Hvordan blir man fattig i Norge?

[Anonym bruker]

Her har vi virkelig fått erfare å dette mellom to stoler. Mannen min tok en krevende utdanning og hadde ingen ekstrajobb utenom. Jeg jobbet, i serviceyrke, og vi klarte oss greit med min inntekt pluss hans studielån. Så én uke etter eksamen, før han rakk å starte i ny jobb røk ryggen hans. Kunne ikke få en krone i støtte fra NAV siden han ikke hadde inntekt, og jobbmulighetene forsvant med sviktende rygg. Så nå har vi levd på kun min relativt lave inntekt i tre år. Ganske tragisk i grunn😔

 

Vi er blitt mestere på å finne på ting i nærmiljøet som ikke koster penger. Barnet vårt elsker biblioteket!

Vi klarer såvidt å betjene huslånet, men har ikke råd til å holde tritt med vedlikehold. Trist å se huset trenge både det ene og det andre uten å ha mulighet til å fikse det. Det er såpass billig lån på det at det allikevel er dyrere å selge det og leie noe annet.

 

Anonymous poster hash: 98930...a24

[Anonym bruker]

Jeg gjorde den klassiske feil og stolte på en mann.

Han ble arbeidsledig og fortalte meg at han måtte gå diverse kurser for å komme seg i jobb igjen. Da måtte diverse betales til kursmaterialer, reiser, opphold, kursavgifter osv. Itillegg brukte han penger på hjemmefronten som klær og sko til seg selv selv om jeg forsøkte å forklare ham at vi ikke hadde råd. Det viste seg i etterkant at kursene var oppdiktete. Han reiste rundt på turer med elskerinnen, var f eks en langhelg på hotell i Oslo, på restaurant, på konsert osv. Han brukte opp alle sine egne pengerhenne mens mine penge så skulle dekke alt av faste utgifter, lån, mat, medisin (kronisk syk liten gutt), barnehage osv. Det sier seg selv at det ikke gikk. Siden han mistet jobben sto alt i mitt navn. Da han til slutt dro sto jeg igjen med gjeld til opp over begge ører. Jeg har en middels inntekt men med inkassokrav fra høyre og venstre - også ting jeg ikke visste om som han hadde stelt i stand på egen hand så var det virkelig ikke til noen ting. Han betalte ikke en krone - heller ikke de pengene han hadde lovet meg. Om ikke besteforeldrene hadde stilt opp og kjøpt sko og vinterklær til ungene vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Jeg fikk avlagte klær fra andre men de var ofte i feil størrelse eller så utslitte at de ikke holdt lenge før de måtte skiftes ut igjen. Jeg har måttet velge mellom medisin til gutten eller medisin til meg selv for det var ikke penge til begge deler.

Mannen nektet å betale noen ting. Hadde det ikke vært for gjelden skulle jeg ha greid meg selv om det ville vært tøft i starten. Som det var nå kjempet jeg for å få betalt regninger og inkassosaker - men jeg kunne jo ikke betale alt på en gang og da steg resten imens. Det er nå snart to år siden bomben sprang og jeg er nå kommet så langt at jeg har styr på hverdagsøkonomien. Det kommer ikke ny gjeld men jeg kan stadig ikke f eks gå til tannlege eller til frisør. Jeg håper jeg en dag klarer å få al gjelden ut av verden så jeg kan starte på en frisk og ha penger til å leve et normalt liv med ungene hvor de kan gå på kino eller til frisøren uten jeg må ha planlagt det en måned i forveien og kuttet ut noe annet for å få råd.

På grunn av at jeg har en grei om ikke stor inntekt og det store problemet er gjeld er det ikke mye hjelp å hente i systemet. Og det er på et vis ok, men det hjelper ikke når man skulle vært til tannlege men ikke kan betale eller gutten må ha medisin men man da ikke har penger nok til mat.

Anonymous poster hash: 5d0ab...0c9

[Roheryn]

 

Ut i fra det jeg har sett i omgivelsene mine så er det nok slik at noen har hatt skikkelig uflaks med mange ting eller vært utsatt for lureri (ref innleggene i tråden her).

 

MEN så er det en del mennesker som bare måååå bruke alt til siste krone. Kjenner til to familier med meget stram økonomi pga sykdom. Begge familiene har alltid brukt absolutt alt de har. Ikke på ufornuftige ting altså, men likvel brukt alt. Da har man ikke mye å gå på. Nå skal det sies at begge disse familiene har klart å gi barna det de trenger inkludert fritidsaktiviteter, men det går selvsagt på bekostning av andre ting.

 

Anonymous poster hash: 759fe...74b

Det er lett å si at man lever over evne når man bruker opp alt og prioriterer feil på lav inntekt. Men det er ikke lett når man står i det. Ikke bare sliter det enormt på selvfølelse og psyke å måtte telle kroner når du handler og stadig droppe ting fordi du ikke har råd, eller kjøpe det du vet er klær av dårligere kvalitet til barna og gå rundt i den samme buksa selv til den rett og slett går i oppløsning - eller våte joggesko hele vinteren som ei nevnte. Men det er ekstremt lett å se på regningsbunken, tenke at noe må bli over til neste mnd uansett og pokker heller, vi koster på oss en tur i svømmehallen med ungene.

 

Og det kan virke lett å si "du trenger ikke tv/telefon/bil osv når du ikke har råd til det." Men prøv det i praksis, for det å leve over evne - når "over evne" fortsatt er langt under standarden til alle rundt deg - det er en veldig enkel felle å gå i selv for de sterkeste og mest fornuftige.

 

Og det er ikke så vanskelig å havne på en så lav inntekt at dette blir realiteten, dersom man av en eller annen grunn faller ut av arbeidsmarkedet før man har opparbeidet seg noe inntektsgrunnlag eller rett til sykepenger/dagpenger osv.

 

Ikke alle unge arbeidsledige er "NAVere" som velger dette selv. Og man skal ikke kimse av sosial arv, det krever ryggrad å komme seg ut av foreldrenes fattigdom og dårlige valg.

[Anonym bruker]

Leste kronikken fra hun som bodde i et hus der det lakk vann inn gjennom taket. Hun skrev: "Til naboer og venner som spekulerer; Vi er ikke late som ikke fikser taket vårt, vi er blakke!"

Anonymous poster hash: eb974...6ce

[Anonym bruker]

Vi har middels inntekt, men klarer oss heldigvis fint (lite lån, grei buffer o.l.).

Jeg ble imidlertid inspirert (les: skremt) til å ta et ekstra tak i økonomien.

 

Anonymous poster hash: 02414...b94

[Anonym bruker]

Hvis man bruker mere penger enn det man har, da blir man fattig.

 

Hvis man bruker kredittkort uten å ha penger til å betale det med, da blir man fattig etterhvert.

 

Hvis manikke priker mere penger enn man har, da går det greit.

 

 

En må aldri bruke mere penger enn man har uansett. En dropper ferie, dure klær, leker og andre luksus ting til man har orden på økonomien.

 

Det finnes svært få unnskyldninger. Flesteparten er egentlig ikke fattige, men de blir det, da de lever som om de har flusst med penger.

 

Og når de har begynnt å bruke mere penger enn det de har, ja da blir det en ond sirkel.

Mange blir nok forferdelig sint når jeg skriver dette, men jeg vet jeg har rett.

 

( finnes noen få unntak, men det gjør det alltid)

 

Anonymous poster hash: 45601...c45

 

 

Det du snakker om er mer i kategorien luksusfellen, ikke reelt fattige.

 

Når pengene du får inn i måneden ikke strekker til, selv etter at du har kuttet alle unødvendige utgifter, etter at du har solgt unna og spart inn på alle felt, da hjelper ikke det du sier. Selv om man ikke sløser en krone og det likevel ikke er nok... da er man fattig.

 

Jeg hadde ikke råd til å kjøpe meg sko i fjor vår (de jeg har er utgåtte, for et par år siden), tenkte optimistisk at jeg sikkert fikk mulighet til å kjøpe et par i år, men nei. Dyre klær?? He-he-he.... har ikke kjøpt klær på flere år, heller ikke billige.

 

Som sagt, det du skriver er med luksusfelletilfeller. Du skriver at det finnes "noen få unntak". Dessverre så er det ikke bare få tilfeller lenger som er unntak, det er altfor mange. Og for disse, som heller ikke sløser eller har levd over evne, så gjør det dem bare sykere av å leve slik og muligheten til å komme tilbake i jobb blir mindre jo lengre man må leve slik. Ingen lever slik om man har et reelt valg!

 

 

Anonymous poster hash: 28069...2b3

[Anonym bruker]

Det er å spytte på velferdsstaten å si at det er mange fattige i Norge!

Jeg jobber selv på NAV og ser utbetalingene. Evnen til å disponerer over de utbetalte stønader, se den er noe ganske annet. Men fattig? Nei.

 

 

Anonymous poster hash: 1ea45...54e

[Anonym bruker]

Det er å spytte på velferdsstaten å si at det er mange fattige i Norge!

Jeg jobber selv på NAV og ser utbetalingene. Evnen til å disponerer over de utbetalte stønader, se den er noe ganske annet. Men fattig? Nei.

 

 

Anonymous poster hash: 1ea45...54e

Antall fattige har økt de siste åra. Hva med alle de som ikke får utbetalinger fra nav?

 

Det du sier viser ett lite nyansert bilde.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5cc56...f61

[Anonym bruker]

Det er å spytte på velferdsstaten å si at det er mange fattige i Norge!

Jeg jobber selv på NAV og ser utbetalingene. Evnen til å disponerer over de utbetalte stønader, se den er noe ganske annet. Men fattig? Nei.

 

 

Anonymous poster hash: 1ea45...54e

 

Generalisering er en rosa bil...

 

Almennkunnskap er visst ikke et kriterie for å få jobb i Nav heller...

 

Anonymous poster hash: 28069...2b3

[Tullejenten]

 

Jeg gjorde den klassiske feil og stolte på en mann.

Han ble arbeidsledig og fortalte meg at han måtte gå diverse kurser for å komme seg i jobb igjen. Da måtte diverse betales til kursmaterialer, reiser, opphold, kursavgifter osv. Itillegg brukte han penger på hjemmefronten som klær og sko til seg selv selv om jeg forsøkte å forklare ham at vi ikke hadde råd. Det viste seg i etterkant at kursene var oppdiktete. Han reiste rundt på turer med elskerinnen, var f eks en langhelg på hotell i Oslo, på restaurant, på konsert osv. Han brukte opp alle sine egne pengerhenne mens mine penge så skulle dekke alt av faste utgifter, lån, mat, medisin (kronisk syk liten gutt), barnehage osv. Det sier seg selv at det ikke gikk. Siden han mistet jobben sto alt i mitt navn. Da han til slutt dro sto jeg igjen med gjeld til opp over begge ører. Jeg har en middels inntekt men med inkassokrav fra høyre og venstre - også ting jeg ikke visste om som han hadde stelt i stand på egen hand så var det virkelig ikke til noen ting. Han betalte ikke en krone - heller ikke de pengene han hadde lovet meg. Om ikke besteforeldrene hadde stilt opp og kjøpt sko og vinterklær til ungene vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Jeg fikk avlagte klær fra andre men de var ofte i feil størrelse eller så utslitte at de ikke holdt lenge før de måtte skiftes ut igjen. Jeg har måttet velge mellom medisin til gutten eller medisin til meg selv for det var ikke penge til begge deler.

Mannen nektet å betale noen ting. Hadde det ikke vært for gjelden skulle jeg ha greid meg selv om det ville vært tøft i starten. Som det var nå kjempet jeg for å få betalt regninger og inkassosaker - men jeg kunne jo ikke betale alt på en gang og da steg resten imens. Det er nå snart to år siden bomben sprang og jeg er nå kommet så langt at jeg har styr på hverdagsøkonomien. Det kommer ikke ny gjeld men jeg kan stadig ikke f eks gå til tannlege eller til frisør. Jeg håper jeg en dag klarer å få al gjelden ut av verden så jeg kan starte på en frisk og ha penger til å leve et normalt liv med ungene hvor de kan gå på kino eller til frisøren uten jeg må ha planlagt det en måned i forveien og kuttet ut noe annet for å få råd.

På grunn av at jeg har en grei om ikke stor inntekt og det store problemet er gjeld er det ikke mye hjelp å hente i systemet. Og det er på et vis ok, men det hjelper ikke når man skulle vært til tannlege men ikke kan betale eller gutten må ha medisin men man da ikke har penger nok til mat.

 

Anonymous poster hash: 5d0ab...0c9

Kjære deg😃 hadde jeg hatt mulighet til å hjelpe deg ville jeg gjort det! Stå på, du virker som en tøff dame😃 god klem💕

[Isola&Lille+julegave]

Det er forskjell på fattigdom og økonomisk rot!! De som handler over evne og røyker og spiser ute men ikke har råd til å betale billånet, er bare tett i nøtta! De hadde ikke vært mindre "fattige" om de hadde tjent 10 000kr til i mnd, for de hadde surret bort de også! Det er IKKE fattigdom!

De som virkelig ikke har penger å bruke, til tross for god økonomistyring, det er fattigdom. Men det å ikke ha råd til å reise til syden på ferie, er IKKE fattigdom!

[Anonym bruker]

 

Det er å spytte på velferdsstaten å si at det er mange fattige i Norge!

Jeg jobber selv på NAV og ser utbetalingene. Evnen til å disponerer over de utbetalte stønader, se den er noe ganske annet. Men fattig? Nei.

 

 

Anonymous poster hash: 1ea45...54e

Antall fattige har økt de siste åra. Hva med alle de som ikke får utbetalinger fra nav?

 

Det du sier viser ett lite nyansert bilde.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5cc56...f61

"Alle" de? Det er slett ikke mange " fattige" som ikke får stønader, nettopp fordi de er kvalifisert for stønader og ergo møter opp for å få det de har krav på.

Jeg ville nok også kalt meg selv generaliserende før i tiden, nå ville jeg sagt at jeg dessverre har rett. Har ikke mange illusjoner igjen.

Det er systemet og ikke folka jeg har mest problemer med, bare så det er sagt..

 

 

 

Anonymous poster hash: 1ea45...54e