Voksne damer i langvarige forhold

[Anonym bruker]

 

 

Dere svarer ikke på mitt relativt enkle spørsmål over.

 

Er det større eller mindre sjanse for at mannen din er utro med nabokona om han drømmer om sex med henne?

 

Likeledes: Er det større eller mindre sjanse for at du er utro med postmannen om du fantaserer om sex med han?

 

Om mannen min fantaserer om andre har jeg ingen formening om. Jeg vet bare hvordan jeg selv tenker, men jeg håper ikke han som en fjortis, til stadighet blir betatt av damer han omgås.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Det er lik sjans som med alt annet i livet! Hvor ofte har man ikke blitt overrasket over det man trodde var et fromt lam?

Tanker og drømmer får man ofte ikke gjort så særlig med, handlinger får man gjort noe med! Jeg synes jo nesten du høres litt gal ut om du tar diskusjonen med deg selv vedr en tanke som slår ned i hodet ditt. Du kan jo ikke styre når du ser en fin mann! Eller om du midt under akten plutselig får bilder av en annen på netthinnen... Stopper du da opp og jager tanker?

Jeg forstår rett og slett ikke ditt problem!

Hva sekslivet med partner gjelder behøver jo ikke det være dårlig eller lite jobbet med bare fordi jeg plutselig dumper over en fin mann på stranda! En mann som ellers kan være dum som et brød og ikke noe som tiltaler meg kan ha fin kropp feks vet du

 

Anonymous poster hash: a76c8...750

Dine såkalte fromme lam gir jo bare dette inntrykket utad. Hva de tenker og fantaserer om vet ikke omgivelsene noe om.

 

Jeg har for øvrig, ikke noe problem med dine eller andres fantasier. Jeg barer lurer på hvorfor dere drømmer om andre. Det er fremmed for meg siden jeg ikke gjør det selv. Utifra det til dels flammende engasjementet for å forsvare rettighetene til å drømme om sex med andre forstår jeg at mange anser slike tanker som noe problematiske.

 

Den logikken jeg imidlertid ikke klarer å se er at sjansene for utroskap skal være like stor hos dem med og dem uten slike fantasier.

I nesten enhver annen situasjon som ikke innebærer utroskap vil de fleste være enig i at uten en drøm om å gjøre noe så blir det heller ikke gjort.

 

Drømmer om å reise til Hawaii? Det som eventuelt hindrer deg er vilje, tid, økonomi og sikkert noen andre årsaker.

Drømmer ikke om å reise til Hawaii? Du vurderer sannsynligvis ikke engang følgene av en reise til Hawaii.

 

Drømmer om sex med andre? Det som eventuelt hindrer deg er at de potensielt negative konsekvensene veier tyngre enn gleden du tror det vil gi.

Drømmer ikke om sex med andre? Du vurderer sannsynligvis ikke eventuelle konsekvenser.

 

Tenk etter, hvorfor følger du ikke drømmen om sex med den kjekke postmannen eller andre du måtte drømme om?

Og svar som at det er fordi det bare er en fantasi gir ikke noen begrunnelse.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Jeg blir som sagt lett betatt, men jeg vurderer ikke konsekvenser av et mulig utroskap likevel. Jeg koser meg i selskap med andre, og så går jeg hjem til mannen min.

 

Jeg kommer ikke til å være utro, selv om jeg noen ganger fantaserer om det. Det har jeg ikke lyst til. Jeg er godt fornøyd med det livet jeg har, men det betyr ikke at jeg er blind for andres sjarme.

 

Jeg regner med at du som vanlig kommer til å skrive dette om til å regne på konsekvenser og få det til å handle om viljestyrke, men det er faktisk ikke det det dreier seg om for meg.

Selv om jeg fantaserer, så har jeg ikke lyst i virkeligheten. Og hvis ikke dette er godt nok svar for deg, så må jeg bare beklage. Jeg klarer ikke å forklare det på noen annen måte...

 

Anonymous poster hash: 9db48...86b

[Anonym bruker]

Det er nok ikke det at så mange har et brennende engasjement for å rettferdiggjøre fantasiene sine. Men de blir provosert over at du ikke evner å se andre muligheter enn din egen "sannhet".

 

Vanskelig å diskutere med en person som ikke leser det svaret du gir, men heller leser svaret utifra sin "sannhet".

 

Jeg mener det er like stor sjangse for å være utro, uansett om man fantaserer eller ikke.

 

Jeg mener fantasi ikke har noe med viljen å gjøre. Det er en virkelighetsflukt. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har hatt mange fantasier opp gjennom men dette er ting jeg aldri ville gjort om jeg fikk muligheten.

 

Det går ikke på at viljen styrer og at jeg er redd for konsekvensene, men på at fantasi er noe som for meg som ligger langt fra virkelighet. Fantasi er det samme som drøm for meg. Det er noe du ikke styrer, og det er ikke alltid en fantasi reflekterer noe jeg kunne tenke meg å gjøre i det virkelige liv.

 

Så for meg er fantasi og virkelighet to veldig forskjellige ting.

 

Tror det er like utenkelig for meg å være utro, som for deg å være utro.

 

Anonymous poster hash: 30385...725

[Anonym bruker]

 

 

 

Dere svarer ikke på mitt relativt enkle spørsmål over.

 

Er det større eller mindre sjanse for at mannen din er utro med nabokona om han drømmer om sex med henne?

 

Likeledes: Er det større eller mindre sjanse for at du er utro med postmannen om du fantaserer om sex med han?

 

Om mannen min fantaserer om andre har jeg ingen formening om. Jeg vet bare hvordan jeg selv tenker, men jeg håper ikke han som en fjortis, til stadighet blir betatt av damer han omgås.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Det er lik sjans som med alt annet i livet! Hvor ofte har man ikke blitt overrasket over det man trodde var et fromt lam?

Tanker og drømmer får man ofte ikke gjort så særlig med, handlinger får man gjort noe med! Jeg synes jo nesten du høres litt gal ut om du tar diskusjonen med deg selv vedr en tanke som slår ned i hodet ditt. Du kan jo ikke styre når du ser en fin mann! Eller om du midt under akten plutselig får bilder av en annen på netthinnen... Stopper du da opp og jager tanker?

Jeg forstår rett og slett ikke ditt problem!

Hva sekslivet med partner gjelder behøver jo ikke det være dårlig eller lite jobbet med bare fordi jeg plutselig dumper over en fin mann på stranda! En mann som ellers kan være dum som et brød og ikke noe som tiltaler meg kan ha fin kropp feks vet du

 

Anonymous poster hash: a76c8...750

Dine såkalte fromme lam gir jo bare dette inntrykket utad. Hva de tenker og fantaserer om vet ikke omgivelsene noe om.

 

Jeg har for øvrig, ikke noe problem med dine eller andres fantasier. Jeg barer lurer på hvorfor dere drømmer om andre. Det er fremmed for meg siden jeg ikke gjør det selv. Utifra det til dels flammende engasjementet for å forsvare rettighetene til å drømme om sex med andre forstår jeg at mange anser slike tanker som noe problematiske.

 

Den logikken jeg imidlertid ikke klarer å se er at sjansene for utroskap skal være like stor hos dem med og dem uten slike fantasier.

I nesten enhver annen situasjon som ikke innebærer utroskap vil de fleste være enig i at uten en drøm om å gjøre noe så blir det heller ikke gjort.

 

Drømmer om å reise til Hawaii? Det som eventuelt hindrer deg er vilje, tid, økonomi og sikkert noen andre årsaker.

Drømmer ikke om å reise til Hawaii? Du vurderer sannsynligvis ikke engang følgene av en reise til Hawaii.

 

Drømmer om sex med andre? Det som eventuelt hindrer deg er at de potensielt negative konsekvensene veier tyngre enn gleden du tror det vil gi.

Drømmer ikke om sex med andre? Du vurderer sannsynligvis ikke eventuelle konsekvenser.

 

Tenk etter, hvorfor følger du ikke drømmen om sex med den kjekke postmannen eller andre du måtte drømme om?

Og svar som at det er fordi det bare er en fantasi gir ikke noen begrunnelse.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Jeg følger ikke drømmer av ren fornuft. Det var jeg som svarte deg vedr hest osv i et annet innlegg høyt opp.

De andre eksemplene du drar opp ser jeg som urimelige! Jeg har ikke en eneste dag i livet mitt drømt om å dra til Lofoten for å fiske, men så fikk jeg en svært innlevelsesrik beskrivelse av ei venninne og vips jeg hadde blitt med henne på flekken! Jeg tror mange ikke har tenkt på utroskap eller kanskje heller tenkt, det skjer aldri meg for jeg har ikke slike tanker, men vips så sitter de der alikevel. Jeg tror ikke det finnes noen fasit for å unngå utroskap, om man da ikke er under 24 timer i døgnet overvåkning. Jeg tror ikke våre tanker og drømmer eller mangelen på disse har så mye å si for hvor vi plutselig befinner oss i livet. Fornuften og null inntak av alkohol/andre rusmidler tror jeg dog veldig mye på!

 

Anonymous poster hash: a76c8...750

Det tror jeg også på.

Ditt eksempel med Lofoten er ganske bra selvom det sikkert ikke var ment til inntekt for min argumentasjon.

Du fikk lyst etter en flott beskrivelse. Dermed reiser du kanskje til Lofoten noe du antakelig ikke vurderte før du fikk lyst.

 

Fornuften er jo et begrep på at vi bruker hjernen til å vurdere hvorvidt en handling skal/ bør gjennomføres eller ikke. Det er noe alle gjør hele tiden både bevisst og ubevisst. Noen gjør dumme eller feil valg, men de har vurdert for og imot. Grunnene til slike dumme valg er sikkert uendelige mange, men de bygger på den ballasten hver og en har med seg.

Vi må likevel ha en drøm om eller en tanke som åpner for muligheten til å vurdere for og imot slik du nå gjør angående Lofoten.

 

Klart man kan få nye drømmer og hvem vet, kanskje vil en venninne klare å plante en drøm om å være utro hos meg også slik at jeg vurderer for og imot. Da ville jeg sannsynligvis ikke gjort det likevel av frykt for de negative konsekvensene det kunne fått, men jeg hadde vurdert det bevisst og ubevisst i hver situasjon for å komme til mitt valg om å avstå. Slik dere også bruker fornuften til å gjøre deres valg også på dette området.

 

Det at de fleste på tross av drømmer kommer til et valg om å avstå fra utroskap er fint synes jeg med de verdiene jeg besitter. Andre vil kanskje mene at man bør forfølge sine drømmer selvom det ligger potensielle farer der og dem om det.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

[Anonym bruker]

Det er nok ikke det at så mange har et brennende engasjement for å rettferdiggjøre fantasiene sine. Men de blir provosert over at du ikke evner å se andre muligheter enn din egen "sannhet".

 

Vanskelig å diskutere med en person som ikke leser det svaret du gir, men heller leser svaret utifra sin "sannhet".

 

Jeg mener det er like stor sjangse for å være utro, uansett om man fantaserer eller ikke.

 

Jeg mener fantasi ikke har noe med viljen å gjøre. Det er en virkelighetsflukt. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har hatt mange fantasier opp gjennom men dette er ting jeg aldri ville gjort om jeg fikk muligheten.

 

Det går ikke på at viljen styrer og at jeg er redd for konsekvensene, men på at fantasi er noe som for meg som ligger langt fra virkelighet. Fantasi er det samme som drøm for meg. Det er noe du ikke styrer, og det er ikke alltid en fantasi reflekterer noe jeg kunne tenke meg å gjøre i det virkelige liv.

 

Så for meg er fantasi og virkelighet to veldig forskjellige ting.

 

Tror det er like utenkelig for meg å være utro, som for deg å være utro.

 

Anonymous poster hash: 30385...725

Men hvorfor drømmer du om det hvis det er så utenkelig?

Man drømmer eller fantaserer da ikke om noe man innerst inne ikke ville gjort hvis situasjonen tillot det. Hva som begrenser den enkelte er selvsagt individuelt.

Hun som drømmer om å bli voldtatt tenner vel mest sannsynlig på tanken om hjelpesløshet og ikke at voldtektsmannen antakelig er et skittent svin.

 

Man vet heller ikke om fantasier ville blitt tilfredsstilt om de gjennomføres. Kanskje blir man skuffet og den fantasien blir borte. Noen fantaserer om sm sex. Av de som prøver dette vil helt sikkert mange bli skuffet og oppleve at virkeligheten ikke oppfylte drømmen mens andre synes det er helt topp.

Før de prøver sm sex så har de vært nysgjerrige på dette eller de har et ønske om å tilfredsstille partnerens drømmer for å oppnå noe en selv setter høyt.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

[Anonym bruker]

Nå gjør du det igjen.

 

Jeg sier at, jo jeg kan fantasere om ting jeg faktisk ikke kunne tenke meg å gjort i virkeligheten.

 

Jeg svarte også på spørsmålet ditt. Det er like utenkelig for meg (som har fantasier), som det er for deg å være utro. Derfor er det ikke større eller mindre sjanse for at jeg er utro.

 

Anonymous poster hash: 30385...725

[Anonym bruker]

Nå gjør du det igjen.

 

Jeg sier at, jo jeg kan fantasere om ting jeg faktisk ikke kunne tenke meg å gjort i virkeligheten.

 

Jeg svarte også på spørsmålet ditt. Det er like utenkelig for meg (som har fantasier), som det er for deg å være utro. Derfor er det ikke større eller mindre sjanse for at jeg er utro.

 

Anonymous poster hash: 30385...725

Jepp, jeg gjør det igjen fordi jeg ikke forstår at man kan fantasere om noe man ikke ønsker seg.

Ikke vil eller kommer til å gjøre? Det forstår jeg

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

[Anonym bruker]

Og du som vil gi meg en diagnose:

Jeg ser frem til din kvalifiserte konklusjon og hvilken behandling du foreskriverAnonymous poster hash: 50efd...1ac

Jeg vil ikke "gi" deg noen diagnose, har du den, så har du den; diagnoser er ikke noe man får av andre. Man feiler noe, og diagnosen er en merkelapp på dette.

Hva jeg tror den er? Samme som Saga i "Broen". Total mangel på fantasi og veldig, veldig begrenset innblikk i den menneskelige psykes irrganger. Ønsker at alt skal fungere som et mattestykke, der man kan sannsynlighetsberegne noe som ikke er matematikk. Altså en sosial dysfunksjon, kanskje med autistiske elementer.

Ikke noe å takke for!

 

Hvis du virkelig vil snakke om sannsynligheten for å begå utroskap, så kan vi jo starte med at der er like mange grunner som der er personer. Og like mange sjanser som der er situasjoner. Det som er tungen på vektskålen hos én person, i ett forhold, under visse forutsetninger og i én bestemt situasjon, ville neppe gjort utslaget for en annen person, i et annet forhold, under andre omstendigheter og i en annen situasjon.

 

Så hvorvidt en forutgående hang til fantasering og dagdrømming er del av bildet... Nei, det blir bare for fjernt. Folk har nok sine grunner, men at de som fantaserer mye eller lite skal kunne "skylde" på det etterpå (enten de er som du, og mener det er dette som holder deg trofast, eller motsatt) så blir det bare weird. Nettopp fordi du kan finne tusenvis som fantaserte like mye eller mer, og som likevel aldri handlet på den impulsen. Og du kan finne tusenvis av fantasiløse mennesker som (nettopp derfor?) ikke var på vakt da den rette personen og situasjonen dukket opp, og derfor ramlet baklengs inn i en kjede av handlinger som etterpå kalles utroskap - men som der og da var en stor overraskelse, for ikke å si overrumpling.

 

Anonymous poster hash: ad35b...429

[Anonym bruker]

Huff enig. Men på den andre siden kan man ikke styre hva man føler/tenker. En annen ting er å gjennomføre det. I et langvarig forhold, spesielt om det ikke har vært særlig med andre menn.. Er det kanskje naturlig? Vi er jo bare mennesker, som blir såret osv... Tror usikkerheten kan bo i en hver innimellom.

 

Anonymous poster hash: f7307...39a

[Anonym bruker]

 

Og du som vil gi meg en diagnose:

Jeg ser frem til din kvalifiserte konklusjon og hvilken behandling du foreskriverAnonymous poster hash: 50efd...1ac

Jeg vil ikke "gi" deg noen diagnose, har du den, så har du den; diagnoser er ikke noe man får av andre. Man feiler noe, og diagnosen er en merkelapp på dette.

Hva jeg tror den er? Samme som Saga i "Broen". Total mangel på fantasi og veldig, veldig begrenset innblikk i den menneskelige psykes irrganger. Ønsker at alt skal fungere som et mattestykke, der man kan sannsynlighetsberegne noe som ikke er matematikk. Altså en sosial dysfunksjon, kanskje med autistiske elementer.

Ikke noe å takke for!

 

Hvis du virkelig vil snakke om sannsynligheten for å begå utroskap, så kan vi jo starte med at der er like mange grunner som der er personer. Og like mange sjanser som der er situasjoner. Det som er tungen på vektskålen hos én person, i ett forhold, under visse forutsetninger og i én bestemt situasjon, ville neppe gjort utslaget for en annen person, i et annet forhold, under andre omstendigheter og i en annen situasjon.

 

Så hvorvidt en forutgående hang til fantasering og dagdrømming er del av bildet... Nei, det blir bare for fjernt. Folk har nok sine grunner, men at de som fantaserer mye eller lite skal kunne "skylde" på det etterpå (enten de er som du, og mener det er dette som holder deg trofast, eller motsatt) så blir det bare weird. Nettopp fordi du kan finne tusenvis som fantaserte like mye eller mer, og som likevel aldri handlet på den impulsen. Og du kan finne tusenvis av fantasiløse mennesker som (nettopp derfor?) ikke var på vakt da den rette personen og situasjonen dukket opp, og derfor ramlet baklengs inn i en kjede av handlinger som etterpå kalles utroskap - men som der og da var en stor overraskelse, for ikke å si overrumpling.

 

Anonymous poster hash: ad35b...429

Jeg takker likevel både for diagnosen din og det mest utdypende svaret jeg har fått så langt.

Diagnosen stemmer ikke helt, men du har rett i at jeg mener at alt kan forklares rasjonelt på en "matematisk" måte. Hjernen er fantastisk, men den er likevel bare en svært avansert regnemaskin. Derav mener jeg også at dersom man kjenner alle faktorene så kan fremtidige handlinger beregnes. Grunnlaget for avgjørelser består imidlertid av en lang rekke mer og mindre betydelige faktorer så mitt eksempel med en drøm om å gjennomføre noe holder selvsagt ikke som grunnlag for handlinger.

 

Jepp, jeg høres kald og rasjonell ut og det er jeg nok også. Jeg tenker alltid gjennom hvilke faktorer som ligger bak mine egne ønsker som en del av beslutningsprosessen. Dette sammen med andre ting gjør at jeg sikkert kan kalles mye forskjellig, men ikke impulsiv.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

[Anonym bruker]

Huff enig. Men på den andre siden kan man ikke styre hva man føler/tenker. En annen ting er å gjennomføre det. I et langvarig forhold, spesielt om det ikke har vært særlig med andre menn.. Er det kanskje naturlig? Vi er jo bare mennesker, som blir såret osv... Tror usikkerheten kan bo i en hver innimellom.

 

Anonymous poster hash: f7307...39a

Om utroskap er naturlig eller monogami er naturlig for oss mennesker strides de lærde om.

Jeg tror ikke monogami gjennom et helt liv er naturlig, men det har vært praktisert i de fleste kulturer i mer eller mindre grad siden det har vært mest hensiktsmessig med stabile rammer rundt barnas oppvekst.

Mennesker har en relativt sett lang periode de er avhengige av mor (og far) så en form for kjernefamilie er fremdeles hensiktsmessig.

 

Usikkerheten ved om ens partner er trofast eller ikke ligger alltid der. Ingen vet med sikkerhet hva ens partner tenker og gjør.

Sviket man føler når ens partner er utro ligger dypt forankret hos de fleste. Det føles dypt urettferdig når noen en stoler på velger å svikte forholdet på en slik måte. Kanskje har den bedratte lagt mye prestisje, tillit og energi inn i forholdet og da føles det helt for jævlig når den andre parten gir faen i det og ikke ofrer like mye for familien.

 

Uansett: Utroskap er av de fleste ansett som et stort svik mot partneren og er blant de verste belastninger et forhold kan oppleve.

 

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

[Anonym bruker]

Tjohei

 

Man fantaserer fordi det er godt. Om det er under akten eller utenom. Man ser porno fordi det er godt. Om det er under akten eller utenom. Man lar være å være utro, fordi voksne, oppegående mennesker vet at fantasi og virkelighet ikke kan sammenlignes. Det trengs ikke viljestyrke engang - alle vet at ons og andre førstegangs-akter stort sett bare er knølete og litt flaut, SÆRLIG sammenlignet med fantasien. Det er ingen vits å være utro. Man må pleie det forholdet man har.

Anonymous poster hash: 721cf...5ec

[Anonym bruker]

 

Tjohei

 

Man fantaserer fordi det er godt. Om det er under akten eller utenom. Man ser porno fordi det er godt. Om det er under akten eller utenom. Man lar være å være utro, fordi voksne, oppegående mennesker vet at fantasi og virkelighet ikke kan sammenlignes. Det trengs ikke viljestyrke engang - alle vet at ons og andre førstegangs-akter stort sett bare er knølete og litt flaut, SÆRLIG sammenlignet med fantasien. Det er ingen vits å være utro. Man må pleie det forholdet man har.

 

Anonymous poster hash: 721cf...5ec

Jada, man fantaserer fordi det er godt og det man fantaserer om er noe man har lyst på.

Voksne, oppegående mennesker lar fantasi være fantasi fordi de bruker fornuften til å styre handlingene og derfor velger å ikke forfølge drømmene. I spørsmål om utroskap vil de fleste mene at det er et bra valg å ikke følge drømmene

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

[Anonym bruker]

 

Tjohei

 

Man fantaserer fordi det er godt. Om det er under akten eller utenom. Man ser porno fordi det er godt. Om det er under akten eller utenom. Man lar være å være utro, fordi voksne, oppegående mennesker vet at fantasi og virkelighet ikke kan sammenlignes. Det trengs ikke viljestyrke engang - alle vet at ons og andre førstegangs-akter stort sett bare er knølete og litt flaut, SÆRLIG sammenlignet med fantasien. Det er ingen vits å være utro. Man må pleie det forholdet man har.

 

Anonymous poster hash: 721cf...5ec

Jada, man fantaserer fordi det er godt og det man fantaserer om er noe man har lyst på.

Voksne, oppegående mennesker lar fantasi være fantasi fordi de bruker fornuften til å styre handlingene og derfor velger å ikke forfølge drømmene. I spørsmål om utroskap vil de fleste mene at det er et bra valg å ikke følge drømmene

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

 

Nei, jeg er ikke enig. Det handler ikke om at man "undertrykker viljen til å følge drømmen"... Det er ikke en drøm, fordi man vet at virkeligheten ikke vil bli som i fantasien. Ergo er det ingenting man trenger å overstyre, det er ikke et vanskelig begjær å undertrykke. Fantasi KAN faktisk være bare det - fantasi. Man trenger ikke å ta et aktivt valg om å ikke følge drømmen, for det er ikke en drøm å følge. Det er en fantasi. Men såklart - hvis DU syns det er vanskelig å ligge unna postmannen, så kan jo det være helt reelt. Jeg sier bare at sånn er det ikke for alle. Iallfall ikke for meg. 

 

Anonymous poster hash: 721cf...5ec

[Anonym bruker]

 

 

 

Tjohei

 

Man fantaserer fordi det er godt. Om det er under akten eller utenom. Man ser porno fordi det er godt. Om det er under akten eller utenom. Man lar være å være utro, fordi voksne, oppegående mennesker vet at fantasi og virkelighet ikke kan sammenlignes. Det trengs ikke viljestyrke engang - alle vet at ons og andre førstegangs-akter stort sett bare er knølete og litt flaut, SÆRLIG sammenlignet med fantasien. Det er ingen vits å være utro. Man må pleie det forholdet man har.

 

Anonymous poster hash: 721cf...5ec

Jada, man fantaserer fordi det er godt og det man fantaserer om er noe man har lyst på.

Voksne, oppegående mennesker lar fantasi være fantasi fordi de bruker fornuften til å styre handlingene og derfor velger å ikke forfølge drømmene. I spørsmål om utroskap vil de fleste mene at det er et bra valg å ikke følge drømmene

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Nei, jeg er ikke enig. Det handler ikke om at man "undertrykker viljen til å følge drømmen"... Det er ikke en drøm, fordi man vet at virkeligheten ikke vil bli som i fantasien. Ergo er det ingenting man trenger å overstyre, det er ikke et vanskelig begjær å undertrykke. Fantasi KAN faktisk være bare det - fantasi. Man trenger ikke å ta et aktivt valg om å ikke følge drømmen, for det er ikke en drøm å følge. Det er en fantasi. Men såklart - hvis DU syns det er vanskelig å ligge unna postmannen, så kan jo det være helt reelt. Jeg sier bare at sånn er det ikke for alle. Iallfall ikke for meg.

 

Anonymous poster hash: 721cf...5ec

Ja, men hvordan vet du at virkeligheten ikke vil matche fantasien?

Erfaringer gjør at du ikke forventer at fantasien blir oppfylt. Ergo har du brukt fornuften til å ta et valg. At valget er enkelt endrer ikke på at det likevel er et valg.

Om jeg hadde hatt drømmer om postmannen så ville nok valget om å avstå vært enkelt for meg også

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

[Anonym bruker]

INGEN kan garantere noe som helst om sine valg og handlinger så sant man ikke har levd hele livet sitt først og straks skal dø. Mange, inkludert meg selv, anser seg selv som moralske mennesker som aldri ville vært utro. Til det plutselig en dag skjedde noe som gjorde at jeg tråkket langt utover mine egensatte grenser. Det betyr ikke at jeg er et dårligere menneske. Det betyr at jeg ER et menneske. Fordi mennesker gjør feil. Alle mine erfaringer har formet meg til den personen jeg er i dag.

 

Anonymous poster hash: 2c462...b63

[Anonym bruker]

INGEN kan garantere noe som helst om sine valg og handlinger så sant man ikke har levd hele livet sitt først og straks skal dø. Mange, inkludert meg selv, anser seg selv som moralske mennesker som aldri ville vært utro. Til det plutselig en dag skjedde noe som gjorde at jeg tråkket langt utover mine egensatte grenser. Det betyr ikke at jeg er et dårligere menneske. Det betyr at jeg ER et menneske. Fordi mennesker gjør feil. Alle mine erfaringer har formet meg til den personen jeg er i dag.

 

Anonymous poster hash: 2c462...b63

Nettopp og det er blant annet disse erfaringene du bruker når du tar fremtidige valg.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

[Anonym bruker]

 

INGEN kan garantere noe som helst om sine valg og handlinger så sant man ikke har levd hele livet sitt først og straks skal dø. Mange, inkludert meg selv, anser seg selv som moralske mennesker som aldri ville vært utro. Til det plutselig en dag skjedde noe som gjorde at jeg tråkket langt utover mine egensatte grenser. Det betyr ikke at jeg er et dårligere menneske. Det betyr at jeg ER et menneske. Fordi mennesker gjør feil. Alle mine erfaringer har formet meg til den personen jeg er i dag.

 

Anonymous poster hash: 2c462...b63

Nettopp og det er blant annet disse erfaringene du bruker når du tar fremtidige valg.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Ja. Men framtidige avgjørelser an man ikke sitte nå å garantere for uavhengig av erfaringsgrunnlag. Type; jeg kommer ALDRI til å være utro osv. Det vet man faktisk ikke så fram man ikke er død.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2c462...b63

[Superdolly]

 

 

Og du som vil gi meg en diagnose:

Jeg ser frem til din kvalifiserte konklusjon og hvilken behandling du foreskriverAnonymous poster hash: 50efd...1ac

Jeg vil ikke "gi" deg noen diagnose, har du den, så har du den; diagnoser er ikke noe man får av andre. Man feiler noe, og diagnosen er en merkelapp på dette.

Hva jeg tror den er? Samme som Saga i "Broen". Total mangel på fantasi og veldig, veldig begrenset innblikk i den menneskelige psykes irrganger. Ønsker at alt skal fungere som et mattestykke, der man kan sannsynlighetsberegne noe som ikke er matematikk. Altså en sosial dysfunksjon, kanskje med autistiske elementer.

Ikke noe å takke for!

 

Hvis du virkelig vil snakke om sannsynligheten for å begå utroskap, så kan vi jo starte med at der er like mange grunner som der er personer. Og like mange sjanser som der er situasjoner. Det som er tungen på vektskålen hos én person, i ett forhold, under visse forutsetninger og i én bestemt situasjon, ville neppe gjort utslaget for en annen person, i et annet forhold, under andre omstendigheter og i en annen situasjon.

 

Så hvorvidt en forutgående hang til fantasering og dagdrømming er del av bildet... Nei, det blir bare for fjernt. Folk har nok sine grunner, men at de som fantaserer mye eller lite skal kunne "skylde" på det etterpå (enten de er som du, og mener det er dette som holder deg trofast, eller motsatt) så blir det bare weird. Nettopp fordi du kan finne tusenvis som fantaserte like mye eller mer, og som likevel aldri handlet på den impulsen. Og du kan finne tusenvis av fantasiløse mennesker som (nettopp derfor?) ikke var på vakt da den rette personen og situasjonen dukket opp, og derfor ramlet baklengs inn i en kjede av handlinger som etterpå kalles utroskap - men som der og da var en stor overraskelse, for ikke å si overrumpling.

 

Anonymous poster hash: ad35b...429

Jeg takker likevel både for diagnosen din og det mest utdypende svaret jeg har fått så langt.

Diagnosen stemmer ikke helt, men du har rett i at jeg mener at alt kan forklares rasjonelt på en "matematisk" måte. Hjernen er fantastisk, men den er likevel bare en svært avansert regnemaskin. Derav mener jeg også at dersom man kjenner alle faktorene så kan fremtidige handlinger beregnes. Grunnlaget for avgjørelser består imidlertid av en lang rekke mer og mindre betydelige faktorer så mitt eksempel med en drøm om å gjennomføre noe holder selvsagt ikke som grunnlag for handlinger.

 

Jepp, jeg høres kald og rasjonell ut og det er jeg nok også. Jeg tenker alltid gjennom hvilke faktorer som ligger bak mine egne ønsker som en del av beslutningsprosessen. Dette sammen med andre ting gjør at jeg sikkert kan kalles mye forskjellig, men ikke impulsiv.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

 

Og det er her du bommer totalt. For den menneskelige natur er nettopp IKKE rasjonell og matematisk. Løft blikket et lite øyeblikk og se rundt deg. Tror du den situasjonen vi har i verden i dag er resultatet av 6 milliarder menneskers RASJONELLE valg?

 

Det er menneskelig å fantasere og drømme om ting vi egentlig ikke ønsker oss. Det er menneskelig å ta valg ut fra impulser, følelsene der og da. Det er menneskelig å bomme, velge feil og gå på trynet.

 

Det er de færreste av oss som er "kald og rasjonell" som du selv beskriver deg. De fleste av oss tenker slett ikke gjennom "hvilke faktorer som ligger bak egne ønsker". Svært mange av oss her ute handler ut fra impulser og følelser i svært mange tilfeller. Selv når vi mener at vi lar oss styre av fakta og legger det til grunn, tar vi ofte feil. Ingen klarer å få med seg ALLE fakta i en sak og ta hensyn til dette.

 

Jeg skjønner at du mener at du er unik, at alle burde være som deg og at du har Fasiten. Dessverre er det ikke sånn. Du har kanskje Fasiten for DITT liv, men ikke for alle andre.

 

Du etterspør stadig en grunn til at kvinner fantaserer om andre menn enn sin egen. Problemet er at du samtidig stiller et krav om grunnen skal være bra nok for deg. Ingen kan gi deg dette. Alle har sine grunner til å gjøre og tenke slik de gjør, og disse grunnene er deres egne. Det spiller ingen rolle at DU synes disse grunnene er for dårlige.

 

Det blir som om jeg skulle spørre hvorfor i all verden folk drikker kaffe, for det smaker så vondt. Jeg liker ikke kaffe, og for meg er det ikke god nok grunn at noen påstår at det smaker godt. For jeg er ikke enig i det, det er en dårlig grunn. Likevel kan jeg lett akseptere at ANDRE synes kaffe er godt, og derfor drikker opptil flere kopper daglig. Det behøver ikke bety at jeg må være enig, godkjenne grunnen eller selv begynne å drikke kaffe. Men kanskje det betyr at jeg må akseptere at andre mennesker har andre preferanser enn meg, og godta at dette er noe de selv får bestemme.

 

På samme måte kommer du aldri til å få en grunn som DU vil akseptere for at andre kvinner synes det er greit å fantasere om eller bli betatt av andre menn. Du vil likevel aldri klare å få stoppet dette, og på et eller annet tidspunkt må du nesten bare akseptere at mennesker ikke er regnemaskiner, som du beskrev hjernen som. Og du må akseptere at det som fort kan forstås som din fordømmelse, ikke kommer til å endre på noe.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Og du som vil gi meg en diagnose:

Jeg ser frem til din kvalifiserte konklusjon og hvilken behandling du foreskriverAnonymous poster hash: 50efd...1ac

Jeg vil ikke "gi" deg noen diagnose, har du den, så har du den; diagnoser er ikke noe man får av andre. Man feiler noe, og diagnosen er en merkelapp på dette.

Hva jeg tror den er? Samme som Saga i "Broen". Total mangel på fantasi og veldig, veldig begrenset innblikk i den menneskelige psykes irrganger. Ønsker at alt skal fungere som et mattestykke, der man kan sannsynlighetsberegne noe som ikke er matematikk. Altså en sosial dysfunksjon, kanskje med autistiske elementer.

Ikke noe å takke for!

 

Hvis du virkelig vil snakke om sannsynligheten for å begå utroskap, så kan vi jo starte med at der er like mange grunner som der er personer. Og like mange sjanser som der er situasjoner. Det som er tungen på vektskålen hos én person, i ett forhold, under visse forutsetninger og i én bestemt situasjon, ville neppe gjort utslaget for en annen person, i et annet forhold, under andre omstendigheter og i en annen situasjon.

 

Så hvorvidt en forutgående hang til fantasering og dagdrømming er del av bildet... Nei, det blir bare for fjernt. Folk har nok sine grunner, men at de som fantaserer mye eller lite skal kunne "skylde" på det etterpå (enten de er som du, og mener det er dette som holder deg trofast, eller motsatt) så blir det bare weird. Nettopp fordi du kan finne tusenvis som fantaserte like mye eller mer, og som likevel aldri handlet på den impulsen. Og du kan finne tusenvis av fantasiløse mennesker som (nettopp derfor?) ikke var på vakt da den rette personen og situasjonen dukket opp, og derfor ramlet baklengs inn i en kjede av handlinger som etterpå kalles utroskap - men som der og da var en stor overraskelse, for ikke å si overrumpling.

 

Anonymous poster hash: ad35b...429

Jeg takker likevel både for diagnosen din og det mest utdypende svaret jeg har fått så langt.

Diagnosen stemmer ikke helt, men du har rett i at jeg mener at alt kan forklares rasjonelt på en "matematisk" måte. Hjernen er fantastisk, men den er likevel bare en svært avansert regnemaskin. Derav mener jeg også at dersom man kjenner alle faktorene så kan fremtidige handlinger beregnes. Grunnlaget for avgjørelser består imidlertid av en lang rekke mer og mindre betydelige faktorer så mitt eksempel med en drøm om å gjennomføre noe holder selvsagt ikke som grunnlag for handlinger.

 

Jepp, jeg høres kald og rasjonell ut og det er jeg nok også. Jeg tenker alltid gjennom hvilke faktorer som ligger bak mine egne ønsker som en del av beslutningsprosessen. Dette sammen med andre ting gjør at jeg sikkert kan kalles mye forskjellig, men ikke impulsiv.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Og det er her du bommer totalt. For den menneskelige natur er nettopp IKKE rasjonell og matematisk. Løft blikket et lite øyeblikk og se rundt deg. Tror du den situasjonen vi har i verden i dag er resultatet av 6 milliarder menneskers RASJONELLE valg?

 

Det er menneskelig å fantasere og drømme om ting vi egentlig ikke ønsker oss. Det er menneskelig å ta valg ut fra impulser, følelsene der og da. Det er menneskelig å bomme, velge feil og gå på trynet.

 

Det er de færreste av oss som er "kald og rasjonell" som du selv beskriver deg. De fleste av oss tenker slett ikke gjennom "hvilke faktorer som ligger bak egne ønsker". Svært mange av oss her ute handler ut fra impulser og følelser i svært mange tilfeller. Selv når vi mener at vi lar oss styre av fakta og legger det til grunn, tar vi ofte feil. Ingen klarer å få med seg ALLE fakta i en sak og ta hensyn til dette.

 

Jeg skjønner at du mener at du er unik, at alle burde være som deg og at du har Fasiten. Dessverre er det ikke sånn. Du har kanskje Fasiten for DITT liv, men ikke for alle andre.

 

Du etterspør stadig en grunn til at kvinner fantaserer om andre menn enn sin egen. Problemet er at du samtidig stiller et krav om grunnen skal være bra nok for deg. Ingen kan gi deg dette. Alle har sine grunner til å gjøre og tenke slik de gjør, og disse grunnene er deres egne. Det spiller ingen rolle at DU synes disse grunnene er for dårlige.

 

Det blir som om jeg skulle spørre hvorfor i all verden folk drikker kaffe, for det smaker så vondt. Jeg liker ikke kaffe, og for meg er det ikke god nok grunn at noen påstår at det smaker godt. For jeg er ikke enig i det, det er en dårlig grunn. Likevel kan jeg lett akseptere at ANDRE synes kaffe er godt, og derfor drikker opptil flere kopper daglig. Det behøver ikke bety at jeg må være enig, godkjenne grunnen eller selv begynne å drikke kaffe. Men kanskje det betyr at jeg må akseptere at andre mennesker har andre preferanser enn meg, og godta at dette er noe de selv får bestemme.

 

På samme måte kommer du aldri til å få en grunn som DU vil akseptere for at andre kvinner synes det er greit å fantasere om eller bli betatt av andre menn. Du vil likevel aldri klare å få stoppet dette, og på et eller annet tidspunkt må du nesten bare akseptere at mennesker ikke er regnemaskiner, som du beskrev hjernen som. Og du må akseptere at det som fort kan forstås som din fordømmelse, ikke kommer til å endre på noe.

Takk for langt og interessant svar.

Hva som ansees som rasjonelle og fornuftige avgjørelser for en person kan virke fullstendig idiotiske for en annen.

 

Impulsivitet er som ordet tilsier å handle på impulser uten å vurdere konsekvenser. Feks. Jeg har lyst på sjokoladen som ligger på bordet og spiser den uten å tenke på konsekvensene. Eller jeg har lyst på den unge kjekkasen på jobben og puler han på julebordet.

 

Jeg har da aldri påstått at jeg er unik og mener heller ikke det. Jeg er kanskje litt smårar som ikke går rundt og blir betatt av menn rundt meg, men det er faktisk flere som meg.

 

Når det gjelder begrunnelse så etterlyser jeg bare selvinnsikt isteden for fornektelse.

 

"Jeg drømmer om sex med andre enn min partner, men kommer aldri til å være utro". Dette er et greit svar på om du tror du kommer til å være utro eller ikke, men ikke på hvorvidt det er fornuften - altså viljen din som gjør at du avstår eller om det er en annen mystisk kraft.

 

Poenget og påstanden min er at man går ikke rundt og blir betatt av menn (eller kvinner) uten at dette er noe man innerst inne drømmer om.

 

Jeg fordømmer på ingen måte dere som går rundt og til stadighet blir betatt av andre menn. Jeg er glad jeg ikke er sånn for det høres slitsomt ut å måtte ta stilling til slike problemstillinger hele tiden. Jeg aksepterer også selvsagt at mange er slik skrudd sammen, men uansett så må de som blir lett betatt av kjekkaser hele tiden gjøre valg der faktorene veies mot hverandre.

 

I en annen tråd her i dag var det ei på 29 som var så betatt av en på jobben. Alle de svarene jeg leste gikk stort sett ut på at hun måtte velge det riktige og holde seg unna han. Altså et bevisst valg. En mente vel hun skulle pule kjekkasen og det ville jo også i så fall ha vært et bevisst valg.

 

Så hvorfor ikke være ærlige: Gitt de rette omstendigheter hadde du pult både postmannen, kjekkasen på jobben og hvem andre du enn måtte være betatt av.

 

Og til slutt, jeg har ingen ønsker eller ambisjoner om å få en slutt på drømmene om utenomekteskapelig sex. Drømmer er fint og selvsagt vil de aller fleste ha såpass god ballast at de ikke gjennomfører disse drømmene.

 

I ovennevnte tilfelle med hun på 29 så er vel faren noe større for at hun faktisk liker drømmen såpass godt at hun velger å gjennomføre, men det blir helt og holdent hennes eget valg (og kjekkasens selvsagt).

 

Så mitt opprinnelige spørsmål er fortsatt:

Er det større eller mindre sjans for at hun gjennomfører utroskap når hun er såpass betatt enn om hun ikke hadde vært betatt av denne mannen?

 

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

[Anonym bruker]

 

 

INGEN kan garantere noe som helst om sine valg og handlinger så sant man ikke har levd hele livet sitt først og straks skal dø. Mange, inkludert meg selv, anser seg selv som moralske mennesker som aldri ville vært utro. Til det plutselig en dag skjedde noe som gjorde at jeg tråkket langt utover mine egensatte grenser. Det betyr ikke at jeg er et dårligere menneske. Det betyr at jeg ER et menneske. Fordi mennesker gjør feil. Alle mine erfaringer har formet meg til den personen jeg er i dag.

 

Anonymous poster hash: 2c462...b63

Nettopp og det er blant annet disse erfaringene du bruker når du tar fremtidige valg.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Ja. Men framtidige avgjørelser an man ikke sitte nå å garantere for uavhengig av erfaringsgrunnlag. Type; jeg kommer ALDRI til å være utro osv. Det vet man faktisk ikke så fram man ikke er død.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2c462...b63

Enig igjen. Det finnes ingen garantier, men sannsynligheten kan man få et visst inntrykk av

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

[Superdolly]

 

 

 

 

Og du som vil gi meg en diagnose:

Jeg ser frem til din kvalifiserte konklusjon og hvilken behandling du foreskriverAnonymous poster hash: 50efd...1ac

Jeg vil ikke "gi" deg noen diagnose, har du den, så har du den; diagnoser er ikke noe man får av andre. Man feiler noe, og diagnosen er en merkelapp på dette.

Hva jeg tror den er? Samme som Saga i "Broen". Total mangel på fantasi og veldig, veldig begrenset innblikk i den menneskelige psykes irrganger. Ønsker at alt skal fungere som et mattestykke, der man kan sannsynlighetsberegne noe som ikke er matematikk. Altså en sosial dysfunksjon, kanskje med autistiske elementer.

Ikke noe å takke for!

 

Hvis du virkelig vil snakke om sannsynligheten for å begå utroskap, så kan vi jo starte med at der er like mange grunner som der er personer. Og like mange sjanser som der er situasjoner. Det som er tungen på vektskålen hos én person, i ett forhold, under visse forutsetninger og i én bestemt situasjon, ville neppe gjort utslaget for en annen person, i et annet forhold, under andre omstendigheter og i en annen situasjon.

 

Så hvorvidt en forutgående hang til fantasering og dagdrømming er del av bildet... Nei, det blir bare for fjernt. Folk har nok sine grunner, men at de som fantaserer mye eller lite skal kunne "skylde" på det etterpå (enten de er som du, og mener det er dette som holder deg trofast, eller motsatt) så blir det bare weird. Nettopp fordi du kan finne tusenvis som fantaserte like mye eller mer, og som likevel aldri handlet på den impulsen. Og du kan finne tusenvis av fantasiløse mennesker som (nettopp derfor?) ikke var på vakt da den rette personen og situasjonen dukket opp, og derfor ramlet baklengs inn i en kjede av handlinger som etterpå kalles utroskap - men som der og da var en stor overraskelse, for ikke å si overrumpling.

 

Anonymous poster hash: ad35b...429

Jeg takker likevel både for diagnosen din og det mest utdypende svaret jeg har fått så langt.

Diagnosen stemmer ikke helt, men du har rett i at jeg mener at alt kan forklares rasjonelt på en "matematisk" måte. Hjernen er fantastisk, men den er likevel bare en svært avansert regnemaskin. Derav mener jeg også at dersom man kjenner alle faktorene så kan fremtidige handlinger beregnes. Grunnlaget for avgjørelser består imidlertid av en lang rekke mer og mindre betydelige faktorer så mitt eksempel med en drøm om å gjennomføre noe holder selvsagt ikke som grunnlag for handlinger.

 

Jepp, jeg høres kald og rasjonell ut og det er jeg nok også. Jeg tenker alltid gjennom hvilke faktorer som ligger bak mine egne ønsker som en del av beslutningsprosessen. Dette sammen med andre ting gjør at jeg sikkert kan kalles mye forskjellig, men ikke impulsiv.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Og det er her du bommer totalt. For den menneskelige natur er nettopp IKKE rasjonell og matematisk. Løft blikket et lite øyeblikk og se rundt deg. Tror du den situasjonen vi har i verden i dag er resultatet av 6 milliarder menneskers RASJONELLE valg?

 

Det er menneskelig å fantasere og drømme om ting vi egentlig ikke ønsker oss. Det er menneskelig å ta valg ut fra impulser, følelsene der og da. Det er menneskelig å bomme, velge feil og gå på trynet.

 

Det er de færreste av oss som er "kald og rasjonell" som du selv beskriver deg. De fleste av oss tenker slett ikke gjennom "hvilke faktorer som ligger bak egne ønsker". Svært mange av oss her ute handler ut fra impulser og følelser i svært mange tilfeller. Selv når vi mener at vi lar oss styre av fakta og legger det til grunn, tar vi ofte feil. Ingen klarer å få med seg ALLE fakta i en sak og ta hensyn til dette.

 

Jeg skjønner at du mener at du er unik, at alle burde være som deg og at du har Fasiten. Dessverre er det ikke sånn. Du har kanskje Fasiten for DITT liv, men ikke for alle andre.

 

Du etterspør stadig en grunn til at kvinner fantaserer om andre menn enn sin egen. Problemet er at du samtidig stiller et krav om grunnen skal være bra nok for deg. Ingen kan gi deg dette. Alle har sine grunner til å gjøre og tenke slik de gjør, og disse grunnene er deres egne. Det spiller ingen rolle at DU synes disse grunnene er for dårlige.

 

Det blir som om jeg skulle spørre hvorfor i all verden folk drikker kaffe, for det smaker så vondt. Jeg liker ikke kaffe, og for meg er det ikke god nok grunn at noen påstår at det smaker godt. For jeg er ikke enig i det, det er en dårlig grunn. Likevel kan jeg lett akseptere at ANDRE synes kaffe er godt, og derfor drikker opptil flere kopper daglig. Det behøver ikke bety at jeg må være enig, godkjenne grunnen eller selv begynne å drikke kaffe. Men kanskje det betyr at jeg må akseptere at andre mennesker har andre preferanser enn meg, og godta at dette er noe de selv får bestemme.

 

På samme måte kommer du aldri til å få en grunn som DU vil akseptere for at andre kvinner synes det er greit å fantasere om eller bli betatt av andre menn. Du vil likevel aldri klare å få stoppet dette, og på et eller annet tidspunkt må du nesten bare akseptere at mennesker ikke er regnemaskiner, som du beskrev hjernen som. Og du må akseptere at det som fort kan forstås som din fordømmelse, ikke kommer til å endre på noe.

Takk for langt og interessant svar.

Hva som ansees som rasjonelle og fornuftige avgjørelser for en person kan virke fullstendig idiotiske for en annen.

 

Impulsivitet er som ordet tilsier å handle på impulser uten å vurdere konsekvenser. Feks. Jeg har lyst på sjokoladen som ligger på bordet og spiser den uten å tenke på konsekvensene. Eller jeg har lyst på den unge kjekkasen på jobben og puler han på julebordet.

 

Jeg har da aldri påstått at jeg er unik og mener heller ikke det. Jeg er kanskje litt smårar som ikke går rundt og blir betatt av menn rundt meg, men det er faktisk flere som meg.

 

Når det gjelder begrunnelse så etterlyser jeg bare selvinnsikt isteden for fornektelse.

 

"Jeg drømmer om sex med andre enn min partner, men kommer aldri til å være utro". Dette er et greit svar på om du tror du kommer til å være utro eller ikke, men ikke på hvorvidt det er fornuften - altså viljen din som gjør at du avstår eller om det er en annen mystisk kraft.

 

Poenget og påstanden min er at man går ikke rundt og blir betatt av menn (eller kvinner) uten at dette er noe man innerst inne drømmer om.

 

Jeg fordømmer på ingen måte dere som går rundt og til stadighet blir betatt av andre menn. Jeg er glad jeg ikke er sånn for det høres slitsomt ut å måtte ta stilling til slike problemstillinger hele tiden. Jeg aksepterer også selvsagt at mange er slik skrudd sammen, men uansett så må de som blir lett betatt av kjekkaser hele tiden gjøre valg der faktorene veies mot hverandre.

 

I en annen tråd her i dag var det ei på 29 som var så betatt av en på jobben. Alle de svarene jeg leste gikk stort sett ut på at hun måtte velge det riktige og holde seg unna han. Altså et bevisst valg. En mente vel hun skulle pule kjekkasen og det ville jo også i så fall ha vært et bevisst valg.

 

Så hvorfor ikke være ærlige: Gitt de rette omstendigheter hadde du pult både postmannen, kjekkasen på jobben og hvem andre du enn måtte være betatt av.

 

Og til slutt, jeg har ingen ønsker eller ambisjoner om å få en slutt på drømmene om utenomekteskapelig sex. Drømmer er fint og selvsagt vil de aller fleste ha såpass god ballast at de ikke gjennomfører disse drømmene.

 

I ovennevnte tilfelle med hun på 29 så er vel faren noe større for at hun faktisk liker drømmen såpass godt at hun velger å gjennomføre, men det blir helt og holdent hennes eget valg (og kjekkasens selvsagt).

 

Så mitt opprinnelige spørsmål er fortsatt:

Er det større eller mindre sjans for at hun gjennomfører utroskap når hun er såpass betatt enn om hun ikke hadde vært betatt av denne mannen?

 

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

 

 

Bare sånn for å oppklare: JEG går ikke rundt og er betatt av andre menn. Jeg har enda ikke opplevd det, etter godt over 20 års samliv. Jeg innser likevel at jeg har vært heldig, både i forhold til meg selv og min mann. Postbudet vårt er for øvrig kvinne, og jeg ville ikke pult henne om jeg så fikk betalt for det. Jeg er altså ikke ute etter å forsvare meg selv, men kanskje prøve å få deg til å utvide horisonten litt.

 

Spørsmålet ditt er for øvrig helt umulig å besvare. Menneskers handlinger kan ikke sannsynlighetsberegnes. Nettopp fordi, i motsetning til hva du later til å tro, vi ikke er enkle regnemaskiner der en bestemt input alltid gir samme output.

 

Ditt opprinnelige spørsmål (det var flere av dem), var heller ikke hvor stor sannsynlighet det er for å være utro om man blir betatt av eller fantaserer om andre sammenliknet med om man ikke gjør det. Dine spørsmål var:

Hva er det som gjør at dere er villige til å ofre et langt samliv for litt utenomekteskapelig spenning?

 

 

Har dere det virkelig så kjedelig i samlivet og i så fall, hvorfor gjør dere ikke noe for å få det bedre med mannen eller ev. forlater han for å jakte på denne spenningen?

 

 

Vi har våre opp og nedturer, men å trøste seg med å flørte med andre vil vel bare gjøre bølgedalene enda dypere?

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Flere har forsøkt å svare deg, men du gir dessverre ikke inntrykk av å være særlig interessert i svarene. Du virker mer interessert i å bevise at du har rett når du påstår at å fantasere eller bli betatt av andre vil føre til større sannsynlighet for utroskap.

 

Som flere har prøvd å fortelle deg: Fantasier øker ikke nødvendigvis sjansen for utroskap. Du kan ikke beregne dette med matematiske formler. Følelser er heller ikke alltid viljestyrt, så at noen går hen og blir betatt av en annen enn ektefellen er ikke nødvendigvis fordi hun (han) ønsker det. Men handlinger er viljestyrt, så det går likevel an å bestemme seg for at dette ikke skal føre til utroskap. Det er nemlig forskjell på følelser og handlinger.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Tjohei

 

Man fantaserer fordi det er godt. Om det er under akten eller utenom. Man ser porno fordi det er godt. Om det er under akten eller utenom. Man lar være å være utro, fordi voksne, oppegående mennesker vet at fantasi og virkelighet ikke kan sammenlignes. Det trengs ikke viljestyrke engang - alle vet at ons og andre førstegangs-akter stort sett bare er knølete og litt flaut, SÆRLIG sammenlignet med fantasien. Det er ingen vits å være utro. Man må pleie det forholdet man har.

 

Anonymous poster hash: 721cf...5ec

Jada, man fantaserer fordi det er godt og det man fantaserer om er noe man har lyst på.

Voksne, oppegående mennesker lar fantasi være fantasi fordi de bruker fornuften til å styre handlingene og derfor velger å ikke forfølge drømmene. I spørsmål om utroskap vil de fleste mene at det er et bra valg å ikke følge drømmene

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Nei, jeg er ikke enig. Det handler ikke om at man "undertrykker viljen til å følge drømmen"... Det er ikke en drøm, fordi man vet at virkeligheten ikke vil bli som i fantasien. Ergo er det ingenting man trenger å overstyre, det er ikke et vanskelig begjær å undertrykke. Fantasi KAN faktisk være bare det - fantasi. Man trenger ikke å ta et aktivt valg om å ikke følge drømmen, for det er ikke en drøm å følge. Det er en fantasi. Men såklart - hvis DU syns det er vanskelig å ligge unna postmannen, så kan jo det være helt reelt. Jeg sier bare at sånn er det ikke for alle. Iallfall ikke for meg.

 

Anonymous poster hash: 721cf...5ec

Ja, men hvordan vet du at virkeligheten ikke vil matche fantasien?

Erfaringer gjør at du ikke forventer at fantasien blir oppfylt. Ergo har du brukt fornuften til å ta et valg. At valget er enkelt endrer ikke på at det likevel er et valg.

Om jeg hadde hatt drømmer om postmannen så ville nok valget om å avstå vært enkelt for meg også

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Haha, nei du drar det nok litt langt gitt. Jeg er ikke enig med deg. Jeg velger også å ikke ta selvmord selvom jeg får en innskytelse til å hoppe fra en bro og tanken gjør at jeg blir full av adrenalin. Høydeskrekk heter det, da... Tror det er herlig å fly, men kjedelig å landa. Poenget er at fantasi-tankene ligger langt fra både drømme- og ønske-tankene. Og fordi om DU har det annerledes så er det ikke sånn for meg. Jeg ser en del homseporno. Betyr ikke at jeg vil bli mann eller ha sex med menn.

 

Anonymous poster hash: 721cf...5ec

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Og du som vil gi meg en diagnose:

Jeg ser frem til din kvalifiserte konklusjon og hvilken behandling du foreskriverAnonymous poster hash: 50efd...1ac

Jeg vil ikke "gi" deg noen diagnose, har du den, så har du den; diagnoser er ikke noe man får av andre. Man feiler noe, og diagnosen er en merkelapp på dette.

Hva jeg tror den er? Samme som Saga i "Broen". Total mangel på fantasi og veldig, veldig begrenset innblikk i den menneskelige psykes irrganger. Ønsker at alt skal fungere som et mattestykke, der man kan sannsynlighetsberegne noe som ikke er matematikk. Altså en sosial dysfunksjon, kanskje med autistiske elementer.

Ikke noe å takke for!

 

Hvis du virkelig vil snakke om sannsynligheten for å begå utroskap, så kan vi jo starte med at der er like mange grunner som der er personer. Og like mange sjanser som der er situasjoner. Det som er tungen på vektskålen hos én person, i ett forhold, under visse forutsetninger og i én bestemt situasjon, ville neppe gjort utslaget for en annen person, i et annet forhold, under andre omstendigheter og i en annen situasjon.

 

Så hvorvidt en forutgående hang til fantasering og dagdrømming er del av bildet... Nei, det blir bare for fjernt. Folk har nok sine grunner, men at de som fantaserer mye eller lite skal kunne "skylde" på det etterpå (enten de er som du, og mener det er dette som holder deg trofast, eller motsatt) så blir det bare weird. Nettopp fordi du kan finne tusenvis som fantaserte like mye eller mer, og som likevel aldri handlet på den impulsen. Og du kan finne tusenvis av fantasiløse mennesker som (nettopp derfor?) ikke var på vakt da den rette personen og situasjonen dukket opp, og derfor ramlet baklengs inn i en kjede av handlinger som etterpå kalles utroskap - men som der og da var en stor overraskelse, for ikke å si overrumpling.

 

Anonymous poster hash: ad35b...429

Jeg takker likevel både for diagnosen din og det mest utdypende svaret jeg har fått så langt.

Diagnosen stemmer ikke helt, men du har rett i at jeg mener at alt kan forklares rasjonelt på en "matematisk" måte. Hjernen er fantastisk, men den er likevel bare en svært avansert regnemaskin. Derav mener jeg også at dersom man kjenner alle faktorene så kan fremtidige handlinger beregnes. Grunnlaget for avgjørelser består imidlertid av en lang rekke mer og mindre betydelige faktorer så mitt eksempel med en drøm om å gjennomføre noe holder selvsagt ikke som grunnlag for handlinger.

 

Jepp, jeg høres kald og rasjonell ut og det er jeg nok også. Jeg tenker alltid gjennom hvilke faktorer som ligger bak mine egne ønsker som en del av beslutningsprosessen. Dette sammen med andre ting gjør at jeg sikkert kan kalles mye forskjellig, men ikke impulsiv.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Og det er her du bommer totalt. For den menneskelige natur er nettopp IKKE rasjonell og matematisk. Løft blikket et lite øyeblikk og se rundt deg. Tror du den situasjonen vi har i verden i dag er resultatet av 6 milliarder menneskers RASJONELLE valg?

 

Det er menneskelig å fantasere og drømme om ting vi egentlig ikke ønsker oss. Det er menneskelig å ta valg ut fra impulser, følelsene der og da. Det er menneskelig å bomme, velge feil og gå på trynet.

 

Det er de færreste av oss som er "kald og rasjonell" som du selv beskriver deg. De fleste av oss tenker slett ikke gjennom "hvilke faktorer som ligger bak egne ønsker". Svært mange av oss her ute handler ut fra impulser og følelser i svært mange tilfeller. Selv når vi mener at vi lar oss styre av fakta og legger det til grunn, tar vi ofte feil. Ingen klarer å få med seg ALLE fakta i en sak og ta hensyn til dette.

 

Jeg skjønner at du mener at du er unik, at alle burde være som deg og at du har Fasiten. Dessverre er det ikke sånn. Du har kanskje Fasiten for DITT liv, men ikke for alle andre.

