Voksne damer i langvarige forhold

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Og du som vil gi meg en diagnose:

Jeg ser frem til din kvalifiserte konklusjon og hvilken behandling du foreskriverAnonymous poster hash: 50efd...1ac

Jeg vil ikke "gi" deg noen diagnose, har du den, så har du den; diagnoser er ikke noe man får av andre. Man feiler noe, og diagnosen er en merkelapp på dette.

Hva jeg tror den er? Samme som Saga i "Broen". Total mangel på fantasi og veldig, veldig begrenset innblikk i den menneskelige psykes irrganger. Ønsker at alt skal fungere som et mattestykke, der man kan sannsynlighetsberegne noe som ikke er matematikk. Altså en sosial dysfunksjon, kanskje med autistiske elementer.

Ikke noe å takke for!

 

Hvis du virkelig vil snakke om sannsynligheten for å begå utroskap, så kan vi jo starte med at der er like mange grunner som der er personer. Og like mange sjanser som der er situasjoner. Det som er tungen på vektskålen hos én person, i ett forhold, under visse forutsetninger og i én bestemt situasjon, ville neppe gjort utslaget for en annen person, i et annet forhold, under andre omstendigheter og i en annen situasjon.

 

Så hvorvidt en forutgående hang til fantasering og dagdrømming er del av bildet... Nei, det blir bare for fjernt. Folk har nok sine grunner, men at de som fantaserer mye eller lite skal kunne "skylde" på det etterpå (enten de er som du, og mener det er dette som holder deg trofast, eller motsatt) så blir det bare weird. Nettopp fordi du kan finne tusenvis som fantaserte like mye eller mer, og som likevel aldri handlet på den impulsen. Og du kan finne tusenvis av fantasiløse mennesker som (nettopp derfor?) ikke var på vakt da den rette personen og situasjonen dukket opp, og derfor ramlet baklengs inn i en kjede av handlinger som etterpå kalles utroskap - men som der og da var en stor overraskelse, for ikke å si overrumpling.

 

Anonymous poster hash: ad35b...429

Jeg takker likevel både for diagnosen din og det mest utdypende svaret jeg har fått så langt.

Diagnosen stemmer ikke helt, men du har rett i at jeg mener at alt kan forklares rasjonelt på en "matematisk" måte. Hjernen er fantastisk, men den er likevel bare en svært avansert regnemaskin. Derav mener jeg også at dersom man kjenner alle faktorene så kan fremtidige handlinger beregnes. Grunnlaget for avgjørelser består imidlertid av en lang rekke mer og mindre betydelige faktorer så mitt eksempel med en drøm om å gjennomføre noe holder selvsagt ikke som grunnlag for handlinger.

 

Jepp, jeg høres kald og rasjonell ut og det er jeg nok også. Jeg tenker alltid gjennom hvilke faktorer som ligger bak mine egne ønsker som en del av beslutningsprosessen. Dette sammen med andre ting gjør at jeg sikkert kan kalles mye forskjellig, men ikke impulsiv.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Og det er her du bommer totalt. For den menneskelige natur er nettopp IKKE rasjonell og matematisk. Løft blikket et lite øyeblikk og se rundt deg. Tror du den situasjonen vi har i verden i dag er resultatet av 6 milliarder menneskers RASJONELLE valg?

 

Det er menneskelig å fantasere og drømme om ting vi egentlig ikke ønsker oss. Det er menneskelig å ta valg ut fra impulser, følelsene der og da. Det er menneskelig å bomme, velge feil og gå på trynet.

 

Det er de færreste av oss som er "kald og rasjonell" som du selv beskriver deg. De fleste av oss tenker slett ikke gjennom "hvilke faktorer som ligger bak egne ønsker". Svært mange av oss her ute handler ut fra impulser og følelser i svært mange tilfeller. Selv når vi mener at vi lar oss styre av fakta og legger det til grunn, tar vi ofte feil. Ingen klarer å få med seg ALLE fakta i en sak og ta hensyn til dette.

 

Jeg skjønner at du mener at du er unik, at alle burde være som deg og at du har Fasiten. Dessverre er det ikke sånn. Du har kanskje Fasiten for DITT liv, men ikke for alle andre.

 

Du etterspør stadig en grunn til at kvinner fantaserer om andre menn enn sin egen. Problemet er at du samtidig stiller et krav om grunnen skal være bra nok for deg. Ingen kan gi deg dette. Alle har sine grunner til å gjøre og tenke slik de gjør, og disse grunnene er deres egne. Det spiller ingen rolle at DU synes disse grunnene er for dårlige.

 

Det blir som om jeg skulle spørre hvorfor i all verden folk drikker kaffe, for det smaker så vondt. Jeg liker ikke kaffe, og for meg er det ikke god nok grunn at noen påstår at det smaker godt. For jeg er ikke enig i det, det er en dårlig grunn. Likevel kan jeg lett akseptere at ANDRE synes kaffe er godt, og derfor drikker opptil flere kopper daglig. Det behøver ikke bety at jeg må være enig, godkjenne grunnen eller selv begynne å drikke kaffe. Men kanskje det betyr at jeg må akseptere at andre mennesker har andre preferanser enn meg, og godta at dette er noe de selv får bestemme.

 

På samme måte kommer du aldri til å få en grunn som DU vil akseptere for at andre kvinner synes det er greit å fantasere om eller bli betatt av andre menn. Du vil likevel aldri klare å få stoppet dette, og på et eller annet tidspunkt må du nesten bare akseptere at mennesker ikke er regnemaskiner, som du beskrev hjernen som. Og du må akseptere at det som fort kan forstås som din fordømmelse, ikke kommer til å endre på noe.

Takk for langt og interessant svar.

Hva som ansees som rasjonelle og fornuftige avgjørelser for en person kan virke fullstendig idiotiske for en annen.

 

Impulsivitet er som ordet tilsier å handle på impulser uten å vurdere konsekvenser. Feks. Jeg har lyst på sjokoladen som ligger på bordet og spiser den uten å tenke på konsekvensene. Eller jeg har lyst på den unge kjekkasen på jobben og puler han på julebordet.

 

Jeg har da aldri påstått at jeg er unik og mener heller ikke det. Jeg er kanskje litt smårar som ikke går rundt og blir betatt av menn rundt meg, men det er faktisk flere som meg.

 

Når det gjelder begrunnelse så etterlyser jeg bare selvinnsikt isteden for fornektelse.

 

"Jeg drømmer om sex med andre enn min partner, men kommer aldri til å være utro". Dette er et greit svar på om du tror du kommer til å være utro eller ikke, men ikke på hvorvidt det er fornuften - altså viljen din som gjør at du avstår eller om det er en annen mystisk kraft.

 

Poenget og påstanden min er at man går ikke rundt og blir betatt av menn (eller kvinner) uten at dette er noe man innerst inne drømmer om.

 

Jeg fordømmer på ingen måte dere som går rundt og til stadighet blir betatt av andre menn. Jeg er glad jeg ikke er sånn for det høres slitsomt ut å måtte ta stilling til slike problemstillinger hele tiden. Jeg aksepterer også selvsagt at mange er slik skrudd sammen, men uansett så må de som blir lett betatt av kjekkaser hele tiden gjøre valg der faktorene veies mot hverandre.

 

I en annen tråd her i dag var det ei på 29 som var så betatt av en på jobben. Alle de svarene jeg leste gikk stort sett ut på at hun måtte velge det riktige og holde seg unna han. Altså et bevisst valg. En mente vel hun skulle pule kjekkasen og det ville jo også i så fall ha vært et bevisst valg.

 

Så hvorfor ikke være ærlige: Gitt de rette omstendigheter hadde du pult både postmannen, kjekkasen på jobben og hvem andre du enn måtte være betatt av.

 

Og til slutt, jeg har ingen ønsker eller ambisjoner om å få en slutt på drømmene om utenomekteskapelig sex. Drømmer er fint og selvsagt vil de aller fleste ha såpass god ballast at de ikke gjennomfører disse drømmene.

 

I ovennevnte tilfelle med hun på 29 så er vel faren noe større for at hun faktisk liker drømmen såpass godt at hun velger å gjennomføre, men det blir helt og holdent hennes eget valg (og kjekkasens selvsagt).

 

Så mitt opprinnelige spørsmål er fortsatt:

Er det større eller mindre sjans for at hun gjennomfører utroskap når hun er såpass betatt enn om hun ikke hadde vært betatt av denne mannen?

 

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Bare sånn for å oppklare: JEG går ikke rundt og er betatt av andre menn. Jeg har enda ikke opplevd det, etter godt over 20 års samliv. Jeg innser likevel at jeg har vært heldig, både i forhold til meg selv og min mann. Postbudet vårt er for øvrig kvinne, og jeg ville ikke pult henne om jeg så fikk betalt for det. Jeg er altså ikke ute etter å forsvare meg selv, men kanskje prøve å få deg til å utvide horisonten litt.

 

Spørsmålet ditt er for øvrig helt umulig å besvare. Menneskers handlinger kan ikke sannsynlighetsberegnes. Nettopp fordi, i motsetning til hva du later til å tro, vi ikke er enkle regnemaskiner der en bestemt input alltid gir samme output.

 

Ditt opprinnelige spørsmål (det var flere av dem), var heller ikke hvor stor sannsynlighet det er for å være utro om man blir betatt av eller fantaserer om andre sammenliknet med om man ikke gjør det. Dine spørsmål var:

Hva er det som gjør at dere er villige til å ofre et langt samliv for litt utenomekteskapelig spenning?

 

 

Har dere det virkelig så kjedelig i samlivet og i så fall, hvorfor gjør dere ikke noe for å få det bedre med mannen eller ev. forlater han for å jakte på denne spenningen?

 

 

Vi har våre opp og nedturer, men å trøste seg med å flørte med andre vil vel bare gjøre bølgedalene enda dypere?

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Flere har forsøkt å svare deg, men du gir dessverre ikke inntrykk av å være særlig interessert i svarene. Du virker mer interessert i å bevise at du har rett når du påstår at å fantasere eller bli betatt av andre vil føre til større sannsynlighet for utroskap.

 

Som flere har prøvd å fortelle deg: Fantasier øker ikke nødvendigvis sjansen for utroskap. Du kan ikke beregne dette med matematiske formler. Følelser er heller ikke alltid viljestyrt, så at noen går hen og blir betatt av en annen enn ektefellen er ikke nødvendigvis fordi hun (han) ønsker det. Men handlinger er viljestyrt, så det går likevel an å bestemme seg for at dette ikke skal føre til utroskap. Det er nemlig forskjell på følelser og handlinger.

Men da er vi vel inne på det der da.

Det er viljen eller fornuften som gjør at man ikke gjennomfører drømmene sine.

 

Beklager for øvrig at jeg ikke husket mine opprinnelige spørsmål. De var inspirert av en annen tråd.

 

Jeg er likevel fremdeles uenig med deg i hvorvidt man kan sannsynlighetsberegne handlinger eller ikke.

Ja, det er tilnærmet umulig å ha oversikt over alle faktorene.

Ja, alle handler forskjellig utifra situasjon, erfaringer, moral og etikk.

Dette gjør beregningene svært komplekse, men med nok informasjon er det fullt mulig å beregne sannsynlighet.

 

Jeg forstår at de som lett blir betatt av andre føler behov for å forsvare seg mot mine spørsmål.

 

Likevel er jeg rimelig sikker på at de fleste er enig i at vår venninne på 29 i mitt eksempel er nærmere utroskap når hun er så betatt av kollegaen enn hun ville vært om hun ikke var betatt av han.

Var hun ikke betatt av han så hadde ikke problemstillingen engang eksistert.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Ikke om hun hadde vært meg.

 

Anonymous poster hash: 8750c...866

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Og du som vil gi meg en diagnose:

Jeg ser frem til din kvalifiserte konklusjon og hvilken behandling du foreskriverAnonymous poster hash: 50efd...1ac

Jeg vil ikke "gi" deg noen diagnose, har du den, så har du den; diagnoser er ikke noe man får av andre. Man feiler noe, og diagnosen er en merkelapp på dette.

Hva jeg tror den er? Samme som Saga i "Broen". Total mangel på fantasi og veldig, veldig begrenset innblikk i den menneskelige psykes irrganger. Ønsker at alt skal fungere som et mattestykke, der man kan sannsynlighetsberegne noe som ikke er matematikk. Altså en sosial dysfunksjon, kanskje med autistiske elementer.

Ikke noe å takke for!

 

Hvis du virkelig vil snakke om sannsynligheten for å begå utroskap, så kan vi jo starte med at der er like mange grunner som der er personer. Og like mange sjanser som der er situasjoner. Det som er tungen på vektskålen hos én person, i ett forhold, under visse forutsetninger og i én bestemt situasjon, ville neppe gjort utslaget for en annen person, i et annet forhold, under andre omstendigheter og i en annen situasjon.

 

Så hvorvidt en forutgående hang til fantasering og dagdrømming er del av bildet... Nei, det blir bare for fjernt. Folk har nok sine grunner, men at de som fantaserer mye eller lite skal kunne "skylde" på det etterpå (enten de er som du, og mener det er dette som holder deg trofast, eller motsatt) så blir det bare weird. Nettopp fordi du kan finne tusenvis som fantaserte like mye eller mer, og som likevel aldri handlet på den impulsen. Og du kan finne tusenvis av fantasiløse mennesker som (nettopp derfor?) ikke var på vakt da den rette personen og situasjonen dukket opp, og derfor ramlet baklengs inn i en kjede av handlinger som etterpå kalles utroskap - men som der og da var en stor overraskelse, for ikke å si overrumpling.

 

Anonymous poster hash: ad35b...429

Jeg takker likevel både for diagnosen din og det mest utdypende svaret jeg har fått så langt.

Diagnosen stemmer ikke helt, men du har rett i at jeg mener at alt kan forklares rasjonelt på en "matematisk" måte. Hjernen er fantastisk, men den er likevel bare en svært avansert regnemaskin. Derav mener jeg også at dersom man kjenner alle faktorene så kan fremtidige handlinger beregnes. Grunnlaget for avgjørelser består imidlertid av en lang rekke mer og mindre betydelige faktorer så mitt eksempel med en drøm om å gjennomføre noe holder selvsagt ikke som grunnlag for handlinger.

 

Jepp, jeg høres kald og rasjonell ut og det er jeg nok også. Jeg tenker alltid gjennom hvilke faktorer som ligger bak mine egne ønsker som en del av beslutningsprosessen. Dette sammen med andre ting gjør at jeg sikkert kan kalles mye forskjellig, men ikke impulsiv.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Og det er her du bommer totalt. For den menneskelige natur er nettopp IKKE rasjonell og matematisk. Løft blikket et lite øyeblikk og se rundt deg. Tror du den situasjonen vi har i verden i dag er resultatet av 6 milliarder menneskers RASJONELLE valg?

 

Det er menneskelig å fantasere og drømme om ting vi egentlig ikke ønsker oss. Det er menneskelig å ta valg ut fra impulser, følelsene der og da. Det er menneskelig å bomme, velge feil og gå på trynet.

 

Det er de færreste av oss som er "kald og rasjonell" som du selv beskriver deg. De fleste av oss tenker slett ikke gjennom "hvilke faktorer som ligger bak egne ønsker". Svært mange av oss her ute handler ut fra impulser og følelser i svært mange tilfeller. Selv når vi mener at vi lar oss styre av fakta og legger det til grunn, tar vi ofte feil. Ingen klarer å få med seg ALLE fakta i en sak og ta hensyn til dette.

 

Jeg skjønner at du mener at du er unik, at alle burde være som deg og at du har Fasiten. Dessverre er det ikke sånn. Du har kanskje Fasiten for DITT liv, men ikke for alle andre.

 

Du etterspør stadig en grunn til at kvinner fantaserer om andre menn enn sin egen. Problemet er at du samtidig stiller et krav om grunnen skal være bra nok for deg. Ingen kan gi deg dette. Alle har sine grunner til å gjøre og tenke slik de gjør, og disse grunnene er deres egne. Det spiller ingen rolle at DU synes disse grunnene er for dårlige.

 

Det blir som om jeg skulle spørre hvorfor i all verden folk drikker kaffe, for det smaker så vondt. Jeg liker ikke kaffe, og for meg er det ikke god nok grunn at noen påstår at det smaker godt. For jeg er ikke enig i det, det er en dårlig grunn. Likevel kan jeg lett akseptere at ANDRE synes kaffe er godt, og derfor drikker opptil flere kopper daglig. Det behøver ikke bety at jeg må være enig, godkjenne grunnen eller selv begynne å drikke kaffe. Men kanskje det betyr at jeg må akseptere at andre mennesker har andre preferanser enn meg, og godta at dette er noe de selv får bestemme.

 

På samme måte kommer du aldri til å få en grunn som DU vil akseptere for at andre kvinner synes det er greit å fantasere om eller bli betatt av andre menn. Du vil likevel aldri klare å få stoppet dette, og på et eller annet tidspunkt må du nesten bare akseptere at mennesker ikke er regnemaskiner, som du beskrev hjernen som. Og du må akseptere at det som fort kan forstås som din fordømmelse, ikke kommer til å endre på noe.

Takk for langt og interessant svar.

Hva som ansees som rasjonelle og fornuftige avgjørelser for en person kan virke fullstendig idiotiske for en annen.

 

Impulsivitet er som ordet tilsier å handle på impulser uten å vurdere konsekvenser. Feks. Jeg har lyst på sjokoladen som ligger på bordet og spiser den uten å tenke på konsekvensene. Eller jeg har lyst på den unge kjekkasen på jobben og puler han på julebordet.

 

Jeg har da aldri påstått at jeg er unik og mener heller ikke det. Jeg er kanskje litt smårar som ikke går rundt og blir betatt av menn rundt meg, men det er faktisk flere som meg.

 

Når det gjelder begrunnelse så etterlyser jeg bare selvinnsikt isteden for fornektelse.

 

"Jeg drømmer om sex med andre enn min partner, men kommer aldri til å være utro". Dette er et greit svar på om du tror du kommer til å være utro eller ikke, men ikke på hvorvidt det er fornuften - altså viljen din som gjør at du avstår eller om det er en annen mystisk kraft.

 

Poenget og påstanden min er at man går ikke rundt og blir betatt av menn (eller kvinner) uten at dette er noe man innerst inne drømmer om.

 

Jeg fordømmer på ingen måte dere som går rundt og til stadighet blir betatt av andre menn. Jeg er glad jeg ikke er sånn for det høres slitsomt ut å måtte ta stilling til slike problemstillinger hele tiden. Jeg aksepterer også selvsagt at mange er slik skrudd sammen, men uansett så må de som blir lett betatt av kjekkaser hele tiden gjøre valg der faktorene veies mot hverandre.

 

I en annen tråd her i dag var det ei på 29 som var så betatt av en på jobben. Alle de svarene jeg leste gikk stort sett ut på at hun måtte velge det riktige og holde seg unna han. Altså et bevisst valg. En mente vel hun skulle pule kjekkasen og det ville jo også i så fall ha vært et bevisst valg.

 

Så hvorfor ikke være ærlige: Gitt de rette omstendigheter hadde du pult både postmannen, kjekkasen på jobben og hvem andre du enn måtte være betatt av.

 

Og til slutt, jeg har ingen ønsker eller ambisjoner om å få en slutt på drømmene om utenomekteskapelig sex. Drømmer er fint og selvsagt vil de aller fleste ha såpass god ballast at de ikke gjennomfører disse drømmene.

 

I ovennevnte tilfelle med hun på 29 så er vel faren noe større for at hun faktisk liker drømmen såpass godt at hun velger å gjennomføre, men det blir helt og holdent hennes eget valg (og kjekkasens selvsagt).

 

Så mitt opprinnelige spørsmål er fortsatt:

Er det større eller mindre sjans for at hun gjennomfører utroskap når hun er såpass betatt enn om hun ikke hadde vært betatt av denne mannen?

 

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Bare sånn for å oppklare: JEG går ikke rundt og er betatt av andre menn. Jeg har enda ikke opplevd det, etter godt over 20 års samliv. Jeg innser likevel at jeg har vært heldig, både i forhold til meg selv og min mann. Postbudet vårt er for øvrig kvinne, og jeg ville ikke pult henne om jeg så fikk betalt for det. Jeg er altså ikke ute etter å forsvare meg selv, men kanskje prøve å få deg til å utvide horisonten litt.

 

Spørsmålet ditt er for øvrig helt umulig å besvare. Menneskers handlinger kan ikke sannsynlighetsberegnes. Nettopp fordi, i motsetning til hva du later til å tro, vi ikke er enkle regnemaskiner der en bestemt input alltid gir samme output.

 

Ditt opprinnelige spørsmål (det var flere av dem), var heller ikke hvor stor sannsynlighet det er for å være utro om man blir betatt av eller fantaserer om andre sammenliknet med om man ikke gjør det. Dine spørsmål var:

Hva er det som gjør at dere er villige til å ofre et langt samliv for litt utenomekteskapelig spenning?

 

 

Har dere det virkelig så kjedelig i samlivet og i så fall, hvorfor gjør dere ikke noe for å få det bedre med mannen eller ev. forlater han for å jakte på denne spenningen?

 

 

Vi har våre opp og nedturer, men å trøste seg med å flørte med andre vil vel bare gjøre bølgedalene enda dypere?

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Flere har forsøkt å svare deg, men du gir dessverre ikke inntrykk av å være særlig interessert i svarene. Du virker mer interessert i å bevise at du har rett når du påstår at å fantasere eller bli betatt av andre vil føre til større sannsynlighet for utroskap.

 

Som flere har prøvd å fortelle deg: Fantasier øker ikke nødvendigvis sjansen for utroskap. Du kan ikke beregne dette med matematiske formler. Følelser er heller ikke alltid viljestyrt, så at noen går hen og blir betatt av en annen enn ektefellen er ikke nødvendigvis fordi hun (han) ønsker det. Men handlinger er viljestyrt, så det går likevel an å bestemme seg for at dette ikke skal føre til utroskap. Det er nemlig forskjell på følelser og handlinger.

Men da er vi vel inne på det der da.

Det er viljen eller fornuften som gjør at man ikke gjennomfører drømmene sine.

 

Beklager for øvrig at jeg ikke husket mine opprinnelige spørsmål. De var inspirert av en annen tråd.

 

Jeg er likevel fremdeles uenig med deg i hvorvidt man kan sannsynlighetsberegne handlinger eller ikke.

Ja, det er tilnærmet umulig å ha oversikt over alle faktorene.

Ja, alle handler forskjellig utifra situasjon, erfaringer, moral og etikk.

Dette gjør beregningene svært komplekse, men med nok informasjon er det fullt mulig å beregne sannsynlighet.

 

Jeg forstår at de som lett blir betatt av andre føler behov for å forsvare seg mot mine spørsmål.

 

Likevel er jeg rimelig sikker på at de fleste er enig i at vår venninne på 29 i mitt eksempel er nærmere utroskap når hun er så betatt av kollegaen enn hun ville vært om hun ikke var betatt av han.

Var hun ikke betatt av han så hadde ikke problemstillingen engang eksistert.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Ikke om hun hadde vært meg.

 

Anonymous poster hash: 8750c...866

Fordi du ville valgt å ikke være utro?

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

[Anonym bruker]

 

 

 

INGEN kan garantere noe som helst om sine valg og handlinger så sant man ikke har levd hele livet sitt først og straks skal dø. Mange, inkludert meg selv, anser seg selv som moralske mennesker som aldri ville vært utro. Til det plutselig en dag skjedde noe som gjorde at jeg tråkket langt utover mine egensatte grenser. Det betyr ikke at jeg er et dårligere menneske. Det betyr at jeg ER et menneske. Fordi mennesker gjør feil. Alle mine erfaringer har formet meg til den personen jeg er i dag.

 

Anonymous poster hash: 2c462...b63

Nettopp og det er blant annet disse erfaringene du bruker når du tar fremtidige valg.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Ja. Men framtidige avgjørelser an man ikke sitte nå å garantere for uavhengig av erfaringsgrunnlag. Type; jeg kommer ALDRI til å være utro osv. Det vet man faktisk ikke så fram man ikke er død.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2c462...b63

Enig igjen. Det finnes ingen garantier, men sannsynligheten kan man få et visst inntrykk av

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

 

Selvsagt kan man det. Men det betyr ikke at det er en fasit. Min personlige mening er at hva vi velger å gjøre i ulike situasjoner avhenger i større grad av omstendigheter og alternativer en personlighet. Det viser seg gang på gang at mennesker som ingen hadde trodd skulle handle umoralsk gjør det likevel. Ofte pga omstendighetene. 

 

Anonymous poster hash: 2d73f...56f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og du som vil gi meg en diagnose:

Jeg ser frem til din kvalifiserte konklusjon og hvilken behandling du foreskriverAnonymous poster hash: 50efd...1ac

Jeg vil ikke "gi" deg noen diagnose, har du den, så har du den; diagnoser er ikke noe man får av andre. Man feiler noe, og diagnosen er en merkelapp på dette.

Hva jeg tror den er? Samme som Saga i "Broen". Total mangel på fantasi og veldig, veldig begrenset innblikk i den menneskelige psykes irrganger. Ønsker at alt skal fungere som et mattestykke, der man kan sannsynlighetsberegne noe som ikke er matematikk. Altså en sosial dysfunksjon, kanskje med autistiske elementer.

Ikke noe å takke for!

 

Hvis du virkelig vil snakke om sannsynligheten for å begå utroskap, så kan vi jo starte med at der er like mange grunner som der er personer. Og like mange sjanser som der er situasjoner. Det som er tungen på vektskålen hos én person, i ett forhold, under visse forutsetninger og i én bestemt situasjon, ville neppe gjort utslaget for en annen person, i et annet forhold, under andre omstendigheter og i en annen situasjon.

 

Så hvorvidt en forutgående hang til fantasering og dagdrømming er del av bildet... Nei, det blir bare for fjernt. Folk har nok sine grunner, men at de som fantaserer mye eller lite skal kunne "skylde" på det etterpå (enten de er som du, og mener det er dette som holder deg trofast, eller motsatt) så blir det bare weird. Nettopp fordi du kan finne tusenvis som fantaserte like mye eller mer, og som likevel aldri handlet på den impulsen. Og du kan finne tusenvis av fantasiløse mennesker som (nettopp derfor?) ikke var på vakt da den rette personen og situasjonen dukket opp, og derfor ramlet baklengs inn i en kjede av handlinger som etterpå kalles utroskap - men som der og da var en stor overraskelse, for ikke å si overrumpling.

 

Anonymous poster hash: ad35b...429

Jeg takker likevel både for diagnosen din og det mest utdypende svaret jeg har fått så langt.

Diagnosen stemmer ikke helt, men du har rett i at jeg mener at alt kan forklares rasjonelt på en "matematisk" måte. Hjernen er fantastisk, men den er likevel bare en svært avansert regnemaskin. Derav mener jeg også at dersom man kjenner alle faktorene så kan fremtidige handlinger beregnes. Grunnlaget for avgjørelser består imidlertid av en lang rekke mer og mindre betydelige faktorer så mitt eksempel med en drøm om å gjennomføre noe holder selvsagt ikke som grunnlag for handlinger.

 

Jepp, jeg høres kald og rasjonell ut og det er jeg nok også. Jeg tenker alltid gjennom hvilke faktorer som ligger bak mine egne ønsker som en del av beslutningsprosessen. Dette sammen med andre ting gjør at jeg sikkert kan kalles mye forskjellig, men ikke impulsiv.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Og det er her du bommer totalt. For den menneskelige natur er nettopp IKKE rasjonell og matematisk. Løft blikket et lite øyeblikk og se rundt deg. Tror du den situasjonen vi har i verden i dag er resultatet av 6 milliarder menneskers RASJONELLE valg?

 

Det er menneskelig å fantasere og drømme om ting vi egentlig ikke ønsker oss. Det er menneskelig å ta valg ut fra impulser, følelsene der og da. Det er menneskelig å bomme, velge feil og gå på trynet.

 

Det er de færreste av oss som er "kald og rasjonell" som du selv beskriver deg. De fleste av oss tenker slett ikke gjennom "hvilke faktorer som ligger bak egne ønsker". Svært mange av oss her ute handler ut fra impulser og følelser i svært mange tilfeller. Selv når vi mener at vi lar oss styre av fakta og legger det til grunn, tar vi ofte feil. Ingen klarer å få med seg ALLE fakta i en sak og ta hensyn til dette.

 

Jeg skjønner at du mener at du er unik, at alle burde være som deg og at du har Fasiten. Dessverre er det ikke sånn. Du har kanskje Fasiten for DITT liv, men ikke for alle andre.

 

Du etterspør stadig en grunn til at kvinner fantaserer om andre menn enn sin egen. Problemet er at du samtidig stiller et krav om grunnen skal være bra nok for deg. Ingen kan gi deg dette. Alle har sine grunner til å gjøre og tenke slik de gjør, og disse grunnene er deres egne. Det spiller ingen rolle at DU synes disse grunnene er for dårlige.

 

Det blir som om jeg skulle spørre hvorfor i all verden folk drikker kaffe, for det smaker så vondt. Jeg liker ikke kaffe, og for meg er det ikke god nok grunn at noen påstår at det smaker godt. For jeg er ikke enig i det, det er en dårlig grunn. Likevel kan jeg lett akseptere at ANDRE synes kaffe er godt, og derfor drikker opptil flere kopper daglig. Det behøver ikke bety at jeg må være enig, godkjenne grunnen eller selv begynne å drikke kaffe. Men kanskje det betyr at jeg må akseptere at andre mennesker har andre preferanser enn meg, og godta at dette er noe de selv får bestemme.

 

På samme måte kommer du aldri til å få en grunn som DU vil akseptere for at andre kvinner synes det er greit å fantasere om eller bli betatt av andre menn. Du vil likevel aldri klare å få stoppet dette, og på et eller annet tidspunkt må du nesten bare akseptere at mennesker ikke er regnemaskiner, som du beskrev hjernen som. Og du må akseptere at det som fort kan forstås som din fordømmelse, ikke kommer til å endre på noe.

Takk for langt og interessant svar.

Hva som ansees som rasjonelle og fornuftige avgjørelser for en person kan virke fullstendig idiotiske for en annen.

 

Impulsivitet er som ordet tilsier å handle på impulser uten å vurdere konsekvenser. Feks. Jeg har lyst på sjokoladen som ligger på bordet og spiser den uten å tenke på konsekvensene. Eller jeg har lyst på den unge kjekkasen på jobben og puler han på julebordet.

 

Jeg har da aldri påstått at jeg er unik og mener heller ikke det. Jeg er kanskje litt smårar som ikke går rundt og blir betatt av menn rundt meg, men det er faktisk flere som meg.

 

Når det gjelder begrunnelse så etterlyser jeg bare selvinnsikt isteden for fornektelse.

 

"Jeg drømmer om sex med andre enn min partner, men kommer aldri til å være utro". Dette er et greit svar på om du tror du kommer til å være utro eller ikke, men ikke på hvorvidt det er fornuften - altså viljen din som gjør at du avstår eller om det er en annen mystisk kraft.

 

Poenget og påstanden min er at man går ikke rundt og blir betatt av menn (eller kvinner) uten at dette er noe man innerst inne drømmer om.

 

Jeg fordømmer på ingen måte dere som går rundt og til stadighet blir betatt av andre menn. Jeg er glad jeg ikke er sånn for det høres slitsomt ut å måtte ta stilling til slike problemstillinger hele tiden. Jeg aksepterer også selvsagt at mange er slik skrudd sammen, men uansett så må de som blir lett betatt av kjekkaser hele tiden gjøre valg der faktorene veies mot hverandre.

 

I en annen tråd her i dag var det ei på 29 som var så betatt av en på jobben. Alle de svarene jeg leste gikk stort sett ut på at hun måtte velge det riktige og holde seg unna han. Altså et bevisst valg. En mente vel hun skulle pule kjekkasen og det ville jo også i så fall ha vært et bevisst valg.

 

Så hvorfor ikke være ærlige: Gitt de rette omstendigheter hadde du pult både postmannen, kjekkasen på jobben og hvem andre du enn måtte være betatt av.

 

Og til slutt, jeg har ingen ønsker eller ambisjoner om å få en slutt på drømmene om utenomekteskapelig sex. Drømmer er fint og selvsagt vil de aller fleste ha såpass god ballast at de ikke gjennomfører disse drømmene.

 

I ovennevnte tilfelle med hun på 29 så er vel faren noe større for at hun faktisk liker drømmen såpass godt at hun velger å gjennomføre, men det blir helt og holdent hennes eget valg (og kjekkasens selvsagt).

 

Så mitt opprinnelige spørsmål er fortsatt:

Er det større eller mindre sjans for at hun gjennomfører utroskap når hun er såpass betatt enn om hun ikke hadde vært betatt av denne mannen?

 

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Bare sånn for å oppklare: JEG går ikke rundt og er betatt av andre menn. Jeg har enda ikke opplevd det, etter godt over 20 års samliv. Jeg innser likevel at jeg har vært heldig, både i forhold til meg selv og min mann. Postbudet vårt er for øvrig kvinne, og jeg ville ikke pult henne om jeg så fikk betalt for det. Jeg er altså ikke ute etter å forsvare meg selv, men kanskje prøve å få deg til å utvide horisonten litt.

 

Spørsmålet ditt er for øvrig helt umulig å besvare. Menneskers handlinger kan ikke sannsynlighetsberegnes. Nettopp fordi, i motsetning til hva du later til å tro, vi ikke er enkle regnemaskiner der en bestemt input alltid gir samme output.

 

Ditt opprinnelige spørsmål (det var flere av dem), var heller ikke hvor stor sannsynlighet det er for å være utro om man blir betatt av eller fantaserer om andre sammenliknet med om man ikke gjør det. Dine spørsmål var:

Hva er det som gjør at dere er villige til å ofre et langt samliv for litt utenomekteskapelig spenning?

 

 

Har dere det virkelig så kjedelig i samlivet og i så fall, hvorfor gjør dere ikke noe for å få det bedre med mannen eller ev. forlater han for å jakte på denne spenningen?

 

 

Vi har våre opp og nedturer, men å trøste seg med å flørte med andre vil vel bare gjøre bølgedalene enda dypere?

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Flere har forsøkt å svare deg, men du gir dessverre ikke inntrykk av å være særlig interessert i svarene. Du virker mer interessert i å bevise at du har rett når du påstår at å fantasere eller bli betatt av andre vil føre til større sannsynlighet for utroskap.

 

Som flere har prøvd å fortelle deg: Fantasier øker ikke nødvendigvis sjansen for utroskap. Du kan ikke beregne dette med matematiske formler. Følelser er heller ikke alltid viljestyrt, så at noen går hen og blir betatt av en annen enn ektefellen er ikke nødvendigvis fordi hun (han) ønsker det. Men handlinger er viljestyrt, så det går likevel an å bestemme seg for at dette ikke skal føre til utroskap. Det er nemlig forskjell på følelser og handlinger.

Men da er vi vel inne på det der da.

Det er viljen eller fornuften som gjør at man ikke gjennomfører drømmene sine.

 

Beklager for øvrig at jeg ikke husket mine opprinnelige spørsmål. De var inspirert av en annen tråd.

 

Jeg er likevel fremdeles uenig med deg i hvorvidt man kan sannsynlighetsberegne handlinger eller ikke.

Ja, det er tilnærmet umulig å ha oversikt over alle faktorene.

Ja, alle handler forskjellig utifra situasjon, erfaringer, moral og etikk.

Dette gjør beregningene svært komplekse, men med nok informasjon er det fullt mulig å beregne sannsynlighet.

 

Jeg forstår at de som lett blir betatt av andre føler behov for å forsvare seg mot mine spørsmål.

 

Likevel er jeg rimelig sikker på at de fleste er enig i at vår venninne på 29 i mitt eksempel er nærmere utroskap når hun er så betatt av kollegaen enn hun ville vært om hun ikke var betatt av han.

Var hun ikke betatt av han så hadde ikke problemstillingen engang eksistert.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Ikke om hun hadde vært meg.

 

Anonymous poster hash: 8750c...866

Fordi du ville valgt å ikke være utro?

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Feil å si. Tanken på utroskap var ikke der. En er ikke utro ferdig med det.

 

 

Anonymous poster hash: 8750c...866

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

INGEN kan garantere noe som helst om sine valg og handlinger så sant man ikke har levd hele livet sitt først og straks skal dø. Mange, inkludert meg selv, anser seg selv som moralske mennesker som aldri ville vært utro. Til det plutselig en dag skjedde noe som gjorde at jeg tråkket langt utover mine egensatte grenser. Det betyr ikke at jeg er et dårligere menneske. Det betyr at jeg ER et menneske. Fordi mennesker gjør feil. Alle mine erfaringer har formet meg til den personen jeg er i dag.

 

Anonymous poster hash: 2c462...b63

Nettopp og det er blant annet disse erfaringene du bruker når du tar fremtidige valg.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Ja. Men framtidige avgjørelser an man ikke sitte nå å garantere for uavhengig av erfaringsgrunnlag. Type; jeg kommer ALDRI til å være utro osv. Det vet man faktisk ikke så fram man ikke er død.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2c462...b63

Enig igjen. Det finnes ingen garantier, men sannsynligheten kan man få et visst inntrykk av

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Selvsagt kan man det. Men det betyr ikke at det er en fasit. Min personlige mening er at hva vi velger å gjøre i ulike situasjoner avhenger i større grad av omstendigheter og alternativer en personlighet. Det viser seg gang på gang at mennesker som ingen hadde trodd skulle handle umoralsk gjør det likevel. Ofte pga omstendighetene.

 

Anonymous poster hash: 2d73f...56f

Klart, men handler disse prakteksemplarene oftere umoralsk enn tilsvarende gruppe som ikke fremstår med like høy moral?

 

Hvordan man fremstiller seg for andre gjenspeiler ikke nødvendigvis sannheten

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

[Anonym bruker]

La oss si at vi har 3 hinder på veien mot utroskap:

1: begjær

2: gjennomføringsevne

3: moral

 

1: det må være begjær inne i bildet

2: man må være i stand til å ha sex

3: ens moralske grenser må være lave

 

Hvis 1 av disse forutsetningene ikke er tilstede så blir ikke utroskap gjennomført.

 

Er du i stand til å ha sex og har lav moral så trenger du bare begjær.

 

Har du begjær og er i stand til å ha sex så trenger du bare lav moral

 

Har du begjær og lav moral så trenger du bare å være i stand til å ha sex.

 

Vår venninne i mitt eksempel høyere opp har begjær og jeg vil anta at hun er i stand til å ha sex dermed er det kun hennes moral som vil avgjøre om hun velger å være utro eller ikke

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

INGEN kan garantere noe som helst om sine valg og handlinger så sant man ikke har levd hele livet sitt først og straks skal dø. Mange, inkludert meg selv, anser seg selv som moralske mennesker som aldri ville vært utro. Til det plutselig en dag skjedde noe som gjorde at jeg tråkket langt utover mine egensatte grenser. Det betyr ikke at jeg er et dårligere menneske. Det betyr at jeg ER et menneske. Fordi mennesker gjør feil. Alle mine erfaringer har formet meg til den personen jeg er i dag.

 

Anonymous poster hash: 2c462...b63

Nettopp og det er blant annet disse erfaringene du bruker når du tar fremtidige valg.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Ja. Men framtidige avgjørelser an man ikke sitte nå å garantere for uavhengig av erfaringsgrunnlag. Type; jeg kommer ALDRI til å være utro osv. Det vet man faktisk ikke så fram man ikke er død.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2c462...b63

Enig igjen. Det finnes ingen garantier, men sannsynligheten kan man få et visst inntrykk av

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Selvsagt kan man det. Men det betyr ikke at det er en fasit. Min personlige mening er at hva vi velger å gjøre i ulike situasjoner avhenger i større grad av omstendigheter og alternativer en personlighet. Det viser seg gang på gang at mennesker som ingen hadde trodd skulle handle umoralsk gjør det likevel. Ofte pga omstendighetene.

 

Anonymous poster hash: 2d73f...56f

Klart, men handler disse prakteksemplarene oftere umoralsk enn tilsvarende gruppe som ikke fremstår med like høy moral?

 

Hvordan man fremstiller seg for andre gjenspeiler ikke nødvendigvis sannheten

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

 

Som du selv nevner: hvordan man framstiller seg for andre gjenspeiler ikke nødvendigvis sannheten. Hvordan skal man da vite hvem som er et prakteksemplar og hvem som ikke er det? 

 

Anonymous poster hash: 2d73f...56f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

INGEN kan garantere noe som helst om sine valg og handlinger så sant man ikke har levd hele livet sitt først og straks skal dø. Mange, inkludert meg selv, anser seg selv som moralske mennesker som aldri ville vært utro. Til det plutselig en dag skjedde noe som gjorde at jeg tråkket langt utover mine egensatte grenser. Det betyr ikke at jeg er et dårligere menneske. Det betyr at jeg ER et menneske. Fordi mennesker gjør feil. Alle mine erfaringer har formet meg til den personen jeg er i dag.

 

Anonymous poster hash: 2c462...b63

Nettopp og det er blant annet disse erfaringene du bruker når du tar fremtidige valg.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Ja. Men framtidige avgjørelser an man ikke sitte nå å garantere for uavhengig av erfaringsgrunnlag. Type; jeg kommer ALDRI til å være utro osv. Det vet man faktisk ikke så fram man ikke er død.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2c462...b63

Enig igjen. Det finnes ingen garantier, men sannsynligheten kan man få et visst inntrykk av

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Selvsagt kan man det. Men det betyr ikke at det er en fasit. Min personlige mening er at hva vi velger å gjøre i ulike situasjoner avhenger i større grad av omstendigheter og alternativer en personlighet. Det viser seg gang på gang at mennesker som ingen hadde trodd skulle handle umoralsk gjør det likevel. Ofte pga omstendighetene.

 

Anonymous poster hash: 2d73f...56f

Klart, men handler disse prakteksemplarene oftere umoralsk enn tilsvarende gruppe som ikke fremstår med like høy moral?

 

Hvordan man fremstiller seg for andre gjenspeiler ikke nødvendigvis sannheten

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Som du selv nevner: hvordan man framstiller seg for andre gjenspeiler ikke nødvendigvis sannheten. Hvordan skal man da vite hvem som er et prakteksemplar og hvem som ikke er det?

 

Anonymous poster hash: 2d73f...56f

Det kan du vel ikke vite før du opplever personens eventuelle lave moral.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

[Anonym bruker]

Hvorfor antar du at din venninne kommer til å være utro?

Fordi hun har fantasi?

 

Anonymous poster hash: 8750c...866

[Anonym bruker]

Hvorfor antar du at din venninne kommer til å være utro?

Fordi hun har fantasi?

 

Anonymous poster hash: 8750c...866

"Venninnen" det er snakk om er hun i tråden fra i dag om å være betatt av en på jobben

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

[Anonym bruker]

Det var jeg og. Og vi fikk kontakt Hadde begge lyst på hverandre. En egen spenning på jobb,savner det litt.

Hadde sex og,men etter vi begge var single.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8750c...866