Er dette god nok grunn til abort?

[*Miss Marple*]

Om det er god nok grunn kan bare du svare på. Det er ditt liv, ditt valg og du som skal leve med avgjørelsen.

 

Personlig syns jeg at det å føle at man ikke har kapasitet til flere barn er en god grunn til å vurdere abort. Det at det alltid er rom, penger og kjærlighet nok til et barn til er nok en sannhet med modifikasjoner. Selv om man kommer til å elske alle barna like høyt er det nok mange som kjenner på at de har tatt seg vann over hodet når hverdagen stormer som verst.

 

Jeg håper at du og mannen din kan snakke ordentlig ut og komme til en avgjørelse sammen. Det er klokt å innse egne begrensninger.

[Anonym bruker]

Hvis du og mannen er enige og tenker det samme, ja da syns jeg at abort faktisk kan være det riktige for dere. Det er tydelig at dette er noe du ikke ønsker og har kapasitet til, ta heller vare på de to du har.

Men dette er et valg bare dere kan ta.

Lykke til! ❤

 

Anonymous poster hash: 0494a...4ce

[Anonym bruker]

Vel.. på nyåret satt jeg i samme situasjon. 2 barn fra før, uplanlagt gravid med nr 3.

Verken jeg eller mannen ønsket flere barn og var fornøyd med de to vi har. Føler til tider at to er mer enn nok og at de to alene klarer å skape en god del kaos.

De er 3 og 5 år. Eldste begynner på skolen neste år som din.

 

Jeg bestilte abort med engang jeg fant ut at jeg var gravid. Fikk time 3 uker senere. På de 3 ukene så gikk det mange tanker gjennom hodet mitt. Vi eier hus med 4 soverom. Faste jobber med arb.tid fra 8-4. Har hytte langs Oslofjorden, båt og campingvogn og knapt nok lån.

 

Altså ikke noen god grunn for å ta abort annet enn at det kun ville vært pga egoisme. (Hverdagen vår blir enklere med 2 kontra 3)

Ikke noe annet å skylde på rett og slett.

 

Jeg klarte ikke å ta abort på det grunnlaget. Ville aldri kunne leve med meg selv om jeg skulle tatt abort kun pga latskap. Kun fordi det ville bli enklere for oss.

Vi har plass, økonomi og alt på stell.

Jeg endte opp med å beholde babyen. Og det er jeg glad for nå.

Svangerskapet har vært preget av mange følelser.. Typ "hvordan skal dette gå?" "Orker vi enda et barn?" Osv.

 

men ja.. Vi orker det, fordi vi må, nå er det sånn det blir. Og jeg tror det blir bra. Sikkert hektisk og slitsomt i noen år framover, men tiden går fort og plutselig er de store.

Og hvem er jeg til å bestemme at dette barnet ikke har livets rett fordi vi i utgangspunktet ikke ville ha fler?

At denne babyen ikke skal få le, leke og løpe rundt sammen med søsknene sine, få være en del av denne familien?

Nei.. Her ble abort ingen løsning. Dette går fint og barna gleder seg til å få en liten lillebror og jeg og pappaen gleder oss også til å få treffe han vært øyeblikk.

 

Tenk deg nøye om... Og gjør det som føles riktig for deg og familien din.

 

Men siden du spør så forstår du sikkert hva jeg tenker om saken utifra hva jeg nettopp har skrevet. :-)

 

 

 

Anonymous poster hash: 9bd98...7ee

[Gjest Antarctica]

At du ikke vil ha barn er da god nok grunn uansett. Alle barn har rett til å fødes ønsket.

[Anonym bruker]

Det høres jo ikke ut som du liker å være mamma i det hele tatt, og da gir vel svaret seg selv..

 

Anonymous poster hash: 476a3...d0e

Høres ut som hun er helt utslitt og utbrent, spør du meg. Og da er det ikke så mye man "liker".

 

 

 

Anonymous poster hash: 4c534...a0f

[Rubella]

Jeg hadde aldri tatt abort i din situasjon. Lykke til uansett.

[Anonym bruker]

Det er dette våre forgjengere har kjempet for. DU kan bestemme helt selv. Du trenger ikke oppgi noen forklaring. Så spørsmålet er hva du kan leve med. Jeg er ihuga forkjemper for selvbestemt abort og mener det er den enkelte kvinnes rettighet å velge selv over eget liv og kropp.

Jeg er ferdig med barn. 3 stykker er mer enn nok. Likevel vet jeg at jeg ikke ville klart å ta abort selv (som var friskt, noe annet om det var sykt).

Du må velge. Med rettigheter kommer også ansvar. Du må ta ansvar for eget liv og gjøre et valg.

 

Anonymous poster hash: c11c7...35e

[Anonym bruker]

Det er kun opp til deg kjære HI.

 

Men siden du sier ikke vil ha et barn til ENDA, så tyder jo det på at dere er åpne for å få et barn til i allefall.

 

Barnet i magen din er helt unikt. Det barnet vil dere aldri få igjen om du abortere nå og blir gravid igjen om noen år. Du vil alltid lure på hvordan det barnet hadde vært.

 

Så om du er i tvil i din situasjon vil jeg si behold det. Men om du tror det vil være veldig vanskelg og krevende for din familie, kanskje ikke

 

Opp til deg

 

Anonymous poster hash: e4191...9b6

[Anonym bruker]

Jeg synes du står i en situasjon hvor abort er ok. Dere har ikke kapasitet til et barn til, og dere har ingen ønsker om et barn til.

 

Uten kapasitet, og uten et ønske om barn, så blir det jo litt håpløst.

 

Jeg ville valgt abort i denne situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 631d4...a6c

[Anonym bruker]

Nei

 

Det finnes ingen "god grunn for abort".

 

Anonymous poster hash: e8abf...228

[Anonym bruker]

Vi har det som dere,- men har heldigvis ikke blitt gravide...

 

Jeg mener at jeg hadde valgt abort om jeg ble gravid ;- må legge til at mine livmorslimhinner er brent bort pga uregelmessig mens mm, og det inngrepet gjorde at jeg ikke har blødninger mer,- det vil si at jeg er steril såfremt slimhinner ikke vokser ut igjen. På grunn av de bittesmå sjansene for at det KAN skje,-tar jeg p-piller.... Føler jeg gjør så mye for ikke få et barn til, at OM det hadde skjedd aå har jeg en "god grunn" til abort ene og alene pga av dette. Altså, hva mer kan jeg gjøre for og unngå graviditet....

 

Men samtidig så er det jo et liv man bærer på. Et resultat av vårt uttrykk for kjærlighet til hverandre og livet vårt. Og om en spire hadde klart og klort seg fast, til tross alle forhåndsregler,- så hadde det kanskje vært "meningen"? Eller.. Så beklager HI. Jeg kan ikke hjelpe deg. Forstår om du velger abort,- så absolutt,- Men forstår også om man ikke greier. ER litt derfor jeg er for tidlige diagnostikk av foster også. Tror ikke det er så fort gjort og velge abort jeg,- uansett hva et prøveresultat viser.... Jeg ser mer på det som en mulighet til og bli ferdig med den verste  "sorgen" over og få et "annerledesbarn" før det kommer til verden, samt mulighet til og forberede seg, ikke bare mentalt men også praktisk...

 

Har man først et barn i magen, så er de færreste så kynisk at det er et enkelt valg. SÅ stor tro på oss mennesker har jeg.

Anonymous poster hash: af6c7...6a4

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er grunn nok nei.

 

Anonymous poster hash: 6b56c...126

[Anonym bruker]

Her inne blir ting bare merkeligere og merkeligere. Virker som mange av dere ser alt for lett på abort. Det er ikke spørsmål om familien skal ha seg valp eller ikke. I mine øyne burde ikke slike som deg en gang hatt mulighet til å velge abort. Dere er godt etablerte med faste jobber. Hus med plass til flere barn har dere. Egentlig er alt på stell, så bare for at du ikke syns det passer nå, så skal du ta livet av den ufødte, og det verste av alt, flere her inne støtter deg faktisk. Som nevnt, ting blir bare merkeligere og merkeligere her inne.

Anonymous poster hash: d574e...2ed

[Jordbærblomst]

Synes ikke du skal føle at du må verken forklare deg eller forsvare deg.

 

Dere kjenner at tiden ikke er riktig for et barn til, og det må være lov å føle på.

Hvis dere vet at dette ikke er en god situasjon verken for dere eller barnet, så er jo det åpenbart ikke lurt å fullføre svangerskapet.

[Anonym bruker]

 

Her inne blir ting bare merkeligere og merkeligere. Virker som mange av dere ser alt for lett på abort. Det er ikke spørsmål om familien skal ha seg valp eller ikke. I mine øyne burde ikke slike som deg en gang hatt mulighet til å velge abort. Dere er godt etablerte med faste jobber. Hus med plass til flere barn har dere. Egentlig er alt på stell, så bare for at du ikke syns det passer nå, så skal du ta livet av den ufødte, og det verste av alt, flere her inne støtter deg faktisk. Som nevnt, ting blir bare merkeligere og merkeligere her inne.

 

Anonymous poster hash: d574e...2ed

Verden trenger jo ikke akkurat flere mennesker?

 

For noen er abort den rette løsning. Det er et personlig valg som verken du eller noen andre skal blande dere i.

 

Anonymous poster hash: 631d4...a6c

[Anonym bruker]

Her inne er det greit med abort, men for all del ikke hopp over en vaksine, for da er helvete løs... Tror jeg bør finne meg et nytt forum.

Anonymous poster hash: d574e...2ed

[Gjest Darwinia:-)]

Dere har:

God økonomi

Stort hus

Godt nettverk

Lyst på flere barn, bare ikke akkurat nå

 

Hadde JEG tatt abort i din situasjon: nei

Hva du burde gjøre blir umulig å svare på da jeg ikke er deg.

[Anonym bruker]

 

Her inne blir ting bare merkeligere og merkeligere. Virker som mange av dere ser alt for lett på abort. Det er ikke spørsmål om familien skal ha seg valp eller ikke. I mine øyne burde ikke slike som deg en gang hatt mulighet til å velge abort. Dere er godt etablerte med faste jobber. Hus med plass til flere barn har dere. Egentlig er alt på stell, så bare for at du ikke syns det passer nå, så skal du ta livet av den ufødte, og det verste av alt, flere her inne støtter deg faktisk. Som nevnt, ting blir bare merkeligere og merkeligere her inne.

 

Anonymous poster hash: d574e...2ed

Selv om man er godt etablert med faste jobber og god plass kan man jo ha andre utfordringer? HI skriver jo det lengre oppe. Mange av dere henger dere veldig opp i at hun har skrevet "enda". Jeg oppfatter dette mer som "det kan være en mikroskopisk sjans for at jeg en gang kunne tenkt jeg klarte ett barn til. Slik jeg leser HI er hun mer opptatt av at dette vil prege familien de har negativt, de to barna som skal følges opp og at parforholdet har hengt i en tynn tråd pga tøff småbarnstid. Hun vet jo heller ikke hva hun skal gjøre, ellers hadde hun jo bare tatt aborten og driti i å spurt her inne. Skjønner ikke at det oppfattes som å ta for lett på ting med mindre man er helt i mot selvbestemt abort?

 

Vi har god råd, ikke ekstra rom til en til, men plass, faste jobber og nettverk. Men hadde vi hatt psykisk overskudd, en mann med godt sovehjerte og en erfaring med at småbarn ikke betød å være kvalm og svimmel i to år pga avbrutt søvn, så tror jeg vi ikke ville vurdert abort hadde vi blitt gravid med prevensjon selv om vi ikke hadde hatt plass og stram økonomi. Men dette vet jeg jo ikke for vi er ikke i den situasjonen.

 

 

Anonymous poster hash: 6d1e7...d05

[Anonym bruker]

Her var unge nr tre en drøm, hun ble født blid. Hun har et veldig godt sovehjerte og har sovet godt fra hun var nyfødt. Veldig lite krevende barn, permisjonen med henne var et av de koseligste årene i mitt liv, alt har gått på skinner med den ungen..

 

Anonymous poster hash: fbbbb...3b3

[Anonym bruker]

Det er ikke alltid økonomi og tak over hodet som er avgjørende.. Om dere begge kvier dere over det at du er gravid nå, og du/dere er redd for at et barn til vil splitte familien, så ville jeg tenkt på de to ungene dere har nå. For er det rett ovenfor de to, om familien splittes pga et søsken?

 

Kun du kan vite hva som er rett for deg, innerst inne vet du nok hva du selv ønsker. Blir det abort, så ikke anse deg selv som en skurk, du gjør det du anser som rett for deg og din familie. Blir det abort, så bør du også bruke annen prevensjon, hormonspiral er jo en smart sak... Om ingen av dere vil sterilisere dere.

 

Her ventet vi barn nr 3, levde allerede på 20 000 for hele familien på den tiden, tok abort, da jeg viste det var tryggest for ungene mine, økonomien ville ikke klart et barn til, vi levde allerede på "smitt og smule". Etter aborten angret jeg det hele i 2 uker, det var tøff tid for meg, jeg følte meg slem ovenfor fosteret som måtte bøte med livet, fordi økonomien vår raknet 1 år førut.. Men det gikk over etter de to ukene, jeg ble mer og mer sikker på at valget var rett for oss. Nå går jeg på hormonspiral, og mannfolket har sterilisert seg, vi tar ingen sjans, enda økonomien vår pr i dag kunne taklet et barn til. Vi ønsker rett og slett ikke flere, vi trives som familie på 4.

Anonymous poster hash: 00ffa...853

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvorfor du utsetter deg selv for å spørre om dette her. Det er veldig tydelig at noen her er totalt i mot abort, og de som faktisk eier litt fornuft. Jeg syns dere høres ut som noen fornuftige og oppegående mennesker. Dere tar det valget dere mener er best for dere. Jeg tok abort på grunnlagt av ekteskap som skrantet, ustabil økonomi (til tross for ressurssterke mennesker rundt oss) og fremtidsplaner. Valget var ikke enkelt, men angrer ikke i dag. 

Anonymous poster hash: 149d0...6b6

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke tatt abort i den situasjonen..

 

Sett dere ned sammen HI, og skriv ned en liste over positive og negative ting ved det å ha tre barn. Kan hende dere blir overrasket.

 

Har selv tre stykker, og det siste barnet har vært en drøm i forhold til de to første. Koste meg virkelig hjemme i permisjon det året nr 2 begynte på skolen og vi fikk fine rutiner.

 

Tenk hvertfall nøye gjennom før du gjør noe! H*n har valgt dere som familie..

 

 

 

Anonymous poster hash: ae42b...773

[Mandala]

Når man ikke føler at man engang har nok energi, overskudd, kapasitet til barna man allerede har, så bør man naturligvis ikke sette flere barn til verden. Det vil gå enda mer utover de barna som allerede lever, utover en selv, utover det ufødte barnet og utover parforholdet. Det kan ødelegge hele familien faktisk.

[BøllefrøOgBolla]

Kanskje det kan være en ide og snakke med amathea om dette? Da får du en nøytral samtalepartner, de kan hjelpe deg med en ultralyd for å finne ut hvor langt du er kommet - og hjelpe deg å finne den beste løsningen for deg!

 

det er kun du som kan vite hva som er det riktige for deg og din familie - så selv om du spør hva vi syntes så er ikke mitt personlige synspunkt så relevant oppi alt sammen.

 

Masse lykke til ❤️

[Anonym bruker]

Siden du spør. Nei, disse praktiske grunnene er ikke grunn nok til å ta abort. For meg er det å ta liv.

Da jeg , ikke planlagt, ble gravid med nr 4 husker jeg at jeg sa til min bestevenninne: jeg har rett og slett ikke lyst på et barn til. Jeg var ganske fortvilet, minste var bare 18 måneder).

Nå sitter hun her da, 1 år (barnet, ikke bestevenninne ), og er så elsket som det går an, og gjorde vår familie helt komplett/perfekt. Du vil aldri angre på barnet du får.

 

Anonymous poster hash: 1e8d7...a8d