De fleste av oss er smålige til tider, del din historie! :)

[Anonym bruker]

Bestevenninna mi siden barndommen forlot samboeren sin for å bli sammen med eksen min, én uke etter at vi gjorde det slutt (vi var sammen i fire år).

 

Fortalte meg at han var "the one", og at hun alltid hadde visst at de var ment å være sammen. Han hadde aldri elsket meg som han elsket henne, sa hun.

 

Godtet meg litt noen måneder siden da hun slukøret gikk tilbake til samboeren sin og ba om nåde. Har ikke vært venninner siden.

 

Anonymous poster hash: 22c57...380

[Anonym bruker]

 

 

Dere vet at det er ganske naturlig å ha en form for "hevntanker" når noen har gjort noe galt? Det kan sågar være sunt, så lenge man ikke lar det styre livet. Jeg skammer meg ikke over slike tanker, men jeg handler ikke på dem. Jeg er en av de som veldig lett tar ting personlig, og å projesere ut er faktisk bedre.

Hilsen hu med dama som kanskje hadde sykt barn

(Det var forresten snakk om et par dager. Det hun gjorde mot vår familiehar fortsatt svært stor innvirkning på vår hverdag, nesten trekvart år senere)

 

Anonymous poster hash: 160c9...523

 

 

Skjønner fortsatt ikke hva denne dama har gjort som er så ille at hun fortjener å kjenne på den frykten. Klarer ikke å komme på noe! Pulte mannen din? Meldte dere til barnevernet uten grunn? Tente på huset deres?

 

Anonymous poster hash: 0fdd9...7c4

 

Så du går utifra at slike tanker er rasjonelle, gjør du? Virkelig?

Og nei, jeg har ikke sagt noe til henne, det hadde vært feil.

 

Anonymous poster hash: 160c9...523

[Anonym bruker]

Denne tråden bekrefter mine mistanker om at altfor mange kvinner er misunnelige, ondskapsfulle hekser. Fysj!

 

Anonymous poster hash: 9d823...fe6