Når man bruker hersketeknikker i en diskusjon

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nevn gjerne en situasjon hvor det er nødvendig. Har man autoritet er det ikke nødvendig å bruke simple hersketeknikker. Autoritet får man ved å vere kunnskapsrik, lyttende og ikke minst sterk og med gjennomføringsevne . Å bruke hersketeknikker gjør man bare om man er svak og ikke når frem på annet vis.

I butikken begynner barnet å mase om is. Enkel løsning er å svare "Nei, ikke i dag." Når barnet fortsetter med "Hvorfor?" er svaret at "Jeg er Mamma og jeg bestemmer. Sån er det bare". Det er en helt vanlig bruk av hersketeknikk. Du bruker alder og rang for å slippe å diskutere med argumener du vet uansett hadde gått over barnets fatteevne.

 

Anonymous poster hash: 2e893...aa0

Men ville du gjort det samme mot en voksen? Tenk at du er leder og en ansatt sier til deg at han syns oppgaven du har gitt han ikke er en oppgave han ønsker å ta på seg. Sier du da at du er sjefen hans og derfor bestemmer hva han skal gjøre?

Det vil jo selvsagt skje, arbeidsgiver har en utstrakt styringsrett.

Men man sier det ikke på denne måten. En god leder motiverer sine ansatte til å gjøre en god jobb. H*n spiller ikke ut "jeg er sjefen-kortet". Det høres bare sutrete ut og skaper demotiverte medarbeidere.

Som regel fungerer det bedre å skjule hersketeknikken for eksempel med å sukkre tildelingen av kjedlige oppgaver med ros. Resultatet er jo det samme, teknikken er bare en annen.

 

Anonymous poster hash: 2e893...aa0

Den teknikken er svært gjennomskuelig og brukes heller ikke av en dyktig leder.

Å, jo. Den brukes mye og funker som gull . Du må bare vite hvilken type ros som fungerer på den enkelte.

 

Hersketeknikker brukes heller ikke bare av ledere. Teknikkene brukes av alle typer mennesker for å få sin vilje gjennom. Det er den indirekte kommunikasjonen vi bruker for å få viljen vår og omfatter alt fra kroppsholdning, stemmeleie, å la noen vente litt ekstra før et møte, rekkefølgen du plaserer saker på en saksliste, ros, klesstil osv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2e893...aa0

Det regnes ikke som hersketeknikker, det er retoriske grep. De fem "klassiske" hersketeknikkene erusynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva man gjør og påføring av skyld og skam.

 

Anonymous poster hash: d2301...034

Da bruker vi nok to ulike defenisjoner på begrepet "hersketeknikk" der du deffinerer det vesentlig mer negativt enn meg. For meg er tenker jeg på hersketeknikker som metoder en person eller en gruppe bruker for indirekte å herske over andre personer eller grupper. Hersketeknikker kan utøves gjennom tale, stemmeleie, kroppsspråk og andre former for kommunikasjon

 

Anonymous poster hash: 2e893...aa0

Du må gjerne kalle det hersketeknikk, men det er feil ut i fra den egentlige definisjonen. Å Stemmeleie, kroppsspråk etc. er retoriske grep, som vi alle benytter hver eneste dag for å påvirke andre. Påvirkning er ikke det samme som å herske. De fem hersketeknikkene er ikke min definisjon, de er definert av professor Berit Ås. Andre har siden definert flere andre hersketeknikker i tillegg.

 

Anonymous poster hash: d2301...034

Jeg har lest litt av hva Berit Ås har skrevet. Mye er interessant, men en klar defenisjon på hersketeknikker har jeg ikke sett at hun har kommet med. Hvilken defenisjon forholder du deg til?

 

Anonymous poster hash: 2e893...aa0

Hvis du har lest bøkene hennes, er det ikke lenger tvil om definisjonen. Det var hun som definerte hersketeknikkene og fant opp navnet. (De står presisert av en annen i tråden her.)

 

At noen ønsker å bruke navnet på alt mulig annet er vel en slags honnør til henne, men skaper vel mest begrepsforvirring.

 

Problemet er vel mest at hun så vidt jeg vet aldri ga noen defenisjon. Andre har i ettertid og muligens på andre språk uten at jeg vet noe om det, omtalt de samme problemstillingene. Å bare begrense "hersketeknikker" til de 5 teknikkene hun la frem på 70 tallet er en etter min mening foreldet måte å se på problemet på.

 

Anonymous poster hash: 2e893...aa0

[Gjest Antarctica]

En nyere bok kom på Spartacus forlag i 2010, og bruker de samme inndelingene. Den er av Hilde Sandvik og Jon Risdal. De har i tillegg tatt for seg den digitale hverdagen som er kommer i ettertid, og har et kapittel med om det.

Endret 20. august 2015 av Pashla&pashlingene