Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #1 Skrevet 22. juli 2015 Hos meg er det at min far kuttet meg ut da jeg var 9 år 😕 0 kontakt etter det, og nå er han plutselig død 😳 Anonymous poster hash: 70816...332
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #2 Skrevet 22. juli 2015 At kjæresten min døde da jeg var 16 år. Anonymous poster hash: 84e33...d02
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #3 Skrevet 22. juli 2015 At faren min døde da jeg var 16 Anonymous poster hash: edf1a...c6b
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #4 Skrevet 22. juli 2015 -Da jeg ble voldtatt 21 år gammel -da min 2 uker gamle datter fikk hjernesvikt og hun ble hasteoperert i åpen hjerte operasjon -da sønnen min fikk kraftig epilepsi ut av det blå og store GTK anfall hele tiden. -samlivsbruddet og erkjennelsen at barna mine må vokse opp i to hjem. Anonymous poster hash: f205b...7c0
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #5 Skrevet 22. juli 2015 - Kjærlighetssorg som 18-19 åring - At jeg ble uplanlagt gravid med "feil" person Anonymous poster hash: f8857...b0b
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #6 Skrevet 22. juli 2015 At mannen har vært utro alle de fem årene vi har vært sammen, fant det ut for et par mnd siden..... Anonymous poster hash: 89275...70b
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #7 Skrevet 22. juli 2015 At alle mine tre kjærester (to menn og en samboer) har vært notorisk utro mot meg, samtidig som de aldri har vært utro før mot sine tidligere partnere Anonymous poster hash: 85e0e...6be
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #8 Skrevet 22. juli 2015 Seksuelle overgrep hele barndommen Anonymous poster hash: 47967...f62
TPK Skrevet 22. juli 2015 #9 Skrevet 22. juli 2015 At vi mistet babyen vår i MA i uke 17 i MA i januar.
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #10 Skrevet 22. juli 2015 Seksuelle overgrep hele barndommen Anonymous poster hash: 47967...f62 Av hvem? Ingen andre hadde mistanke? Hvor er overgrepspersonen nå? Anonymous poster hash: 78d0c...933
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #11 Skrevet 22. juli 2015 - at vi mistet vår ufødte sønn. - at min tidligere mann som med et knips sluttet å være glad i meg. Anonymous poster hash: 33dad...f05
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #12 Skrevet 22. juli 2015 - at vi mistet vår ufødte sønn. - at min tidligere mann som med et knips sluttet å være glad i meg. Anonymous poster hash: 33dad...f05 Barnets far? Anonymous poster hash: 78d0c...933
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #13 Skrevet 22. juli 2015 Fysiske, psykiske og seksuelle overgrep hele oppveksten. Anonymous poster hash: b57ad...469
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #14 Skrevet 22. juli 2015 - at vi mistet vår ufødte sønn. - at min tidligere mann som med et knips sluttet å være glad i meg. Anonymous poster hash: 33dad...f05 Barnets far? Anonymous poster hash: 78d0c...933 Nei, ingen barn involvert. Barna har jeg med min nåværende mann. Heldigvis. Anonymous poster hash: 33dad...f05
Firekids Skrevet 22. juli 2015 #15 Skrevet 22. juli 2015 At vi mistet et barn. Viktig å fokusere på det som holder en oppe. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har et veldig godt liv i dag og kjenner på takknemligheten hver eneste dag.
