hjelp! foreldre til 4 barn se hit!!!!

[Anonym bruker]

hei! Ville bare höre hvordan det går for dere, Soleie m/ 3 gull......  Vi skal til kurator på mandag og få litt hjelp og rådgivning, tror det blir godt å diskutere dette med en nöytral part som sikkert er vant til  å höre det meste av argumenter for og mot....

 

begynner å kjenne en liten kule nå også, forferdelig å kjenne garviditeten på kroppen og vite at den kanskje skal avsluttes om veldig kort tid. Jeg har ihvertfall bestemt meg for sterilisering etter dette, uansett hva vi velger å gjöre. Dette vil jeg aldri oppleve igjen :-(

 

Nå i det siste har jeg tenkt på at det er jo litt galskap å ha 4 barn. altså ikke at det er noe negativt med firebarnsfamilie, men for vår egen del. Jeg skulle egentlig ikke ha barn i det hele tatt sa jeg.... og med tanke på hvordan vi bor og at vi må gjöre lange bilturer 2 ganger i året ( ca 10 timers biltur) så er det ikke helt optimalt kanskje. Og i området der vi bor så er det vanskelig å få noe större til en overkommelig pris. (nå bor vi i rekkehus på 96 kvadrat og 3 soverom) Elsker dette området og siden eldste har begynt på skole ahr vi ikke så lyst til å flytte henne heller. Men samtidig så vet vi jo at vi för eller senere må flytte til noe större, når ungene blir tenåringer og ikke vil dele rom lenger. Sånn sett spiller det jo ingen rolle. 

 

Jeg går også med mange tanker om dålig samvittighet overfor de som sliter med å få barn og kanskje aldri kan få egne barn. har flere i vennskapskretsen. Her blir vi gravide bare ved å titte på hverandre, föles jo litt som et luksusproblem vi sitter med når man tenker på hvor mange som gjerne skulle hatt denne graviditeten. En abort föles urettferdig, å beholde föles urettferdig. Hvordan ser egentlig omgivelsene på det å ha mange barn? Kjenner ingen med fler enn 4 barn. Tror mine foreldre får hjerteinnfarkt om de får höre dette, de blei ikke spesielt glade da vi varslet om nr 3.....

 

bare noen tanker fra en fortvilet sjel som bare tenker på dette dögnet rundt.

 

hi

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Anonym bruker]

Hei dere :-)

Jeg har ikke fire barn, men vil gjerne dele min erfaring med dere fra da vi ble uplanlagt gravide med nr 3. Vi hadde to barn på 2 og 4 år, begge følte seg ferdig med barn.

I januar i år kom ikke mensen og testen viste da positiv. Vi var begge enige om at det var abort som var det riktige der og da. Jeg bestilte time til abort. Fikk time 3 uker etter da jeg var 8 uker på vei.

I løpet av de tre ukene var det mange tanker som gikk gjennom hodet mitt og jo mer jeg kjente etter, jo mer feil føltes det med abort.

 

Mannen var sikker i sin sak. Han ønsket abort. Ga meg et valg.. Babyen eller han.

 

Vi dro på timen på sykehuset. Jeg gråt og gråt. Klarte det ikke og så for meg en oppløst familie. Vi dro derfra like gravide.

 

Dagene og ukene gikk hvor det var et "ikke-tema", ingen snakket om det og det ble fortrengt fra hans side. Da de 12 ukene var passert og det var for sent å gjøre noe med så sa jeg til han:

"du ga meg er valg, jeg tok valget mitt, og står for det. nå skal du få et valg av meg også.

Enten så drar du nå, eller så velger du å bli og aksepterer valget mitt og er her for oss alle. Han ble.

 

Det var absolutt null støtte eller omsorg å få gjennom hele svangerskapet, han hadde ikke de samme følelsene som meg for det kommende barnet. Jeg bar det tross alt inne i kroppen min og kjente det hver dag.

Han ville ikke kjenne på spark, bli med på ultralyd og var generelt ikke interessert. Ville ikke snakke om det osv. Vanskelig for oss begge og jeg følte meg veldig alene. Sex og nærhet var det også slutt på.

Han hadde det antageligvis vanskelig selv ettersom han trakk seg unna på den måten han gjorde.

 

jeg var livredd for at han ikke ville knytte seg til babyen når den kom ut, sint fordi han ikke var der for meg under svangerskapet osv, men ga han tid og ville se det ann når babyen kom.

 

Han ble født for en mnd siden. Verdens nydeligste lille gutt. Mannen var med på fødselen, og fra det sekundet han fikk se den lille gutten sin, så var han solgt.

Alt sammen har gått over, han er uendelig stolt over den lille babyen vår, tar seg av han og alt er bra. Minstemann er som snytt ut av nesa til pappan sin, og det syns han er heldig stas. Forholdet vårt er bra igjen, nærheten har kommet tilbake. (Det er så godt, i svangerskapet klarte han knapt å ta på meg)

 

På mange måter syns jeg mannen oppførte seg som en egoistisk dust under svangerskapet, men jeg velger å se litt gjennom fingrene på det for det har nok vært veldig vanskelig for han.

Han knytter jo ikke bånd til barnet på samme måte som meg. Hos meg våknet morsinstinktet med det samme de første svangerskaps symptomene viser seg. For han skjer ikke det før han ser babyen.

Vi kjenner nok begge nå at det var riktig avgjørelse som ble tatt.

 

Min anbefaling er at dere må ta det valget som føles minst feil for dere. Alt annet løser seg på den ene eller andre måten. Mest sannsynlig har mannen panikk, og det kan bli et ensomt og tøft svangerskap som mitt, men når babyen blir født så er alt bra igjen :-)

 

Hadde jeg tatt abort, hadde jeg mest sannsynlig kjent på anger og klandret både han og meg, så da hadde kanskje forholdet vårt ryki likevel? Babyen som nå ligger ved siden av meg, er høyt elsket av begge foreldrene og han er d ingen som angrer på.

 

 

Anonymous poster hash: 47f64...f55

[Anonym bruker]

Hei dere :-)

Jeg har ikke fire barn, men vil gjerne dele min erfaring med dere fra da vi ble uplanlagt gravide med nr 3. Vi hadde to barn på 2 og 4 år, begge følte seg ferdig med barn.

I januar i år kom ikke mensen og testen viste da positiv. Vi var begge enige om at det var abort som var det riktige der og da. Jeg bestilte time til abort. Fikk time 3 uker etter da jeg var 8 uker på vei.

I løpet av de tre ukene var det mange tanker som gikk gjennom hodet mitt og jo mer jeg kjente etter, jo mer feil føltes det med abort.

 

Mannen var sikker i sin sak. Han ønsket abort. Ga meg et valg.. Babyen eller han.

 

Vi dro på timen på sykehuset. Jeg gråt og gråt. Klarte det ikke og så for meg en oppløst familie. Vi dro derfra like gravide.

 

Dagene og ukene gikk hvor det var et "ikke-tema", ingen snakket om det og det ble fortrengt fra hans side. Da de 12 ukene var passert og det var for sent å gjøre noe med så sa jeg til han:

"du ga meg er valg, jeg tok valget mitt, og står for det. nå skal du få et valg av meg også.

Enten så drar du nå, eller så velger du å bli og aksepterer valget mitt og er her for oss alle. Han ble.

 

Det var absolutt null støtte eller omsorg å få gjennom hele svangerskapet, han hadde ikke de samme følelsene som meg for det kommende barnet. Jeg bar det tross alt inne i kroppen min og kjente det hver dag.

Han ville ikke kjenne på spark, bli med på ultralyd og var generelt ikke interessert. Ville ikke snakke om det osv. Vanskelig for oss begge og jeg følte meg veldig alene. Sex og nærhet var det også slutt på.

Han hadde det antageligvis vanskelig selv ettersom han trakk seg unna på den måten han gjorde.

 

jeg var livredd for at han ikke ville knytte seg til babyen når den kom ut, sint fordi han ikke var der for meg under svangerskapet osv, men ga han tid og ville se det ann når babyen kom.

 

Han ble født for en mnd siden. Verdens nydeligste lille gutt. Mannen var med på fødselen, og fra det sekundet han fikk se den lille gutten sin, så var han solgt.

Alt sammen har gått over, han er uendelig stolt over den lille babyen vår, tar seg av han og alt er bra. Minstemann er som snytt ut av nesa til pappan sin, og det syns han er heldig stas. Forholdet vårt er bra igjen, nærheten har kommet tilbake. (Det er så godt, i svangerskapet klarte han knapt å ta på meg)

 

På mange måter syns jeg mannen oppførte seg som en egoistisk dust under svangerskapet, men jeg velger å se litt gjennom fingrene på det for det har nok vært veldig vanskelig for han.

