hjelp! foreldre til 4 barn se hit!!!!

[Anonym bruker]

 

 

Nå har jeg 3 barn, men vil svare det på spørsmålet om s-max. Du får fint plass til vogn og litt bagasje i en smax, kjøpt takboks, så får du inn resten. Min venninne har Ford Galaxy og min kusine har Sharan (med skyvedører) De er fine de nyere modellene. Smaxen er romslig å fin, Zafira er bedre å kjøre men litt mindre. Med alle setene du må ha i ville jeg ikke gått for noe mindre enn smax. Jeg tenker også litt på en nr. 4:) Nå er minstemor 11 mnd, så vi får se om et par år hva vi bestemmer oss for. Mine to eldste på 7 og 8 år deler rom, det går helt fint, de ønsker ikke noe annet selv. Vi tenker at om en 4 års tid vil vi kjøpe noe større, eller bygge ut litt:) Lykke til med avgjørelsen, det virker som dere klarer en til:) Alle jeg kjenner med 4 barn sa at overgangen gikk veldig fint. Verste var fra 2-3. Anonymous poster hash: bc514...3d6

takk for svar! Får man inn en vogn når ene setet bak brukes i en smax? Selv syns jeg overgangen var størst fra 0 til 1.... og 1 til 2. Jeg tror også vi klarer en til, men vil ikke presse mannen min heller. Samtidig så vil jeg ikke tvinge meg selv å gjøre en abort jeg kan komme til å angre på. Er jo som alle sier, man angrer aldri de barn man har fått. Akkurat nå er vi der at vi ikke sankker med hverandre fordi vi begge vet hva den andre vil og ingen av oss orker høre det nevnes og ta diskusjonen. Håpløst dette og det gjør meg veldig trist.

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

Sånn er det her også nå vi snakker ikke om det, fordi vi vet hva den andre tenker.

Og jeg synes også det er trist

 

 

Anonymous poster hash: 978e7...b4e

 

Huff, det skal ikke väre lett! Skulle önske vi aldri havnet i denne situasjonen, Og det löser  jo ingenting å ikke snakke sammen. Men noen ganger orker man bare ikke höre det. Jeg går i det stillle og håper at han skal komme på bedre tanker så fort sjokket har lagt seg.  Lykke til for dere også, håper det ordner seg til slutt for pss begge!!!

 

 

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Anonym bruker]

 

Jeg har fire barn som nå er 13, 11, 8 og 6 år, alts mye samme aldersforskjell som du får. For min del var det veldig tøft å få nummer fire, ikke minst fordi hun ikke var planlagt og jeg følte meg helt ferdig med alt som het babytid da jeg testet positivt. Likevel gikk det ganske bra. Hun var krevende, så det ble slitsomt i noen år, men som de andre skriver så blir det litt slik at når man likevel har "mange" barn, spiller ikke en til så stor rolle. Det blir også enklere når de blir eldre og mer selvhjulpen. Mer hektisk ja, men også lettere. 13-åringen kan f.eks. fint se etter 6-åringen et par timer, og 11-åringen kan se etter henne i halvtimes tid i det minste. Da slipper vi å alltid måtte slepe alle med på alt dersom de ikke har lyst. I tillegg er barna stort sett gode venner og har dermed alltid noen å leke med. Men det er mye logistikk og mye kjøring, man "må" ha to biler dersom man ikke bor ekstremt sentralt. Det største aberet med fire barn nå er all klesvasken og at det er ganske dyrt. Nå er våre tre eldste gutter, og de eter noen helt vanvittige mengder med mat. Selv når vi kjøper på tilbud, har ukesmeny og handler det meste på Rema1000 blir det fort 13-14 000 kr i mnd på mat/husholdning. Ferie er også dyrere, men jeg har litt bedre erfaring enn en over her skriver om. Det finnes en del steder som er tilrettelagt også for familier med fire barn og hvor det ikke er alt for dyrt. Vi betalte ca 42 000 kr i sommer for 15 dager i Tyrkia på 4-stjerners hotell inkludert All Inclusive. Det synes jeg ikke var så ille jeg da. Anonymous poster hash: 21fae...47c [/

acronym]

takk for svar. Du er ærlig som sier at det var tøft første tiden, på en måte godt å høre det også for det kan jo umulig være en dans på roser. Når det gjelder ferier så bor vi i utlandet og feriene legges derfor stort sett til norge der vi bor gratis. Sydentur kan det sikkert bli men der er nok en sånn typisk en gang i livet greie for oss uansett antall barn...

 

du har jo et godt poeng i at den eldste kan passe den minste når de blir litt større, så langt har jeg ikke tenkt. Av praktisje ting tenker jeg mest på at de må dele rom og hvor lenge vil de det? Og hvordan kommer vi oss på biltur med bagasje? Har 7 seter men hjelper lite det på langtur.... og mannen vil helst ikke ha minibuss...

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

 

 

Du tenker litt kortsiktig nå Husk på at det ikke er all verden med år du har barnevogn da. Gjør det veldig mye å ha "minibuss", for eksempel Caravelle, i 4-5 år? Vi hadde Caravelle i drøye 5,5 år, men da minste hadde vokst ut av både vogn og bakovervendt bilstol, og de eldste av beltestol, kjøpte vi en 7-seter. Der får vi plass til alt vi trenger når vi skal på ferie. Som de andre skriver kan man jo også fint ha en takboks til lenger turer, da får man plass til mye ekstra.

 

Når det gjelder å dele rom går dette fint fram til de er rundt 13 år i det minste. Etter det er det jo greit om de får egne rom dersom det er mulig. Nå har vi en veldig stor enebolig med 5 soverom, men fram til for 3 år siden bodde vi i et rekkehus med 3 soverom. Det gikk greit det også

 

Anonymous poster hash: 21fae...47c

[Mrs. Kaizer]

Gratulerer med spire i magen❤

Overgangen fra 3 til 4 barn er ikke stor, hvertfall følte ikke vi det. Våre 3 var 7, 5 og 1 1/2 år når 4.(som ikke var planlagt) ble født og det gikk helt fint. Hadde grudd meg på forhånd, men det var det ingen grunn til. Nå skal det sies at 4. var en enkel baby, hun sov og spiste. Vi hadde stort nok hus til et barn til, bilen måtte vi bytte ut i en 7 seter. Fritidskos (kino, bowling og div.) og ferier blir jo så klart dyrere, jo flere barn du får. Vi reiser som regel til Danmark vi, leier et feriehus med basseng gjennom f.eks Dansommer, ungene koser seg. I helgene gjør vi ofte ting som ikke koster så mye penger, som f.eks går turer, mater ender i parken, går i svømmehall, spiller spill hjemme o.l. Nå er minste blitt 4 år og det går fortsatt veldig greit. Hun og broren som er 18 mnd eldre, er supergode venner og leker så fint sammen. Klart vi nå kan slite litt med logistikken, men det ordner seg som regel alltid😊

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har fire barn som nå er 13, 11, 8 og 6 år, alts mye samme aldersforskjell som du får. For min del var det veldig tøft å få nummer fire, ikke minst fordi hun ikke var planlagt og jeg følte meg helt ferdig med alt som het babytid da jeg testet positivt. Likevel gikk det ganske bra. Hun var krevende, så det ble slitsomt i noen år, men som de andre skriver så blir det litt slik at når man likevel har "mange" barn, spiller ikke en til så stor rolle. Det blir også enklere når de blir eldre og mer selvhjulpen. Mer hektisk ja, men også lettere. 13-åringen kan f.eks. fint se etter 6-åringen et par timer, og 11-åringen kan se etter henne i halvtimes tid i det minste. Da slipper vi å alltid måtte slepe alle med på alt dersom de ikke har lyst. I tillegg er barna stort sett gode venner og har dermed alltid noen å leke med. Men det er mye logistikk og mye kjøring, man "må" ha to biler dersom man ikke bor ekstremt sentralt. Det største aberet med fire barn nå er all klesvasken og at det er ganske dyrt. Nå er våre tre eldste gutter, og de eter noen helt vanvittige mengder med mat. Selv når vi kjøper på tilbud, har ukesmeny og handler det meste på Rema1000 blir det fort 13-14 000 kr i mnd på mat/husholdning. Ferie er også dyrere, men jeg har litt bedre erfaring enn en over her skriver om. Det finnes en del steder som er tilrettelagt også for familier med fire barn og hvor det ikke er alt for dyrt. Vi betalte ca 42 000 kr i sommer for 15 dager i Tyrkia på 4-stjerners hotell inkludert All Inclusive. Det synes jeg ikke var så ille jeg da. Anonymous poster hash: 21fae...47c [/

acronym]

takk for svar. Du er ærlig som sier at det var tøft første tiden, på en måte godt å høre det også for det kan jo umulig være en dans på roser. Når det gjelder ferier så bor vi i utlandet og feriene legges derfor stort sett til norge der vi bor gratis. Sydentur kan det sikkert bli men der er nok en sånn typisk en gang i livet greie for oss uansett antall barn...

 

du har jo et godt poeng i at den eldste kan passe den minste når de blir litt større, så langt har jeg ikke tenkt. Av praktisje ting tenker jeg mest på at de må dele rom og hvor lenge vil de det? Og hvordan kommer vi oss på biltur med bagasje? Har 7 seter men hjelper lite det på langtur.... og mannen vil helst ikke ha minibuss...

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

 

 

Du tenker litt kortsiktig nå Husk på at det ikke er all verden med år du har barnevogn da. Gjør det veldig mye å ha "minibuss", for eksempel Caravelle, i 4-5 år? Vi hadde Caravelle i drøye 5,5 år, men da minste hadde vokst ut av både vogn og bakovervendt bilstol, og de eldste av beltestol, kjøpte vi en 7-seter. Der får vi plass til alt vi trenger når vi skal på ferie. Som de andre skriver kan man jo også fint ha en takboks til lenger turer, da får man plass til mye ekstra.

 

Når det gjelder å dele rom går dette fint fram til de er rundt 13 år i det minste. Etter det er det jo greit om de får egne rom dersom det er mulig. Nå har vi en veldig stor enebolig med 5 soverom, men fram til for 3 år siden bodde vi i et rekkehus med 3 soverom. Det gikk greit det også

 

Anonymous poster hash: 21fae...47c

 

ja det er kanskje dumt å bekymre seg for mye for det med vogn, er jo egentlig bare förste året de trenger stor vogn, og på langtur til Norge får vi alltid låne vogn der. syns bare det er trangt nok i bilen nå jeg når vi  skal på ferie.... jeg må si jeg blir mer og mer positiv, nå gjelder det bare å få mannen med på det. syns det er så trist at han ser abort som eneste lösning på det.... vi har forresten også rekkehus med tre soverom, bruker forelöpig bare to av dem så det burde jo få plass til en til....

 

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Anonym bruker]

Gratulerer med spire i magen❤

Overgangen fra 3 til 4 barn er ikke stor, hvertfall følte ikke vi det. Våre 3 var 7, 5 og 1 1/2 år når 4.(som ikke var planlagt) ble født og det gikk helt fint. Hadde grudd meg på forhånd, men det var det ingen grunn til. Nå skal det sies at 4. var en enkel baby, hun sov og spiste. Vi hadde stort nok hus til et barn til, bilen måtte vi bytte ut i en 7 seter. Fritidskos (kino, bowling og div.) og ferier blir jo så klart dyrere, jo flere barn du får. Vi reiser som regel til Danmark vi, leier et feriehus med basseng gjennom f.eks Dansommer, ungene koser seg. I helgene gjør vi ofte ting som ikke koster så mye penger, som f.eks går turer, mater ender i parken, går i svømmehall, spiller spill hjemme o.l. Nå er minste blitt 4 år og det går fortsatt veldig greit. Hun og broren som er 18 mnd eldre, er supergode venner og leker så fint sammen. Klart vi nå kan slite litt med logistikken, men det ordner seg som regel alltid

 

takk :-) vet ikke om det er noe å gratulere for enda, men föles godt å höre det likevel... Da har vi jo ca samme alder mellom barna, bare det at vår minste vil väre 2.5 når evnt neste kommer. Altså burde det väre litt mindre styr enn hva det var for deg, forutsatt at vi får en grei baby... Er vel egnetlig det jeg er mest redd for, at vi skal få en baby med store ekstra behov eller (HJELP!!!) om det er tvillinger. En "normal" frisk baby klarer vi, det er jeg sikker på. altågår om man vil, og som du sier, det ordner seg som regel alltid. Vi er litt som dere også allerede, foretrekker turer i skandinavia, og er ikke så mye for å reise på sydenturer. liker å gå turer i skogen, plukke sopp og mate ender. trenger ikke väre så avansert for at barna skal ha det göy. Så blir det helt klart mer utgifter når de blir större.

 

lurer litt på hvordan barnebidraget er i Norge jeg? her vi bor er det ca 1000kr per barn, og et flerbarnstillegg på 1600 når man har 4. vi får ca 2000kr mer med et barn til. nå koster jo ikke barna så mye de förste åra, så er vi flinke å spare så hjelper det jo på når de blir eldre... (summen er atså per mnd)

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Hun med alle ungene]

Jeg synes overgangen fra et til to og to til tre var størst. Nummer 4 gikk veldig fint, og vi fikk et barn som krever mye oppfølging, også i voksen alder.

 

Da vi fikk nummer 4 var barna 6,3 og 1. Vi ble selvfølgelig veldig sjokkert, for det lå ikke akuratt i planene å få en til. Men det gikk veldig fint, og jeg ser ingenting negativt med å få mange barn. Det er selvfølgelig dyrt, men det handler om prioriteringer. Jeg ser også på det som en fordel at barna er tett i alder, og de vil nok få stor glede av hverandre fremover. Din eldste er også i en alder som h*n kan hjelpe litt til, selvom h*n er ganske liten enda.

 

Det vil bli en tøff periode når de er små, men når de blir eldre vil det bli mye lettere. 13-åringen vår kan fint passe på de minste mens jeg drar en kjapp tur på matbutikken. Jeg har aldri angret! Jeg vil også se på det som en fordel at fire er partall, og dere kan dele dere med to barn hver.

 

Ønsker deg masse lykke til med valget. En til er ikke så mye forskjell når du har 3 fra før

[Anonym bruker]

Her i Norge får man bare barnebidrag når man er skilt så det er vel ikke det du mener?

 

Barnetrygden er på drøye 900 kr pr unge, så vi får nesten 4000 kr i måneden.

 

Anonymous poster hash: 9f1de...4c4

[Anonym bruker]

Jeg med 3 barn og smax. Ja får inn vogn når det ene setet er oppe. Får til og med plass når alle setene er oppe:) Til en liten vogn da:) La mannen venne seg til tanken, gi han litt tid. Det er lettere for de å ønske abort, de kjenner det ikke på kroppen, vi kvinner knytter oss med en gang testen er positiv. Ikke la han overtale deg, du vil aldri tilgi han og angre dersom abort ikke er ditt ønske.

 

Mannen kommer nok til å godta det etterhvert. Fortsetter han å mase om abort så bestill en time til UL i uke 10-12 så kan han se at det er en fullverdig baby med armer og ben som spreller rundt, ikke bare en celleklump.

 

Et forsiktig gratulerer:)

Anonymous poster hash: bc514...3d6

[Anonym bruker]

Her i Norge får man bare barnebidrag når man er skilt så det er vel ikke det du mener?

Barnetrygden er på drøye 900 kr pr unge, så vi får nesten 4000 kr i måneden.Anonymous poster hash: 9f1de...4c4

takk,det var barnetrygd jeg mente ja :-)

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Anonym bruker]

Jeg med 3 barn og smax. Ja får inn vogn når det ene setet er oppe. Får til og med plass når alle setene er oppe:) Til en liten vogn da:) La mannen venne seg til tanken, gi han litt tid. Det er lettere for de å ønske abort, de kjenner det ikke på kroppen, vi kvinner knytter oss med en gang testen er positiv. Ikke la han overtale deg, du vil aldri tilgi han og angre dersom abort ikke er ditt ønske. Mannen kommer nok til å godta det etterhvert. Fortsetter han å mase om abort så bestill en time til UL i uke 10-12 så kan han se at det er en fullverdig baby med armer og ben som spreller rundt, ikke bare en celleklump. Et forsiktig gratulerer:) Anonymous poster hash: bc514...3d6

takk for din støtte! Akkurat nå føles situasjonen ganske håpløs. Han er tydelig med hva han vil, hvilket gjør at jeg blir usikker på hvorfor jeg vil det stikk motsatte. Hans argumenter mot å beholde er på en måte de samme som mine er for å beholde. Han syns alt er så perfekt nå og barna våre begynner å bli litt større. Det er dette som jeg syns er så fantastisk og syns at en til skulle passe fint inn i vår fine familie. Jeg klarer ikke tenke klart lenger. I denne situasjonen føler jeg at han står med fornuften og jeg med følelsene. Han er redd et tilbarn skal bli på bekostning av de andre tre og selv har jeg aldri tenkt det sånn. Han har kanskje rett, hva veit jeg. Jeg kanskje er litt naiv som tenker at barna tar den plass de trenger i en familie og vi som foreldre har uendelig med kjærlighet og tid nok til alle når deg trengs.

 

Jeg blir så redd og trist og kan ikke forstå hvordan jeg skal overleve en abort. De siste to ukene nå som jeg har visst dette, har vært et mareritt. Ser jo selvfølgelig gravide og små babyer overalt, har mange venner i ung alder som får barn stadig vekk nå. Jeg gråter hele tiden og orker ikke treffe de jeg kjenner med baby eller gravidmage. Hvordsn skal jeg klare dette i framtiden? Men det går vel kanskje over, hva veit jeg. Min mann kommer aldri til å tvinge meg til abort og heller ikke overtale meg. Men å gå gjennom en graviditet og vite at han ikke vil,frister ikke særlig det heller. Huff, blei mange tanker her nå.

 

Skal undersøke det med tidlig ultralyd. Men er redd det skal bli enda vanskeligere om vi venter for lenge.

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Anonym bruker]

Vi har fire barn, de er nå drøyt 1,5 år, 3 år, 7 år og 9 år.

 

Jeg ble gravid med nr 4 på p-piller og sjokket var veldig stort! Jeg var fortsatt i permisjon med nest minste da jeg fant ut at vi ventet nr 4.

 

Vi vurderte helt seriøst abort. Jeg var helt fortvilet og oppløst i tårer da graviditetstesten var positiv. Jeg var ikke til medisinskabort og satt med operasjonsskjorta og tablettene i handa. Mannen min spurte om sykehus personellet kunne gå ut og om vi kunne få fem min alene. Vi fant sammen ut at vi alltid kom til å mangle et barn om vi gjennomførte aborten.

 

Tror det er noe i at man kan angre en abort, men angrer aldri barn man har fått.

 

De to siste våres er jo veldig tett og det har vært tøft til tider, men jammen er det mye kos også! Jeg synes som flere her at overgangen fra to til tre var veldig stor. Nr fire merket jeg mindre til. Nå tar vi bare to barn hver ofte. Vi har to av hvert kjønn og ofte er det jentene og guttene.

 

Største utfordringen vi hadde var bil. Hadde 7 seter fra før og denne har vi beholdt. Har en multivan. Veldig mye "mere bil" enn en caravelle. Genialt med skinner i gulvet til setene. Jeg har dobbelvogn og har enda ikke slått den sammen😂 Vi fant ut vi måtte ha en 7 seter som bil nr to også. Om det var noe med den ene så var det jo krise. Største barnet var for liten til å sitte foran. Så vi endte med å kjøpe en s-max som bil nr to.

 

Økonomi: ja det er dyrt, men det går. Har i det siste kjøpt en del klær og utstyr brukt. Ungene er like fornøyde og vi sparer masse penger. Kjøper mindre mat ute og er mye flinkere til å smøre niste. Før stoppet vi gjerne å kjøpte noe på veien, nå tar vi med god niste, drikke og stopper langs veien. Har det faktisk mer hyggelig slik det er nå. Kjøper ellers litt mer billigprodukter enn tidligere og passer på tilbud og kjøper i store kvanta. (Vi lagde oss kjølerom da vi ble fire)

 

Lykke til med valget!

 

Mitt råd er uansett- ikke ta abort om du ikke er 100% sikker.

 

 

Anonymous poster hash: 2a765...54b

[Anonym bruker]

Vi har fire barn, de er nå drøyt 1,5 år, 3 år, 7 år og 9 år.

 

Jeg ble gravid med nr 4 på p-piller og sjokket var veldig stort! Jeg var fortsatt i permisjon med nest minste da jeg fant ut at vi ventet nr 4.

 

Vi vurderte helt seriøst abort. Jeg var helt fortvilet og oppløst i tårer da graviditetstesten var positiv. Jeg var ikke til medisinskabort og satt med operasjonsskjorta og tablettene i handa. Mannen min spurte om sykehus personellet kunne gå ut og om vi kunne få fem min alene. Vi fant sammen ut at vi alltid kom til å mangle et barn om vi gjennomførte aborten.

 

Tror det er noe i at man kan angre en abort, men angrer aldri barn man har fått.

 

De to siste våres er jo veldig tett og det har vært tøft til tider, men jammen er det mye kos også! Jeg synes som flere her at overgangen fra to til tre var veldig stor. Nr fire merket jeg mindre til. Nå tar vi bare to barn hver ofte. Vi har to av hvert kjønn og ofte er det jentene og guttene.

 

Største utfordringen vi hadde var bil. Hadde 7 seter fra før og denne har vi beholdt. Har en multivan. Veldig mye "mere bil" enn en caravelle. Genialt med skinner i gulvet til setene. Jeg har dobbelvogn og har enda ikke slått den sammen😂 Vi fant ut vi måtte ha en 7 seter som bil nr to også. Om det var noe med den ene så var det jo krise. Største barnet var for liten til å sitte foran. Så vi endte med å kjøpe en s-max som bil nr to.

 

Økonomi: ja det er dyrt, men det går. Har i det siste kjøpt en del klær og utstyr brukt. Ungene er like fornøyde og vi sparer masse penger. Kjøper mindre mat ute og er mye flinkere til å smøre niste. Før stoppet vi gjerne å kjøpte noe på veien, nå tar vi med god niste, drikke og stopper langs veien. Har det faktisk mer hyggelig slik det er nå. Kjøper ellers litt mer billigprodukter enn tidligere og passer på tilbud og kjøper i store kvanta. (Vi lagde oss kjølerom da vi ble fire)

 

Lykke til med valget!

 

Mitt råd er uansett- ikke ta abort om du ikke er 100% sikker.

 

 

Anonymous poster hash: 2a765...54b

Inne til kirurgisk abort skulle det stå. Autokorrekturen har nok rettet litt selv.

 

 

Anonymous poster hash: 2a765...54b

[Anonym bruker]

 

Vi har fire barn, de er nå drøyt 1,5 år, 3 år, 7 år og 9 år.

Jeg ble gravid med nr 4 på p-piller og sjokket var veldig stort! Jeg var fortsatt i permisjon med nest minste da jeg fant ut at vi ventet nr 4.

Vi vurderte helt seriøst abort. Jeg var helt fortvilet og oppløst i tårer da graviditetstesten var positiv. Jeg var ikke til medisinskabort og satt med operasjonsskjorta og tablettene i handa. Mannen min spurte om sykehus personellet kunne gå ut og om vi kunne få fem min alene. Vi fant sammen ut at vi alltid kom til å mangle et barn om vi gjennomførte aborten.

Tror det er noe i at man kan angre en abort, men angrer aldri barn man har fått.

De to siste våres er jo veldig tett og det har vært tøft til tider, men jammen er det mye kos også! Jeg synes som flere her at overgangen fra to til tre var veldig stor. Nr fire merket jeg mindre til. Nå tar vi bare to barn hver ofte. Vi har to av hvert kjønn og ofte er det jentene og guttene.

Største utfordringen vi hadde var bil. Hadde 7 seter fra før og denne har vi beholdt. Har en multivan. Veldig mye "mere bil" enn en caravelle. Genialt med skinner i gulvet til setene. Jeg har dobbelvogn og har enda ikke slått den sammen Vi fant ut vi måtte ha en 7 seter som bil nr to også. Om det var noe med den ene så var det jo krise. Største barnet var for liten til å sitte foran. Så vi endte med å kjøpe en s-max som bil nr to.

Økonomi: ja det er dyrt, men det går. Har i det siste kjøpt en del klær og utstyr brukt. Ungene er like fornøyde og vi sparer masse penger. Kjøper mindre mat ute og er mye flinkere til å smøre niste. Før stoppet vi gjerne å kjøpte noe på veien, nå tar vi med god niste, drikke og stopper langs veien. Har det faktisk mer hyggelig slik det er nå. Kjøper ellers litt mer billigprodukter enn tidligere og passer på tilbud og kjøper i store kvanta. (Vi lagde oss kjølerom da vi ble fire)

Lykke til med valget!

Mitt råd er uansett- ikke ta abort om du ikke er 100% sikker. Anonymous poster hash: 2a765...54b

Inne til kirurgisk abort skulle det stå. Autokorrekturen har nok rettet litt selv. Anonymous poster hash: 2a765...54b

Min fundering rundt dette med abort er dette.... jeg vil jo ikke ta abort om jeg ikke er 100prosent sikker. Samtidig så vil jeg ikke få barn om jeg ikke er 100prosent sikker. For vil det være rettferdig mot min mann som ikke vil ha fler barn og mot mine barn som kanskje ikke har godt av et til søsken? Hva veit jeg, jeg begynner å tenke at jeg må ha mistet all dømmekraft og at jeg ikke lenger er mentalt stabil til å ta dette valget selv. Går nesten og håper på en spontanabort for å slippe å ta valget. Det er jo helt sjukt å tenke sånn, men der er jeg nå. Jeg er en ganske svak person på mange punkter med utrolig dårlig selvfølelse. Jeg har siden jeg fikk barn, hatt det veldig bra og det var lenge siden jeg var langt nede, men denne usikkerheten jeg kjenner nå får meg ned på bånn igjen.

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Anonym bruker]

 

 

Vi har fire barn, de er nå drøyt 1,5 år, 3 år, 7 år og 9 år.

Jeg ble gravid med nr 4 på p-piller og sjokket var veldig stort! Jeg var fortsatt i permisjon med nest minste da jeg fant ut at vi ventet nr 4.

Vi vurderte helt seriøst abort. Jeg var helt fortvilet og oppløst i tårer da graviditetstesten var positiv. Jeg var ikke til medisinskabort og satt med operasjonsskjorta og tablettene i handa. Mannen min spurte om sykehus personellet kunne gå ut og om vi kunne få fem min alene. Vi fant sammen ut at vi alltid kom til å mangle et barn om vi gjennomførte aborten.

Tror det er noe i at man kan angre en abort, men angrer aldri barn man har fått.

De to siste våres er jo veldig tett og det har vært tøft til tider, men jammen er det mye kos også! Jeg synes som flere her at overgangen fra to til tre var veldig stor. Nr fire merket jeg mindre til. Nå tar vi bare to barn hver ofte. Vi har to av hvert kjønn og ofte er det jentene og guttene.

 

takk forresten for at du fortalte din historie. Det kanskje er sånn at valget gir seg selv når man står der i siste sekund. Kanskje er dit vi må for å få svar på hva vi vil... selvom jeg personlig vet hva jeg vil, jeg vet bare ikke om det er rett. Skal man følge fornuften eller følelsene?

 

 

Største utfordringen vi hadde var bil. Hadde 7 seter fra før og denne har vi beholdt. Har en multivan. Veldig mye "mere bil" enn en caravelle. Genialt med skinner i gulvet til setene. Jeg har dobbelvogn og har enda ikke slått den sammen Vi fant ut vi måtte ha en 7 seter som bil nr to også. Om det var noe med den ene så var det jo krise. Største barnet var for liten til å sitte foran. Så vi endte med å kjøpe en s-max som bil nr to.

Økonomi: ja det er dyrt, men det går. Har i det siste kjøpt en del klær og utstyr brukt. Ungene er like fornøyde og vi sparer masse penger. Kjøper mindre mat ute og er mye flinkere til å smøre niste. Før stoppet vi gjerne å kjøpte noe på veien, nå tar vi med god niste, drikke og stopper langs veien. Har det faktisk mer hyggelig slik det er nå. Kjøper ellers litt mer billigprodukter enn tidligere og passer på tilbud og kjøper i store kvanta. (Vi lagde oss kjølerom da vi ble fire)

Lykke til med valget!

Mitt råd er uansett- ikke ta abort om du ikke er 100% sikker. Anonymous poster hash: 2a765...54b

Inne til kirurgisk abort skulle det stå. Autokorrekturen har nok rettet litt selv. Anonymous poster hash: 2a765...54b

Min fundering rundt dette med abort er dette.... jeg vil jo ikke ta abort om jeg ikke er 100prosent sikker. Samtidig så vil jeg ikke få barn om jeg ikke er 100prosent sikker. For vil det være rettferdig mot min mann som ikke vil ha fler barn og mot mine barn som kanskje ikke har godt av et til søsken? Hva veit jeg, jeg begynner å tenke at jeg må ha mistet all dømmekraft og at jeg ikke lenger er mentalt stabil til å ta dette valget selv. Går nesten og håper på en spontanabort for å slippe å ta valget. Det er jo helt sjukt å tenke sånn, men der er jeg nå. Jeg er en ganske svak person på mange punkter med utrolig dårlig selvfølelse. Jeg har siden jeg fikk barn, hatt det veldig bra og det var lenge siden jeg var langt nede, men denne usikkerheten jeg kjenner nå får meg ned på bånn igjen. Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Anonym bruker]

Det blei noe rart når jeg skreiv forrige innlegg her. Beklager rotet. Det var jeg, hi, som skreiv avsnittet midt i der det står takk for at du fortalte din historie

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Anonym bruker]

Det blei noe rart når jeg skreiv forrige innlegg her. Beklager rotet. Det var jeg, hi, som skreiv avsnittet midt i der det står takk for at du fortalte din historie

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

Jeg tenker akkurat som deg og skulle ønske det bare forsvant av seg selv

Snakket med mannen i går, og han mener det kommer til å ødelegge familien hvis vi beholder, jeg er redd det blir ødelagt hvis jeg må ta abort uten at jeg egentlig er 100% sikker.

Da er jo egentlig alt ødelagt allerede uansett hva jeg gjør.

Dette er det vanskeligste jeg har vært med på .

Føler meg så alene om disse følelsene også

 

Anonymous poster hash: 978e7...b4e

[Gullunger]

Du sier du ikke er 100% sikker på om du vil ha, og ikke 100% sikker på om du vil ta abort. Men for å være helt ærlig, tror jeg sjansen er stor for at du blir 100% sikker på at du har gjort det riktige, når du holder en liten baby i armene dine!

[Anonym bruker]

 

Det blei noe rart når jeg skreiv forrige innlegg her. Beklager rotet. Det var jeg, hi, som skreiv avsnittet midt i der det står takk for at du fortalte din historie

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

Jeg tenker akkurat som deg og skulle ønske det bare forsvant av seg selv

Snakket med mannen i går, og han mener det kommer til å ødelegge familien hvis vi beholder, jeg er redd det blir ødelagt hvis jeg må ta abort uten at jeg egentlig er 100% sikker.

Da er jo egentlig alt ødelagt allerede uansett hva jeg gjør.

Dette er det vanskeligste jeg har vært med på .

Føler meg så alene om disse følelsene også

 

Anonymous poster hash: 978e7...b4e

Tvinger han deg til abort når du ikke ønsker kommer du i sorgprossessen etterpå til å bli bitter på han etterpå og da er ekteskapet deres ødelagt.

 

De sier et ekteskap tåler noen bølgedaler, men hadde mannen min tvunget meg til å skrape ut en baby som allerede hadde vekket mine morsinnstinkter og beskyttelsestrang tror jeg aldri jeg kunne tilgitt han..

 

Heldigvis gjorde han ikke det da jeg gråtende sto med positiv test i hånden rett før han skulle steriliseres. Ble bare 1,5 års aldersforskjell på nr 3 og 4 her og slitsomme dager ble det selvfølgelig. Men det er utrolig mye glede også og vi er i dag kjempeglad for denne uplanlagte overraskelsen, selv mannen som var veldig sikker på at vi ikke skulle ha flere.

 

Anonymous poster hash: 9f1de...4c4

[Anonym bruker]

 

Det blei noe rart når jeg skreiv forrige innlegg her. Beklager rotet. Det var jeg, hi, som skreiv avsnittet midt i der det står takk for at du fortalte din historieAnonymous poster hash: 71cf4...b8a

Jeg tenker akkurat som deg og skulle ønske det bare forsvant av seg selv

Snakket med mannen i går, og han mener det kommer til å ødelegge familien hvis vi beholder, jeg er redd det blir ødelagt hvis jeg må ta abort uten at jeg egentlig er 100% sikker.

Da er jo egentlig alt ødelagt allerede uansett hva jeg gjør.

Dette er det vanskeligste jeg har vært med på .

Føler meg så alene om disse følelsene også Anonymous poster hash: 978e7...b4e

huff det er jo en helt forferdelig sitjasjon å havne i. Jeg finner en slags liten trøst i at det finns fler der ute i samme situasjon. Da er vi ihvertfall ikke helt alene. Tror det er lurt å snakke med noen utenforstående som man ikke kjenner og som ikke dømmer en. Mencselv kan jeg ikke forstå at det skal komme en lykkelig slutt på dette. Selvfølgelig vet jeg vi kommer til å elske barnet om vi beholder det, og aldri angre på selve barnet. Men jeg tror likevel det kan komme situasjoner der vi ka tenke at alt hadde vært lettere med et annet valg. Men ja, det kanskje er lettere å leve med det enn å leve med en abort.

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Soleie m/3 gull :)]

Hvordan går det med dere hi?

Har dere fått snakket mer om det?

Her hadde vi en samtale i forgårs, mannen er helt klar på at abort er eneste alternativ:(

Jeg har tenkt i 2 dager nå. Men sa til han igjen i dag at jeg kan bare ikke ta abort men mulig jeg ender opp med å stå alene i det da

[Soleie m/3 gull :)]

Der røk anonym også ja ja...

[Anonym bruker]

Der røk anonym også ja ja...

hei! Vi har ikkekommet noe videre. Jeg var og snakket med en jordmor jeg har hatt kontakt med siden forrige fødsel, og hun prater mye om at vi må gi det litt tid. Hun mener at det tar mye lenger tid for mannen å lande i situasjonen og ta det inn over seg. De bærer jo ikke barnet i magen og får dermed aldri de samme følelsene som mammaen. Hvor langt er du på vei? Jeg er bare ca 6 uker så føler vi ihvertfall har et par uker på oss til å diskutere dette. Jeg kommer til å kontakte noen som jobber med dette for vi trenger hjelp til å bli enige. Tror det kan hjelpe å snakke med noen som ikke tar parti og bare er saklig. Og samtidig som jeg gir han tid forsøker jeg å sette meg inn i hva en abort skulle innebære for meg og om det er noe jeg er i stand til å gå igjennom. Syns det er rettferdig at vi begge forsøker å nærme oss hverandre i denne saken, selvom det er vanskelig.

 

Sånn ellers så har jeg det ikke veldig bra. Jeg tar dette veldig tungt og klarer knapt å gå til jobb. Det er som om hele kroppen rives i filler. Jeg vandrer rundt i tåka og orker ikke sove og ikke spise, og jeg er så sliten!! Har heldigvis en mann somstøttwr meg selvom vi har forskjellig syn på dette. Tenker på deg også nå og håper du har en mann som støtter deg uansett hva dere kommer fram til! Stor klem!

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Soleie m/3 gull :)]

Jeg er vel ikke mer en rundt 5-6 uker på vei jeg heller.

Jeg rives også i filler klarte ikke gå på jobb verken i går eller i dag jobber i Bhg , så må være på koblet hele tiden, og det klarer jeg ikke akkurat nå

Jeg vil jo ikke ta vekk dette barnet. Samtidig som at jeg egentlig ikke vil ha flere . Men det er egentlig bare av egoistiske grunner.

Og det er ikke rett føler jeg. Vet jo at jeg kommer til å elske barnet når det først kommer

Uff... Er virkelig ikke lett dette:(

Håper dere klarer å komme frem til noe som begge kan leve med etterpå, uansett hva det er.

Mannen her trøster og ser meg , så det er jo bra. Bare dumt vi ikke har samme følelser

[Anonym bruker]

Jeg er vel ikke mer en rundt 5-6 uker på vei jeg heller.

Jeg rives også i filler klarte ikke gå på jobb verken i går eller i dag jobber i Bhg , så må være på koblet hele tiden, og det klarer jeg ikke akkurat nå

Jeg vil jo ikke ta vekk dette barnet. Samtidig som at jeg egentlig ikke vil ha flere . Men det er egentlig bare av egoistiske grunner.

Og det er ikke rett føler jeg. Vet jo at jeg kommer til å elske barnet når det først kommer

Uff... Er virkelig ikke lett dette:(

Håper dere klarer å komme frem til noe som begge kan leve med etterpå, uansett hva det er.

Mannen her trøster og ser meg , så det er jo bra. Bare dumt vi ikke har samme følelser

det er en liten trøst, tross alt å høre at du har det på samme måten. Jeg har nemlig begynt å tro at jeg må være gal som reagerer som jeg gjør. Jeghar aldri vært borte fra jobb pga egen sjukdom, denne uka har jeg gått hjem i gråt en gang og vært hjemme to dager etter det. Jeg kan jo trnke meg en til jeg da men ikke uten mannens støtte. Hva er din manns argume ter for abort? Syns ikke det holder som grunn at timingen er dårlig og at vi liksom var klare med spedbarnstiden... hvor gamle er dine barn? Vi har grei økonomi og syns hverdagen fungerer bra med tre, dermed tror jeg en til også kan funke. Men som sagt begynner å lure litt på om det kan være jeg som er gal i dette og stirrer meg blind pga atfølelsene tar overhånd....

 

Anonymous poster hash: 71cf4...b8a

[Soleie m/3 gull :)]

Her er var minste 4 år på torsdag og de 2 andre blir 6 og 8 .

Mannens argumenter er hus,bil, økonomi ( den er ikke gale altså. 1,1 i året ca.) at han er for gammel til å få en til nå. Min glede av å være sosial innimellom, der han da blir sittende med 4 barn alene. Alle grunnene jeg ikke synes er gode nok

Men han har rett i et av argumentene . Eldste er under utredning for nedsatt muskelkraft og mye smerter og trøtthet i beina. Og mannen mener at vi vet jo ikke hvordan det vil være om noen år:(

Akkurat den tenker jeg litt på også. Men samtidig vet jeg at vi er ressurssterk og vi har et fantastisk nettverk av familie og venner. Så jeg er helt sikker på at vi kommer til å klare det også