Mammarollen, too much?

[Hjertefru]

Bra innlegg. Det er usunt å gå for mye opp i mammarollen. Man risikerer å miste seg selv. Ikke minst tror jeg barn har gått av å slippe å være i fokus hele tiden. De trenger å pusle med sine ting, og vi med våre. Barn har godt av å se at foreldrene driver på med sine ting, og ikke minst trenger de å bli involvert i dagliglivets aktiviteter.

Ønsker meg ikke tilbake til gamle dager, men det var nok noen kvaliteter der vi har mista på veien. Barna måtte forholde seg til mange søsken, storfamilie og tjenestefolk. Ikke minst sies det at far hadde en viktig rolle i barnas liv. Tror det er Jørgen Lorentzen som har forsket på dette, og han sier at barna var mye ute og sammen med far på hans gjøremål. Mor var opptatt på kjøkkenet, og et ståkete bondekjøkken var ofte en farlig oppholdssted for barna med ildsted og varme vannkjeler osv.

[Gjest Antarctica]

Tror du må lese hi's innlegg igjen altså. Hvorfor er du så hissig? Kjenner du deg igjen?

 

Anonymous poster hash: cec78...d5b

Ah, det ER deg!

[Anonym bruker]

 

Tror du må lese hi's innlegg igjen altså. Hvorfor er du så hissig? Kjenner du deg igjen?Anonymous poster hash: cec78...d5b

Ah, det ER deg!

Omg!

 

Anonymous poster hash: cec78...d5b

[Anonym bruker]

Synes dette var mye bedre skrevet jeg! Vi må ta oss tid til barna heller enn motsatt.

 

http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article1611200.ece?utm_source=apsis&utm_medium=nyhetsbrev&utm_campaign=385075

 

Anonymous poster hash: cec78...d5b

[LillaGorilla♥♥]

Jeg tenker av og til at dette voldsomme behovet enkelte har for å være *Den Perfekte Mor* handler mer om å vise seg frem overfor andre mammaer, mer enn å dekke barnas faktiske behov. 

Det handler mer om fasade enn om barna.

[Anonym bruker]

Jeg tenker av og til at dette voldsomme behovet enkelte har for å være *Den Perfekte Mor* handler mer om å vise seg frem overfor andre mammaer, mer enn å dekke barnas faktiske behov. 

Det handler mer om fasade enn om barna.

Men vanlige folk er vel ikke slik? Synes dette er et bloggerfenomen jeg, og ergo ikke slik folk virkelig er.

 

Anonymous poster hash: cec78...d5b

[LillaGorilla♥♥]

 

Jeg tenker av og til at dette voldsomme behovet enkelte har for å være *Den Perfekte Mor* handler mer om å vise seg frem overfor andre mammaer, mer enn å dekke barnas faktiske behov. 

Det handler mer om fasade enn om barna.

Men vanlige folk er vel ikke slik? Synes dette er et bloggerfenomen jeg, og ergo ikke slik folk virkelig er.

 

Anonymous poster hash: cec78...d5b

 

 

Åneida, dette ser jeg rundt omkring hos flere. Det er jo bare å lese litt her inne, så ser man det også. 

Men at det til dels er tillært fra disse rosabloggene er nok sant.

 

Egentlig er det litt trist, for det må være veldig slitsomt, og jeg tror faktisk det forringer de ekte følelsene endel. Folk rekker ikke å kjenne på de virkelig gode, viktige følelsene for barna sine, fordi de er så opptatte av å fremstå som perfekte at de sliter seg ut.

[Anonym bruker]

Jeg tenker av og til at dette voldsomme behovet enkelte har for å være *Den Perfekte Mor* handler mer om å vise seg frem overfor andre mammaer, mer enn å dekke barnas faktiske behov. 

Det handler mer om fasade enn om barna.

 

Men vanlige folk er vel ikke slik? Synes dette er et bloggerfenomen jeg, og ergo ikke slik folk virkelig er.Anonymous poster hash: cec78...d5b

 

Åneida, dette ser jeg rundt omkring hos flere. Det er jo bare å lese litt her inne, så ser man det også. 

Men at det til dels er tillært fra disse rosabloggene er nok sant.

