Hva er det mest upassende dere har sagt?

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg har unngått de verste tabbene - eller bare er veldig flink til å fortrenge dem i etterkant

 

Eneste jeg kan komme på var en nestentabbe. For en del år siden. Ny type som var en del eldre enn meg. Skulle møte familien første gang i et stor selskap. Han sa vi skulle gå bort og hilse på foreldrene hans. En eldre dame kom mot oss og hilste på meg uten å si navnet sitt. Jeg var et halvt sekund unna å si "så hyggelig å endelig møte Fredriks mor"... Heldigvis var det noe som stoppet meg. Viste seg at det ikke var moren, men hans eldste søster (som riktignok var ganske mange år eldre enn typen min). Søsteren var en litt selvhøytidelig dame så hun ville aldri ha tilgitt meg om jeg hadde sagt det!

Et eller annet stoppet meg fra å trå i salaten! Phu!

 

Ellers var jeg veldig flink til å si helt uskyldige ting som kunne tolkes som "tenke koffert"-kommentarer. Mange som har fått seg en god latter av det. Nå er jeg litt mindre uskyldig og plopper ikke ut av meg slikt lenger

Anonymous poster hash: 43631...48b

[Villbringebringebær]

Uff skjemmes enda!

 

Var på et av første barseltreffene hjemme hos en super søt og kul mamma med en sønn fra før og nå en baby, vi snakket litt om barn og babyer og

Så sier jeg helt uten å tenke meg om " ja kanskje det blir jente neste gang" da svarer hun, vet du jeg tror tror ikke vi vil ha flere barn enn to.

 

Herregud husker ikke hva jeg sa etter det, men rodde ikke veldig bra!

Jeg mente det jo slettes ikke! Jeg bare buste ut med det. Jeg ønsket meg veldig en gutt og fikk jente og nå er jeg veldig glad for å ha en jente, akkurat slik jeg ville vært om det var gutt så aner ikke hvorfor jeg sa det eller hvor det kom fra!

[Anonym bruker]

Jeg skulle si tittelen på en bok jeg var glad i som barn, og som også har gått som barne-tv; nemlig Kenneth Grahames "Det suser i sivet". I min versjon (Freudian slip? 😛) ble det til "Det stivner i suget"!

 

Ikke bra!

 

Anonymous poster hash: ba7a4...200

[Anonym bruker]

 

Jobber på legevakt, og en dame kommer inn. Jeg spurte om hun hadde parkert rett utenfor, og det hadde hun. Forklarte henne at det var kun for pasienter med handicap lapp, og hun svarte at det hadde hun. Presterte å si: "ja, da er du heldig".... 

 

Anonymous poster hash: bb36f...db6

 

Sa god bedring til en pasient som var til undersøkelse hos meg som hadde uhelbredelig kreft og døden nært forestående. Ble oppriktig lei meg da jeg oppdaget hva jeg hadde sagt

 

Anonymous poster hash: 4af78...7a8

 

Vet du hva - det er ikke sikkert det ble tatt ille opp!

Da min mann var døssyk av kreft og visste at han skulle dø, hatet han likevel når folk sa "lykke til".

Han skulle ønske de heller hadde sagt "god bedring", for det betydde liksom at det likevel var et lite håp, uanset om alle visste at det ikke var det. At de ikke sa det, var så deprimerende.

Så du gjorde kanskje noe bra!

 

Anonymous poster hash: 41a23...94a

[klg,2 boys now:)]

Det var ikke meg,men en kompis som hadde en fin en da vi var på USA ferie.

Vi skulle fylle bensin på bilen og han gikk ut for å fikse det.

Var på kvelden og ikke i det beste strøket.

Vi hørte på musikk og åpnet ett vindu for og si noe til han.

Han hører musikken og svarer "pump my shit niggar",var fra en sang.

Men det han ikke så var at det sto en meget svart mann rett bak han og fylte bensin🙈🙈han ble raskt ferdig og vi kom oss fort avgårde.

[Anonym bruker]

Sa til en person som jeg vanligvis ikke ser i annet enn arbeidsantrekk: "jeg kjente deg nesten ikke igjen med klær på" 😂

Det kunne vært meg😂 fikk høre det en gang når jeg for en gangs skyld var antrukket i jeans og pen genser😜

 

 

Anonymous poster hash: 446a6...a09

[Anonym bruker]

Jeg jobber på sykehjem deltid, i tillegg til 100%studier. Jeg tar meg selv ofte i å si " hvil i fred ", når pasientene skal ha seg en middagshvil.. Gang etter gang!!!

