Var ikke dette veldig strengt av mora??

[Mandala]

Et uhell er en ting. Men hvis barnet med vilje hadde smurt noe utover klær så de ble helt ødelagt, så kan jeg absolutt forstå morens sinne og skuffelse. Men jeg regner med at moren må ha vært mindre sint etter en stund, og modererte seg da.

 

 

 

Anonymous poster hash: 86a4e...2a7

Jeg tror vi har litt ulikt syn på "med vilje". Jeg har faktisk ikke troen på at et barn på 5,5 år, som tydeligvis angrer såpass, med full viten og vilje ødelegger klær. Hun kan sikkert ha gjort handlingen bevisst, altså visst at den tingen ikke skulle være på klær. Men hun har neppe med fullt overlegg ønsket å ødelegge shortsen. Endret 9. juli 2015 av Mandala

[Anonym bruker]

 

Jeg må si at jeg synes det er langt mer overaskende å se så mange hyle opp om psykisk mishandling over en enkelt episode her.Det er ikke farlig å vise barn at også voksne kan bli sinte og lei seg, og absolutt ingenting tilsier at dette er noe som forekommer en del ellers i denne familien. Å nekte barnet å sove i sengen senere samme kveld, var derimot å tippe litt over, mener jeg. Jeg ble selv veldig sint og lei meg, da mitt barn ødela datamaskinen her hjemme ved å gjentatte ganger dra i lokket når det ikke fikk se episode det helst ville se med en gang. Vi har svært dårlig råd, og da er ikke slikt en bagatell, men noe som velter hele budsjettet.    Anonymous poster hash: 86a4e...2a7

Og da er din reaksjon å ignorere et 5 år gammelt barn i et døgn, ikke gi det kos og kjærlighet og la barnet tro at mamma ikke er glad i han/henne?

 

 

Gud bedre. Ja, kjør på med stråmansargumenter...

Et annet forslag er å faktisk gjøre et forsøk på å lese både hovedinnlegget og mitt innlegg korrekt.

 

Jeg kan selv bli sint dersom jeg blir skuffet eller fortvilet, men langsint har jeg aldri vært. Ti minutters timeout for å roe ned følelsene er gjerne nok. 

 

Og at moren dagen etter beskrev hvor sint hun hadde vært, betyr da på ingen måte at hun har ignorert barnet i et døgn..!

Reaksjonen kan absolutt virke som en kraftig overreaksjon her, men vi kan ikke spekulere og konkludere med en hel masse ut fra det.

 

I utgangspunktet må jeg si at jeg stusser over HI's innlegg, for det høres mest ut som en beskrivelse en som overvar eller gjenfortalte en hendelse kunne ha gitt. Den mangler helt det følelsesmessige og forklarende aspektet mennesker som forteller om seg selv har med i en historie

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 86a4e...2a7

[Anonym bruker]

 

Et uhell er en ting. Men hvis barnet med vilje hadde smurt noe utover klær så de ble helt ødelagt, så kan jeg absolutt forstå morens sinne og skuffelse. Men jeg regner med at moren må ha vært mindre sint etter en stund, og modererte seg da.

 

 

 

Anonymous poster hash: 86a4e...2a7

Jeg tror vi har litt ulikt syn på "med vilje". Jeg har faktisk ikke troen på at et barn på 5,5 år, som tydeligvis angrer såpass, med full viten og vilje ødelegger klær. Hun kan sikkert ha gjort handlingen bevisst, altså visst at den tingen ikke skulle være på klær. Men hun har neppe med fullt overlegg ønsket å ødelegge shortsen.

 

 

En femåring er gammel nok til å forstå at det ikke får lov til slikt, og at det nok blir konsekvenser av det. Men det er nok ikke nødvendigvis gammelt nok til å forstå at shortsen ble helt ødelagt, og at mor ville bli så rasende- og nettopp det siste tenker jeg nettopp at er et tegn på at dette sinnet ikke er noe barnet har erfaring med: Barnet tok sjansen på å gjøre noe ulovlig, og forventet tydeligvis ikke en slik reaksjon.

 

Jeg husker selv at jeg som sint seksåring som ble nektet å se barne- TV av mine besteforeldre, med vilje klippet i stykker sengetøyet jeg sov i som tilhørte dem. Fryktelig lei meg og full av anger ble jeg da jeg først så hvor trist og skuffet moren min ble.

 

Anonymous poster hash: 86a4e...2a7

[Helene Harepus]

Dette kan på ingen måte regnes som normal grensesetting. Stakkars barn..