 

 

Egentlig er det litt trist, for det må være veldig slitsomt, og jeg tror faktisk det forringer de ekte følelsene endel. Folk rekker ikke å kjenne på de virkelig gode, viktige følelsene for barna sine, fordi de er så opptatte av å fremstå som perfekte at de sliter seg ut.[/

 

Jeg er hun som skrev om min lille Fredrik. Jeg er faktisk enig med deg. Det var for meg en form for spill for galleriet. Utad lykkelig og Supermamma og innad utslitt og kaos på hjemmebane. Men det var ikke og er ikke å tekke alle andre! Det var min oppriktige frykt for å feile som mor. Ikke gjøre det som var rett. Jeg leste jo om det overalt! Nå filterer jeg. Tar ikke innover meg alle tips. Koser meg med barnet mitt. Harmonisk mor er harmonisk barn. Nå er mini lagt og jeg og mannen koser oss med noen glass vin. Det hadde jeg ikke gjort for noen måneder siden. Alltid parat for å kjøre til legevakta i tilfelle

 

Anonymous poster hash: 29f1b...f7e

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker av og til at dette voldsomme behovet enkelte har for å være *Den Perfekte Mor* handler mer om å vise seg frem overfor andre mammaer, mer enn å dekke barnas faktiske behov. 

Det handler mer om fasade enn om barna.

 

Men vanlige folk er vel ikke slik? Synes dette er et bloggerfenomen jeg, og ergo ikke slik folk virkelig er.Anonymous poster hash: cec78...d5b

 

Åneida, dette ser jeg rundt omkring hos flere. Det er jo bare å lese litt her inne, så ser man det også. 

Men at det til dels er tillært fra disse rosabloggene er nok sant.

 

Egentlig er det litt trist, for det må være veldig slitsomt, og jeg tror faktisk det forringer de ekte følelsene endel. Folk rekker ikke å kjenne på de virkelig gode, viktige følelsene for barna sine, fordi de er så opptatte av å fremstå som perfekte at de sliter seg ut.

Unge mødre fenomen da eller? Kjenner ingen slike og jeg er ca 40.

 

Anonymous poster hash: cec78...d5b

[LillaGorilla♥♥]

 

 

 

Jeg tenker av og til at dette voldsomme behovet enkelte har for å være *Den Perfekte Mor* handler mer om å vise seg frem overfor andre mammaer, mer enn å dekke barnas faktiske behov. 

Det handler mer om fasade enn om barna.

Men vanlige folk er vel ikke slik? Synes dette er et bloggerfenomen jeg, og ergo ikke slik folk virkelig er.Anonymous poster hash: cec78...d5b

 

Åneida, dette ser jeg rundt omkring hos flere. Det er jo bare å lese litt her inne, så ser man det også. 

Men at det til dels er tillært fra disse rosabloggene er nok sant.

 

Egentlig er det litt trist, for det må være veldig slitsomt, og jeg tror faktisk det forringer de ekte følelsene endel. Folk rekker ikke å kjenne på de virkelig gode, viktige følelsene for barna sine, fordi de er så opptatte av å fremstå som perfekte at de sliter seg ut.

Unge mødre fenomen da eller? Kjenner ingen slike og jeg er ca 40.

 

Anonymous poster hash: cec78...d5b

 

 

Jeg er ikke så langt unna 40 selv, altså. Men jeg ser det blant kolleger og enkelte bekjente. Men at det er instagram-, rosablogg-og facebookgenerasjonen vi snakker om, tviler jeg ikke på.

 

Og som sagt, bare les her inne og legg merke til hvordan mange nærmest diskuterer over seg i kampen om å være *DIBs mest perfekte mor*. Det er noen vanvittige krav folk stiller til seg selv og andre mødre.

[Gjest Antarctica]

Enig med lilla Gorilla. Noen her flagger høyt at de har fullt fokus på barna; jul er for barna, ferien er for barna, helger og ettermiddagen er kun for barna. Med unntak av foreldremøter på skolen finnes det ikke "gyldig grunn" til å barnevakt, og overnatter barnet hos mormor før treårsdagen er tilknytningen lagt i ruiner.

 

Det TRISTE er jo at sånne barn kommer til å få dårlig samvittighet når de til slutt får lov å flytte på hybel. For de vet jo godt at mammahjertet vil blø nå som mamma har mistet hele sin grunn til å eksistere...

[Anonym bruker]

Eng med deg HI

 

Med den mannsrollen vi har i dag er det en fare for at barna utvikler personlighetsforstyrrelser, som narsissist eller avhengig personlighetsforstyrrelse.

 

Kan absolutt anbefale boka "Tiden med barn", den kom ut i år, husker ikke navnet på forfatteren... Men den beskriver hvordan man kan være sammen med barna mens man gjør andre ting, og la barna leke for seg selv.

 

Jeg tror det er kjempeviktig for et barns sunne følelsesmessige utvikling å få plass, få være litt for seg selv, være på sidelinjen og observere, og å bli med på det som skal gjøres av handling, husarbeid, matlaging.

 

Noe annet er å gjøre dem en bjørnetjeneste.

 

Anonymous poster hash: 385cb...c63

[Anonym bruker]

Eng med deg HI

 

Med den mannsrollen vi har i dag er det en fare for at barna utvikler personlighetsforstyrrelser, som narsissist eller avhengig personlighetsforstyrrelse.

 

Kan absolutt anbefale boka "Tiden med barn", den kom ut i år, husker ikke navnet på forfatteren... Men den beskriver hvordan man kan være sammen med barna mens man gjør andre ting, og la barna leke for seg selv.

 

Jeg tror det er kjempeviktig for et barns sunne følelsesmessige utvikling å få plass, få være litt for seg selv, være på sidelinjen og observere, og å bli med på det som skal gjøres av handling, husarbeid, matlaging.

 

Noe annet er å gjøre dem en bjørnetjeneste.

 

Anonymous poster hash: 385cb...c63

MAMMAROLLEN og ikke mannsrollen, skulle det stå. Hersens autokorrekt

 

Anonymous poster hash: 385cb...c63

[Anonym bruker]

 

Eng med deg HI

 

Med den mannsrollen vi har i dag er det en fare for at barna utvikler personlighetsforstyrrelser, som narsissist eller avhengig personlighetsforstyrrelse.

 

Kan absolutt anbefale boka "Tiden med barn", den kom ut i år, husker ikke navnet på forfatteren... Men den beskriver hvordan man kan være sammen med barna mens man gjør andre ting, og la barna leke for seg selv.

 

Jeg tror det er kjempeviktig for et barns sunne følelsesmessige utvikling å få plass, få være litt for seg selv, være på sidelinjen og observere, og å bli med på det som skal gjøres av handling, husarbeid, matlaging.

 

Noe annet er å gjøre dem en bjørnetjeneste.

 

Anonymous poster hash: 385cb...c63

MAMMAROLLEN og ikke mannsrollen, skulle det stå. Hersens autokorrekt

 

Anonymous poster hash: 385cb...c63

Lurte litt på den, ja 😂

 

Anonymous poster hash: b273e...031

[Anonym bruker]

Enig med lilla Gorilla. Noen her flagger høyt at de har fullt fokus på barna; jul er for barna, ferien er for barna, helger og ettermiddagen er kun for barna. Med unntak av foreldremøter på skolen finnes det ikke "gyldig grunn" til å barnevakt, og overnatter barnet hos mormor før treårsdagen er tilknytningen lagt i ruiner.

Det TRISTE er jo at sånne barn kommer til å få dårlig samvittighet når de til slutt får lov å flytte på hybel. For de vet jo godt at mammahjertet vil blø nå som mamma har mistet hele sin grunn til å eksistere...

Tror du har misforstått grundig her altså. Det at folk ønsker bruke tiden sin på barna er altså galt? I 2015 hvor tidsklemma har tært på oss alle? Grunn til å eksistere? Jeg setter barna mine foran alt, prioriterer dem. Men når de flytter så starter jo deres selvstendige liv, og innen da er de jo ikke de små babyene lenger liksom. At folk setter opp en fasade er jo idiotisk, men det er jo deres problem da. Men ser bare ikke hva som er galt med å like å bruke sin tid på barna sine? Mens de er små?

 

Anonymous poster hash: cec78...d5b

[Gjest Antarctica]

 

Enig med lilla Gorilla. Noen her flagger høyt at de har fullt fokus på barna; jul er for barna, ferien er for barna, helger og ettermiddagen er kun for barna. Med unntak av foreldremøter på skolen finnes det ikke "gyldig grunn" til å barnevakt, og overnatter barnet hos mormor før treårsdagen er tilknytningen lagt i ruiner.

Det TRISTE er jo at sånne barn kommer til å få dårlig samvittighet når de til slutt får lov å flytte på hybel. For de vet jo godt at mammahjertet vil blø nå som mamma har mistet hele sin grunn til å eksistere...

Tror du har misforstått grundig her altså. Det at folk ønsker bruke tiden sin på barna er altså galt? I 2015 hvor tidsklemma har tært på oss alle? Grunn til å eksistere? Jeg setter barna mine foran alt, prioriterer dem. Men når de flytter så starter jo deres selvstendige liv, og innen da er de jo ikke de små babyene lenger liksom. At folk setter opp en fasade er jo idiotisk, men det er jo deres problem da. Men ser bare ikke hva som er galt med å like å bruke sin tid på barna sine? Mens de er små?

 

Anonymous poster hash: cec78...d5b

Here we go again.

[Anonym bruker]

 

 

Enig med lilla Gorilla. Noen her flagger høyt at de har fullt fokus på barna; jul er for barna, ferien er for barna, helger og ettermiddagen er kun for barna. Med unntak av foreldremøter på skolen finnes det ikke "gyldig grunn" til å barnevakt, og overnatter barnet hos mormor før treårsdagen er tilknytningen lagt i ruiner.

Det TRISTE er jo at sånne barn kommer til å få dårlig samvittighet når de til slutt får lov å flytte på hybel. For de vet jo godt at mammahjertet vil blø nå som mamma har mistet hele sin grunn til å eksistere...

Tror du har misforstått grundig her altså. Det at folk ønsker bruke tiden sin på barna er altså galt? I 2015 hvor tidsklemma har tært på oss alle? Grunn til å eksistere? Jeg setter barna mine foran alt, prioriterer dem. Men når de flytter så starter jo deres selvstendige liv, og innen da er de jo ikke de små babyene lenger liksom. At folk setter opp en fasade er jo idiotisk, men det er jo deres problem da. Men ser bare ikke hva som er galt med å like å bruke sin tid på barna sine? Mens de er små? Anonymous poster hash: cec78...d5b

Here we go again.

Du er jammen meg litt av en skrue. Andres meninger er jo null verdt for du har fasit. Og for en nedlatende tone du bruker!

 

Anonymous poster hash: cec78...d5b

[Anonym bruker]

Enig med anonyme d5b. Så ja Pashla here we go again ... Med flere .

 

Anonymous poster hash: 895a1...98d

[Superdolly]

 

Enig med lilla Gorilla. Noen her flagger høyt at de har fullt fokus på barna; jul er for barna, ferien er for barna, helger og ettermiddagen er kun for barna. Med unntak av foreldremøter på skolen finnes det ikke "gyldig grunn" til å barnevakt, og overnatter barnet hos mormor før treårsdagen er tilknytningen lagt i ruiner.

Det TRISTE er jo at sånne barn kommer til å få dårlig samvittighet når de til slutt får lov å flytte på hybel. For de vet jo godt at mammahjertet vil blø nå som mamma har mistet hele sin grunn til å eksistere...

Tror du har misforstått grundig her altså. Det at folk ønsker bruke tiden sin på barna er altså galt? I 2015 hvor tidsklemma har tært på oss alle? Grunn til å eksistere? Jeg setter barna mine foran alt, prioriterer dem. Men når de flytter så starter jo deres selvstendige liv, og innen da er de jo ikke de små babyene lenger liksom. At folk setter opp en fasade er jo idiotisk, men det er jo deres problem da. Men ser bare ikke hva som er galt med å like å bruke sin tid på barna sine? Mens de er små?

 

Anonymous poster hash: cec78...d5b

 

Problemet er når dette dras ut i det ekstreme, som jeg oppfatter at denne tråden handler om. Bare les litt på DiB:

 

Mødre som ikke kan gjøre litt husarbeid når barna er til stede, for stakkars, de kan jo kjede seg.

Mødre som nærmest kveles av dårlig samvittighet når de for første gang har satt foten ned og vært streng mot barnet sitt, fordi barnet kom med et helt urimelig krav. Og vi snakker om barn i skolealder. Mamma får bortimot nervesammenbrudd og klarer nesten ikke vente til barnet kommer hjem fra skolen for å overøse det med unnskyldninger og beklagelser.

Mødre som setter barnet i sentrum, til enhver tid og overalt. Barnet skal stimuleres, følges opp, roses og beundres til enhver tid.

Mødre som lever for og gjennom sine barn, som åpent skriver at de ikke trenger venner, hobbyer eller tid for seg selv. De har jo barna.

 

Hvordan tror du det er å være selve Grunnen til et annet menneskes eksistens? Gjør følgende tankeeksperiment: Se for deg at din mann (eller din mor, for den saks skyld) forteller deg at hele deres liv og deres lykke avhenger av deg. Han vil følge de overalt og alle steder, være sammen med deg hele tiden, bruke all sin tid på deg. Høres det ikke litt klaustrofobisk ut?

 

Hadde en mann oppført seg sånn i forhold til meg, hadde jeg løpt så fort bena kunne bære meg. Hadde min mor oppført seg slik, ville jeg flyttet til motsatt kant av landet. Eller Australia.

 

Men for et barn som ikke har noe valg, og som blir utsatt for dette helt fra det er baby... Barnet kan ikke rømme, og barnet lærer at dette er normaltilstanden.  Når barnet blir større, skal løsrive seg og komme i opposisjon, hvordan tror du det går? Tror du dette barnet vil greie å oppnå en normal og sunn løsriving og etter hvert flytte hjemmefra? Jeg tror at dette ikke er sunt for verken mor eller barn.

 

Hvordan ville det vært for deg å flytte hjemmefra, hvis du visste, eller trodde, at din mor ville sitte der ensom og savne deg? For du hadde jo vært Grunnen til hennes eksistens, hennes eneste venn og interesse.

 

Denne saken har to sider: Den ene er alle disse helt urimelige kravene som stilles, ofte av mødrene selv, og som de tror de må oppfylle for å kunne være en God Mor. Den andre er hvilken innvirkning dette vil ha på barna.

 

Jeg ønsker å oppdra mine barn til selvstendighet. Jeg ønsker at de en dag skal kunne begynne på skolen, uten at jeg må sitte der og holde dem i hånden og flere uker i klasserommet. Jeg ønsker at de skal kunne overnatte hos bestemor eller hos venner, uten dårlig samvittighet og uten angst fordi jeg ikke er der. Jeg vil at de en skal flytte hjemmefra, helt uten dårlig samvittighet for å forlate meg. Jeg vil at de skal kunne velge studier ut fra egne interesser, ikke ut fra hvilke muligheter som finnes i nærheten av hjemmet. Jeg vil at de skal stifte familie og ta egne valg. Og for å få til alt dette, MÅ jeg lære dem å løsrive seg, å klare seg uten meg.

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Enig med lilla Gorilla. Noen her flagger høyt at de har fullt fokus på barna; jul er for barna, ferien er for barna, helger og ettermiddagen er kun for barna. Med unntak av foreldremøter på skolen finnes det ikke "gyldig grunn" til å barnevakt, og overnatter barnet hos mormor før treårsdagen er tilknytningen lagt i ruiner.

Det TRISTE er jo at sånne barn kommer til å få dårlig samvittighet når de til slutt får lov å flytte på hybel. For de vet jo godt at mammahjertet vil blø nå som mamma har mistet hele sin grunn til å eksistere...

Tror du har misforstått grundig her altså. Det at folk ønsker bruke tiden sin på barna er altså galt? I 2015 hvor tidsklemma har tært på oss alle? Grunn til å eksistere? Jeg setter barna mine foran alt, prioriterer dem. Men når de flytter så starter jo deres selvstendige liv, og innen da er de jo ikke de små babyene lenger liksom. At folk setter opp en fasade er jo idiotisk, men det er jo deres problem da. Men ser bare ikke hva som er galt med å like å bruke sin tid på barna sine? Mens de er små? Anonymous poster hash: cec78...d5b

Here we go again.

Du er jammen meg litt av en skrue. Andres meninger er jo null verdt for du har fasit. Og for en nedlatende tone du bruker!

 

Anonymous poster hash: cec78...d5b

Du ytrer ingen meninger. Du postulerer "så du mener altså at...?" og klistrer deretter en hårreisende vrangfortolkning av noe.

Ser ingen grunn til å svare på det. Heller ikke på noen av de retoriske spørsmålene. Vil du jeg skal utdype hva jeg FAKTISK mener, så ta tak i noe jeg faktisk sier. Andres meninger er null verd for deg også, antar jeg, siden du ikke hører etter.

[Anonym bruker]

Slike mødre må vel være ganske usikre og perfeksjonistiske i utgangspunktet? Hvor et det lille snev av fornuft og egen evne til å vurdere noe blitt av?

 

Anonymous poster hash: a0bde...85e

[Anonym bruker]

 

 

Enig med lilla Gorilla. Noen her flagger høyt at de har fullt fokus på barna; jul er for barna, ferien er for barna, helger og ettermiddagen er kun for barna. Med unntak av foreldremøter på skolen finnes det ikke "gyldig grunn" til å barnevakt, og overnatter barnet hos mormor før treårsdagen er tilknytningen lagt i ruiner.

Det TRISTE er jo at sånne barn kommer til å få dårlig samvittighet når de til slutt får lov å flytte på hybel. For de vet jo godt at mammahjertet vil blø nå som mamma har mistet hele sin grunn til å eksistere...

 

Tror du har misforstått grundig her altså. Det at folk ønsker bruke tiden sin på barna er altså galt? I 2015 hvor tidsklemma har tært på oss alle? Grunn til å eksistere? Jeg setter barna mine foran alt, prioriterer dem. Men når de flytter så starter jo deres selvstendige liv, og innen da er de jo ikke de små babyene lenger liksom. At folk setter opp en fasade er jo idiotisk, men det er jo deres problem da. Men ser bare ikke hva som er galt med å like å bruke sin tid på barna sine? Mens de er små?Anonymous poster hash: cec78...d5b

Problemet er når dette dras ut i det ekstreme, som jeg oppfatter at denne tråden handler om. Bare les litt på DiB:

 

Mødre som ikke kan gjøre litt husarbeid når barna er til stede, for stakkars, de kan jo kjede seg.

Mødre som nærmest kveles av dårlig samvittighet når de for første gang har satt foten ned og vært streng mot barnet sitt, fordi barnet kom med et helt urimelig krav. Og vi snakker om barn i skolealder. Mamma får bortimot nervesammenbrudd og klarer nesten ikke vente til barnet kommer hjem fra skolen for å overøse det med unnskyldninger og beklagelser.

Mødre som setter barnet i sentrum, til enhver tid og overalt. Barnet skal stimuleres, følges opp, roses og beundres til enhver tid.

Mødre som lever for og gjennom sine barn, som åpent skriver at de ikke trenger venner, hobbyer eller tid for seg selv. De har jo barna.

 

Hvordan tror du det er å være selve Grunnen til et annet menneskes eksistens? Gjør følgende tankeeksperiment: Se for deg at din mann (eller din mor, for den saks skyld) forteller deg at hele deres liv og deres lykke avhenger av deg. Han vil følge de overalt og alle steder, være sammen med deg hele tiden, bruke all sin tid på deg. Høres det ikke litt klaustrofobisk ut?

 

Hadde en mann oppført seg sånn i forhold til meg, hadde jeg løpt så fort bena kunne bære meg. Hadde min mor oppført seg slik, ville jeg flyttet til motsatt kant av landet. Eller Australia.

 

Men for et barn som ikke har noe valg, og som blir utsatt for dette helt fra det er baby... Barnet kan ikke rømme, og barnet lærer at dette er normaltilstanden.  Når barnet blir større, skal løsrive seg og komme i opposisjon, hvordan tror du det går? Tror du dette barnet vil greie å oppnå en normal og sunn løsriving og etter hvert flytte hjemmefra? Jeg tror at dette ikke er sunt for verken mor eller barn.

 

Hvordan ville det vært for deg å flytte hjemmefra, hvis du visste, eller trodde, at din mor ville sitte der ensom og savne deg? For du hadde jo vært Grunnen til hennes eksistens, hennes eneste venn og interesse.

 

Denne saken har to sider: Den ene er alle disse helt urimelige kravene som stilles, ofte av mødrene selv, og som de tror de må oppfylle for å kunne være en God Mor. Den andre er hvilken innvirkning dette vil ha på barna.

 

Jeg ønsker å oppdra mine barn til selvstendighet. Jeg ønsker at de en dag skal kunne begynne på skolen, uten at jeg må sitte der og holde dem i hånden og flere uker i klasserommet. Jeg ønsker at de skal kunne overnatte hos bestemor eller hos venner, uten dårlig samvittighet og uten angst fordi jeg ikke er der. Jeg vil at de en skal flytte hjemmefra, helt uten dårlig samvittighet for å forlate meg. Jeg vil at de skal kunne velge studier ut fra egne interesser, ikke ut fra hvilke muligheter som finnes i nærheten av hjemmet. Jeg vil at de skal stifte familie og ta egne valg. Og for å få til alt dette, MÅ jeg lære dem å løsrive seg, å klare seg uten meg.

Dette høres ut som en konstruert problemstilling, evt knyttet til noen få dib brukere. Har aldri vært borti folk som er sånn...

 

Anonymous poster hash: cec78...d5b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Enig med lilla Gorilla. Noen her flagger høyt at de har fullt fokus på barna; jul er for barna, ferien er for barna, helger og ettermiddagen er kun for barna. Med unntak av foreldremøter på skolen finnes det ikke "gyldig grunn" til å barnevakt, og overnatter barnet hos mormor før treårsdagen er tilknytningen lagt i ruiner.

Det TRISTE er jo at sånne barn kommer til å få dårlig samvittighet når de til slutt får lov å flytte på hybel. For de vet jo godt at mammahjertet vil blø nå som mamma har mistet hele sin grunn til å eksistere...

Tror du har misforstått grundig her altså. Det at folk ønsker bruke tiden sin på barna er altså galt? I 2015 hvor tidsklemma har tært på oss alle? Grunn til å eksistere? Jeg setter barna mine foran alt, prioriterer dem. Men når de flytter så starter jo deres selvstendige liv, og innen da er de jo ikke de små babyene lenger liksom. At folk setter opp en fasade er jo idiotisk, men det er jo deres problem da. Men ser bare ikke hva som er galt med å like å bruke sin tid på barna sine? Mens de er små? Anonymous poster hash: cec78...d5b

Here we go again.

Du er jammen meg litt av en skrue. Andres meninger er jo null verdt for du har fasit. Og for en nedlatende tone du bruker! Anonymous poster hash: cec78...d5b

Du ytrer ingen meninger. Du postulerer "så du mener altså at...?" og klistrer deretter en hårreisende vrangfortolkning av noe.

Ser ingen grunn til å svare på det. Heller ikke på noen av de retoriske spørsmålene. Vil du jeg skal utdype hva jeg FAKTISK mener, så ta tak i noe jeg faktisk sier. Andres meninger er null verd for deg også, antar jeg, siden du ikke hører etter.

Jeg ytrer ingen meninger. Si meg, kan du lese. Eller er du bare vanskelig? (Trollete?)

 

Anonymous poster hash: cec78...d5b

[Anonym bruker]

Jeg har kun møtt en slik person. Hun har hatt en veldig tøff oppvekst og lever for barna sine. Alt handler om dem.

 

Anonymous poster hash: fb706...337

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Enig med lilla Gorilla. Noen her flagger høyt at de har fullt fokus på barna; jul er for barna, ferien er for barna, helger og ettermiddagen er kun for barna. Med unntak av foreldremøter på skolen finnes det ikke "gyldig grunn" til å barnevakt, og overnatter barnet hos mormor før treårsdagen er tilknytningen lagt i ruiner.

Det TRISTE er jo at sånne barn kommer til å få dårlig samvittighet når de til slutt får lov å flytte på hybel. For de vet jo godt at mammahjertet vil blø nå som mamma har mistet hele sin grunn til å eksistere...

Tror du har misforstått grundig her altså. Det at folk ønsker bruke tiden sin på barna er altså galt? I 2015 hvor tidsklemma har tært på oss alle? Grunn til å eksistere? Jeg setter barna mine foran alt, prioriterer dem. Men når de flytter så starter jo deres selvstendige liv, og innen da er de jo ikke de små babyene lenger liksom. At folk setter opp en fasade er jo idiotisk, men det er jo deres problem da. Men ser bare ikke hva som er galt med å like å bruke sin tid på barna sine? Mens de er små? Anonymous poster hash: cec78...d5b

Here we go again.

Du er jammen meg litt av en skrue. Andres meninger er jo null verdt for du har fasit. Og for en nedlatende tone du bruker! Anonymous poster hash: cec78...d5b

Du ytrer ingen meninger. Du postulerer "så du mener altså at...?" og klistrer deretter en hårreisende vrangfortolkning av noe.

Ser ingen grunn til å svare på det. Heller ikke på noen av de retoriske spørsmålene. Vil du jeg skal utdype hva jeg FAKTISK mener, så ta tak i noe jeg faktisk sier. Andres meninger er null verd for deg også, antar jeg, siden du ikke hører etter.

Og bare for ordens skyld siden det virker som du ikke vet hva retoriske spm er. Det er spm man ikke forventer svar på, mens jeg faktisk stilte deg spm. Kan være greit å vite...

 

Anonymous poster hash: cec78...d5b