Han knytter jo ikke bånd til barnet på samme måte som meg. Hos meg våknet morsinstinktet med det samme de første svangerskaps symptomene viser seg. For han skjer ikke det før han ser babyen.

Vi kjenner nok begge nå at det var riktig avgjørelse som ble tatt.

 

Min anbefaling er at dere må ta det valget som føles minst feil for dere. Alt annet løser seg på den ene eller andre måten. Mest sannsynlig har mannen panikk, og det kan bli et ensomt og tøft svangerskap som mitt, men når babyen blir født så er alt bra igjen :-)

 

Hadde jeg tatt abort, hadde jeg mest sannsynlig kjent på anger og klandret både han og meg, så da hadde kanskje forholdet vårt ryki likevel? Babyen som nå ligger ved siden av meg, er høyt elsket av begge foreldrene og han er d ingen som angrer på.

 

 

Anonymous poster hash: 47f64...f55

 

Hei! tusen takk for at du deler din opplevelse! Det må ha värt utrolig tungt å gå et helt svangerskap aleine, men så godt å höre at alt ble så bra tilslutt! om jeg har skrevet her tidligere så har min mann sagt at han stötter meg gjennom dette uansett og at vi står sammen om dette. Likevel så er jeg redd for at det skal bli litt som du skriver at han distanserer seg til svangerskapet, selvom han sier at han skal stötte meg. Jeg vet at han aldri går fra meg selvom jeg velger å beholde barnet, den diskusjonen har vi hatt... Jeg vil jo så gjerne at vi skal väre sammen om dette, men begynner å innse at det er önsketenkning. Mitt störste problem nå er at jeg har begynt å tvile på min egen dömmekraft. Jeg tror at jeg ikke klarer å tenke fornuftig oppi det hele og lar fölelsene for et ufödt barn ta overhånd. Jeg er  så redd for at et valg om å beholde barnet skal ödelegge hele familiedynamikken, at vi ikke skal ha tid nok til alle fire, at våre eldste barn får lide fordi jeg var egoistisk nok til å beholde den fjerde. Jeg tenker også på det värst tenkbare, at noe skal gå galt og vi får et barn som trenger mye ekstra hjelp hele livet. Er det verdt å sjanse?

 

Samtidig så sitter jeg med de tankene jeg hadde da dette marerittet var igång.  jeg har selv tenkt at jeg en gang vil ha en fjerde, og jeg har alltid hatt innstillingen at abort er for skikkelig krisetilfeller der det ikke finns noen annen fornuftig utvei. jeg föler ikke at vi er der helt, og jeg håper min mann innser det samme.

 

hi

 

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Anonym bruker]

 

 

Hos meg kunne det gjerne bli en nr 4, det er en pølse i slaktetida. Men nå har mannen kappet strengen.

 

Anonymous poster hash: ddf73...c49

Digresjon, men hjernen min funker ikke. Hva mener du med pølse i slaktetiden?

 

Anonymous poster hash: ce719...f55

Man har jo alt utstyret fremme likevel og er i siget, så en pølse til og fra spiller liten rolle

 

Anonymous poster hash: a2277...f7b

[Anonym bruker]

Har tre, men snakker om nr.4! Så folk gjør det frivillig også!

 

Vi skal begynne å bygge hus til neste år, så venter til det er ferdig! Stor nok bil har vi allerede!

 

Minste er 5 nå, så det blir jo ikke like hektisk som med deg, men det er ikke lenge til dine blir store heller! Og det er helt fantastisk med en stor ungeflokk! Syns jeg da!

 

Anonymous poster hash: 3ae15...175

[Anonym bruker]

Har tre, men snakker om nr.4! Så folk gjør det frivillig også!

 

Vi skal begynne å bygge hus til neste år, så venter til det er ferdig! Stor nok bil har vi allerede!

 

Minste er 5 nå, så det blir jo ikke like hektisk som med deg, men det er ikke lenge til dine blir store heller! Og det er helt fantastisk med en stor ungeflokk! Syns jeg da!

 

Anonymous poster hash: 3ae15...175

Det er jo en tröst å höre at folk også gjör det frivillig ;-) Så galt kan det altså ikke väre..... Jeg lurer veldig på hva omgivelsene mener også jeg. i min vennekrets er det få som har fler enn 2 og de vil nok se på oss som en litt crazy familie som har så mange unger som velter ut når vi åpner döra, hehe

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Anonym bruker]

Vi har 4 barn fra 3-8 år. Veldig selvvalgt:)

 

Vi har Dager som er hektiske og utrolige slitsomme, men mest av de gode. Bodde i rekkehus med 3 soverom frem til minste fra drøy 2.

 

Anonymous poster hash: d385d...435

[Anonym bruker]

Når det kommer til kommentarer fra andre, vi fikk en del "morsomme" og spøkefulle da vi ventet nr tre, type: Skal dere befolke verden alene, er dere med i en sekt eller, har dere ikke hørt om prevensjon, at dere orker osv...

 

Men da vil ventet nr 4 fikk vi ikke en eneste slik kommentar, ikke en eneste. Alle var positive når de gratulerte og jeg fikk ovveraskende mange kommentarer om hvor heldige vi var, at folk sa de var misunnelige o.l

 

Barna er nå 6, 8, 11 og 14 år og fortsatt er kommentarene veldig positive.

 

Anonymous poster hash: 9f1de...4c4

[Soleie m/3 gull :)]

Hei . Hvordan går det med deg? Her har jeg tatt et valg, etter mye tenking. Så skal på sykehuset i morgen 😞 føler jeg har valgt det som er det beste for familien vår.

[Anonym bruker]

Hei . Hvordan går det med deg? Her har jeg tatt et valg, etter mye tenking. Så skal på sykehuset i morgen føler jeg har valgt det som er det beste for familien vår.

hei!  Da må jeg få önske deg lykke til med valget og lykke til i morgen. Om det föles rett så er det helt sikkert det. Det kommer helt sikkert til å bli bra. Håper du vil holde meg oppdatert med hvordan det går i morgen!  For meg går det opp og ned. Vi har snakket sammen her i kveld, og min mann er bekymra for at jeg skal bli deprimert og gå inn i veggen ved en eventuell abort. Han vet jo at det er noe jeg i utgangspunktet ikke önsker. Vet sannelig ikke jeg hvordan man reagerer etterpå og hvor lenge fölelsene sitter i.  I morgen skal vi til samtale på sjukhuset. Får se hvordan det går. Man får jo snakke med noen för man velger en abort, ihvertfall her vi bor. Har du värt inne til samtale eller skal du også det i morgen? Jeg syns det föles godt å diskutere saken sammen med en nöytral part. Vet ikke om vi blir klokere av det, men kanskje det blir lettere å snakke sammen.

 

Uansett så vil jeg gi deg en stor klem! Det kommer sikkert til å väre vanskelig i morgen men det går helt sikkert bra. Som du sier så er det valget som er best for familien din og da skal du väre stolt over det valget!

 

 

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Anonym bruker]

 

 

 

Hos meg kunne det gjerne bli en nr 4, det er en pølse i slaktetida. Men nå har mannen kappet strengen.

 

Anonymous poster hash: ddf73...c49

Digresjon, men hjernen min funker ikke. Hva mener du med pølse i slaktetiden?

 

Anonymous poster hash: ce719...f55

Man har jo alt utstyret fremme likevel og er i siget, så en pølse til og fra spiller liten rolle

 

Anonymous poster hash: a2277...f7b

Bare en talemåte. Hvis man har tre fra før og er nødt til å tenke "stordrift" i det meste man gjør, vil ikke den store forskjellen vise seg mellom det å være trebarnsfamilie og det å være firebarnsfamilie.

Den største forskjellen er jo fra barnløs til mamma...

 

Anonymous poster hash: ddf73...c49

[Anonym bruker]

 

 

 

Hos meg kunne det gjerne bli en nr 4, det er en pølse i slaktetida. Men nå har mannen kappet strengen.

 

Anonymous poster hash: ddf73...c49

Digresjon, men hjernen min funker ikke. Hva mener du med pølse i slaktetiden?

 

Anonymous poster hash: ce719...f55

Man har jo alt utstyret fremme likevel og er i siget, så en pølse til og fra spiller liten rolle

 

Anonymous poster hash: a2277...f7b

Bare en talemåte. Hvis man har tre fra før og er nødt til å tenke "stordrift" i det meste man gjør, vil ikke den store forskjellen vise seg mellom det å være trebarnsfamilie og det å være firebarnsfamilie.

Den største forskjellen er jo fra barnløs til mamma...

 

Anonymous poster hash: ddf73...c49

 

stemmer dette i virkeligheten da? blir en til bare en til i mengden...? vet ikke om jeg syns det höres veldig positivt ut, men... selvom jeg förstår tankegangen. at overgangen ikke blir så stor. enig i at störste sjokket var fra 0 til 1, enklest var å gå fra 2 til 3

 

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Anonym bruker]

Hei . Hvordan går det med deg? Her har jeg tatt et valg, etter mye tenking. Så skal på sykehuset i morgen føler jeg har valgt det som er det beste for familien vår.

hei! Lurer bare på hvordan det går med deg. mange klemmer!

 

Selv har jeg forsökt å lage en liste med pluss og minus. Den var ganske deprimerende :-(

På minus-siden for å få et til barn har jeg som fölger:

-mer stress

-mindre tid til hvert barn

-mindre egentid

-enda vanskeligere med barnevakt

-trangere i leiligheten og vanskeligere å finne stort  nok hus

-mindre plass i bilen

-dårligere ökonomi (den er jo grei nok altså men. )

-hvordan få tid til alt når de blir större med lekser, aktiviteter, foreldremöter osv

 

på pluss siden har jeg som fölger:

-barnet er allerede i magen

-kos med en til baby

-masse kjärlighet med mange barn

-praktisk med 4 som kan deles 2 og 2.

ja det var vel alt.....

 

Som sagt, en deprimerende liste der alt taler for at det mest fornuftige er abort..... samtidig så vet jeg jo det at jeg i utgangspunktet kunne tenke meg en til, og jeg trodde jo at en til skulle bli fint. men nå når jeg ser lista så ser jeg ikke noe som veier opp for det negative.

 

jepp, der er jeg nå. ringer vel om abort i morgen da, litt motvillig....

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Anonym bruker]

Veier ikke kjærligheten til barnet opp for alt som står på minus lista?!?

 

Anonymous poster hash: a87b9...6d2

[Anonym bruker]

Veier ikke kjærligheten til barnet opp for alt som står på minus lista?!?

 

Anonymous poster hash: a87b9...6d2

jo altså ikke misforstå meg, selvfölgelig er kjärligheten til et barn störst av alt. mener bare at når vi allerede har tre barn å legge tid og kjärlighet på, så var det veldig mye på minussiden som veier i mot....

 

hi

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Anonym bruker]

Vil bare komme med et innspill på egentid med hvert barn. Våre vil gjerne ha med et søsken (stort sett alle) på morsomme ting som skal skje. Siden våre legger seg ulikt får man alenetid med hver på badet og på sengekanten.

 

Alle her har sitt eget soverom, men vil gjerne sove sammen.

 

Fra 3 til 4 barn merkes ikke så stor forskjell, først når bare 2 er hjemme vi merker det:p

 

Våre har masse glede av hverandre, og spesielt når 2 vil gjerne ha flere søsken. Selv om det ikke vil skje:)

 

Vi har forøvrig 4 barn fra 3-8

 

Anonymous poster hash: d385d...435

[Anonym bruker]

Det finnes ingen minus med å få et barn til, det du nevner er mesteparten ikke reelt. Jeg er virkelig ikke motstander av abort, men nå er det en liten jente/gutt i magen din, et nytt lite menneske som vil gi deg uendelig mye glede, som du vil elske like høyt som dine egne barn. Dere har stabil økonomi, en baby krever ikke så mye av økonomien i starten, det praktiske ordner seg etterhvert. Barna blir eldre, de klarer mer selv, oppfølgingen endrer seg. De større er det mye hjelp i etterhvert, ser allerede det her, han på 7,5 sykler til treninger, passer babyen mens jeg dusjer/lager mat etc. De koser seg en hel haug.

 

Hvis du tar abort pga en liste med etter min mening kun praktiske argumenter, ingen av dere er syke, barnet har ikke alvorlige misdannelser dere kjenner til, dere har ok økonomi, masse kjærlighet og gi.

 

Dere har allerede 3 barn, et til i flokken endrer ikke mye, det blir med på lasset. Ja ting blir litt dyrere, men mest sannsynlig velter ikke et barn til økonomien. Tenk hvor mye glede barna får av hverandre, stor familie, mange å støtte seg til. Ja det blir tøft i noen år men dere vi definitivt ha igjen for det siden.

 

Når virker jeg som jeg er imot abort, jeg er ikke det når det er grunner som veier tungt, men alle innleggene dine her viser at du egentlig ønsker barnet men er farget av det praktiske og hva fork vil si.

 

Jeg har selv 3, det er hektisk og jeg har et par venninner med 4 barn, og de er noen av de mest harmoniske mammaene jeg vet. 

 

Tenk deg godt om, gjør du dette uten at du er sikker, at du tror det er fornuftig så vil du mest sannsynlig angre og bære med deg sorgen resten av livet.

 

 

Anonymous poster hash: bc514...3d6

[Soleie m/3 gull :)]

Hei det går faktisk veldig bra . Jeg har ingen anger, og kjenner på hele meg at dette var det riktige for vår familie .

Men veien hit var lang og vanskelig. Og det er noe jeg aldri noen gang vil oppleve igjen.

Min liste så ut som din. Jeg lot de barna jeg allerede har komme først

[Anonym bruker]

Hei det går faktisk veldig bra . Jeg har ingen anger, og kjenner på hele meg at dette var det riktige for vår familie .

Men veien hit var lang og vanskelig. Og det er noe jeg aldri noen gang vil oppleve igjen.

Min liste så ut som din. Jeg lot de barna jeg allerede har komme først

så godt å høre at det går bra for deg! Selv dras jeg fra den ene siden til den andre hele tiden. Nettopp det gjør meg usikker på abort fordi jeg tenker at usikkerheten er et tegn på at jeg egentlig ikke vil. Vurderer å bestille en tid og gå dit for ultralyd og samtale først, så tenker jeg at det da kanskje åpenbarer seg... uansett, lykke til med familien og takk for støtte underveis!

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Anonym bruker]

Det finnes ingen minus med å få et barn til, det du nevner er mesteparten ikke reelt. Jeg er virkelig ikke motstander av abort, men nå er det en liten jente/gutt i magen din, et nytt lite menneske som vil gi deg uendelig mye glede, som du vil elske like høyt som dine egne barn. Dere har stabil økonomi, en baby krever ikke så mye av økonomien i starten, det praktiske ordner seg etterhvert. Barna blir eldre, de klarer mer selv, oppfølgingen endrer seg. De større er det mye hjelp i etterhvert, ser allerede det her, han på 7,5 sykler til treninger, passer babyen mens jeg dusjer/lager mat etc. De koser seg en hel haug. Hvis du tar abort pga en liste med etter min mening kun praktiske argumenter, ingen av dere er syke, barnet har ikke alvorlige misdannelser dere kjenner til, dere har ok økonomi, masse kjærlighet og gi. Dere har allerede 3 barn, et til i flokken endrer ikke mye, det blir med på lasset. Ja ting blir litt dyrere, men mest sannsynlig velter ikke et barn til økonomien. Tenk hvor mye glede barna får av hverandre, stor familie, mange å støtte seg til. Ja det blir tøft i noen år men dere vi definitivt ha igjen for det siden. Når virker jeg som jeg er imot abort, jeg er ikke det når det er grunner som veier tungt, men alle innleggene dine her viser at du egentlig ønsker barnet men er farget av det praktiske og hva fork vil si. Jeg har selv 3, det er hektisk og jeg har et par venninner med 4 barn, og de er noen av de mest harmoniske mammaene jeg vet.  Tenk deg godt om, gjør du dette uten at du er sikker, at du tror det er fornuftig så vil du mest sannsynlig angre og bære med deg sorgen resten av livet.   Anonymous poster hash: bc514...3d6

hei! På mange måtwr tror jeg nok du har rett. Lista handler stort sett om praktiske ting som sikkert kommer til å løse seg. Og den er nok veldig farget av min mann, dette er jo hans argumenter for abort og selvom jeg er enig i det han sier så tenkte jeg ihvertfall i starten at pytt pytt, det ordner seg vel. Men etterhvert som ukene har gått nå har all denne usikkerheten gjort meg usikker på min egen dømmekraft. Jeg vet nok ikke hva jeg vil lenger.... jeg er også redd for at en abort på usikkert grunnlag kan føre til anger resten av livet.

 

Jeg er ikke i mot abort, men enig i at argumentene er litt for tynne. Forøvrig har det dukket opp et nytt argument som jeg egenltlig ikke syns at holder heller, men som gjør at jeg har veldig mye annet å tenke på om dagen også. Drømmejobben blei plutselig ledig og jeg skal på intervju neste uke med store sjanser for å få jobben. Finns bare en slik stilling i kommunen og få kvalifiserte. Spørs om de ansetter en gravid 3 barnsmamma, selvom de jo ikke kan oppgi det som gyldig grunn til å ikke ansette meg....

 

men takk for dine synspunkter, jeg tar imot alle innspill her da jeg kjenner meg ganske rådvill i alt dette!

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a