Var ikke dette veldig strengt av mora??

[Gjest UndrendeUllteppe]

Helt helt enig!

 

Jeg tror det er første gang jeg skriver noe slikt, men jeg håper virkelig du melder fra til barnevernet om dette. Den lille jenta blir følelsesmessig ødelagt, hun blir psykisk mishandlet av moren sin. Sin egen mor! Der andre barn finner trygghet og trøst, blir hun avvist på det groveste og blir fortalt at hun er uønsket! Dette vil få enorme konsekvenser for livet hennes, for ikke å snakke om sorgen og fortvilelsen hun må føle, sikkert hver dag.

 

Jeg mener ikke at barnevernet skal hente ungen pronto, men tilby moren veiledning, slik at hun kan få kontakt med barnet på en bedre måte og se hvordan hun behandler henne og hva det gjør med barnet. Via Marthe meo-metoden kanskje?

[Anonym bruker]

Hei alle sammen!

Godt å se at dere er enige. Ja jeg synes det var brutalt å høre på, man avviser da aldri et barn!

Barnet var ikke med på besøket og ja hun hadde ødelagt shortsen med vilje, men jeg kunne aldri funnet på å snakke til mitt barn på den måten.

 

Jeg kan bli sint, og da tar barnet og jeg gjerne en 2 min timeout fra hverandre før vi setter oss ned å snakker sammen. Jeg forklarer hvorfor jeg ble sint, vi snakker om hva vi kan gjøre bedre neste gang og så gir vi hverandre en god klem.

 

Å avvise et barn i timesvis og straffe det så brutalt synes jeg er rimelig utenfor fornuftens grenser.

 

Jeg vet ikke hva hun heter, hvor hun bor eller hvordan hun er som mor til vanlig. Men ja jeg vurderer å ta en anonym telefon :/

 

Hi

 

Anonymous poster hash: dca0e...0b6

[Willy W]

Hei alle sammen!

Godt å se at dere er enige. Ja jeg synes det var brutalt å høre på, man avviser da aldri et barn!

Barnet var ikke med på besøket og ja hun hadde ødelagt shortsen med vilje, men jeg kunne aldri funnet på å snakke til mitt barn på den måten.

 

Jeg kan bli sint, og da tar barnet og jeg gjerne en 2 min timeout fra hverandre før vi setter oss ned å snakker sammen. Jeg forklarer hvorfor jeg ble sint, vi snakker om hva vi kan gjøre bedre neste gang og så gir vi hverandre en god klem.

 

Å avvise et barn i timesvis og straffe det så brutalt synes jeg er rimelig utenfor fornuftens grenser.

 

Jeg vet ikke hva hun heter, hvor hun bor eller hvordan hun er som mor til vanlig. Men ja jeg vurderer å ta en anonym telefon :/

 

Hi

 

Anonymous poster hash: dca0e...0b6

Hvis dere var sammen hos en venninne eller du vet hvor hun bor er det en enkel sak å finne ut hva hun heter.

 

Ring.....det er viktig å bry seg. Du kan gjøre en forskjell for denne jenta.

[Anonym bruker]

Det er faktisk første gang jeg sier dette her inne.....

Noen folk skulle faen meg ikke hatt unger. Der bør barnevernet inn. Håper de blir involvert og at det blir omsorgsovertakelse. Slike er det nok ikke håp for, hun kommer til å ødelegge ungen sin om det ikke allerede er gjort.

Okke håp basert på at om man er så kald og jævlig og ikke forstår det er feil, så hjelper det ikke med noe råd og veiledning og tiltak i hjemmet.

 

Det å kunne se ungene er alfa omega. Hun ser ungen, men gir blanke faen!

 

Anonymous poster hash: 67158...035

[Anonym bruker]

Hårreisende oppførsel. Også merkelig at hun ikke selv skjønner hvor langt ute på viddene dette er, noe hun tydeligvis ikke gjør siden hun forteller om det. Hun kunne nok hatt godt av veiledning.

 

Anonymous poster hash: 2fe8b...815

[MTF]

Hva sa denne felles venninnen din til dette da?

[Anonym bruker]

Huttetu! Snakk om å være hatsk og lite tilgivende... Vi har et samfunn der gjenstander er i ferd med å bety mer enn mennesker. I alle fall for noen.

 

Anonymous poster hash: 23c62...9d7

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg var på besøk hos en venninne, da en venninne av henne kom innom.

Hun fortalte at hun var så irritert på sin 5,5 år gamle datter.

Datteren hadde smørt noe utover et par shorts til moren, så de ble ødelagt.

 

Moren hadde blitt så sint at hun jaget ut datteren, og lot henne bli hos sin farmor over gaten en time.

Da datteren kom hjem løp hun mot moren og ville ha en klem. Moren dyttet sin datter bort og sa "Nei jeg vil ikke se deg. Du kan gå på ditt rom!"

Hun fikk komme ut å spise kveldsmat, og så inn igjen.

 

Da datteren så igjen prøvde å nærme seg ved å spørre om hun kunne sove i mammaen sin seng (det pleier hun å få lov til når faren er på jobbreise, som han tilfeldigvis var denne uken) svarte moren "Nei jeg vil ikke være med deg! Du sover i din egen seng!"

 

Hun sa også til datteren at hun skulle betale moren de 500 kronene som shortsen hadde kostet.

Datteren hadde løpt på rommet og klart å grave ut 7 kroner fra sin sparegris som hun forhåpningsfullt hadde gitt sin mor.

Moren hadde da flirt og sagt "Er det for shortsen? Du har virkelig langt igjen, det kan jeg godt fortelle deg!"

 

Altså!! Jeg satt å kokte, sa at jeg syntes det var altfor strengt for et så lite barn. Og at den avvisningen var direkte brutal. Det er et lite barn det er snakk om, som ikke ser sammenhengen over så mange timer.

 

Eller hva sier dere?

 

Moren mente jeg ikke skulle synes synd i hennes datter fordi "Hun visste utmerket godt hva hun gjorde!"

 

 

 

Anonymous poster hash: dca0e...0b6

Her burde du sagt noe! Denne dama kan ikke være god  

[februarprins2013]

stakkars liten ;( dette hadde jeg faktisk meldt til bv

[Mamma_til_2]

Hallo du vet jo hvor bestemor bor og da er det en smal sak for bv og finne ut resten!

[Anonym bruker]

Jeg var et sånt barn, hvis mamma var sint på meg for noe kunne det gå dager før hun pratet til meg igjen. Hun var iskald. Jeg lærte etter hvert å ta sparepengene mine, gå ned til det lokale senteret, kjøpe den største blomsten jeg hadde råd til (ofte hundrevis av kroner!) og så trille den hjem i handlevogn. Da ble hun stort sett "glad i meg" igjen.

Jeg har ingen kontakt med mamma i dag, og jeg har en tilknytningsskade som gjør at jeg nesten ikke klarer å knytte meg til noen. Jeg har ingen nære venner og hvis samboeren min har vært borte i noen dager blir jeg kjempeusikker på ham fordi jeg automatisk begynner å trekke meg unna.

Anonymous poster hash: 04faa...e2e

Så trist.

 

Anonymous poster hash: 480e4...83c

[Anonym bruker]

Her lukter det fremtidig psykiatri for datteren....

 

Anonymous poster hash: 9c32c...872

[Anonym bruker]

Brutalt!

Høres ut som en jente som lever en utrygg oppvekst.

Jeg syns du skal finne en møte å hjelpe datteren, som å melde bekymring til barnevernet.

 

Anonymous poster hash: da0ff...28f

[Anonym bruker]

Et uhell er en ting. Men hvis barnet med vilje hadde smurt noe utover klær så de ble helt ødelagt, så kan jeg absolutt forstå morens sinne og skuffelse. Men jeg regner med at moren må ha vært mindre sint etter en stund, og modererte seg da.

 

 

Anonymous poster hash: 86a4e...2a7

[Willy W]

 

Et uhell er en ting. Men hvis barnet med vilje hadde smurt noe utover klær så de ble helt ødelagt, så kan jeg absolutt forstå morens sinne og skuffelse. Men jeg regner med at moren må ha vært mindre sint etter en stund, og modererte seg da.

 

 

 

Anonymous poster hash: 86a4e...2a7

Hjelpes ...

[Anonym bruker]

 

Et uhell er en ting. Men hvis barnet med vilje hadde smurt noe utover klær så de ble helt ødelagt, så kan jeg absolutt forstå morens sinne og skuffelse. Men jeg regner med at moren må ha vært mindre sint etter en stund, og modererte seg da.

 

 

 

Anonymous poster hash: 86a4e...2a7

 

Er lov å bli sint. Men det får da være grenser!

Hun avviser jo barnet resten av dagen, til tross for at barnet søker tilgivelse. Jeg synes det er horribelt.

 

 

Jeg har snakket med min venninne om min bekymring, fordi jeg ville ha hennes navn og adresse slik at jeg kunne melde henne.

Min venninne ville ikke opplyse det, fordi hun vil ikke være innblandet i noe.

 

Ah typisk!

 

HI

 

Anonymous poster hash: dca0e...0b6

[Anonym bruker]

Jeg frykter for hva ellers som foregår i det hjemmet når dette er noe hun syns er greit å snakke om. Hva skjer ellers når barnet er ulydig?