 

Anonymous poster hash: 6c91f...6a8

Det jeg sa var veldig stygt. Vi snakket om hvor mange barn det kunne bli i familien! (Merkelig sikkert!) Uansett, jeg regna en etter en hvor mange vi har tilsammen, hvem som ikke skal ha flere osv. Så var det ei som ikke har barn enda, hun skal sikkert ha to eller tre mente jeg. Så slo det meg, hun hadde sovnet inn noen uker før av hjernesvulst ingen visste om. Hun var bare en tenåring. Eg kommer aldri til å glemme det. Vi var ikke nær og vi utvekslet vel en setning i året men likevel familie.

 

Anonymous poster hash: 60fc7...cb5

[Anonym bruker]

 

 

 

Jobber på legevakt, og en dame kommer inn. Jeg spurte om hun hadde parkert rett utenfor, og det hadde hun. Forklarte henne at det var kun for pasienter med handicap lapp, og hun svarte at det hadde hun. Presterte å si: "ja, da er du heldig"....

 

Anonymous poster hash: bb36f...db6

 

 

Sa god bedring til en pasient som var til undersøkelse hos meg som hadde uhelbredelig kreft og døden nært forestående. Ble oppriktig lei meg da jeg oppdaget hva jeg hadde sagt

 

Anonymous poster hash: 4af78...7a8

Vet du hva - det er ikke sikkert det ble tatt ille opp!

Da min mann var døssyk av kreft og visste at han skulle dø, hatet han likevel når folk sa "lykke til".

Han skulle ønske de heller hadde sagt "god bedring", for det betydde liksom at det likevel var et lite håp, uanset om alle visste at det ikke var det. At de ikke sa det, var så deprimerende.

Så du gjorde kanskje noe bra!

 

Anonymous poster hash: 41a23...94a

Huff, nå fikk jeg tårer veltende ut av øynene, god klem til deg! Håper livet går fremover.

 

Anonymous poster hash: 59894...5c2

[Anonym bruker]

Min bror og kjæresten (to barn på 2 og 4 år) skilte lag. Min bror fortalte meg at barna helst ville være hos mammaen. Han så veldig nedtrykket ut, og jeg lurer på om jeg så at han var litt blank i øynene. Jeg klarte å øse ut av meg "er det vondt for deg?".... Jeg føler meg fremdeles som en iskald, frekk idiot, 5 år senere.

Anonymous poster hash: b816b...979

[Anonym bruker]

Når jeg er på jobb hilser jeg på pasienter og pårørende, sier først mitt navn og de svarer med sitt. Støtt og stadig plumper det ut av meg: så hyggelig!

Ikke bra, prøver å la være.

Jobber i ambulansen...

 

Anonymous poster hash: 0e25a...a46

[Anonym bruker]

I en begravelse klarte jeg å si foran flere "jeg er så sulten at jeg snart dør".

Jeg var gravid og det var kjempelenge siden jeg hadde spist, men jeg skjemtes godt av utsagnet. Gjorde ikke saken bedre at det var en ung mann som døde brått og uventet det var begravelse for. Huff:(

 

Anonymous poster hash: bb5c3...09c

[Anonym bruker]

Skulle hilse på en på fest, 2 ganger holdt jeg hånda foran han i sikkert 10 sekund for og prøve og hilse mens han bare fortsatte og prate videre med sidemannen.

Tenkte mitt om denne frekkasen men etter en stund så kom vi i snakk på verandaen og da sier jeg til han at jeg prøvde og si hei og hilse på han flere ganger istad men du gadd jo ikke se. Viste seg at mannen var halv blind...

 

Anonymous poster hash: ca43b...c7b

[oslofrk]

Hahaha - jeg ler så jeg dæver!

[Anonym bruker]

Uff, denne historien har jeg aldri turt å fortelle NOEN. Det skjedde for godt over ti år siden, men jeg blir fremdeles flau og orker nesten ikke tenke på det den dag idag...

 

Jeg jobbet i en barnehage med mange minoritetsbarn. Elsket jobben min, og trivdes utrolig godt. Så var det en dag to av barna satt og dunket borti hverandre og lekte at de var klumper med is. Og det var da jeg fortalte dem at det het pakk-is.. Før jeg plutselig innså at barna var fra Pakistan og at det hørtes fryktelig ut som jeg kalte dem noe veldig lite fint. Det hjalp veldig lite at barnas mor satt rett ved siden av, så jeg begynte jo å ro noe helt fryktelig... Herregud, så dum jeg følte meg.. Blir helt fra meg når jeg tenker på det..

Anonymous poster hash: 15cab...b7b

[Anonym bruker]

Husker best en episode fra ungdomsskolen, glemmer det aldri. En i klassen hadde mistet moren sin for noen måneder siden. I et friminutt tullet og tøyset jeg og han (pluss noen flere i klassen) og slengte halvfrekke kommentarer til hverandre (på gøy). Det var god stemning. Så slengte han ut en "morra di"-vits og vi lo alle sammen. Selvfølgelig måtte jeg svare med å si: "Ja, hva med mora di da!!" (Som om hun var mye verre). Huff, det ble helt stille i hele klasserommet og jeg bare mumlet unnskyld og gikk ut.

 

Anonymous poster hash: fba05...0b6

[Anonym bruker]

Det er så forferdelig at jeg nesten ikke kan skrive det, for jeg skammer meg sånn. Dette sa jeg da jeg var 13 år, men jeg glemmer det aldri og har bedt om unnskyldning mentalt til de det gjelder tusenvis av ganger. Jeg er ikke en fæl person, selv om det virker som om.

 

Jeg skulle skrive særoppgave om konsentrasjonsleire i 8. klasse. Den sommeren var vi på biltur gjennom Europa og stanset ved en konsentrasjonsleir. Inne på museumet samlet jeg relevant info og mentale inntrykk jeg skulle bruke i oppgaven. Det gjorde sterkt inntrykk på meg, men jeg ble nok litt vel fokusert på særoppgaven oppi alt sammen.

Jeg så et grusomt bilde av jødiske lik som skulle begraves, og tenkte at jeg ville bruke det i oppgaven min. Så oppdaget jeg at det bildet kom fra en annen leir, og sa til min far: Ånei, det var dumt, da kan jeg ikke bruke det bildet i oppgaven (siden jeg skulle skrive om bare akkurat denne leiren). Min far ble helt sort i øynene og ba meg passe på hva jeg sa. Da gikk det opp for meg, og jeg hadde lyst til å fordufte fra jordens overflate. Hvor grusom og selvopptatt går det an å bli, liksom?

Skammer meg så fælt over at jeg kunne si noe sånt. Har aldri fortalt det til noen.

 

Anonymous poster hash: a0d09...745

[Anonym bruker]

Ikke så flaut egentlig, ettersom vi lo veldig mye av det rett etterpå. men jeg skulle forklare hvordan en jakke jeg hadde arvet av min søster så ut, og sa: den ligner litt på din. den er ikke så veldig fin...

 

Anonymous poster hash: 62151...929

[Anonym bruker]

Det er så forferdelig at jeg nesten ikke kan skrive det, for jeg skammer meg sånn. Dette sa jeg da jeg var 13 år, men jeg glemmer det aldri og har bedt om unnskyldning mentalt til de det gjelder tusenvis av ganger. Jeg er ikke en fæl person, selv om det virker som om.

 

Jeg skulle skrive særoppgave om konsentrasjonsleire i 8. klasse. Den sommeren var vi på biltur gjennom Europa og stanset ved en konsentrasjonsleir. Inne på museumet samlet jeg relevant info og mentale inntrykk jeg skulle bruke i oppgaven. Det gjorde sterkt inntrykk på meg, men jeg ble nok litt vel fokusert på særoppgaven oppi alt sammen.

Jeg så et grusomt bilde av jødiske lik som skulle begraves, og tenkte at jeg ville bruke det i oppgaven min. Så oppdaget jeg at det bildet kom fra en annen leir, og sa til min far: Ånei, det var dumt, da kan jeg ikke bruke det bildet i oppgaven (siden jeg skulle skrive om bare akkurat denne leiren). Min far ble helt sort i øynene og ba meg passe på hva jeg sa. Da gikk det opp for meg, og jeg hadde lyst til å fordufte fra jordens overflate. Hvor grusom og selvopptatt går det an å bli, liksom?

Skammer meg så fælt over at jeg kunne si noe sånt. Har aldri fortalt det til noen.

 

Anonymous poster hash: a0d09...745

Jeg skjønte ikke helt hva som var fælt her..?

 

 

Anonymous poster hash: cf8c2...cc3

[Anonym bruker]

Var på en kafe, og skulle bestille noen påsmurte rundstykker. Av en eller annen grunn klarte jeg å bestille små pulte rundstykker...

Kjære meg som de lo bak disken, og jeg ble sprut rød.

Har ledd masse av det i ettertid da.

 

Anonymous poster hash: 24d5f...e64

[Anonym bruker]

 

Det er så forferdelig at jeg nesten ikke kan skrive det, for jeg skammer meg sånn. Dette sa jeg da jeg var 13 år, men jeg glemmer det aldri og har bedt om unnskyldning mentalt til de det gjelder tusenvis av ganger. Jeg er ikke en fæl person, selv om det virker som om.

Jeg skulle skrive særoppgave om konsentrasjonsleire i 8. klasse. Den sommeren var vi på biltur gjennom Europa og stanset ved en konsentrasjonsleir. Inne på museumet samlet jeg relevant info og mentale inntrykk jeg skulle bruke i oppgaven. Det gjorde sterkt inntrykk på meg, men jeg ble nok litt vel fokusert på særoppgaven oppi alt sammen.

Jeg så et grusomt bilde av jødiske lik som skulle begraves, og tenkte at jeg ville bruke det i oppgaven min. Så oppdaget jeg at det bildet kom fra en annen leir, og sa til min far: Ånei, det var dumt, da kan jeg ikke bruke det bildet i oppgaven (siden jeg skulle skrive om bare akkurat denne leiren). Min far ble helt sort i øynene og ba meg passe på hva jeg sa. Da gikk det opp for meg, og jeg hadde lyst til å fordufte fra jordens overflate. Hvor grusom og selvopptatt går det an å bli, liksom?

Skammer meg så fælt over at jeg kunne si noe sånt. Har aldri fortalt det til noen. Anonymous poster hash: a0d09...745

Jeg skjønte ikke helt hva som var fælt her..?Anonymous poster hash: cf8c2...cc3

Wow! Jeg håper du tuller?!?

Er litt' dummere' å dø i konsentrasjonsleir, enn det at bildet ikke kunne brukes i en oppgave......

 

 

 

Anonymous poster hash: 8e7b9...4ef

[shila85]

Jeg var på jobbtur med kollegaer og sjefen min. Det var en samling og fest hvor det kom folk fra flere steder i landet med sine sjefer. Neste dag spurte en kollega meg om hvor noen andre hadde overnattet. Hvorpå jeg svarer; "de lå med sjefene sine". Da hørte jeg sjefen sprute kaffe utover fordi han akkurat hadde tatt en slurk. (Og jeg mente bare bare at de sov på samme hotell som sjefene.) alle lo så tårene rant. Jeg var rød en god stund:p

[Anonym bruker]

Ikke jeg, men min gamle tante, som var en rev til å si rare ting:

 

Da mamma hadde nye bukser: "Neimen se. Så hyggelig å endelig se deg velkledd."

Til meg i ny bunad: "Den er flott; synd du ikke var penere på håret!"

Til noen folk i et selskap da en meget overvektig dame ankom: "Uff, stakkars!" (Og da hennes slanke venninne kom inn døren som neste): "Men se på henne, derimot, så flott som hun er!"

 

Anonymous poster hash: ba7a4...200

[Anonym bruker]

Ikke jeg, men min gamle tante, som var en rev til å si rare ting:

Da mamma hadde nye bukser: "Neimen se. Så hyggelig å endelig se deg velkledd."

Til meg i ny bunad: "Den er flott; synd du ikke var penere på håret!"

Til noen folk i et selskap da en meget overvektig dame ankom: "Uff, stakkars!" (Og da hennes slanke venninne kom inn døren som neste): "Men se på henne, derimot, så flott som hun er!"Anonymous poster hash: ba7a4...200

hehe, kanskje dere er i slekt med mannen til dronningmora i storbritannia? Har har mange slike 'gullkorn'

Kanskje han har et ukjent søskenbarn i norge?

 

Anonymous poster hash: 8e7b9...4ef

[Anonym bruker]

I en begravelse klarte jeg å si foran flere "jeg er så sulten at jeg snart dør".

Jeg var gravid og det var kjempelenge siden jeg hadde spist, men jeg skjemtes godt av utsagnet. Gjorde ikke saken bedre at det var en ung mann som døde brått og uventet det var begravelse for. Huff:(

 

Anonymous poster hash: bb5c3...09c

Beklager altså, men denne lo jeg godt av 😀 (selv om det var veldig upassende såklart!)

 

Anonymous poster hash: 00f5a...d25

[BellaSuz]

Stod i en butikk da det kom inn en blind dame. Hun spurte etter det hun skulle ha, og av gammel vane svarer jeg:"skal vi se...." Var rundt 20 den gangen og synes dette ble hysterisk artig så jeg snek meg inn på bakrommet og skakklo av den dumme kommentaren min i det stille.