]

Høysensitiv eller ikke.

Det virker som det er fri flyt hos dere.

De aller fleste oppfører seg skikkelig mot små barn det er desverre de som totalt mangler oppdragelse som blir møtt slik.

Det er bare trist på barnets vegne at foreldre har sviktet i oppdragelsen.

Hvis barn oppfører seg helt vilt og foreldre ikke gjør noe for å roe de så kan jeg også snakke til de.

 

 

Anonymous poster hash: d7a68...718

[Anonym bruker]

Virkeligheten er at det er ingen andre som bryr seg! Han på kafeen vil kun spise tebrødet sitt, hun i gullsmeden ville ikke ha bråk og fingermerker i butikken sin.

Det er kun deg, og du virker alt oppslukt i hennes oppførsel. Man sitter ikke å "jobber" med ungenes oppførsel konstant, la det fare og heller begynn å kose deg med ungen din. Ikke stress, smil og hev deg over det.

 

Anonymous poster hash: 75f5c...461

[Anonym bruker]

Hi

 

Hun ignorerte vel ikke i og med at hun ikke tok på noe, men hun sprang fortsatt rundt. Hun fikk gjentatte beskjeder om å stå i ro ved vogna. Jeg var to timer hjemmefra, hadde mange avtaler. Jeg er alene med barna og må derfor ta dem med. Mener du at jeg skulle etterlatt henne i bilen? Jeg hadde henne i armene/hengende over skuldra mens jeg handla.

 

Anonymous poster hash: d4064...718

Nå har du svart tre ganger, og du bekrefter for hvert innlegg som går at du er en curling mamma. Det betyr at sannsynligvis er det ikke barnet ditt som ikke tåler tilsnakk, men du som har feil fokus i barneoppdragelse. Barnet ditt er i ferd med å utvikle seg til hva man kaller en ufordragelig unge, og kommentarer som du har fått kommer bare til å eskalere. Hvis du ønsker å hjelpe datteren din må du sette klarere grenser, og ikke minst du må nå forbrede deg på at dette kan bli en kamp ettersom hun ikke er vant til å bli korrigert på en virkningsfull måte. Forøvrig forstår jeg butikkansatte, gjester på kafé og tilfeldige kunder på kjøpesenteret veldig godt!

 

 

Anonymous poster hash: 376a9...49e

[Anonym bruker]

Selv om hun sluttet å røre ting, så løp hun jo fortsatt rundt. Og akkurat i en gullsmedbutikk så skjønner jeg at den ansatte sa ifra. Der er det MASSE verdier, og glass, tenk om dattera di skulle vært så uheldig å velte et stativ?

 

Jeg får litt inntrykk av at du er litt "overpedagogisk", altså at det blir for mye snakk og for lite handling fra din side. Og jeg er ikke så sikker på om "barnet blir møtt så negativt", men at du kanskje er litt nærtagen? For i de eksemplene du kom med er det faktisk ikke rart at andre reagerer, og at noen kommer med tilsnakk når du ikke gjør det.

Å "snakke ungen ihjel" er ikke alltid så effektivt, noen ganger må du sette noen verb i setningene dine, altså handling.

 

Anonymous poster hash: c0321...359

[gale damen]

Jeg har ei datter som ble 3 år i sommer. Hun har vært litt av en villstyring fra like før hun ble 2 år. Rolig hjemme, men på kjøpesenter og butikker kan hun finne på å springe rundt og ta kontakt med folk på forskjellige måter. Hun gir uttrykk for positivitet og livsglede.

Hun er høy for alderen og blir nok oppfattet som et år eldre av den grunn.

I det siste har jeg sett at måten hun (vi) blir møtt på er så negativ. Og jeg er usikker på hvordan jeg skal takle dette. Det virker som om folk tror at 1) Barnet er psykisk utviklingshemmet eller 2) Mangler oppdragelse.

Det er ikke alltid folk ser mine pedagogiske forsøk på å få henne til å gå pent attmed vogna til lillebror etc. Hun kan gjerne bli veldig skremt om noen snakker hardt til henne. Min erfaring er at det å balansere lavmælt veiledning og avledning med ignorering, gjør det lettere å få gjennomført ærender på en grei måte.

 

Jeg tror at hun har høysensitivitet som personlighetstrekk. Hun blir meget fort overstimulert og ikke pratende til. Vi bor ca 2 timer fra byen, så hun har allerede fått mye inntrykk å fordøye før vi engang kommer på kjøpesenteret.

I går var vi hos Gullsmeden og jeg var nok litt ekstra stressa for at hun skulle ta på noe. Da testet hun meg med å ta på noe i butikken og begynte å springe rundt. Hun tok ikke på noe mer. Jeg jobbet litt med henne for å få henne til å skifte fokus, men midt opp i det hele kommer butikkdama og sier høyt og strengt: "Ikk rør!" Til min datter. Jeg ble helt satt ut av denne innblandinga. Hun kunne jo spurt meg om jeg ville at hun skulle si fra.

Videre på kafé fikk vi blikk og øyehimling. Vi var da to voksne som bytta på å jobbe med å få henne til å sitte relativt i ro mens vi spiste og fikk mat i henne og søsken.

 

Like før hun ble 2 år opplevde jeg at noen på nabobordet på kafeen sa høyt åpenbart så jeg skulle høre at slike barn drar man ikke med seg på kafé. Jeg syntes dette var spesielt sårende da hun var med meg på nødvendig legebesøk i byen, inkl venting, glukosebelastning og hvilende blodtrykk tok det 3,5 timer hvor datteren min satt tålmodig i vogna. Mange kommenterte hvor tålmodig og snill hun var.I tillegg hadde vi kjørt i 2 timer. Da vi kom på kafeen, var det for å få i oss mat før to timers biltur hjem. Vi var ikke der for "hygge". Jeg synes det er sårende at datteren min blir møtt så negativt. Jeg bekymrer meg over hva det vil gjøre med selvfølelsen hennes.

 

Noen som har noen gode råd?

 

Anonymous poster hash: d4064...718

Damen i gullsmedbutikken hadde nok litt kort lunte, for kjæresten hennes hadde dumpet henne samme morgen, og hun var så sliten av all kranglingen hele natten at hun var helt svimmel. Løpende barn gjorde nok dette verre.

Dette burde du ha forstått, og det er frekt av deg å kritisere.

 

Damen på kafè hadde nok en dundrende hodepine av parfymen din som lukter så godt, eller tøymykneren din, eller den deilige sjampoen, eller noe lignende, og når ungen skrek ble det så smertefullt at hun ønsket dere dit pepper sies å vokse.

Dette burde du naturligvis ha tatt hensyn til.

 

Eller virker det ikke den veien?

 

Du venter at alle skal ta hensyn til deg og ditt barn, men uavhengig av hvilke diagnoser du selv har satt på ditt barn, så vil verden forvente at hun kan oppføre seg normalt.

Det er tid for å kreve at hun gjør det, og derved unngå at andre folk skyr henne.

[Anonym bruker]

Hun minner om ei jente jeg kjenner godt. Det er faktisk slitsomt for andre å se slik oppførsel uten å ville blande seg inn.

 

Når et barn løper rundt på butikken og en mor snakker lavt og prøver å avlede uten hell så blir man fristet til å blande seg inn i hvertfall om man driver butikken!

 

Du har gjort en liten glipp en eller annen gang i en situasjon hvor hun fant ut at hun blir belønnet for denne oppførselen!

 

 

 

Anonymous poster hash: 65236...139

[Ikkesåallerværst]

Kanskje du rett og slett er for var på hva andre mener og syns? Noen folk kommer alltid til å reagere på ungen din når du har et veldig aktivt barn. Du får jo mange positive kommentarer også, fokuser på dem og prøv og ikke bry deg med hva andre sier. Gullsmeddama ble jo selvfølgelig nervøs for tingene sine. Det er jo ingen krise at hun snakker hardt til henne. Ungen din skal møte mange ulike typer voksne, de fleste ulik deg. Det å bli vant med andre voksnes måte å snakke på er lurt hvis hun senere skal være med andres barn hjem feks.

 

Jeg bare lurer: kan uroen ha noe med det at dere har samvær? Vet ikke helt hva du mente med det, men det var en tanke som slo meg.

[skjotta]

Søskenvogn er en fin ting. Jeg har en 2 åring som jeg vet at blir lettere slitsom når han er trøtt. Om vi MÅ noe etter jobb og barnehage er beskjeden klar: "om du vil ut av bilen må du sitte i vogna" han har aldri nektet, men om han gjorde det ville jeg kjørt hjem.

[Luksusdyret]

 

Da har du ikke mestret oppgaven med oppdragelse dessverre. Slutt med dillet og sett grenser.

 

Anonymous poster hash: 66ec4...514

 

 

 

Signerer. Alt for mange skylder på ADHD eller det hypermoderne "høysensivitetskortet". Uansett om man er høysensitiv eller har noe andre poppispersonlighetstrekk, så må man oppføre seg. Når du selv ikke setter grenser så må nesten andre gjøre det.

[Anonym bruker]

 

 

Ikkje med formål å vere kjip, men: set tydelegare grenser!

 

Når gullsmeddama blir sur, er det ikkje fordi ho vil hjelpe deg - men fordi barnet ditt spring rundt i butikken, tar på ting og er generelt bråkete. Sjølvsagt reagerer folk negativt på slikt! Du gjer dattera di ein stor teneste ved å setje tydelegare krav til ho.

 

Anonymous poster hash: bc7ff...2fc

Så flott du har en så enkel universalløsning!

 

"Vrang, trassig og sint? Grensesetting kan ha motsatt effekt."

http://www.klikk.no/foreldre/helse/article1584611.ece

 

 

Anonymous poster hash: 3f2b1...eb8

Men dette barnet er ikkje eit eksplosivt barn. Dette er eit barn som spring rundt i butikken, til betjeningas store fortviling og trass i mors beskjedar om å stå ved vogna.

 

Klarer ikkje å sjå at dette er relevant her.

 

 

Anonymous poster hash: bc7ff...2fc

[BøllefrøOgBolla]

Kjedelig at du føler barnet ditt blir møtt negativt, det er aldri en god følelse 😔 Men jeg må nesten spørre, syntes du virkelig ikke det er ok at de som jobber i butikken sier fra til barnet når de ikke føler oppførselen er god? Du sier du prøvde å få barnet til å være rolig, men at hun løp rundt likevel. Da forstår jeg faktisk at den ansatte i butikken snakker direkte til barnet i stedet for å henvende seg til deg. Jeg skjønner du selv kanskje føler det hadde vært bedre om du kunne tatt tak i det selv, men sannheten er jo igrunnen at det du gjorde ikke virket!

 

Det er klart du må kunne ta barnet ditt med ut, spesielt når du er alene. Men ukjente mennesker reagerer stort sett slik som førsteinntrykket deres tilsier at de bør. Om barnet ditt er aktivt og løpet mye rundt bør du forvente at folk i butikker blir nervøse og kanskje litt utilpasse. Ønsker du ikke den reaksjonen må du faktisk jobbe med jenta di så hun ikke løper rundt. Kan det hjelpe å holde henne i hånden? Gjøre avtaler mer henne? Dele opp handleturen i ting hun liker som dere kan gjøre innemellom for å gjøre det "lettere" å være rolig mens dere gjør det dere må? Hvis du ikke er komfortabel med å gjennomføre konsekvenser pga barnets forutsetninger så må du finne det strategier som fungerer for dere - så får andre være uenige i måten du gjør det på så mye de vil.

 

Du kjenner barnet ditt best, men for all del, samme hvor sensitiv hun er så må hun lære å oppføre seg akseptabelt for at folk skal behandle henne deretter ❤️

[Anonym bruker]

Ta byturene når ungene er på samvær med far. Evt få barnevakt til de.

 

En 3 åring bør klare å oppføre seg, gå fint, selv om det kanskje er normalt med et sinnesutbrudd en gang av og til.

 

Det virker som om du har lest deg veldig opp på høysensitiv. Dette er ikke bra. Kutt ut denne testingen og ta heller hensyn tilgitt barn.

 

Om barnet ikke spiser på heldagstur til kjøpesenteret er det et problem. Hva med matpakke, klemme smoothies osv?

 

Sett tydeligere grenser. Du gjemmer deg for mye bak høysensitiv.

 

Anonymous poster hash: f1f8e...c0e

[Anonym bruker]

Går ikke barnet i barnehage? Hva sier de der?

Anonymous poster hash: 6f0d5...f67

[Anonym bruker]

Jeg har også en sånn toåring (men normal i størrelse), og jeg er ikke av den pedagogiske typen, jeg sier hardt ifra andre gangen hun gjør noe hun ikke får lov til (etter å ha gitt beskjed på en rolig og lett-forståelig måte først). Det hjelper faktisk ingenting. Jeg tenker hun er gjennom en fase, og inntil da så tilpasser jeg hverdagene; unngår å ta henne med på butikk som er langt unna, etter barnehagen osv. Skulle hun slå seg vrang når vi er i butikken, må hun sitte i handlevognen eller vogna om vi har den med/søskensete med. Det hjelper ingenting å sette henne i vognen, men da plager hun i hvert fall ingen andre enn at folk rundt nærmest får hørselsskader i noen minutter etter at hun er blitt plassert der. Barneoppdragelse tar ikke pause når vi er ute...

Er hun høysensitiv og er slik av den grunn, må du jobbe med deg selv og hvordan du skal håndtere det. Det du gjør, funker tydeligvis ikke.
 

Anonymous poster hash: 2c004...894

[Anonym bruker]

 

Jeg har også en sånn toåring (men normal i størrelse), og jeg er ikke av den pedagogiske typen, jeg sier hardt ifra andre gangen hun gjør noe hun ikke får lov til (etter å ha gitt beskjed på en rolig og lett-forståelig måte først). Det hjelper faktisk ingenting. Jeg tenker hun er gjennom en fase, og inntil da så tilpasser jeg hverdagene; unngår å ta henne med på butikk som er langt unna, etter barnehagen osv. Skulle hun slå seg vrang når vi er i butikken, må hun sitte i handlevognen eller vogna om vi har den med/søskensete med. Det hjelper ingenting å sette henne i vognen, men da plager hun i hvert fall ingen andre enn at folk rundt nærmest får hørselsskader i noen minutter etter at hun er blitt plassert der. Barneoppdragelse tar ikke pause når vi er ute...

 

Er hun høysensitiv og er slik av den grunn, må du jobbe med deg selv og hvordan du skal håndtere det. Det du gjør, funker tydeligvis ikke.

 

 

Anonymous poster hash: 2c004...894

 

Ser at din jente er et år eldre. Da er vel min 2 åring mer "unnskyldt". 

 

Anonymous poster hash: 2c004...894

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som har ei jente i samme alder som er lik din jente( kanskje det er deg....?) og beklager, den ungen kan være utrolig krevende og stressende å være med. I så stor grad at jeg prøver å møtes uten barn.

 

Selv om du elsker jenta di og hun sikkert har gode egenskaper er det ikke rart at andre blir irritert av slik oppførsel. Og det skal MYE til for at andre folk kommenterer barns oppførsel når mor hører på, da må jenta di være temmelig ille

 

Anonymous poster hash: d410c...997