 

En bekymringsmelding er absolutt på sin plass her.

 

Stakkars liten jente.

 

Anonymous poster hash: 4c0f3...b2e

[Anonym bruker]

Jeg må si at jeg synes det er langt mer overaskende å se så mange hyle opp om psykisk mishandling over en enkelt episode her.

Det er ikke farlig å vise barn at også voksne kan bli sinte og lei seg, og absolutt ingenting tilsier at dette er noe som forekommer en del ellers i denne familien. Å nekte barnet å sove i sengen senere samme kveld, var derimot å tippe litt over, mener jeg.

 

Jeg ble selv veldig sint og lei meg, da mitt barn ødela datamaskinen her hjemme ved å gjentatte ganger dra i lokket når det ikke fikk se episode det helst ville se med en gang. Vi har svært dårlig råd, og da er ikke slikt en bagatell, men noe som velter hele budsjettet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 86a4e...2a7

[mamma_bergen]

Jeg frykter for hva ellers som foregår i det hjemmet når dette er noe hun syns er greit å snakke om. Hva skjer ellers når barnet er ulydig?

 

En bekymringsmelding er absolutt på sin plass her.

 

Stakkars liten jente.

 

Anonymous poster hash: 4c0f3...b2e

Samme tenker jeg! Om dette er "stuerent" i det offentlige, hvordan er det da ikke på privaten?Stakkars barn!

[Direkte]

Hva med å se gjennom venninnen din sin venneliste på Facebook?

[Gjest Me2u]

Jeg må si at jeg synes det er langt mer overaskende å se så mange hyle opp om psykisk mishandling over en enkelt episode her.Det er ikke farlig å vise barn at også voksne kan bli sinte og lei seg, og absolutt ingenting tilsier at dette er noe som forekommer en del ellers i denne familien. Å nekte barnet å sove i sengen senere samme kveld, var derimot å tippe litt over, mener jeg. Jeg ble selv veldig sint og lei meg, da mitt barn ødela datamaskinen her hjemme ved å gjentatte ganger dra i lokket når det ikke fikk se episode det helst ville se med en gang. Vi har svært dårlig råd, og da er ikke slikt en bagatell, men noe som velter hele budsjettet.    Anonymous poster hash: 86a4e...2a7

Og da er din reaksjon å ignorere et 5 år gammelt barn i et døgn, ikke gi det kos og kjærlighet og la barnet tro at mamma ikke er glad i han/henne?

[Anonym bruker]

 

 

Er lov å bli sint. Men det får da være grenser!

Hun avviser jo barnet resten av dagen, til tross for at barnet søker tilgivelse. Jeg synes det er horribelt.

 

 

Jeg har snakket med min venninne om min bekymring, fordi jeg ville ha hennes navn og adresse slik at jeg kunne melde henne.

Min venninne ville ikke opplyse det, fordi hun vil ikke være innblandet i noe.

 

Ah typisk!

 

HI

 

Anonymous poster hash: dca0e...0b6

 

 

Vet du, den venninnen din er ikke noen god venninne - hverken mot deg eller den moren som faktisk trenger veiledning for ikke å ødelegge barnet sitt. Venninnen din burde skamme seg, makan til feighet. Hun vil ikke bli blandet inn... nei, for all del, det er jo selvfølgelig verre at hun sier et navn og blir blandet inn enn at en liten jente på fem år får ødelagt livet sitt.... herlighet, noen eier ikke gangsyn.

En person som nekter å gi navn på en person slik hadde ikke forblitt min venninne lenge!

 

Og du - du kan jo likevel melde til barnevernet. Si at du ikke kjenner navnet på dama, men at hun er venninne av "Kari Normann", men at "Kari Normann" nekter å gi deg navnet hennes...

"Kari" kunne unngått å bli blandet inn ved å gi deg navnet, Hi... .la henne bli blandet ordentlig inn nå, for enhver voksen har et moralsk ansvar for å hindre at små barn blir fysisk eller psykisk skadet!

 

Anonymous poster hash: d4f9c...c63

[Anonym bruker]

Sjekk vennelisten til venninnen din på facebook og se om du finner navnet på denne moren der!

 

Anonymous poster hash: b27f9...677

[Mamma til 2 søte]

Om du virkelig VIL ha navnet på mora klarer du fint å skaffe det!

[Gjest Darwinia:-)]

Her sender du bekymringsmelding! Denne mora trenger veiledning. Usikker på om det vil hjelpe på en kvinne som klarer å være så ufyselig mot et lite barn, men det får være opp til barnevernet å avgjøre. Men barnevernet MÅ på banen. Hvis hun er slik med vitner tilstede, hvordan er hun da når de er alene?