Jeg sier nei til barselbesøk

[Anonym bruker]

Vi sier at de som ønsker, kan besøke på sykehuset. Vi er der i 3 dager. Etter vi kommer hjem trenger jeg ro og fred, å komme inn i rutiner, få bli kjent med barnet. For meg er det viktig mor-barn-tid. Kommer det besøk kan du vedde 1000kr på at de sitter her i 30 min x 6. Ikke noen snartur, familiemedlemmene skjønner nemlig ikke sånt. Hiver vi dem ut etter 1 times besøk, er de sure på oss resten av året.

 

Så min regel er at det er ok med besøk på sykehuset (fordi der er det uansett stress fra før, og kiosk og så jeg slipper å diske opp mat til besøkende ), men at VI bestemmer når vi orker besøk etter fødsel. Det kan ta en uke, eller fem uker. Men det er opp til oss. Ingen har "krav" på noe annet, og sånn blir det.

 

Hva synes du om det?

 

Anonymous poster hash: 75227...c4e

[Anonym bruker]

Gjør det du. 

Anonymous poster hash: e2f42...4df

[Ikkedytt]

Synes det høres helt greit ut. Tenker å gjøre det på samme måte selv. Invitere besteforeldre på sykehuset, men når vi kommer hjem kan de vente til jeg ev. orker å besøke de. Synes ikke man skal ha noe annet å tenke på.

[Anonym bruker]

Min personlige mening er at det er sært. Trist å ta fra besteforeldre sjansen til å treffe barnebarnet mens det ennå er helt lite.

Anonymous poster hash: fc246...bcc

[Gjest Antarctica]

 

Min personlige mening er at det er sært. Trist å ta fra besteforeldre sjansen til å treffe barnebarnet mens det ennå er helt lite.

 

Anonymous poster hash: fc246...bcc

Det er enda mindre hvis de kommer allerede på fødeavdelinga !

[Anonym bruker]

Ja, huff, tenk å gå glipp av barnas, ikke aller første dager, men de neste par dagene/ukene (rettet til #4).

Jeg tenker det er ok, og at det er opp til enhver å velge hvordan de ønsker det. 

Anonymous poster hash: 709b3...914

[Anonym bruker]

 

Min personlige mening er at det er sært. Trist å ta fra besteforeldre sjansen til å treffe barnebarnet mens det ennå er helt lite.

 

Anonymous poster hash: fc246...bcc

Det er enda mindre hvis de kommer allerede på fødeavdelinga !

 

Jaja, men begge deler hadde jo vært koselig for dem! Jeg ville bedt dem ta med kaker og kaffe og kommet på besøk. Dvs, jeg hadde nok ikke engang trengt å be dem om det, de hadde skjønt det av seg selv.

 

Anonymous poster hash: fc246...bcc

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Min personlige mening er at det er sært. Trist å ta fra besteforeldre sjansen til å treffe barnebarnet mens det ennå er helt lite.

 

Anonymous poster hash: fc246...bcc

Det er enda mindre hvis de kommer allerede på fødeavdelinga !

Jaja, men begge deler hadde jo vært koselig for dem! Jeg ville bedt dem ta med kaker og kaffe og kommet på besøk. Dvs, jeg hadde nok ikke engang trengt å be dem om det, de hadde skjønt det av seg selv.

 

Anonymous poster hash: fc246...bcc

Men det hadde ikke HIs familie. Og hun ville ikke hygge seg. Så ikke mål andre med en målestokk som kun passer på deg...

[*Miss Marple*]

Siden du spør så syns jeg at det høres litt trist ut.

 

Jeg var så stolt og kunne ikke vente med å få vise frem vidunderet. Men så tok jeg ting helt med ro og serverte kun kaffe, brus eller vann. Folk kom for å se på babyen, ikke for å spise.

 

Men om dette er det du føler skal til for å gi dere en fin barseltid, bør dere jo gå for det. Deres barn, deres valg.

[Anonym bruker]

Helt greit det, men trenger du lage et så stort nummer ut av det? Høres jo ut som den slagplanen for meg er det hvertfall naturlig å først ta imot besøk når man føler seg klar for det, har ikke tenkt over at det skulle oppleves som frekt.

 

Anonymous poster hash: 45d97...5b7

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det slik. Tok imot besøk av de nærmeste på sykehuset, men tok ikke imot besøk når vi kom hjem. Hadde behov for å samle hektene og bare være sammen med baby uten mas. Det var herlig og absolutt nødvendig. Etter en uke var jeg klar for å ta imot besøk/dra på besøk. 

Anonymous poster hash: c9141...01e

[Anonym bruker]

Så fjern kan man altså bli.. Godt man er forskjellige!

 

Anonymous poster hash: 7b93b...f38

[hms33]

Det gjorde vi også etter 3uker på sykehus etter fødsel. Orket ikke tanken på å forholde meg til mennesker etter null privatliv på sykehuset.

[Anonym bruker]

Du jeg hadde blitt litt trist om jeg ikke fikk komme hjem på barselbesøk da min bror fikk barn. Nytt familiemedlem som vi også hadde gledet oss til å treffe. Jeg hadde med meg mat (de fikk god hjemmelaget middag og hadde med nybakt brød og boller) og ryddet etter meg. Holdt baby mens foreldre spiste i ro og fred. Vasket opp og dro etter 2,5 time.

 

Anonymous poster hash: 08b88...756

[Anonym bruker]

 

 

 

Min personlige mening er at det er sært. Trist å ta fra besteforeldre sjansen til å treffe barnebarnet mens det ennå er helt lite.

 

Anonymous poster hash: fc246...bcc

Det er enda mindre hvis de kommer allerede på fødeavdelinga !

Jaja, men begge deler hadde jo vært koselig for dem! Jeg ville bedt dem ta med kaker og kaffe og kommet på besøk. Dvs, jeg hadde nok ikke engang trengt å be dem om det, de hadde skjønt det av seg selv.

 

Anonymous poster hash: fc246...bcc

Men det hadde ikke HIs familie. Og hun ville ikke hygge seg. Så ikke mål andre med en målestokk som kun passer på deg...

 

Men hun spurte jo om hva vi synes? Og jeg har ingen andre målestokker å bruke enn meg selv. Og som sagt: Dersom familien til HI ikke er som min, og hun ikke orker å servere selv om hun føler på at hun må, så kan hun be de ta med kaffemat.

 

En ting er at man ikke ønsker besøk av venner så tidlig, men MIN mening er at det er trist å frata barnets familie muligheten til å hilse på. De har sikkert gledet seg masse helt siden de fant ut at hun var gravid.

 

Anonymous poster hash: fc246...bcc

[Gjest Antarctica]

Du jeg hadde blitt litt trist om jeg ikke fikk komme hjem på barselbesøk da min bror fikk barn. Nytt familiemedlem som vi også hadde gledet oss til å treffe. Jeg hadde med meg mat (de fikk god hjemmelaget middag og hadde med nybakt brød og boller) og ryddet etter meg. Holdt baby mens foreldre spiste i ro og fred. Vasket opp og dro etter 2,5 time.

 

Anonymous poster hash: 08b88...756

Men spiller det så mye rolle om en utenforstående blir trist eller ikke? Barseltid handler jo ikke om fjerne slektninger. Den handler om baby, mor og far.

[mamma_bergen]

Personlig syns jeg det høres trist ut, men vi er forskjellige. Jeg var langt ifra å være I form etter katastrofe-snitt og komplikasjoner, men jeg satte allikevel vel pris på å få besøk, jeg var jo så stolt og ville vise henne til hele verden Men det ble tatt hensyn da og ingen forventet oppvartning

[Anonym bruker]

Siden du spør så syns jeg at det høres litt trist ut.

 

Jeg var så stolt og kunne ikke vente med å få vise frem vidunderet. Men så tok jeg ting helt med ro og serverte kun kaffe, brus eller vann. Folk kom for å se på babyen, ikke for å spise.

 

Men om dette er det du føler skal til for å gi dere en fin barseltid, bør dere jo gå for det. Deres barn, deres valg.

 

Ja, har tenkt endel og kommet frem il at det er det vi behøver ble fratatt hele barseltiden sist gang så denne gangen gjør jeg det på min måte

 

Anonymous poster hash: 75227...c4e

[Anonym bruker]

Helt greit det, men trenger du lage et så stort nummer ut av det? Høres jo ut som den slagplanen for meg er det hvertfall naturlig å først ta imot besøk når man føler seg klar for det, har ikke tenkt over at det skulle oppleves som frekt.

 

Anonymous poster hash: 45d97...5b7

 

Hehe, det er pga måten slekten er på at vi må planlegge. De er ikke helt normale.

 

Anonymous poster hash: 75227...c4e

[Anonym bruker]

 

Du jeg hadde blitt litt trist om jeg ikke fikk komme hjem på barselbesøk da min bror fikk barn. Nytt familiemedlem som vi også hadde gledet oss til å treffe. Jeg hadde med meg mat (de fikk god hjemmelaget middag og hadde med nybakt brød og boller) og ryddet etter meg. Holdt baby mens foreldre spiste i ro og fred. Vasket opp og dro etter 2,5 time.

 

Anonymous poster hash: 08b88...756

Men spiller det så mye rolle om en utenforstående blir trist eller ikke? Barseltid handler jo ikke om fjerne slektninger. Den handler om baby, mor og far.

Ja, barseltid handler om baby, mor og far. Jeg (og det er helt greit at andre mener motsatt) mener at det også handler om et barn født inn i en større familie. Så for meg handler også om å gi besteforeldre og nære venner/familie mulighet til å se dette nye mennesket. Før jeg ble tante skjønte jeg ikke hvor mye andre også kunne glede seg til et nytt barn kom til. Jeg klarte nesten ikke konsentrere meg på jobb når svigerinnen min gikk på overtid. Når det er sagt, jeg var innom én gang ila første to ukene og holdt meg borte en stund etterpå. Jeg tror vi er forskjellig, og sånn er det. Men HI risikerer at andre blir litt såret over å ikke få komme på besøk. Så må jo hun og hennes nærmeste leve med det(og det kan jo hende hun synes er mindre viktig).

 

 

Anonymous poster hash: 08b88...756

[Anonym bruker]

Du jeg hadde blitt litt trist om jeg ikke fikk komme hjem på barselbesøk da min bror fikk barn. Nytt familiemedlem som vi også hadde gledet oss til å treffe. Jeg hadde med meg mat (de fikk god hjemmelaget middag og hadde med nybakt brød og boller) og ryddet etter meg. Holdt baby mens foreldre spiste i ro og fred. Vasket opp og dro etter 2,5 time.

 

Anonymous poster hash: 08b88...756

 

Du hadde altså valgt å ikke vise noen forståelse ?

 

Anonymous poster hash: 75227...c4e

[*Miss Marple*]

 

Du jeg hadde blitt litt trist om jeg ikke fikk komme hjem på barselbesøk da min bror fikk barn. Nytt familiemedlem som vi også hadde gledet oss til å treffe. Jeg hadde med meg mat (de fikk god hjemmelaget middag og hadde med nybakt brød og boller) og ryddet etter meg. Holdt baby mens foreldre spiste i ro og fred. Vasket opp og dro etter 2,5 time. Anonymous poster hash: 08b88...756

Men spiller det så mye rolle om en utenforstående blir trist eller ikke? Barseltid handler jo ikke om fjerne slektninger. Den handler om baby, mor og far.

Jeg er litt uenig da jeg mener at en baby er et tilskudd til storfamilien og at de nærmeste nesten har gledet seg like mye til å få møte den som foreldrene. Jeg ser ikke på besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn som utenforstående.

 

Som sagt svarer jeg på hi's spørsmål ut fra mine egne preferanser og sier ikke at hennes følelser er feil. Men jeg tror at mange kunne tjent litt på å senke skuldrene og ikke ta ting så nøye. Når det er sagt har jeg aldri opplevd at noen av mine har sett på barselbesøk som et heft og har ikke tenkt over 'problemstillingen' før jeg leste om den her inne.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Min personlige mening er at det er sært. Trist å ta fra besteforeldre sjansen til å treffe barnebarnet mens det ennå er helt lite.

 

Anonymous poster hash: fc246...bcc

Det er enda mindre hvis de kommer allerede på fødeavdelinga !

Jaja, men begge deler hadde jo vært koselig for dem! Jeg ville bedt dem ta med kaker og kaffe og kommet på besøk. Dvs, jeg hadde nok ikke engang trengt å be dem om det, de hadde skjønt det av seg selv.

 

Anonymous poster hash: fc246...bcc

Men det hadde ikke HIs familie. Og hun ville ikke hygge seg. Så ikke mål andre med en målestokk som kun passer på deg...

Men hun spurte jo om hva vi synes? Og jeg har ingen andre målestokker å bruke enn meg selv. Og som sagt: Dersom familien til HI ikke er som min, og hun ikke orker å servere selv om hun føler på at hun må, så kan hun be de ta med kaffemat.

 

En ting er at man ikke ønsker besøk av venner så tidlig, men MIN mening er at det er trist å frata barnets familie muligheten til å hilse på. De har sikkert gledet seg masse helt siden de fant ut at hun var gravid.

 

Anonymous poster hash: fc246...bcc

De ble faktisk nesten litt sure og ønsker helst at vi ikke får barn. Forsøkte å overtale oss til å sterilisere oss blant annet. Mest sannsynlig ser de på det som en lettelse at de slipper.

 

Anonymous poster hash: 75227...c4e

[Anonym bruker]

 

 

Du jeg hadde blitt litt trist om jeg ikke fikk komme hjem på barselbesøk da min bror fikk barn. Nytt familiemedlem som vi også hadde gledet oss til å treffe. Jeg hadde med meg mat (de fikk god hjemmelaget middag og hadde med nybakt brød og boller) og ryddet etter meg. Holdt baby mens foreldre spiste i ro og fred. Vasket opp og dro etter 2,5 time. Anonymous poster hash: 08b88...756

Men spiller det så mye rolle om en utenforstående blir trist eller ikke? Barseltid handler jo ikke om fjerne slektninger. Den handler om baby, mor og far.

Jeg er litt uenig da jeg mener at en baby er et tilskudd til storfamilien og at de nærmeste nesten har gledet seg like mye til å få møte den som foreldrene. Jeg ser ikke på besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn som utenforstående.

 

Som sagt svarer jeg på hi's spørsmål ut fra mine egne preferanser og sier ikke at hennes følelser er feil. Men jeg tror at mange kunne tjent litt på å senke skuldrene og ikke ta ting så nøye. Når det er sagt har jeg aldri opplevd at noen av mine har sett på barselbesøk som et heft og har ikke tenkt over 'problemstillingen' før jeg leste om den her inne.

Da ser vi veldig likt på saken:)

 

 

Anonymous poster hash: 08b88...756

[Anonym bruker]

Jeg personlig kan jo ikke si annet enn at jeg synes det høres utrolig trist ut å ha et sånt forhold til side foreldre og søsken.

 

Men jeg vet jo at alle familier er ulike, og du er tydeligvis et menneske som verner om ditt privatliv og samtidig har familie som du ikke har mye glede av å være sammen med annet enn på "godværsdagene". Jeg håper og ber om at jeg ikke får et slikt forhold til mine barn og svigerbarn den dagen jeg skal bli bestemor.

 

Jeg har hatt tøffe fødsler, og overhodet ikke vært i form etterpå, blodoverføringer, kirurgi, smerter og dritt, men nettopp da er familie viktig. Når jeg var utslitt, sårbar, hadde smerter og følte meg hjelpeløs var det utrolig godt å ha en mamma som kom og stelte litt for meg, en søster som kom og lagde middag til familien min, handlet, lekte og koste også med de barna jeg har fra før, en svigermor som kom med hjemmebakst osv. 

 

Jeg kunne sitte som en dronning i sofakroken, eller gå å legge meg på soverommet i dobbeltsengen med babyen og slappe av, alt annet ble ordnet. 

 

Den ene søsteren min med mann og to barn kom og overnattet her i to netter dagen etter at jeg kom hjem fra sykehuset når jeg fikk yngstebarnet, og det var så koselig, og ikke minst til stor støtte og hjelp. 

 

Vi er hverandres nære familie, vi kjenner hverandre godt og er trygge på hverandre. Ingen blir såret eller sure om de blir avvist en gang, da kommer man en annen gang. Vi omgås på en avslappet og familiær måte, vi forsyner oss i hverandres skap og er ikke vertinner på samme måte som når man har andre bekjente på besøk. 

 

Jeg vil påstå jeg er en omgjengelig person som er lett å ha med å gjøre, jeg tilpasser meg greit og tråkker ikke folk på tærne. Jeg skal være varsom med mine svigerdøtre når den tid kommer, tilpasse meg deres ønsker og være veldig ydmyk, men jeg må si jeg er litt redd for å få en svigerdatter som sier at "farmor er ikke velkommen på besøk før det har gått tre uker etter fødselen for jeg trenger privatliv"

Forhåpentligvis vil mine sønner da ta en tur på besøk til farmor med babyen mellom to amminger mens mor hviler seg

 

Anonymous poster hash: 12bcd...1b7