 

Du etterspør stadig en grunn til at kvinner fantaserer om andre menn enn sin egen. Problemet er at du samtidig stiller et krav om grunnen skal være bra nok for deg. Ingen kan gi deg dette. Alle har sine grunner til å gjøre og tenke slik de gjør, og disse grunnene er deres egne. Det spiller ingen rolle at DU synes disse grunnene er for dårlige.

 

Det blir som om jeg skulle spørre hvorfor i all verden folk drikker kaffe, for det smaker så vondt. Jeg liker ikke kaffe, og for meg er det ikke god nok grunn at noen påstår at det smaker godt. For jeg er ikke enig i det, det er en dårlig grunn. Likevel kan jeg lett akseptere at ANDRE synes kaffe er godt, og derfor drikker opptil flere kopper daglig. Det behøver ikke bety at jeg må være enig, godkjenne grunnen eller selv begynne å drikke kaffe. Men kanskje det betyr at jeg må akseptere at andre mennesker har andre preferanser enn meg, og godta at dette er noe de selv får bestemme.

 

På samme måte kommer du aldri til å få en grunn som DU vil akseptere for at andre kvinner synes det er greit å fantasere om eller bli betatt av andre menn. Du vil likevel aldri klare å få stoppet dette, og på et eller annet tidspunkt må du nesten bare akseptere at mennesker ikke er regnemaskiner, som du beskrev hjernen som. Og du må akseptere at det som fort kan forstås som din fordømmelse, ikke kommer til å endre på noe.

Takk for langt og interessant svar.

Hva som ansees som rasjonelle og fornuftige avgjørelser for en person kan virke fullstendig idiotiske for en annen.

 

Impulsivitet er som ordet tilsier å handle på impulser uten å vurdere konsekvenser. Feks. Jeg har lyst på sjokoladen som ligger på bordet og spiser den uten å tenke på konsekvensene. Eller jeg har lyst på den unge kjekkasen på jobben og puler han på julebordet.

 

Jeg har da aldri påstått at jeg er unik og mener heller ikke det. Jeg er kanskje litt smårar som ikke går rundt og blir betatt av menn rundt meg, men det er faktisk flere som meg.

 

Når det gjelder begrunnelse så etterlyser jeg bare selvinnsikt isteden for fornektelse.

 

"Jeg drømmer om sex med andre enn min partner, men kommer aldri til å være utro". Dette er et greit svar på om du tror du kommer til å være utro eller ikke, men ikke på hvorvidt det er fornuften - altså viljen din som gjør at du avstår eller om det er en annen mystisk kraft.

 

Poenget og påstanden min er at man går ikke rundt og blir betatt av menn (eller kvinner) uten at dette er noe man innerst inne drømmer om.

 

Jeg fordømmer på ingen måte dere som går rundt og til stadighet blir betatt av andre menn. Jeg er glad jeg ikke er sånn for det høres slitsomt ut å måtte ta stilling til slike problemstillinger hele tiden. Jeg aksepterer også selvsagt at mange er slik skrudd sammen, men uansett så må de som blir lett betatt av kjekkaser hele tiden gjøre valg der faktorene veies mot hverandre.

 

I en annen tråd her i dag var det ei på 29 som var så betatt av en på jobben. Alle de svarene jeg leste gikk stort sett ut på at hun måtte velge det riktige og holde seg unna han. Altså et bevisst valg. En mente vel hun skulle pule kjekkasen og det ville jo også i så fall ha vært et bevisst valg.

 

Så hvorfor ikke være ærlige: Gitt de rette omstendigheter hadde du pult både postmannen, kjekkasen på jobben og hvem andre du enn måtte være betatt av.

 

Og til slutt, jeg har ingen ønsker eller ambisjoner om å få en slutt på drømmene om utenomekteskapelig sex. Drømmer er fint og selvsagt vil de aller fleste ha såpass god ballast at de ikke gjennomfører disse drømmene.

 

I ovennevnte tilfelle med hun på 29 så er vel faren noe større for at hun faktisk liker drømmen såpass godt at hun velger å gjennomføre, men det blir helt og holdent hennes eget valg (og kjekkasens selvsagt).

 

Så mitt opprinnelige spørsmål er fortsatt:

Er det større eller mindre sjans for at hun gjennomfører utroskap når hun er såpass betatt enn om hun ikke hadde vært betatt av denne mannen?

 

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Bare sånn for å oppklare: JEG går ikke rundt og er betatt av andre menn. Jeg har enda ikke opplevd det, etter godt over 20 års samliv. Jeg innser likevel at jeg har vært heldig, både i forhold til meg selv og min mann. Postbudet vårt er for øvrig kvinne, og jeg ville ikke pult henne om jeg så fikk betalt for det. Jeg er altså ikke ute etter å forsvare meg selv, men kanskje prøve å få deg til å utvide horisonten litt.

 

Spørsmålet ditt er for øvrig helt umulig å besvare. Menneskers handlinger kan ikke sannsynlighetsberegnes. Nettopp fordi, i motsetning til hva du later til å tro, vi ikke er enkle regnemaskiner der en bestemt input alltid gir samme output.

 

Ditt opprinnelige spørsmål (det var flere av dem), var heller ikke hvor stor sannsynlighet det er for å være utro om man blir betatt av eller fantaserer om andre sammenliknet med om man ikke gjør det. Dine spørsmål var:

Hva er det som gjør at dere er villige til å ofre et langt samliv for litt utenomekteskapelig spenning?

 

 

Har dere det virkelig så kjedelig i samlivet og i så fall, hvorfor gjør dere ikke noe for å få det bedre med mannen eller ev. forlater han for å jakte på denne spenningen?

 

 

Vi har våre opp og nedturer, men å trøste seg med å flørte med andre vil vel bare gjøre bølgedalene enda dypere?

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

Flere har forsøkt å svare deg, men du gir dessverre ikke inntrykk av å være særlig interessert i svarene. Du virker mer interessert i å bevise at du har rett når du påstår at å fantasere eller bli betatt av andre vil føre til større sannsynlighet for utroskap.

 

Som flere har prøvd å fortelle deg: Fantasier øker ikke nødvendigvis sjansen for utroskap. Du kan ikke beregne dette med matematiske formler. Følelser er heller ikke alltid viljestyrt, så at noen går hen og blir betatt av en annen enn ektefellen er ikke nødvendigvis fordi hun (han) ønsker det. Men handlinger er viljestyrt, så det går likevel an å bestemme seg for at dette ikke skal føre til utroskap. Det er nemlig forskjell på følelser og handlinger.

Men da er vi vel inne på det der da.

Det er viljen eller fornuften som gjør at man ikke gjennomfører drømmene sine.

 

Beklager for øvrig at jeg ikke husket mine opprinnelige spørsmål. De var inspirert av en annen tråd.

 

Jeg er likevel fremdeles uenig med deg i hvorvidt man kan sannsynlighetsberegne handlinger eller ikke.

Ja, det er tilnærmet umulig å ha oversikt over alle faktorene.

Ja, alle handler forskjellig utifra situasjon, erfaringer, moral og etikk.

Dette gjør beregningene svært komplekse, men med nok informasjon er det fullt mulig å beregne sannsynlighet.

 

Jeg forstår at de som lett blir betatt av andre føler behov for å forsvare seg mot mine spørsmål.

 

Likevel er jeg rimelig sikker på at de fleste er enig i at vår venninne på 29 i mitt eksempel er nærmere utroskap når hun er så betatt av kollegaen enn hun ville vært om hun ikke var betatt av han.

Var hun ikke betatt av han så hadde ikke problemstillingen engang eksistert.

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac

[Anonym bruker]

Så om jeg en dag tenker 'jøss nå hadde det passet å rane en bank siden jeg er blakk' og så lar vær å gjøre det, så mener du at sjansen for at jeg raner en bank er høyere enn for en som aldri har tenkt noe sånt? Du er litt skrudd...

 

Anonymous poster hash: af667...d63

[Anonym bruker]

Så om jeg en dag tenker 'jøss nå hadde det passet å rane en bank siden jeg er blakk' og så lar vær å gjøre det, så mener du at sjansen for at jeg raner en bank er høyere enn for en som aldri har tenkt noe sånt? Du er litt skrudd...

 

Anonymous poster hash: af667...d63

Hva er skrudd med det?

Selvsagt er sjanse større for at du raner banken hvis du tenker på det enn hvis du ikke tenker på det.

Du gjør det selvsagt sannsynligvis ikke uansett fordi du er oppegående nok til å forstå at det ikke er lurt

 

Anonymous poster hash: 50efd...1ac