Anonym bruker Skrevet 2. august 2015 #51 Skrevet 2. august 2015 Det er så forferdelig at jeg nesten ikke kan skrive det, for jeg skammer meg sånn. Dette sa jeg da jeg var 13 år, men jeg glemmer det aldri og har bedt om unnskyldning mentalt til de det gjelder tusenvis av ganger. Jeg er ikke en fæl person, selv om det virker som om. Jeg skulle skrive særoppgave om konsentrasjonsleire i 8. klasse. Den sommeren var vi på biltur gjennom Europa og stanset ved en konsentrasjonsleir. Inne på museumet samlet jeg relevant info og mentale inntrykk jeg skulle bruke i oppgaven. Det gjorde sterkt inntrykk på meg, men jeg ble nok litt vel fokusert på særoppgaven oppi alt sammen. Jeg så et grusomt bilde av jødiske lik som skulle begraves, og tenkte at jeg ville bruke det i oppgaven min. Så oppdaget jeg at det bildet kom fra en annen leir, og sa til min far: Ånei, det var dumt, da kan jeg ikke bruke det bildet i oppgaven (siden jeg skulle skrive om bare akkurat denne leiren). Min far ble helt sort i øynene og ba meg passe på hva jeg sa. Da gikk det opp for meg, og jeg hadde lyst til å fordufte fra jordens overflate. Hvor grusom og selvopptatt går det an å bli, liksom? Skammer meg så fælt over at jeg kunne si noe sånt. Har aldri fortalt det til noen. Anonymous poster hash: a0d09...745 Jeg skjønte ikke helt hva som var fælt her..? Anonymous poster hash: cf8c2...cc3 Jeg klaget over at et bilde ikke kunne brukes i særoppgaven. Det bildet var fylt av lik, døde mennesker som har lidd og dødd i frykt. Ser du ikke hvorfor jeg skammer meg over det jeg sa? Anonymous poster hash: a0d09...745
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå