Å vite at barnet ditt skal dø

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg, men nå må jeg bare få tømt meg litt.

 

Vi har ei aldeles nydelig datter på 4 år (eneste barnet vi har). Hun kom til verden, vokste fint og hadde ei fin utvikling de første to årene. Vi så ingen tegn til at noe skulle være galt med henne da. Men plutselig kom det små endringer i atferd, utvikling og språk. Etter en stund hvor utviklingen gikk nedover tok vi raskt kontakt med helsestasjon og lege.

Etter flere mnd med utredning og mange smertefulle undersøkelser fikk vi endelig en diagnose. En diagnose som vil gi henne en smertefull død.

 

Vi er nå kommet til det punktet at vi ikke vet om hun vil leve imorgen når vi våkner. Eller om vi kanskje får ei jul til sammen med henne. Det vet vi ikke.

 

Det er så fortvilende. Det er så jævlig fortvilende å se ditt eneste barn lide og miste fler og fler funksjoner dag etter dag. Hun kan ikke være ute å springe sammen med andre barn. Hun kan ikke dra på besøk eller herje med dyr. Hun er låst. Hun er helt fastlåst i en rullestol. I en alder av 4 år. Tenk å vite at det kjæreste du har må lide og skal dø før livet er begynt.

 

Å se henne lide er grusomt, for hennes del skulle jeg faktisk ønske at hun slapp unna dette og kunne få fred. Eller mitt største ønske er såklart at hun skulle vært en frisk og rask jente som sprang rundt bekymringsløst. Men det ønsket får jeg desverre ikke.

Jeg er så redd. Jeg er i en bunnløs sorg og fortvilelse. Jeg vil så gjerne gi henne alt, være en mamma som tar henne med på opplevelser og nyter småbarnslivet.

Jeg prøver så godt jeg kan å leve i nuet, men tanken på at dette kan være hennes siste dag er for vond til å sette ord på.

 

Jeg er så redd for å miste henne, selv om jeg vet det vil skje. Hun gråter ofte og gir uttrykk for store smerter. Men jeg kan ikke gjøre noe. Smertestillende hun får er ikke nok, hun har stadig vekk behov for større doser. Hun kan ikke snakke, er nesten lam, men er mentalt tilstede og forstår det meste. Hun klarer såvidt å få frem et smil når hun ser oss, men når hun er sliten klarer hun ikke det. Hun har ikke noe liv, men jeg klarer ikke tanken på å gi slipp på henne heller.

 

Jeg er så redd for egen fremtid også. Er så redd for at jeg ikke vil takle sorgen. For jeg vet at jeg vil bli oppspist innvendig. Totalt knust!

 

Hun et virkelig det kjæreste jeg har, og jeg klarer ikke å tenke på hvordan livet skal bli uten henne. Det er ingen som har gjort meg så lykkelig som henne, og jeg vet at jeg ikke vil bli like lykkelig igjen.

 

Hvordan er det mulig å gå videre i livet, når det kjæreste du har og lever for er forsvunnet? Det gir ikke mening å skal planlegge begravelse til et barn😭

 

Jeg vil bort, jeg skulle ønsket jeg aldri havnet i denne situasjonen, selv om jeg er så evig takknemlig for at akkurat JEG fikk æren av æ være hennes mamma! Jeg er virkelig heldig!

 

Beklager rotet, men hele livet mitt er et eneste stort rot og kaos.

 

Anonymous poster hash: d1178...035

[Anonym bruker]

💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜

 

Anonymous poster hash: 8fbea...cd1

[Anonym bruker]

Klem ❤️

 

Anonymous poster hash: 9e676...f00

[Anonym bruker]

❤️

 

Anonymous poster hash: c9684...fed

[Anonym bruker]

Jeg har ikke ord... Du har min dypeste medfølelse, hjertet brister av å lese det du skriver. Klem 💕

 

Anonymous poster hash: f1558...8d9

[Pengetreet]

Ord blir fattige når man hører slike historier...

Skulle gjerne gitt deg en stor varm klem

   

[Anonym bruker]

Tårene bare renner. Jeg har ikke ord! 💜💜💜💜💜💜💜💜

 

Anonymous poster hash: 383d1...f08

[Leirha]

Uff så grusomt :'(

<3 <3 <3 <3 <3 <3

[gullimagen]

Forferdelig! Mine tanker er hos dere❤️

[*Miss Marple*]

Vi har også levd med et barn vi visste skulle dø, men i mye kortere periode. Vår skatt hadde ikke smerter og var for liten til å føle frykt, men sorgen var, og er, lammende.

 

Å veksle mellom vissheten om at barnet kommer til å dø og håpet man tross alt har om et mirakel er umenneskelig og jeg er faktisk overrasket over at man kan overleve det.

 

Men det gjør man. Man overlever først minutt for minutt. Så går det timer, dager og tilogmed uker hvor man klarer å puste skikkelig og fungere.

 

Ord blir fattige og ingen kan tilby trøst, så jeg sender bare mine varmeste tanker.

 

Og til tross for at man kan rase og fortvile over hvorfor barna våre ikke skal få liv til å vokse opp, til tross for sorgen og smerten, ville jeg ikke vært min lille engel foruten.

 

Om du vil lufte flere tanker kan du gjerne sende meg en pm. Noen ganger kan det være godt å snakke med noen som deler opplevelsene.

[Anonym bruker]

Kjære kjære deg❤ en stor klem❤❤

 

Anonymous poster hash: fe2c2...8ae

[Gjest Sekretøsa]

Så ufattelig trist, urettferdig og umenneskelig 💖💖💖

[Stridsmøy]

Klem til deg <3

 

Ord blir fattige. Skulle ønske jeg kunne gitt deg en god og lang klem i virkeligheten!

[Anonym bruker]

Ord blir så tomme når man skal prøve å svare på noe sånt. Ordene strekker liksom ikke til.

 

Du spør hvordan du skal greie å gå videre i livet. Jeg tror det er på samme måte som du gjør i dag. En dag om gangen, ett skritt av gangen, ett pust av gangen.

 

Jeg har ikke opplevd det selv, men har venner som har opplevd tilsvarende som du går gjennom nå. Det er hjerteskjærende, også å bare stå på sidelinjen. Man føler seg så maktesløs.

 

Av mine venner som har opplevd det, så vet jeg at det tar tid. De har trengt varierende tid før de har følt at de greier å gå videre. En var ute av jobb lenge, veldig lenge. En annen ønsket seg tilbake i jobb raskest mulig. Du må finne din vei, Hi, kjenne hva som er viktig for deg. Og sørg for at du har gode støttepersoner rundt deg. Håper du har familie og venner som støtter deg. Men skaff deg også profesjonell hjelp, opprett i hvert fall en kontakt så kan du velge hvor mye du benytter deg av tilbud. Noen føler også at en prest kan være en god person å snakke med i slike tilfeller, uansett livssyn.

 

Jeg tror du kommer deg videre fordi du har med deg den kjærligheten du og din datter deler. Du lever videre for henne. Hun får ikke oppleve et langt liv, men hun har likevel et så godt som mulig pga. deg. Og hun ønsker nok ikke at mamma skal være ulykkelig resten av livet. Det er lov å le igjen, det er lov å være lykkelig igjen også etter at hun har gått bort. Du hedrer livet og datteren din ved å leve videre. Men i hjertet og tankene dine vil hun alltid være med deg, ikke bare når du sørger og savner og har det vondt, men også når du etter hvert også greier å ha det godt og være lykkelig igjen.

 

Men når det står på som verst - ett pust om gangen, ett skritt om gangen, en dag om gangen.

Du vil finne en måte å puste, gå og leve igjen!

 

Sender deg en lang og varm klem <3

 

Anonymous poster hash: 417d9...f67

[Anonym bruker]

Kan en smerteklinikk på sykehus kanskje hjelpe med smertene hennes? Tårene triller for dere. Håper det er mulig å finne noe glede i dagene som ligger foran dere. ❤️Klem

 

Anonymous poster hash: 1ae04...193

[Anonym bruker]

Sønnen min var alvorlig syk som baby men ble frisk, tenker ofte på at det skjedde en legetabbe som kunne endt galt. Kan ikke forestille meg hvordan du har det, må være fryktelig. Stor klem! ♡♡♡

 

Anonymous poster hash: b91a6...3e7

[Anonym bruker]

Så forferdelig trist! Urettferdig og umennskelig at man skal måtte miste barnet sitt :(

Sender mange varme tanker, og en stor klem til deg og den nydelige datteren din <3 <3 <3

Anonymous poster hash: 5578a...86e

[Anonym bruker]

❤️❤️❤️❤️Alle foreldres mareritt ❤️❤️❤️❤️❤️❤️Sender en klem,selvom det ikke hjelper...

 

Anonymous poster hash: 8a686...19c

[Anonym bruker]

❤️❤️❤️❤️❤️

 

Anonymous poster hash: 1d1a6...399

[umuligejulie]

💜💜💜💜

[Mamsemums]

Stor klem til deg!

[Villbringebringebær]

Å herregud så jævlig! Klarte ikke lese alt midt i der for jeg kjente tårene presse seg frem og en enorm redsel!

 

Du har ALL min medfølelse og sympati, men jeg har ingen råd for jeg har ingen ord som passer.

 

Masse omtanke til deg som går igjennom det tøffeste i livet og til den nydelige jenta di💝

[Anonym bruker]

❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️

 

Anonymous poster hash: f9603...195

[Jordbærblomst]

Åh kjære Hi!

 

Jeg mistet helt pusten av innlegget ditt. Det er umulig å sette seg inn i din situasjon, men som mor kan man likevel forestille seg hvor umenneskelig vondt det må være å stå i en slik tragedie.

Jeg sender deg all medfølelse, en stor klem og skulle oppriktig ønske jeg kunne gjøre noe for deg!

 

Ta vare på hvert sekund ❤️

Jeg tenner et lys for dere i kveld med håp om et mirakel! ❤️

[Englenemine]

😪💜klem