Jeg er så lei av lekser!

[Anonym bruker]

Hadde også blitt lei

Anonymous poster hash: 24f65...5df

[Mrs. Kaizer]

Forstår deg godt. Jeg er også til tider lei lekser og jeg har 3 barn som er relativt flinke på skolen.

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har og et sånt barn. Sitter minimum 1 time med barnet pluss går til og fra de neste 2 timene. Ja mitt barn sitter leeenge. Lærevansker og tiende klasse er ikke lett. Ufattelige mengder lekser. Barnemishandling spør du meg....

 

Anonymous poster hash: 32912...800

Barnemishandling faktisk...snakker vi ikke om en avgangselev Velkommen til den virkelige verden. Jeg som har vokst opp og gått deler av min skolegang er helt rystet over norske foreldres innstilling til lekser og skolearbeid. Man må jobbe hardt for å komme seg frem her I verden, skolearbeid inkludert.

 

Av respekt for barn som faktisk utsettes for mishandling synes jeg at svaret ditt er smakløst

 

 

 

Anonymous poster hash: bade7...743

Så et barn som er 8 timer på skolen hver dag, å står opp halv seks for å kjøre buss 40 min. Da synes du det er helt ok å sitte 3 timer hver dag med lekser?? Å det er utenom de 4-5 timene hun bruker i uka på å øve til prøve. Ingen tid til fritidsaktiviteter eller venner.

Jeg synes skolen krever mye!!

 

Anonymous poster hash: 32912...800

Du får deg et sjokk med den innstillingen!!

 

 

 

Anonymous poster hash: bade7...743

Å hva slags sjokk er det?? Har allerede fulgt to ungdommer gjennom videregående og ut i arbeidslivet. Begge gjør det knallbra. Skolelivet var ikke noe problem med de. Trengte ikke hjelpe med lekser, å de var ferdige på en blunk. Å ha et barn som strever er tøft, å istede for å bare si SÅNN ER LIVET, så burde de heller ta hensyn til de som er svakere, så de ikke går fullstendig lei å gir opp. Min jente skal klare seg godt, det skal jeg sørge for, men at det kreves enormt mye av oss begge to, er det ikke noen tvil om!!! Jeg tror ikke folk med "normale" barn skjønner hvordan det er.

 

Anonymous poster hash: 32912...800

Jeg er lærer på ungdomsskolen og skjønner tankegangen din. Selvfølgelig tar vi hensyn til de som er svakere og prøver å tilpasse der vi kan. Men det er et stort MEN her. Uansett hvor store vansker barnet har skal den måles etter samme kriterier som alle de andre elevene. Hvis dette ikke går kan ikke eleven få karakter i faget. På min skole er det bare barn med psykisk utviklingshemming som går ut av ungdomsskolen uten karakterer i et eller flere fag.

 

For å sikre eleven et best mulig utgangspunkt for videre skolegang på vgs og høyere utdanning må de ha samme oppgaver og prøver som alle de andre elevene. Hvis de får forenklet lærestoff og enklere prøver/innleveringer vil de alltid havne på lav grad av måloppnåelse i forhold til vurderingskriteriene og dermed oppnå karakteren 1 eller 2.

 

Det er kjipt å si det, men sånn er der bare. Hadde selv ingen problemer med skolearbeid og raste gjemmom pensum og har stort sett bare fått 5-ere og 6-ere. Venninnen min med dysleksi og lærevansker brukte 3-4 ganger mer tid på skolearbeid enn meg og var skikkelig frustrert til tider. Men hun karret seg til 3-ere og 4-ere. Noen ganger til og med 5! Og hun kom inn på helse og sosialfag og fikk utdannet seg til hjelpepleier. Hun sier den dag i dag at hun er glad foreldrene og skolen pushet på i ungdomsårene, det va det som ga henne muligheten til å ta den utdannelsen som hun virkelig ønsket!

 

Resultatet av lave karakterer, typen 1-2, er at elevene ikke kommer inn på den linjen på vgs som de ønsker. Noen må til og med flytte på hybel fordi de blir tilbudt skoleplass på mindre populære skoler langt unna hjemstedet.

 

Anonymous poster hash: d62ca...569

Nånånå.

Godt LÆRINGSUTBYTTE er viktig, og gode resultater.

Men - et enda større men - er: lekser øker ikke læringsutbyttet for svake eller spesielt sterke elever. Det er rett og slett bortkasta tid for veldig mange. Lekser har en aldri så liten effekt for gjennomsnittseleven, men slik som lekser gis nå, helt ukritisk og kun innrettet på gjennomsnittets behov, kan det virke mye mot sin hensikt.

 

Vi unner alle elevene å gjøre det bra. Men da er det dobbelt så viktig å styrke motivasjonen, nysgjerrigheten og læreviljen. Når lekser er med på å drepe DEN, kan det ikke forsvares å gi lekser. De skal ha repetisjonseffekt, men selv det er ikke så verdifullt at det er verd å drepe lærelysten for.

Nå vet ikke jeg hvordan lekser som blir gitt over det ganske land, men jeg kan jo fortelle litt om hvordan der blir gjort på min skole, som er en 5-10 skole.

 

Matematikk er er spesielt fag. Der MÅ det gjentatte kjedsommelige repetisjoner til for å forstå og mestre lærestoffer. Man krydrer undervisningen med spill, konkreter og problemløsning, men elevene må likevel lære seg å regne. På papir. Med blyant, viskelær og linjal. Uansett hvor kjedelig det måtte være. Slik er der fra 5.-10. klasse.

 

I de andre fagene jobber vi mye med innleveringer og presentasjoner. For det er det som er sentralt i det videre utdanningsløpet. Eksempler: lærer kriteriene for hvordan skrive en artikkel. Velg deg et dyr og skriv en fagartikkel. Velg et land i europa og hold en presentasjon på 2 minutter for klassen. Skriv en nyhetsartikkel om noe som har skjedd på hjemstedet ditt. Skriv forsøksrapport på et forsøk gjennomført hjemme eller på skolen. Velg en religiøs musikkform, finn musikk og presenter for klassen, se en engelsk film, skriv filmanmeldelse. Osv osv osv. Dette er meningsfylt og nyttig. Lekser av typen "gjør oppgave 1-5 s. 67" vil i mange tilfeller være meningsløst. Elevene må lære seg å bruke lærestoffer på en nyttig måte.

 

Anonymous poster hash: d62ca...569

Jeg syns det høres ut som om HI sliter med den siste varianten du nevner. Det gjorde også min eldstemann. Når det er 30-35 (ja!!) regnestykker der alle er så lette at han tar dem i hodet uten betenkningstid, MEN de skal skrives og føres pent med to streker under - da er det bare en ørkenvandring.

[Anonym bruker]

Slitsomt er det. Har en på 4 trinn med spesielle behov,og tvillinger på 1 trinn. Er alene med barna.

Hvordan rekker folk alt? Jobb, henting,middag, lekser,aktiviteter osv...

Sitter ca 2 timer hver dag med leksene.

 

 

Anonymous poster hash: d7525...0a1

[Anonym bruker]

Har tre vi og her går det også tid til lekser! Jeg synes det er så verdt det! De gjør det bra og jeg føler jeg hadde mistet kontrollen over barnas skolegang, hadde vi ikke hatt leksene som skjerper oss litt. Viktigst av alt er en bra skolehverdag for barna og følelsen av at de mestrer og er flinke (nok). Fremtiden deres dette!

 

Anonymous poster hash: efdba...d16

[Anonym bruker]

Har tre vi og her går det også tid til lekser! Jeg synes det er så verdt det! De gjør det bra og jeg føler jeg hadde mistet kontrollen over barnas skolegang, hadde vi ikke hatt leksene som skjerper oss litt. Viktigst av alt er en bra skolehverdag for barna og følelsen av at de mestrer og er flinke (nok). Fremtiden deres dette!

 

Anonymous poster hash: efdba...d16

Det er jeg enig i. Men problemet her er at vi sitter og sitter med lekser, men det går ikke noe særlig fremover. Jeg sitter og veileder og lærer ham hver dag, men han gjør det ikke bra likevel.

 

En time hver dag er kanskje ikke allverdens, men han er ikke ferdig etter den timen. Da er han utslitt og må få slippe unna resten av leksene. Skal han øve på gloser, så får vi ikke gjort andre lekser.

 

Jeg ønsker stort at han skal henge med resten av klassen, han går i 7.klasse nå. Så selvsagt er det samtidig verdt det. Jeg skulle bare ønske at han var hakket mer selvgående. Bare litt! Så jeg kunne laget middag feks mens han satt ved siden av med lekser. Men det er ikke sjanse.

 

At han har potensiale betyr for meg bare at han kan klare å henge noenlunde med resten av klassen. Med min hjelp. Enn så lenge. Han ønsker selv å klare, men det blir for mye for ham. Og når lesingen ikke er på plass, så kan han ikke gjøre noen av leksene uten hjelp.

 

Anonymous poster hash: b65bb...a64

[Anonym bruker]

Jeg skjønner frustrasjonen. Virkelig!! Vi har selv to på barneskolen som raser igjennom pensum og ekstraoppgaver på null tid, De er effektive, de skjønner virkelig konsekvensen hvis de bruker lang tid og somler (altså mindre tid til det som er gøy) og ikke minst; de skjønner stoffet.

 

Så har vi en 7. Klassing med dysleksi. Her tar alt laaaaang tid. Når folk her snakker om en time med lekser daglig, så hadde jeg syne det ville vært himmelsk. Her snakker vi om 3 timer daglig - minst. Slår regel må vi gjøre noe i helgene også for at det ikke skal bli for mye i ukedagene, og for at det skal være igjen noe tid til lek og fritidsaktiviteter. I går hadde han ingen aktiviteter. Da satt han tilsammmen 5 timer med lekser. I disse timene inngikk også gjennomgang med oss i fagstoff, se igjennom og rette det han hadde gjort på egenhånd samt høring i gloser. Men allikevel: 5 TIMER!!

 

Dysleksien gjør at han bruker lenger tid ja, men dette handler selvfølgelig også om at han blir ukonsentrert og lite effektiv. Og hvem ville vel ikke blitt det når ting tar så lang tid! De andre gutta i gata er kanskje ferdig på en Tim, mens han bruker 3 ganger så lang tid. Dette er selvfølgelig lite motiverende i seg selv og han blir fort lei.

 

Og vi kan selvfølgelig kreve at han skal få mindre oppgaver etc, såkalt tilrettelagt undervisning. Men, som en annen her poengterer, han blir jo målt og vurdert etter de samme kriteriene som alle andre. Han skal om et år få karakterer på lik linje med alle andre. Han trenger terping for å forstå stoffet, han må bruke tid på å regne med papir og blyant, han må tene på å skrive stil og rapporter, han må trene på å skrive og lese engelsk hvis han skal lære dette etc,.......

 

Anonymous poster hash: 3884b...9c9

[petitt]

 

Det er bare en del av pakka dette.

 

Jeg har ei jeg må oppmuntre til å gjøre MER enn det som står på lekseplanen fordi det er altfor lett for henne og tar 5 min.....

Å få ei oppvakt jentunge til å gjøre mer enn læreren ber om på lekseplanen er ikke så lett skal jeg si deg!

 

(Dette er sant, men også litt ironisk ment).

 

Det er mange ting man må her i livet som ikke nødvendigvis er så gøy. Jeg må f.eks. trene mange timer i uka - møkk kjedelig trening for å holde meg på beina og litt i jobb. Jeg må hvile mange timer i uka av samme grunn. Ofte må jeg gå glipp av hyggelige ting eller ting andre her klager over, men som jeg gjerne vil være med å bidra på (foreldremøter, dugnader...) fordi jeg er sengeliggende.

 

Alle har sitt å stri med. Vær glad for at du faktisk har krefter til å gjøre dette. Se om du kan gjøre dette til noe positivt en hyggelig stund der dere faktisk kommer nær hverandre!

 

 

 

Anonymous poster hash: 6a65f...8f1

 

Jentungen her er også over gjennomsnittet oppvakt, men med sin adhd er det vanskelig for henne å konsentrere seg, hver minste lyd i huset kunne ødelegge for alt. Nå går hun på medisinene og rekker vi å gjøre leksene før de er ute av kroppen så er norsk, engelsk, krle, samf.fag og naturfag gjort på et kvarter, men matematikk klarer hun ikke konsentrere seg om, hun er livredd for å feile.

[Anonym bruker]

Jeg har barn i småskolen, begge er flinke med lekser, men den eldste syntes det er sååååå kjedelig. 

Jeg syntes likevel lekser er et ork. Jeg hjelper de når de trenger det, syntes det er gøy å se fremgangen, men jeg syntes virkelig ungene har lange dager, både skole og sfo, en hel arbeidsdag. Jeg syntes de kunne lagt inn lekser i sfo, så kunne man heller se over hjemme og kose seg med lesing på senga.

Anonymous poster hash: 7f94e...d11

[Anonym bruker]

 

Har tre vi og her går det også tid til lekser! Jeg synes det er så verdt det! De gjør det bra og jeg føler jeg hadde mistet kontrollen over barnas skolegang, hadde vi ikke hatt leksene som skjerper oss litt. Viktigst av alt er en bra skolehverdag for barna og følelsen av at de mestrer og er flinke (nok). Fremtiden deres dette!

 

Anonymous poster hash: efdba...d16

Det er jeg enig i. Men problemet her er at vi sitter og sitter med lekser, men det går ikke noe særlig fremover. Jeg sitter og veileder og lærer ham hver dag, men han gjør det ikke bra likevel.

 

En time hver dag er kanskje ikke allverdens, men han er ikke ferdig etter den timen. Da er han utslitt og må få slippe unna resten av leksene. Skal han øve på gloser, så får vi ikke gjort andre lekser.

 

Jeg ønsker stort at han skal henge med resten av klassen, han går i 7.klasse nå. Så selvsagt er det samtidig verdt det. Jeg skulle bare ønske at han var hakket mer selvgående. Bare litt! Så jeg kunne laget middag feks mens han satt ved siden av med lekser. Men det er ikke sjanse.

 

At han har potensiale betyr for meg bare at han kan klare å henge noenlunde med resten av klassen. Med min hjelp. Enn så lenge. Han ønsker selv å klare, men det blir for mye for ham. Og når lesingen ikke er på plass, så kan han ikke gjøre noen av leksene uten hjelp.

 

Anonymous poster hash: b65bb...a64

Men han har jo tydelig spesielle behov og får vel tilpasset oppfølging? Hva om du i tillegg søker etter en privatlærer som avlaster deg? Kanskje en annens engasjement vil løsne litt på problemene. Her i huset feks øver vi ikke på gloser og ukas ord (norsk). De skriver hver sine lister de henger der de ønsker selv; gangen, do, kjøleskapet etc. Så spør vi de bare i tide og utide hva ordene er igjen og som regel repeterer vi ikke mange gangene før det sitter. Andre ganger er det "umulig" og vi lager oss huskesetninget eller en melodi etc som gjør det lettere å huske. Kanskje dere kan legge om hele lekselesinga? Bare som et tips

 

 

Anonymous poster hash: efdba...d16

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg har og et sånt barn. Sitter minimum 1 time med barnet pluss går til og fra de neste 2 timene. Ja mitt barn sitter leeenge. Lærevansker og tiende klasse er ikke lett. Ufattelige mengder lekser. Barnemishandling spør du meg....

 

Anonymous poster hash: 32912...800

Barnemishandling faktisk...snakker vi ikke om en avgangselev Velkommen til den virkelige verden. Jeg som har vokst opp og gått deler av min skolegang er helt rystet over norske foreldres innstilling til lekser og skolearbeid. Man må jobbe hardt for å komme seg frem her I verden, skolearbeid inkludert.

 

Av respekt for barn som faktisk utsettes for mishandling synes jeg at svaret ditt er smakløst

 

 

 

Anonymous poster hash: bade7...743

Så et barn som er 8 timer på skolen hver dag, å står opp halv seks for å kjøre buss 40 min. Da synes du det er helt ok å sitte 3 timer hver dag med lekser?? Å det er utenom de 4-5 timene hun bruker i uka på å øve til prøve. Ingen tid til fritidsaktiviteter eller venner.

Jeg synes skolen krever mye!!

 

Anonymous poster hash: 32912...800

Du får deg et sjokk med den innstillingen!!

 

 

 

Anonymous poster hash: bade7...743

Å hva slags sjokk er det?? Har allerede fulgt to ungdommer gjennom videregående og ut i arbeidslivet. Begge gjør det knallbra. Skolelivet var ikke noe problem med de. Trengte ikke hjelpe med lekser, å de var ferdige på en blunk. Å ha et barn som strever er tøft, å istede for å bare si SÅNN ER LIVET, så burde de heller ta hensyn til de som er svakere, så de ikke går fullstendig lei å gir opp. Min jente skal klare seg godt, det skal jeg sørge for, men at det kreves enormt mye av oss begge to, er det ikke noen tvil om!!! Jeg tror ikke folk med "normale" barn skjønner hvordan det er.

 

Anonymous poster hash: 32912...800

Hvis ditt barn sliter slik du beskriver må du jo gå videre hvis skolen ikke lytter. Du kan jo ikke godta at hun sliter seg totalt ut fordi hun ikke mestrer lekser/skolearbeid. Eller godtar ikke du st hun kanskje trenger et annet opplegg?

 

 

 

Anonymous poster hash: bade7...743

[Gjest Antarctica]

A-magasinet 11/9 publiserte disse resultatene av en studie om foreldres innvirkning på barnas læringsutbytte. Viser seg at foreldres hjelp med leksene og foreldres deltakelse i aktiviteter på skolen ikke har noen effekt.(Det trøster meg å se svart på hvitt det jeg alltid har sagt...)