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #16 Skrevet 22. juli 2015 Leve år etter år med redsel for å komme hjem etter skolen. Og redd for å sove om kveldene. Redselen som kom når min far begynte å prate til seg selv om kvelden..... Og rett etter samtalen han hadde med seg selv, startet helvete. Anonymous poster hash: 39f54...e49
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #17 Skrevet 22. juli 2015 Når mannen jeg hadde vært sammen med og gift med i 12 år, forandret seg og begynte å fly på byn når vårt prøverørsbarn kom til verden. Han toppet det hele med å bli sammen med en han traff når vi fremdeles var gift. Det å miste han og alt vi hadde sammen var fryktelig tungt og vanskelig å komme over. I etterkant ble jeg sammen med en mann rett og slett fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle klare meg alene, han viste seg å være syk og terroiserte meg i 3 år. Så nå ser det ut til at jeg blir alene resten av livet. Anonymous poster hash: e7d60...26d
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #18 Skrevet 22. juli 2015 Mor som ble narkoman, måtte flytte i fosterhjem og leve med frykten for at hun skulle dø. Så blir mor rehabilitert, og man føler det er trygt, bare for å få verden rasert med mors plutselige dødsfall et par år senere. Life is a joke. Anonymous poster hash: a71d6...0b4
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #19 Skrevet 22. juli 2015 At barnet mitt fikk kreft 😪 Anonymous poster hash: fef49...e26
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #20 Skrevet 22. juli 2015 At vi nesten mistet datteren vår, den følelsen når hun ble gjenopplivet er den verste jeg noen gang har følt, jeg fikk ikke puste selv... Men det beste jeg har opplevd blir jo da at hun klarte seg, når barnelegen sa at hun puster selv. Ja, hun har fått noen varige mèn, men hun har et godt liv med sine små utfordringer, heldigvis Anonymous poster hash: d5d22...fb4
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #21 Skrevet 22. juli 2015 Leve år etter år med redsel for å komme hjem etter skolen. Og redd for å sove om kveldene. Redselen som kom når min far begynte å prate til seg selv om kvelden..... Og rett etter samtalen han hadde med seg selv, startet helvete. Anonymous poster hash: 39f54...e49 Seksuelle overgrep? Anonymous poster hash: 78d0c...933
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #22 Skrevet 22. juli 2015 Ble grovt seksuelt misbrukt som lite barn, da min mor fant det ut, fikk jeg skylden og hun bedrev psykisk terror mot meg. Hun gikk jo heller ikke fra min far, så han fortsatte noen år til. Men selv da han sluttet så levde jeg med frykten hver dag. Anonymous poster hash: f44fd...edc
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #23 Skrevet 22. juli 2015 Nei, han er psykopat. Holdt på drepe min mor i mange år. Skadet henne med glasskår, angrep med øks osv.. Han kuttet ofte strømmen om vinteren for at vi skulle lide. Lusket ute i mørket, knuste vinduer og hugget med øks på døra for å komme inn. Husker ennå lillesøsteren min var så redd for at han skulle starte motorsaga og bruke den..... <'3 Anonymous poster hash: 39f54...e49
Anonym bruker Skrevet 22. juli 2015 #24 Skrevet 22. juli 2015 Det aller verste var da mamma døde. Hun rakk aldri å bli bestemor.Satt hos henne da hun døde. Ellers har mitt liv vært og er fylt av dritt..alkoholisert far som drev pykisk terror med oss fra jeg ble født. Med meg holder han på enda. Det er bare han og meg igjen så jeg tar meg av han til tross for.. Mistet en tvilling i magen. Holdt på å miste datteren ( den andre tvillingen) i ambulansen på veg til sykehuset da hun var seks mnd. Lever heldigvis! Vet ikke om jeg elsker mannen min - han er veldig aggressiv og til tider går det ut over barna.. Anonymous poster hash: 3dd9a...bdf
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2015 #25 Skrevet 23. juli 2015 Nei, han er psykopat. Holdt på drepe min mor i mange år. Skadet henne med glasskår, angrep med øks osv.. Han kuttet ofte strømmen om vinteren for at vi skulle lide. Lusket ute i mørket, knuste vinduer og hugget med øks på døra for å komme inn. Husker ennå lillesøsteren min var så redd for at han skulle starte motorsaga og bruke den..... <'3 Anonymous poster hash: 39f54...e49 Jeg tror du har skrevet om dette før her inne. Noe så forferdelig Anonymous poster hash: f8857...b0b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå