Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #26 Skrevet 25. mai 2015 Nå har jeg vridd hjernen her, men tror faktisk ikke jeg godter meg så mye av andres elendighet. Kom deriomot på en ting jeg gjør, eller dvs. ikke gjør, som er lite sjarmerende. Jeg gir aldri bort flaxlodd fordi jeg ikke hadde taklet at andre vant mye penger på "mitt" lodd. Kjøper aldri lodd selv så ville jo ikke vunnet uansett. Er ellers veldig gavmild Det gjør ikke jeg heller, hadde syntes det var fryktelig hvis noen vant på ett lodd JEG hadde kjøpt! ;-) Kan kjøpe til mannen min da, pleier å gi han noen Flax-lodd til jul. :-) Anonymous poster hash: 48cf5...685
Gustav Klitt Skrevet 25. mai 2015 #27 Skrevet 25. mai 2015 Nå har jeg vridd hjernen her, men tror faktisk ikke jeg godter meg så mye av andres elendighet. Kom deriomot på en ting jeg gjør, eller dvs. ikke gjør, som er lite sjarmerende. Jeg gir aldri bort flaxlodd fordi jeg ikke hadde taklet at andre vant mye penger på "mitt" lodd. Kjøper aldri lodd selv så ville jo ikke vunnet uansett. Er ellers veldig gavmild Det gjør ikke jeg heller, hadde syntes det var fryktelig hvis noen vant på ett lodd JEG hadde kjøpt! ;-) Kan kjøpe til mannen min da, pleier å gi han noen Flax-lodd til jul. :-) Anonymous poster hash: 48cf5...685 Haha, samme her. Kjøpte en gang for lenge siden, i et tankeløst øyeblikk, et lodd til mitt kreftsyke søskenbarn som visittgave på sykehuset, og var såå glad og letta da han ikke vant. (Han overlevde kreften, altså.)
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #28 Skrevet 25. mai 2015 Godter meg over ei xveninne, som aldri har behandlet meg noe bra. Hun har vært en stor egoist helt fra begynnelsen av. Mens jeg har stilt opp som bare det hele veien. Hun har et liv jeg aldri ville hatt, med to barn som er konstant syke (forkjøla, reflux, søvnproblemer ol) ingen veninner eller sosialt liv (sjokk) Og en psykopat til mann! Mannen hennes var litt kompis med min mann (de jobbet sammen) Men han har vært like dårlig kompis mot min mann, som hun har vært mot meg. Så kan si de passer sammen Anonymous poster hash: c4cd1...324
Twintipp og himmelblå Skrevet 25. mai 2015 #29 Skrevet 25. mai 2015 Nå har jeg vridd hjernen her, men tror faktisk ikke jeg godter meg så mye av andres elendighet. Kom deriomot på en ting jeg gjør, eller dvs. ikke gjør, som er lite sjarmerende. Jeg gir aldri bort flaxlodd fordi jeg ikke hadde taklet at andre vant mye penger på "mitt" lodd. Kjøper aldri lodd selv så ville jo ikke vunnet uansett. Er ellers veldig gavmild Ha ha, det gjør ikke jeg heller😂
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #30 Skrevet 25. mai 2015 Det er litt deilig å få lov til å komme med en sånn kommentar en gang i blant! Jeg tror ikke jeg har en med baby (som jeg kommer på), men etter at huset vi var i ferd med å kjøpe ble tatt av vennene våres bak ryggen vår (de visste vi skulle by på det huset), klarer jeg ikke la være å smile litt på innsiden når hun har noe å klage på der. Vi sitter igjen med større hus, større tomt og flere garasjer, så jeg klager ikke Anonymous poster hash: 14c84...eea Det er da fritt frem for alle interessenter å by i en åpen budrunde. Man plikter heller ikke å opplyse andre om hvorvidt man tenker å by. Her tenkte jeg også at det er du som skriver innlegget som er en smule rar. Man kan vel ikke bare si til andre at man skal by på et hus og så forvente at de ikke skal kunne by. Dere kunne bydd mer så her har ikke vennene jort noe feil. Dere hadde ikke mer rett på dette huset enn dem. Anonymous poster hash: a522b...eb6
Gjest Trulte med to små Skrevet 25. mai 2015 #31 Skrevet 25. mai 2015 Smålige er en ting, men å være tilnærmet ondskapsfull er noe annet! Hva hjelper det å godte seg over andres plager/tragedier om man selv har hatt det vondt? Det viser vel bare at man fremdeles er bitter eller?
Virginia. Skrevet 25. mai 2015 #32 Skrevet 25. mai 2015 (endret) Jeg godtet meg veldig da jeg for en stund siden var kursholder for nyansatte i min bedrift og oppdaget at en av deltagerne var skolens kjekkas. Han var ikke spesielt hyggelig med meg, for å si det sånn. Og ikke spesielt kjekkas lenger heller. Jeg var klassens nerd, tynn og hengslete, sjenert og veldig lite kul. Var gøy å se ansiktet hans når han skjønte hvem jeg var, for jeg har forandret meg veldig og har vel blitt det man kan kalle pen. I tillegg vil jeg være hans øverste leder. Passet på å grille han litt ekstra. Fin dag på jobben.Anonymous poster hash: 8a1a2...02c Mulig du har blitt pen, men du er jo åpenbart uprofesjonell, og det viste du ham. Ikke stort å være stolt av. Anonymous poster hash: 65e0e...d51 Noe av det beste med å ha nådd toppen er at man slipper å være "profesjonell" hvis man ikke har lyst. Anonymous poster hash: 82f7b...cfb Jøss...Desto lengre opp du kommer, desto mer integritet og profesjonalitet bør du ha om du skal evne å fungere som en god leder. Når det er sagt så synes jeg ikke det du skrev først var så ille, så lenge det var snakk om en dag. Endret 25. mai 2015 av Ibsenfrue
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #33 Skrevet 25. mai 2015 Har ei bestemor som hele tiden har flink å fortelle meg hva hun synes om meg i negativ forstand. Tilslutt fikk jeg nok, og fortalte til henne akkurat hva jeg følte, men hun hørte ikke på meg. Hun er ganske tykk selv, og har hele tiden fokus på kroppen til meg. Så jeg kjøpte henne en 4-pakning med nutrilett bar, badvekt og ei bok med vektreduksjonstips...Etter den tid har hun holdt kjeft om alt Anonymous poster hash: 350eb...c15
Virginia. Skrevet 25. mai 2015 #34 Skrevet 25. mai 2015 (endret) Nå har jeg vridd hjernen her, men tror faktisk ikke jeg godter meg så mye av andres elendighet. Kom deriomot på en ting jeg gjør, eller dvs. ikke gjør, som er lite sjarmerende. Jeg gir aldri bort flaxlodd fordi jeg ikke hadde taklet at andre vant mye penger på "mitt" lodd. Kjøper aldri lodd selv så ville jo ikke vunnet uansett. Er ellers veldig gavmild Vi er visst ganske like der . Selv kan jeg nok være økonomisk smålig hvis jeg har dårlig råd en periode, men håper og tror at jeg er raus nok ovenfor de samme til vanlig, slik at det er tilgivelig når det skjer (selv om de kanskje undrer seg).. . Endret 25. mai 2015 av Ibsenfrue
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #35 Skrevet 25. mai 2015 Jeg har slitt med angst og depresjon siden jeg var 11 år gammel og fikk ofte høre av min søsters samboer at jeg bare var lat og måtte ta meg sammen. Da han plutselig for et års tid siden ble deprimert og fikk angst og måtte sykemeldes, så må jeg ærlig innrømme at jeg godtet meg litt. Men det varte ikke lenge altså, for ønsker ikke dette for noen. Og han har i ettertid forstått at det er en reell sykdom og at man ikke bare kan ta seg sammen. Anonymous poster hash: 0fbed...48c
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #36 Skrevet 25. mai 2015 Godtet meg godt når ungen til ei lokal sladrekjærring var mistenkt å ha hjertefeil. Glad på ungen sitt vegne at det var falsk alarm, men jævlig godt å se dama stressa. Hu har påført min familie masse problemer siste året, så denne skrekken hadde hu bare godt av! Anonymous poster hash: 160c9...523 Gikk du litt "overboard" der eller? Du høres ikke helt stabil ut. Anonymous poster hash: 20fd6...b48 Som sagt, glad for at det viste seg å ikke være noe galt. Ønsket aldri ungen noe galt, men at mora ble litt skremt syns jeg var greit i vår situasjon ja Anonymous poster hash: 160c9...523 Hva i all verden hadde den dama gjort for å fortjene den frykten? Det må være noe ganske sykt! Anonymous poster hash: 0fdd9...7c4
Virginia. Skrevet 25. mai 2015 #37 Skrevet 25. mai 2015 Har ei bestemor som hele tiden har flink å fortelle meg hva hun synes om meg i negativ forstand. Tilslutt fikk jeg nok, og fortalte til henne akkurat hva jeg følte, men hun hørte ikke på meg. Hun er ganske tykk selv, og har hele tiden fokus på kroppen til meg. Så jeg kjøpte henne en 4-pakning med nutrilett bar, badvekt og ei bok med vektreduksjonstips... Etter den tid har hun holdt kjeft om alt Anonymous poster hash: 350eb...c15 Haha ;D
Virginia. Skrevet 25. mai 2015 #38 Skrevet 25. mai 2015 Godter meg over ei xveninne, som aldri har behandlet meg noe bra. Hun har vært en stor egoist helt fra begynnelsen av. Mens jeg har stilt opp som bare det hele veien. Hun har et liv jeg aldri ville hatt, med to barn som er konstant syke (forkjøla, reflux, søvnproblemer ol) ingen veninner eller sosialt liv (sjokk) Og en psykopat til mann! Mannen hennes var litt kompis med min mann (de jobbet sammen) Men han har vært like dårlig kompis mot min mann, som hun har vært mot meg. Så kan si de passer sammen Anonymous poster hash: c4cd1...324 Ja, du høres jo ut som et kupp av en venninne....
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #39 Skrevet 25. mai 2015 Jeg godtet meg veldig da jeg for en stund siden var kursholder for nyansatte i min bedrift og oppdaget at en av deltagerne var skolens kjekkas. Han var ikke spesielt hyggelig med meg, for å si det sånn. Og ikke spesielt kjekkas lenger heller. Jeg var klassens nerd, tynn og hengslete, sjenert og veldig lite kul. Var gøy å se ansiktet hans når han skjønte hvem jeg var, for jeg har forandret meg veldig og har vel blitt det man kan kalle pen. I tillegg vil jeg være hans øverste leder. Passet på å grille han litt ekstra. Fin dag på jobben.Anonymous poster hash: 8a1a2...02c Mulig du har blitt pen, men du er jo åpenbart uprofesjonell, og det viste du ham. Ikke stort å være stolt av. Anonymous poster hash: 65e0e...d51 Noe av det beste med å ha nådd toppen er at man slipper å være "profesjonell" hvis man ikke har lyst.Anonymous poster hash: 82f7b...cfb Jøss...Desto lengre opp du kommer, desto mer integritet og profesjonalitet bør du ha om du skal evne å fungere som en god leder. Når det er sagt så synes jeg ikke det du skrev først var så ille, så lenge det var snakk om en dag. Var vel mer at jeg ikke bet på han forsøk på å sjarmere når han ble usikker i svarene sine. Smisking er noe jeg generelt misliker og det var nok litt uvant for han å oppleve. Vi har et godt arbeidsforhold i dag, han er dyktig i jobben han er ansatt for å gjøre og noe mer enn det trenger ikke jeg bry meg med. Anonymous poster hash: 8a1a2...02c
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #40 Skrevet 25. mai 2015 Jeg har en god venninne som er "perfekt". Oppriktig Snill og god mot alle, ting i livet hennes går alltid knirkefritt, smellvakker, flott mann, unger som ble født på et blunk tilnærmet smertefritt og som har sovet rundt fra de ble født osv osv... Hun er fantastisk, og jeg unner henne virkelig alt godt. Men noen ganger tar jeg meg selv i å ønske at hun for en gangs skyld kanskje kjente det litt i bekkenet på slutten av en graviditet, eller at fødselen varte en stund og gjorde litt vondt, eller at hun i det minste fikk en kvise eller et par strekkmerker. Bare som en liten motvekt til alt det perfekte. Anonymous poster hash: b1400...07e
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #41 Skrevet 25. mai 2015 Gode gud for en smålig gjeng.... Anonymous poster hash: 5b278...a12
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #42 Skrevet 25. mai 2015 Jeg har en god venninne som er "perfekt". Oppriktig Snill og god mot alle, ting i livet hennes går alltid knirkefritt, smellvakker, flott mann, unger som ble født på et blunk tilnærmet smertefritt og som har sovet rundt fra de ble født osv osv... Hun er fantastisk, og jeg unner henne virkelig alt godt. Men noen ganger tar jeg meg selv i å ønske at hun for en gangs skyld kanskje kjente det litt i bekkenet på slutten av en graviditet, eller at fødselen varte en stund og gjorde litt vondt, eller at hun i det minste fikk en kvise eller et par strekkmerker. Bare som en liten motvekt til alt det perfekte. Anonymous poster hash: b1400...07e Uff. Jeg kan nok også betegnes som perfekt. Og dette er akkurat det jeg frykter: at folk rundt meg skal være misunnelige og føle min "perfekthet" som et problem eller noe som skaper avstand. Anonymous poster hash: 711de...503
Virginia. Skrevet 25. mai 2015 #43 Skrevet 25. mai 2015 Jeg har en god venninne som er "perfekt". Oppriktig Snill og god mot alle, ting i livet hennes går alltid knirkefritt, smellvakker, flott mann, unger som ble født på et blunk tilnærmet smertefritt og som har sovet rundt fra de ble født osv osv... Hun er fantastisk, og jeg unner henne virkelig alt godt. Men noen ganger tar jeg meg selv i å ønske at hun for en gangs skyld kanskje kjente det litt i bekkenet på slutten av en graviditet, eller at fødselen varte en stund og gjorde litt vondt, eller at hun i det minste fikk en kvise eller et par strekkmerker. Bare som en liten motvekt til alt det perfekte. Anonymous poster hash: b1400...07e Uff. Jeg kan nok også betegnes som perfekt. Og dette er akkurat det jeg frykter: at folk rundt meg skal være misunnelige og føle min "perfekthet" som et problem eller noe som skaper avstand. Anonymous poster hash: 711de...503 De fleste av oss tror jeg forstår at ingen faktisk har et perfekt liv. Alle har sin smerte og sine utfordringer på ett eller annet område, selv om ikke alle er like åpne om dem.
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2015 #44 Skrevet 25. mai 2015 En av mine nærmeste venninner ble sammen med det største håpløse tilfellet av en mann til tross for at alle advarte henne mot å involvere seg med han. Viar kjent han siden barndommen og jeg er god venn med eksen hans som han har to barn med. Han har vært notorisk utro mot alle kjærestene sine, naver (har uttalt at han bare jobber når han må), svindler og småkriminell...Lang historie... Det endte med at jeg og en annen venninne brøt vennskapet av ren desperasjon for å få henne til å åpne øynene. Vel, det virket mot sin hensikt, og vi ble stemplet som de store heksene som var ute etter å ta henne. Tre år etter sitter hun der med skjegget i postkassen, alle våre spådommer har gått i oppfyllelse (han har kontinuerlig vært utro mot henne med diverse damer) Kan bare ikke hjelpe det, men godter meg skikkelig... Anonymous poster hash: 8d0d7...848 Du er jo bare ondskapsfull Anonymous poster hash: 99349...9cd
Mamma_til_2 Skrevet 26. mai 2015 #45 Skrevet 26. mai 2015 Denne traden handler ikke om og være smålig lengre men om og være onskapsfull, man sitter ikke og koser seg over andres ( store) problemer bare fordi de er ekser eller var dårlige venninner. Det eneste som kategoriseres som smålig her må være det jeg kjenner meg igjen i og det er HI og overlord sitt innlegg om flakslodd!
Krumelur Skrevet 26. mai 2015 #46 Skrevet 26. mai 2015 Enig med siste innlegg. Glede seg over at andres unger er syke? Dere er jo faren ikke normale...
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2015 #47 Skrevet 26. mai 2015 Vi slet økonomisk en stund, samtidig som vi har et "perfekt" vennepar, med tilsynelatende stålkontroll på økonomien, flotte biler, nye klær, stadige utenlandsreiser osv. Veninnen min var stadigvekk frempå med klare råd om hvordan vi best skulle styre økonomien på, hvordan jeg kunne spare penger osv. Det var sikkert godt ment, men det irriterte meg da hun ønsket å sette opp budsjett,se over regningene våre osv. Året etter var det DERES hus som lå ute på tvangssalg pga kortgjeld og for store lån, og jeg klarte ikke annet enn og fryde meg, siden de så klart og tydelig mente at økonomistyring var noe VI trengte råd og hjelp med... Anonymous poster hash: a94be...56a
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2015 #48 Skrevet 26. mai 2015 Dere vet at det er ganske naturlig å ha en form for "hevntanker" når noen har gjort noe galt? Det kan sågar være sunt, så lenge man ikke lar det styre livet. Jeg skammer meg ikke over slike tanker, men jeg handler ikke på dem. Jeg er en av de som veldig lett tar ting personlig, og å projesere ut er faktisk bedre. Hilsen hu med dama som kanskje hadde sykt barn (Det var forresten snakk om et par dager. Det hun gjorde mot vår familiehar fortsatt svært stor innvirkning på vår hverdag, nesten trekvart år senere) Anonymous poster hash: 160c9...523
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2015 #49 Skrevet 26. mai 2015 Dere vet at det er ganske naturlig å ha en form for "hevntanker" når noen har gjort noe galt? Det kan sågar være sunt, så lenge man ikke lar det styre livet. Jeg skammer meg ikke over slike tanker, men jeg handler ikke på dem. Jeg er en av de som veldig lett tar ting personlig, og å projesere ut er faktisk bedre. Hilsen hu med dama som kanskje hadde sykt barn (Det var forresten snakk om et par dager. Det hun gjorde mot vår familiehar fortsatt svært stor innvirkning på vår hverdag, nesten trekvart år senere) Anonymous poster hash: 160c9...523 Skjønner fortsatt ikke hva denne dama har gjort som er så ille at hun fortjener å kjenne på den frykten. Klarer ikke å komme på noe! Pulte mannen din? Meldte dere til barnevernet uten grunn? Tente på huset deres? Anonymous poster hash: 0fdd9...7c4
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2015 #50 Skrevet 26. mai 2015 Du med xvenninne som alltid har behandlet deg dårlig..som antar at mannen hennes er psykopat, som antar at hun ikke har et liv og at hun ikke har noen venner, og attpåtil godter deg over det... Jeg vet nok hvem du er, du er nok min xvenninne også..Og jeg godter meg skikkelig når jeg kan svare deg at du tar sååå FEIL ang meg Anonymous poster hash: 0e30e...bf2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå